Basenjier og andre "urhunder"

[Yodel]

Jeg har fått endel PM med innspill fra lesere her som formidler sitt syn, men ikke føler at de har nok kunnskap til å delta åpent i debatten her inne.

Deres synspunkter gjør det faktisk litt klarere for meg HVA som det faktisk blir reagert på- særlig av dere faste forumshengere- nemlig at basenjien skal være så veldig annerledes enn andre raser, at man aldri kan irettesette en basenji m.m. Har jeg forstått det rett?

TonjeM er en virkerlig guru på basenjimentalitet, og er knakende flink til å gi råd i tråder som omhandler basenji. Men om jeg leser endel av hennes svar med uforstående øyne kan jeg se at folk kan reagere på "spesialbehandlingen" som foreslås- "fordi det er en basenji."

En basenji responderer best på POSITIV trening (som de fleste andre hunder?). Særlig fordi det er en rase som jobber for egen vinning.

Forskjellen er vel at om du bruker voldelige irettesettelsesmetoder på en basenji vil den mest sannsynlig enten svare deg eller ignorere deg.

Dette gjelder selvsagt ikke alle basenjier, noen i den "andre enden av skalaen" vil legge seg på rygg, logre og underkaste seg- men de fleste basenjier vil nok bli sinna om du legger den i bakken, hyler til den, eller er truende på andre måter i din oppdragelse.

Dette er jo en naturlig del av urhundens overlevelsesmentalitet. Fight terror with terror.

Noen sitter nå med inntrykk av at dersom du begår et feiltrinn eller "legger basenjien i bakken" e.a. en eneste gang så er hunden ødelagt. Du får bare en sjanse med en basenji.

Slik er det absolutt ikke. Basenjien tåler og tilgir veldig mye, den. Og du kan med de aller felste basenjier prøve og feile ganske så mye uten at hunden tar skade av det, men med regelmessig negativ irettesettig er det klart at hunden tilslutt vil slutte å stole på deg. Slik det er med mange hunder av andre raser også vil jeg anta.

For ja- en basenji skiller seg nok fra andre raser på mange punkter med sin ur-mentalitet.

Jeg er den første til å innrømme at rasen dessverre har mange dårlige representanter, og dette blir gjenspeilet i endel av svarene her inne.

Men den aller, aller største bestand-delen av basenji er- som jeg har sagt flere ganger- fantastiske familiehunder. Også for barnefamilier og førstegangseiere. Dette skyldes ikke minst det arbeidet som er lagt for å forbedre rasens mentalitet blant de aller fleste oppdrettere igjennom mange, mange år. Dette er det viktig for meg å få fram.

Selv fikk jeg min første basenji som 14 åring, uten noen erfaring med hund i det hele tatt- og med foreldre som om mulig hadde enda mindre peiling på hund. Selvom jeg fikk en basenji med "mye ur" var hun for meg den perfekte hund, og gav meg utrolig mange gleder- og også frustrasjoner, for feilfri var hun ikke.

Men hun var den som fikk meg forelsket i rasen, og jeg kunne virkerlig aldri tenke meg noe annet.

Jeg er i og for seg glad for at jeg fikk min første hund før forumets tid, jeg- for da hadde jeg nok aldri endt opp med en basenji. En 14 åring uten erfaring hadde vel blitt lynsjet bare med tanken på en slik hund. - Og se hvordan det gikk

[SandyEyeCandy]

Denne diskusjonen har jeg også lyst til å delta i, iogm at jeg også er eier av en (to på fredag! ) av disse umulige hundene som det er bortkasta å prøve å lære noe. Shibaer er vel enda eldre enn basenjier så vidt meg bekjent, og har til tider voldsomme drifter det etter min mening er eiers ansvar å forvalte på best mulig måte.

Grunnen til at jeg valgte Aiko som min første hund, var at mora hennes er ekstremt vakker. Faktisk. Jeg hadde selvsagt lest litt om rasen, men aldri vært inne på et forum, og ikke snakka med noen som eide shibaer heller. Jeg sendte akkurat det samme brevet til Tonje (oppdretter) om alle mine planer, ønsker og drømmer om livet med trollbolla som jeg hadde sendt til enhver annen oppdretter, uavhengig av rase. Forskjellen på meg og mange andre valpekjøpere som vil vise seg fra best mulig side, er at jeg faktisk oppfyller eller jobber med å oppfylle alle løfter jeg ga.

