Gå til innhold
Hundesonen.no

Basenjier og andre "urhunder"


Benedicte

Recommended Posts

Er det ikke da litt rart at det er relativt vanlig at valpene er husrene når de blir levert både innenfor basenji- og shiba-rasen. Man skulle jo tro at det hadde med urhundhet å gjøre da? Siden dette også er to av de rasene som er mest "urhunder".

Da har noen glemt å fortelle basenjivalpen det ... men det han er sær på, i forhold til andre valper jeg har hatt, er at når jeg ser at han MÅ bæsje, så bærer jeg han ut, og da kniper han igjen, og kommer ikke til å gjøre det noen steder. Og da kan han tydeligvis fint holde seg en dag, selv om jeg står på trass ute og venter på at han skal gjøre sitt fornødne. Men han har begynt å si i fra at han må tisse, da lager han rare lyder. Det gjør også flatten min. Flatten går ikke til døra og sier at han må på do, men han lager forskjellige type lyder til forskjellige ting han skal. Bæsjelyden hans er hakket mer intenst, da knurrer han og roooer for å få fortgang i ting.

Men goldenen jeg hadde, derimot, var renslig så og si med engang han kom hjem 8 uker gammel. Jeg tror han kanskje hadde ett uhell inne, og det var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Jodlern er er bare sær med at han ikke skal bæsje på tomta, men han trenger ikke gå mange meterne ut for å bæsje, han har en egen plass i skogen som han liker å bruke. Så han er ikke sær på turer. Han liker ikke å doe i bånd, men han må nesten det, så han gjør det.

De andre to mine er ikke så sære heldigvis. Men salukien, vet ikke hvor "ur" de er, har vært vanskelig å få husren. Det satt veldig langt inne, nå har han ikke hatt uhell på en stund, men stoler ikke 100% på han enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er det ikke da litt rart at det er relativt vanlig at valpene er husrene når de blir levert både innenfor basenji- og shiba-rasen. Man skulle jo tro at det hadde med urhundhet å gjøre da? Siden dette også er to av de rasene som er mest "urhunder".

Da har jeg ett kull med urhund-border collier og ett kull med sofahund-border collier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å si det Yodel skrev nå (eller hun sa vel ikke akkurat det, men jeg skulle si noe om samme greie :P ), at hvorfor går ikke dere som har problemer med å få hundene til å gjøre fra seg en fast runde?

Shit or die liksom. Skal bæsjen ut så må den ut før runden er slutt, og sånn er det med den saken. Jeg ville ikke latt lufteturene skli ut bare fordi hunden har utviklet sære vaner.

Har ingen urhund i hus, men her bæsjes det iallefall omtrent på meteren samme sted hver morgenrunde.

Takker for masser av tiltro.. Nei, selvfølgelig går jeg ikke bare lengre og lengre og lengre turer. Går hun ikke på do, så får hun vente. Problemet er samvittigheten min, f.eks i går, når hun egentlig hadde mast en stund før vi gikk ut (masing har hun jo lært meg at ikke betyr at hun MÅ på do, for hun går jo aldri!!) - og så går vi i 35 min, og jeg orker ikke mer, og hun har nesten satt seg ned et par ganger og rompa har vært stor som en femmer og jeg VET hun må på do. Jeg vet at det er hennes problem (det må det være!), men jeg vet også at det stopper opp systemet hennes og det kan jo ikke være bra å holde på sånn hele tiden? Så hvis det finnes noe jeg kan gjøre for å få henne til å skjønne at det er lurt å drite når vi går tur så hadde jo det vært fint....

Kan legge til at jeg i en periode på noen uker hadde en fast runde hvor hun alltid bæsjet når vi kom til et område, men av en eller annen grunn så gikk det over, det gikk ikke an å bæsje der lengre. Og nå er det slik at noe som er bra nok en dag er ikke godt nok neste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg kjenner at jeg er glad at mine hunder er raske på slikt! Det er ikke hver dag jeg rekker morgentur engang, og da åpner jeg døren - hundene løper ut og tisser og bæsjer (Cita har lært seg å gjøre dette samtidig til og med) før de løper inn igjen og jeg løper til bussen :icon_redface: Tror jeg (eller hunden) hadde hatt store ploblemer om jeg fikk en som trengte goood tid :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg kjenner at jeg er glad at mine hunder er raske på slikt! Det er ikke hver dag jeg rekker morgentur engang, og da åpner jeg døren - hundene løper ut og tisser og bæsjer (Cita har lært seg å gjøre dette samtidig til og med) før de løper inn igjen og jeg løper til bussen :icon_redface: Tror jeg (eller hunden) hadde hatt store ploblemer om jeg fikk en som trengte goood tid :whistle:

Det er ikke alle som er like vrange da. :) Imouto er så effektiv atte. Hun både tisser og bæsjer samtidig, og trenger bare å tusle rundt littegranne før hun finner det rette stedet. Aiko gjør ikke noe nummer ut av at hun ikke går på do, hun setter seg altså ikke ned som Kiyomi som ombestemmer seg, men går på do når det passer henne.

