Gå til innhold
Hundesonen.no

Når motivasjonen forsvinner


Imre

Recommended Posts

Samme som Margrete, men leser også andres treningsblogger og ser på videoer fra treninger :wub:

Digresjon: hihi jeg gjorde det nå nettopp og fikk så lyst til å trene hund igjen! Men måtte jo sjekke litt mer rundt denne fyren som hadde stålkontroll på bikkja, og så finner jeg siden hans da. Den var full av forslag til bruk av strøm under trening av hund... Var ikke så inspirert lenger jeg likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser på videoer og drar på fellestreninger med dyktige folk!

Også det å følge blogger og hjemmesider som viser at gode resultater kommer etter mye tid og mye arbeid, får mine bein ned på jorda og treningslysten i gang. Man MÅ ikke ha fire hundre titler på bikkja før den er 6 mnd for at det skal være en god hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hos meg er det sjelden lysten til å generelt trene hund forsvinner(selv om det hender det og) - men jeg kan ha perioder hvor jeg bare ikke gidder med LP osv. og da finner jeg noe annet å trene på en stund, og lar LP være LP. :P Triks, enkle bruks/agility-øvelser - samma hva, bare det ikke er noe vi driver stort med til vanlig. Veldig greit både for hund og eier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt en periode hvor jeg ikke følte for å trene lydighet. Men litt kursing og trening med flinke folk ga meg en liten motivasjonsinnsprøytning.

Når jeg har sånne perioder hvor jeg ikke orker å trene lydighet, trener og gjør jeg mye annet med hunden min. Vi har gått spor, trent triks, gått rare turer (feks med fokus på klatring i vanskelig terreng, byturer, og generelt gjøre litt uvanlige ting) , trent feltsøk og slappet av.

For å få tilbake motivasjon hjelper følgende meg:

-Gå konkurranser. Ingenting er så motiverende for trening som å ha en konkurranse å trene mot. Samtidig er konkurranser en veldig fin pekepinne på hva vi må jobbe mer med.

-Gå på kurs.

-Trene med flinke folk.

-Lese blogger og bøker.

-Å høre andres solskinnshistorier, alt fra gode treningsdager til konkurranser hvor de enten hadde skikkelig godfølelse eller var veldig fornøyd med resultatene.

Til sist, men ikke minst, motiverer min kjære firbeinte meg til å trene. Hun synes det er så vanvittig gøy, og hun har mer enn én gang fått meg ut av treningsdvale :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...