Jeg har aldri eid noen annen hund enn Aiko, så jeg tar oppførselen hennes på strak arm, og synes hun er verdens vakreste, beste, smarteste og skjønneste. Dessverre er hun ikke representativ for rasen, så det å her trekke fram hvor fortreffelig hun er, blir litt fånyttes. Men i løpet av min tid med Aiko, har jeg vært veldig aktiv i shibamiljøet (og tilogm samlet mitt eget), så jeg føler jeg har noe å tilføre denne diskusjonen likevel, kanskje mest ved å svare på spørsmålet TS stiller. Hovedforskjellen mellom det å eie en shiba og det å eie en annen hund som er "skapt" for å være sammen med mennesker, ligger etter min mening i hva slags hundehold du sjøl ønsker å ha, og evnen til å gjøre det beste ut av det.

En shiba er usedvanlig lite førerorientert. Hvis du ønsker deg en hund som skal være din bestevenn og være opptatt av å være sammen med deg, så bør du faktisk kjøpe deg en annen rase. Dette vil sikkert en del oppdrettere være uenig med meg i, men jeg står for det, og har også prata med mange andre shibaeiere om dette. Man må jobbe så vanvittig hardt for å få den oppmerksomheten man nærmest forventer at hunder gir eieren sin, og her ligger rota til ekstremt mye frustrasjon og riving i håret for mange av oss. De kan riktignok være med på joggeturer og har en voldsom utholdenhet, og er lynkjappe til å lære triks, men hvorvidt de gidder å gjenta dem etter at de mener at de har vist at de kan det, er en annen sak. Jeg skal ta bronsemerket med Aiko, men om vi blir å se i en LP-ring noengang gjenstår å se. Det kunne jo være noen å kose med på utsiden, eller noe å jakte på, eller bare dødskjedelig å gå ved siden av meg uten å få godis for det hver 2. meter... Ofte er de også svært agressive mot andre hunder, men dette kan man til en viss grad unngå ved å være krampesosial med shibaen sin fra den er liten. Jeg har blitt veldig flink til å lese både Aiko og andre hunder, fordi jeg veit at jeg har en stri hund (enda hun er helt fantastisk med andre det meste av tida. Sannsynligvis synes jeg hun er mer fantastisk enn dere ville, fordi jeg sammenligner henne med andre shibaer som ikke kan gå løse med andre, eller treffe på andre av samme kjønn..), og ønsker ikke å bidra til mongo-oppførsel fra hennes side ved at interaksjoner får utvikle seg.

Den største utfordringa sånn jeg ser det, er at man aldri kan fire på noen ting. Aiko og jeg går aldri bare tur sammen, vi må trene på ting hver eneste dag. Feks at hun ikke skal utvide radiusen sin ytterligere (det å gå tur sammen med meg er ikke så farlig, bare hun kommer seg ut), at hun ikke skal bli sinna på hunder som ser på "hennes" kongle på bakken, at hun skal stoppe idet vi skal krysse veien i dag OGSÅ, og ikke bare i går og de foregående 300 dagene vi har kryssa en vei, at hun ikke skal legge seg i selen motsatt retning av den vi skal gå, bare fordi hun føler at den veien hun velger er den rette osv. Og sånn er det også med eldre hunder. Gir du dem lillefingeren, sitter du der brått med hele armen i fatle. Og det er den innsikten om hva som kreves jeg etterlyser av nye valpekjøpere. Shibaene er sykt søte når de er små, og gudommelig vakre som voksne, men helt forjævlige når de begynner å "eie" verden i 8mnds alderen fordi eier ikke har vært bevisst disse tingene.