Men ingen av dem kommer noengang til å kunne gå på do i hagen vår, det er jo der vi bor! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for masser av tiltro.. Nei, selvfølgelig går jeg ikke bare lengre og lengre og lengre turer. Går hun ikke på do, så får hun vente. Problemet er samvittigheten min, f.eks i går, når hun egentlig hadde mast en stund før vi gikk ut (masing har hun jo lært meg at ikke betyr at hun MÅ på do, for hun går jo aldri!) - og så går vi i 35 min, og jeg orker ikke mer, og hun har nesten satt seg ned et par ganger og rompa har vært stor som en femmer og jeg VET hun må på do. Jeg vet at det er hennes problem (det må det være!), men jeg vet også at det stopper opp systemet hennes og det kan jo ikke være bra å holde på sånn hele tiden? Så hvis det finnes noe jeg kan gjøre for å få henne til å skjønne at det er lurt å drite når vi går tur så hadde jo det vært fint...

Kan legge til at jeg i en periode på noen uker hadde en fast runde hvor hun alltid bæsjet når vi kom til et område, men av en eller annen grunn så gikk det over, det gikk ikke an å bæsje der lengre. Og nå er det slik at noe som er bra nok en dag er ikke godt nok neste..

Akk, så kjent lesning ;) Akkurat sånn er shibaen her også, det var som om det var henne du beskrev. Noen ganger er det plent umulig også å tisse. Og det er ikke bare bare nei, når tisse-nektinga skjer på morgenluftingen, og hunden etterpå må være alene er hel arbeidsdag. Det handler jo som du sier også om hundens helse, det kan bare ikke være sunt å måtte holde seg. Min shiba må forresten også ut for å spy, stakkaren. Når hun må kaste opp går hun til døra og piper (skjer så godt som aldri ellers, hun må alltid hentes og taes med ut). Så da hiver jeg meg ut med henne, og hun haster avgårde, så langt hun klarer, før hun endelig får kastet opp. Litt kontrast til cockeren som helst hoppa opp i senga mi for å spy :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akk, så kjent lesning ;) Akkurat sånn er shibaen her også, det var som om det var henne du beskrev. Noen ganger er det plent umulig også å tisse. Og det er ikke bare bare nei, når tisse-nektinga skjer på morgenluftingen, og hunden etterpå må være alene er hel arbeidsdag. Det handler jo som du sier også om hundens helse, det kan bare ikke være sunt å måtte holde seg. Min shiba må forresten også ut for å spy, stakkaren. Når hun må kaste opp går hun til døra og piper (skjer så godt som aldri ellers, hun må alltid hentes og taes med ut). Så da hiver jeg meg ut med henne, og hun haster avgårde, så langt hun klarer, før hun endelig får kastet opp. Litt kontrast til cockeren som helst hoppa opp i senga mi for å spy :o

Ja, nå venter vi på løpetid og har hormoner i massevis, så akkurat nå tusler vi rundt og markerer. Men til vanlig tar det gaaaanske lang tid før det går an å tisse også. Og mens alle andre har en hund som tenker "Nå er vi snart hjemme, så nå må jeg gjøre fra meg, hvis ikke må jeg vente!" så er jeg så heldig at min tenker "Nå er jeg snart hjemme, da kan jeg i hvert fall IKKE gjøre fra meg!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå venter vi på løpetid og har hormoner i massevis, så akkurat nå tusler vi rundt og markerer. Men til vanlig tar det gaaaanske lang tid før det går an å tisse også. Og mens alle andre har en hund som tenker "Nå er vi snart hjemme, så nå må jeg gjøre fra meg, hvis ikke må jeg vente!" så er jeg så heldig at min tenker "Nå er jeg snart hjemme, da kan jeg i hvert fall IKKE gjøre fra meg!"

Nettopp! Akkurat som hun her :huh: Går ikke an å skyndte seg, det er helt sikkert. Det å tisse er IKKE en ting man tar lett på eller forhaster seg med. Og så har man alle tingene som kan komme inn og forstyrre akkurat idet man skal gjøre et ærend. Et vindkast, en bil, et menneske, en lyd i det fjerne osv, og noen ganger klarer jeg ikke å få med meg hva det er, men noe er det.