Men alt i alt får man mye gratis ved å forvente at de oppfører seg "som folk". Jeg forventer at Aiko hører på meg, er snill med andre hunder og er en hund man ønsker å ha rundt seg. Det er ganske ofte hun velger å ignorere meg, men da gir jeg meg ikke. Ellers tar hun jo helt overhånd og forsvinner enda mer inn i sin egen verden. Jeg skulle ønske flere brukte shibaene sine til annet enn utstilling og tur. De har fantastiske neser, og elsker å gå spor. De nette kroppen gjør dem svært gode i agility, og så lenge du har innkalling på bikkja (som er fullt mulig!) er det ikke noe problem. Og det er ikke tvil i min sjel om at 90% av atferdsproblemene hadde blitt borte hvis bikkjene fikk brukt seg mer. Det er selvsagt utrolig mange shibaeiere vi aldri ser, fordi de er i skauen med bikkjene sine, så jeg sikter til dem som river seg i håret fordi hunden er "umulig", og så viser det seg at treninga hunden har fått er et valpekurs i 12-ukersalderen.

Jeg vil heller prøve å få til ting med bikkjene mine, og jobbe til jeg blir blå i trynet for å få det til, og deretter bestemme meg for at det ikke fungererer, enn å la være å trene i utgangspunktet, fordi de jo er urhunder. Gi bikkjene litt mer kred enn det da!

[Marthe]

Vet om flere "tjenestehunder" jeg der de "trener"seg igjennom K-test, som du påpeker så skal ikke en tjenestehund trenes igjennom den, men det gjøres, så det sier jo hvilken vei det går med mange raser... ikke bare Basenjien.. Som jeg sier det er ikke Basenjien som har bitt meg, men jeg legger ikke det på den rasen, kun enkelt individ..

For det første så skal man ikke trene til en K-test. For det andre så er overhodet ikke en K test gjeldene for å få en tjenestehund. Den testen er mye mer omfattende. For det tredje, når ble terv en tjenestehund?

En dommer som kan dømme ser tydelig når testen er trent på, så det kommer man ingen vei med. Man lurer KUN seg selv.

[Yodel]

Fint skrevet, SandyEyeCandy Jeg har alltid sagt at Shibaer er som basenjier med pels- både inni og utenpå. Det er nok derfor jeg er så fascinert av Shiba som rase.

[MegaMarie]

Fint skrevet, SandyEyeCandy Jeg har alltid sagt at Shibaer er som basenjier med pels- både inni og utenpå. Det er nok derfor jeg er så fascinert av Shiba som rase.

Si det til kjæresten min som ønsker Shiba, slik at vi heller kan få Basenji Selv om jeg er fasinert av begge rasene, så er Basenji den jeg liker mest

[SoppenCamilla]

Er denne i debattkjelleren? Fint.

Hvor går egentlig grensen for hva som er "greit" å avle på av gemytt?

Jeg vet om en basenji som har blitt "skrytt opp i skyene" (ikke her), men som jeg personlig så glefse etter alt som rørte seg av hunder, som beit et menneske (ikke alvorlig), som holdt et helvetes leven rundt andre hunder generelt, fordi alle skulle drepes og ingen var trygge, verken voksne eller valper. Den var vanskelig å håndtere uansett hvor snill man var mot den. Rett og slett ikke noe hyggelig å være rundt.

Er dette greit å avle på? Den har ihvertfall ett kull etter seg, i følge dogweb..

[Papillon]

Er denne i debattkjelleren? Fint.

Hvor går egentlig grensen for hva som er "greit" å avle på av gemytt?

Jeg vet om en basenji som har blitt "skrytt opp i skyene" (ikke her), men som jeg personlig så glefse etter alt som rørte seg av hunder, som beit et menneske (ikke alvorlig), som holdt et helvetes leven rundt andre hunder generelt, fordi alle skulle drepes og ingen var trygge, verken voksne eller valper. Den var vanskelig å håndtere uansett hvor snill man var mot den. Rett og slett ikke noe hyggelig å være rundt.

Er dette greit å avle på? Den har ihvertfall ett kull etter seg, i følge dogweb..

Nei ikke i det hele tatt! Helt forferdelig at noen avler på sånt..

[Yodel]

Er denne i debattkjelleren? Fint.

Hvor går egentlig grensen for hva som er "greit" å avle på av gemytt?

Jeg vet om en basenji som har blitt "skrytt opp i skyene" (ikke her), men som jeg personlig så glefse etter alt som rørte seg av hunder, som beit et menneske (ikke alvorlig), som holdt et helvetes leven rundt andre hunder generelt, fordi alle skulle drepes og ingen var trygge, verken voksne eller valper. Den var vanskelig å håndtere uansett hvor snill man var mot den. Rett og slett ikke noe hyggelig å være rundt.

Er dette greit å avle på? Den har ihvertfall ett kull etter seg, i følge dogweb..

Nei, slike skal definitivt utelukkes fra all avl pronto. Jeg tror dessverre jeg vet hvem du snakker om.

Det å sette slike hunder inn i avl ganger absolutt ingen, hverken rase eller eiere, og er vel en av grunnene til at basenjien fortsatt har et negativt rykte blant mange. Ingen er vel uenig i det. Så var det det med teori og praksis, da.

[SoppenCamilla]

Nei, slike skal definitivt utelukkes fra all avl pronto.

Jaha? Når da? Før eller etter drittbikkja har hatt ett kull? De observasjonene jeg gjorde, som jeg skrev om i forrige innlegg, ble ikke gjort over lang tid, det tok meg vel omtrent et par timer å fastslå at bikkja ihvertfall ikke bør brukes i avl, hvor lang tid "får" oppdretterene på seg til å finne ut av dette før det er for sent?

[Yodel]

Jaha? Når da? Før eller etter drittbikkja har hatt ett kull? De observasjonene jeg gjorde, som jeg skrev om i forrige innlegg, ble ikke gjort over lang tid, det tok meg vel omtrent et par timer å fastslå at bikkja ihvertfall ikke bør brukes i avl, hvor lang tid "får" oppdretterene på seg til å finne ut av dette før det er for sent?

Med litt selvinnsikt bør man vel se det med en gang hunden viser slike drittbikkjetendenser. -Og definitivt før drittbikkja går i avl.

Men dette gjelder jo alle raser, ikke bare urhunder og basenjier slik denne tråden handler om. Lage egen tråd kanskje?

[SoppenCamilla]

Med litt selvinnsikt bør man vel se det med en gang hunden viser slike drittbikkjetendenser. -Og definitivt før drittbikkja går i avl.

Men dette gjelder jo alle raser, ikke bare urhunder og basenjier slik denne tråden handler om. Lage egen tråd kanskje?

Selvinnsikt er det jo tydelig at det er mange som mangler. Det gjelder alle raser ja, men dette er en diskusjon om basenji, og jeg snakker om en basenji, hvorfor skal jeg lage egen tråd, da?

Deler av innlegg er blitt redigert av moderator.

[Raksha]

Selvinnsikt er det jo tydelig at det er mange som mangler. Det gjelder alle raser ja, men dette er en diskusjon om basenji, og jeg snakker om en basenji, hvorfor skal jeg lage egen tråd, da?

Hva kvalifiserer en basenji til en dritthund i dine øyne? Bare nysgjerrig altså.

[SoppenCamilla]

Hva kvalifiserer en basenji til en dritthund i dine øyne? Bare nysgjerrig altså.

DrittHUND er vel forresten kanskje litt å ta i, men med drittOPPFØRSEL mener jeg hunder som har lav terskel for å bite når de blir håndtert, eller ved å se synet av en annen bikkje. Ja, uansett hvor trøtte eller sultne de er, eller uansett hvor hormonelle de er, eller hvor mye løpetid de har. Jeg har møtt en basenji som til og med eieren har problemer med å håndtere "vanlig" (altså løfte opp ved behov for eksempel), og uansett hvor snill den måtte være ellers da, så er det igrunn en drittbikkje JEG ikke ville hatt i hus, ihvertfall. Jeg har selv en hund som er sur på andre hunder, men JEG bestemmer allikevel om jeg vil at en annen hund skal komme hit på besøk, og hvis jeg syns det er greit, så er det noe Nemi bare må finne seg i. Så jeg har en drittbikkje selv, ja, men jeg kan kontrollere det til en viss grad da, DET virker det som (på måten folk skriver på, og da tenker jeg ikke i atferdsproblemløsetråder) en del basenjieiere har problemer med.