Tinja her ville heller aldri funnet på å tisse i hagen sin, ikke i andre vi er hos sine hager heller. Nix, man må gå unna, ganske langt unna, før det kan være aktuelt å engang vurdere det. Jeg vil anslå iallefall 200 meter unna huset.

Og dersom nabohunden har tissa på grøntområdet utenfor her (hvor er manerene?), blir Tinja helt stiv, og tar et kjempehopp over for å være helt sikker på å ikke komme borti :yes: Når vi går tur med andre hunder er det morsomt å se hvordan den andre hunden er veldig opptatt av å følge med på hvor Tinja tisser, slik at den også kan tisse der. Mens Tinja løper en stor bue rundt der hvor den andre hunden har tissa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wub.gif Idet vi er på vei hjem fra tur, kan de plutselig komme på at de har glemt å vaske seg etter at de tissa i parken, for der var det jo så mye annet spennende som skjedde, og da kaster de seg rett ned der vi befinner oss og vasker seg gullende reine. Det er ikke alltid det passer så bra, som feks midt i et fotgjengerfelt osv... :whistle:

Vi hører stadig vekk om shibavalper som forsvinner fra hager, til eiers store fortvilelse. Vanligvis dukker de opp ganske raskt, de har bare tatt seg en sving innom naboen for å gå på do, luringene. laugh.gif Shibaer har sjølrensende pels, men bruker likevel voldsomt med tid på å stelle seg sjøl. De er fryktelig søte med kattepotene sine som stryker over hodet for å gre ting på plass. Aiko er også lidenskapelig opptatt av å vaske andre, både mennesker og dyr, men mest de hundene som tilhører hennes flokk. Imouto, Kiyomi og broren Mio blir ofte holdt fast med en myndig labb over nakken mens øyne, ører og nese blir grundig polert. wub.gif Aiko har hatt diaré en gang, og i stedet for å la det stå til som svært mange andre ville gjort, ba hun tynt om å få komme ut. Jeg er jo ikke vant til at det kommer så mye som et knyst fra den kanten i løpet av natta, så dersom noen av mine ytrer et ønske om å gå ut natterstider, er det ALLTID en god grunn for det, som feks at de må voldsomt på do. Ut å fly etter gutter og den masinga der ligger på en annen frekvens, og er gansk elett å luke ut, nemlig. :ahappy:

Haha, så dine gjør også det, hiver seg ned midt i gangfeltet fordi vasking er påkrevd akkurat der og da? :P Min får også ofte trangen over seg når hun har løpt tulling (og verdigheten har vært tilsidesatt litt ;) ). Midt i et galoppsteg kaster hun seg ned for å sjekke og ordne. "We must not let ourselves go" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, dette er som å høre mine små tullinger.

Birk MÅ finne den perfekte haugen å sitte på Hvorfor akkurat en haug aner jeg ikke :P Når han var yngre, slapp jeg han løs hjemme når vi kom hjem fra tur, og da tok han seg en tur opp i skogen for å gjøre fra seg. Jeg fant etterhvert ut at jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste (hvis vi er på besøk hos andre kan jeg jo ikke alltid slippe han løs), og begynte å bli kjempestriks på akkurat det. Tur og så inn, ingen dotur løs hjemme i skauen. Det innbar da også noen uker i bare bånd, slik at han ikke skulle kunne løpe inn i skauen for å finne det perfekte stedet. Han skjønte tegninga etterhvert, og nå er det ikke noe problem (men han må finne denne haugen).

Mine to voksne tisper fikk jeg jo som voksne, og de var nok vant til å måtte gå på do når de måtte, og ikke når de fant rette stedet:

Kiri skal bare langt inn i buskene, men hun bruker heldigvis ikke så lang tid for å finne det rette stedet.

Pippi er helt unik, hun kan sette seg ned overalt, til min store overraskelse. Men kjempeherlig og lettvindt at hun gjør det :D

Lexi har fått samme friheten som Birk (ja, jeg går i fella igjen), og hun forsvinner til skogs... Ikke gå på do i bånd. Siden hun bare er liten valp har jeg først og fremst vært fornøyd med at hun er husrein, men vet også at jeg må etterhvert bli litt mer "streng" mot henne også. Jeg vet at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste atter en gang :icon_redface:

Denne vasketrangen er ganske intens hos alle fire :) Vaskeorgier forekommer støtt og stadig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...