[Raksha]

DrittHUND er vel forresten kanskje litt å ta i, men med drittOPPFØRSEL mener jeg hunder som har lav terskel for å bite når de blir håndtert, eller ved å se synet av en annen bikkje. Ja, uansett hvor trøtte eller sultne de er, eller uansett hvor hormonelle de er, eller hvor mye løpetid de har. Jeg har møtt en basenji som til og med eieren har problemer med å håndtere "vanlig" (altså løfte opp ved behov for eksempel), og uansett hvor snill den måtte være ellers da, så er det igrunn en drittbikkje JEG ikke ville hatt i hus, ihvertfall. Jeg har selv en hund som er sur på andre hunder, men JEG bestemmer allikevel om jeg vil at en annen hund skal komme hit på besøk, og hvis jeg syns det er greit, så er det noe Nemi bare må finne seg i. Så jeg har en drittbikkje selv, ja, men jeg kan kontrollere det til en viss grad da, DET virker det som (på måten folk skriver på, og da tenker jeg ikke i atferdsproblemløsetråder) en del basenjieiere har problemer med.

Men "dritthunden" din har gått i avl? Hvor går grensa for drittoppførsel før man skal utelukke den fra avl?

[SoppenCamilla]

Men "dritthunden" din har gått i avl? Hvor går grensa for drittoppførsel før man skal utelukke den fra avl?

Jeg har ikke brukt min drittbikkje i avl, jeg. Jeg er ikke oppdretter. Men min drittbikkje har aldri, ALDRI vist noen aggressive tendenser mot mennesker what so ever. Så da kan vi jo starte en diskusjon om samme kjønn-aggressjon, og arv og miljø da, hvis du vil, for ingen av avkommene til Nemi er aggressive mot noen andre hunder.

[KristinR]

Jeg har ikke brukt min drittbikkje i avl, jeg. Jeg er ikke oppdretter. Men min drittbikkje har aldri, ALDRI vist noen aggressive tendenser mot mennesker what so ever. Så da kan vi jo starte en diskusjon om samme kjønn-aggressjon, og arv og miljø da, hvis du vil, for ingen av avkommene til Nemi er aggressive mot noen andre hunder.

Nå syns jeg jo ikke at ei boxertispe som er sur på andre hunder nødvendigvis er ei drittbikkje eller har drittoppførsel jeg da. Det krever litt mer å ha en slik hund som liker å sette andre hunder på plass, men å tenke som så at den ene og alene pga ikke skal avles på blir for teit/enkelt å si. For så si det slik som enkelte basejieiere sier så er slik oppførsel av boxer ganske så normalt og ikke noe jeg ser på som et problem med mindre de skader andre hunder fysisk.

[Guest 2ne]

Er det virkelig noe poeng i diskutere bikkjene til hverandre, jenter?

[Emilie]

Basenjien tåler og tilgir veldig mye, den. Og du kan med de aller felste basenjier prøve og feile ganske så mye uten at hunden tar skade av det

Om en hund som basenji ikke tar skade av litt feiling er det vel ikke så mye tvil rundt (?), det er verre med eierne. Jeg mener, hvis basenjien faktisk blir forbanna og tar igjen i det eieren gjorde nettopp et feiltrinn, så kan hele det der hund-/eierforholdet ganske fort være rævkjørt.

men med regelmessig negativ irettesettig er det klart at hunden tilslutt vil slutte å stole på deg. Slik det er med mange hunder av andre raser også vil jeg anta.

Hvorfor skulle ikke en basenji stole på eieren ved "negativ irettesetting" (hva det nå enn måtte bety)? Forutsett at den fysiske korreksen (hvis det er positiv straff du da referer til) var rettferdig betinget, så burde det jo ikke knekke tilliten mellom hund og eier. Eller er det også en basenjigreie

Men den aller, aller største bestand-delen av basenji er- som jeg har sagt flere ganger- fantastiske familiehunder. Også for barnefamilier og førstegangseiere.

Mulig det at en basenji kan fungere som førstegangshund, men jeg håper virkelig ikke du anbefaler den som det.

En 14 åring uten erfaring hadde vel blitt lynsjet bare med tanken på en slik hund. - Og se hvordan det gikk

Ja, og det hadde kanskje ikke vært helt ubegrunnet i så fall? For all del, det er kjempeflott at du fikk en basenji som fungerte ålreit som førstegangshund. Jeg er ikke i tvil om at det er flere som kan si det samme som deg. Men jeg mener det er viktig å ikke glemme at det er ikke bare solskinnshistorier som går, rundt det å kjøpe en basenji som fersk hundeeier. Jeg har selv vært vitne til det stikk motsatte (jepp, det var en fjorten år jente med i bildet her også), det ble temmelig grovt etter hvert og avslutningen aldeles tragisk. Det var liksom ikke bare det at tingene gikk på trynet, men det var det at det gikk rett vest sånn til de grader også, det var det som skremte meg.

[Raksha]

Jeg har ikke brukt min drittbikkje i avl, jeg. Jeg er ikke oppdretter. Men min drittbikkje har aldri, ALDRI vist noen aggressive tendenser mot mennesker what so ever. Så da kan vi jo starte en diskusjon om samme kjønn-aggressjon, og arv og miljø da, hvis du vil, for ingen av avkommene til Nemi er aggressive mot noen andre hunder.

Nei, jeg vet du ikke er oppdretter - men som forvert for en oppdretter så kan man gi fra seg bikkja om man virkelig ikke støtter avl på den - for eksempel. Jeg bare nevner at din hund har blitt brukt i avl, ikke at det er galt, jeg kjenner ikke hunden. Du som trakk opp dritthunder og drittoppførsler og din egen hund.

Så grensa går på hund/menneske? Den kan jeg kjøpe altså. Jeg bare lurer på hvor du syns grensa går. Helt enig at hunder som viser aggresjon mot mennesker ikke skal avles på. Uansett rase.

Edit: Omformulert etter kjeft fra moddis.

Blir en basenji som er gretten på andre hunder, for eksempel når den er trøtt, eller har løpetid, regnet som uegnet for avl?

[Benedicte]

IKKE DISKUTER ENKELTHUNDER ELLER ENKELTPERSONER!

Mod labbis

[Benedicte]

Nå syns jeg jo ikke at ei boxertispe som er sur på andre hunder nødvendigvis er ei drittbikkje eller har drittoppførsel jeg da. Det krever litt mer å ha en slik hund som liker å sette andre hunder på plass, men å tenke som så at den ene og alene pga ikke skal avles på blir for teit/enkelt å si. For så si det slik som enkelte basejieiere sier så er slik oppførsel av boxer ganske så normalt og ikke noe jeg ser på som et problem med mindre de skader andre hunder fysisk.

Jeg ville ikke ha betegnet det som en "drittbikkje", men jeg syns ikke det er tvil om at aggressivitet ovenfor andre hunder er "drittoppførsel". Og selvsagt har ikke det alt å si når det kommer til avl, men på en rase som sliter mye med akkurat hundeaggresjon (nevner ingen raser) syns jeg det er VELDIG relevant.

Ellers er jeg enig i at enkeltsaker ikke ene og alene bør fortelle om hunden skal avles på eller ikke. Man må se helheten, og være klar over svakhetene som kan dukke opp i kullet til hundene man bruker.

Og apropo basenji, så har jeg aldri møtt en basenji som viser aggresjon ovenfor mennesker, og jeg har møtt og stilt en del, og dermed håndtert en hel del.

[SoppenCamilla]

Nå syns jeg jo ikke at ei boxertispe som er sur på andre hunder nødvendigvis er ei drittbikkje eller har drittoppførsel jeg da. Det krever litt mer å ha en slik hund som liker å sette andre hunder på plass, men å tenke som så at den ene og alene pga ikke skal avles på blir for teit/enkelt å si. For så si det slik som enkelte basejieiere sier så er slik oppførsel av boxer ganske så normalt og ikke noe jeg ser på som et problem med mindre de skader andre hunder fysisk.

Jeg er enig med deg, men jeg dro inn min hund for å poengtere at JEG kan bestemme at HUN skal godta at det kommer fremmede hunder på besøk her (noe hun gjør så lenge den fremmede hunden ikke kaster seg over henne for å ta henne), men det har jeg fått inntrykk av at mange basenjieiere (og sikkert andre også) ikke kan.

Nei, jeg vet du ikke er oppdretter - men som forvert for en oppdretter så kan man gi fra seg bikkja om man virkelig ikke støtter avl på den - for eksempel. Jeg bare nevner at din hund har blitt brukt i avl, ikke at det er galt, jeg kjenner ikke hunden. Du som trakk opp dritthunder og drittoppførsler og din egen hund.

Så grensa går på hund/menneske? Den kan jeg kjøpe altså. Jeg bare lurer på hvor du syns grensa går. Helt enig at hunder som viser aggresjon mot mennesker ikke skal avles på. Uansett rase.

Edit: Omformulert etter kjeft fra moddis.

Blir en basenji som er gretten på andre hunder, for eksempel når den er trøtt, eller har løpetid, regnet som uegnet for avl?

Men jeg vil jo ikke gi fra meg bikkja, for jeg støtter den avlen, jeg. De kan godt avle på drittbikkja, den gir jo bare knallavkom uansett.

Jeg syns grensa går på hund/menneske, ja. Det er mange hunder, uansett rase/blanding, som er aggressive mot andre hunder (av samme kjønn for eksempel), og så lenge man kan kontrollere det (jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg KAN trene det til nesten null på Nemi, men da MÅ jeg trene hver dag, og det gidder jeg ikke, ikke her som jeg har et så lite nettverk av andre hunder å trene på, for Nemi er mer opptatt av at JEG skal være blid enn at hun skal være sur, og det helt uten at jeg banker henne). Det er ikke gøy med hunder som flyr på alt som rører seg. Joy, schäferen som vi hadde, ville det aldri falt meg inn å engang TENKE på å avle på, for hennes aggressjon klarte vi ikke å kontrollere, og det var den som gjorde at vi valgte å avlive henne til slutt. Hun ble en belastning for oss og samfunnet. Det er ikke Nemi.

Jeg vet ikke hva som blir regnet uegnet for avl, jeg trooor ikke jeg sa at hunder som er gretne på andre hunder (basenji eller ei) ikke skal avles på, jeg håper ihvertfall ikke det, det er bare bikkjer jeg ikke ville hatt i hus selv (og da tenker jeg på dette med kontroll igjen). Jeg ville aldri godtatt at noen av mine var gretne på noen for at de var sultne, feks. Da hadde vel Baghera vært gretten hele tiden.

Dette blir fryktelig OT, jeg er egentlig ferdig med å snakke om meg og mine, og egentlig også basenji, for jeg har sagt det jeg ville si, og ting har blitt oppklart og ordnet opp i, jeg vet hvor folk står, og jeg er sikker på at det ikke står så ille til med basenjiene på sonen som det kanskje har virket til nå. Fortell mer om hvor snille og søte de er, kanskje inntrykket endrer seg i løpet av ganske kort tid. :

[SandyEyeCandy]

Mens jeg har vært vært ute med trollbolla, har jeg tenkt litt på dette med trening etter å ha lest innlegget til Marthe.

Nå har jeg et hundehold som få andre har. Jeg har hunder som jeg skal trene og konkurrere med, samt ha de med meg 24 timer i døgnet. De går aldri i bånd, og jeg reiser gjerne på ferie i 3 uker uten å ha med et eneste bånd. For å få et slik hundehold så er jeg veldig konsekvent fra jeg får hundene i hus. Så hos meg så har allerede hundene mye respekt for meg før de begynner å gå på bordet. Når de da prøver seg, så holder det som regel å slå håndflaten hardt i bordet og si "nei". Men igjen, så kan det ikke sammenlignes, da hundene mine er "gjennomtrent"[...]

Jeg har også Aiko løs, men med forbehold: Hun er ikke løs når kvelden kommer, for hun blir så vill i mørket. Skygger skal jaktes på, spennende lyder i busker laaangt unna undersøkes og mennesker hoppes på for å leke (akkurat det gjør hun gjerne ellers også da, og det er helt greit, fordi jeg vil heller ha en hund som lykkelig nusser og koser på folk, enn en som får trent bort hele entusiasmen ved nye møter). Hun får heller ikke være løs lenger når mange andre hunder løper fort rundt omkring henne, for da blir hun veldig gira og skal stoppe dem ved å henge i halsskinnet, hvis jeg har henne i bånd. Jeg kunne aldri dratt på ferie i 3 uker uten bånd, for da ville det blitt svært lite nærkontakt med med Aiko. Jeg trur egentlig ikke at hun hadde stikki av, hun hadde nok holdt seg i nærheten, men blitt veldig lystig og frittspringende i skauen akkurat når det passa henne. Hun hadde nok ikke trengt meg for så mye mat heller, for hun er ganske sjølgående og jakter ned ting hun har lyst på. Men hun synes jo at jeg er verdens kuleste menneske, og blir lei seg når jeg går fra henne hvis hun ikke har sett meg på en stund, så kanskje hun hadde hatt lyst til å sove inne sammen med meg. Som dere skjønner, så er det god grunn til å overholde båndtvangen...

En hund med høye drifter (du sier at hun/rasen har mye jakt) må faktisk få brukt dette. Du må tilfredstille hennes naturlige behov. Da er som regel ikke "bare" tur godt nok Hadde ikke mine hunder fått kampet og jaktet, så kunne jeg ikke hatt de innendørs. Jeg kan gjerne gå fem timer tur med mine, og etter at de har slappet av i 15 min, så er de klar for 5 nye timer i skogen. Om jeg feks. har et par økter med IPO trening, så er de tilfredstilt for hele dagen.

Hvis ikke jeg hadde trent med Aiko hver eneste dag, er jeg overbevist at hun hadde blitt ganske destruktiv og stri å ha med å gjøre. Men jeg trener jo ikke spor med henne fordi jeg vil at hun skal bli sliten, jeg trener med henne fordi hun synes det er det morsomste i verden, og fordi hun og jeg sammen får til noe bra. Det er utrolig tilfredsstillende å få denne lukte på blommorna-frøkna til å skjønne at det å måke på i sporet heller enn å sette seg på ei tue og se på ting i lufta, er det kuleste som finnes. Man kan lære en hund å leke (om ikke så lenge av gangen, hehe), og man kan lære en hund å finne glede i å samarbeide med eier, så lenge man gjør det på dens premisser.

Jeg dras litt mellom å være imponert over hvor mye rom TonjeM og andre basenjieiere later til å gi hundene sine, og det å bli litt skremt av passiviteten i hundeholdet. Det er selvsagt ikke noe kult å drive og bælje til hunden sin (noe jeg gjør i frustrasjon både titt og ofte når dritt-trollet har lim i øra, har tatt seg et kunstnernavn og fått akutt kink i nakken sånn at hun må se alle andre veier enn mot meg), men å la hundene holde på akkurat som de vil er i alle fall ikke et alternativ for meg, urhund eller ikke. Å bli ignorert idet man sier ifra er vel en vanlig respons, eller? Jeg har i alle fall ikke en hund som slenger seg på ryggen og pistrer idet jeg blir forbanna på henne, hun står og ser meg i øynene før hun snur seg og går sin vei for å vise meg at hun syntes jeg var en dritt som brydde meg. Det betyr likevel ikke at hun ikke får med seg at jeg er misfornøyd. Jeg prøver å fjerne alt av dobbeltkommandoer når vi trener, men i hverdagen må jeg gud hjelpe meg si ting 17 ganger før hun reagerer til tider. Når bor ikke jeg med en hund som er spesielt skjør i huet, men jeg er av den oppfatning av at dersom du har et positivt og godt samliv med hunden din, så tåler den at du snakker til den uten fare for at den blir "ødelagt". Aiko og jeg er kompiser, vi har det utrolig morsomt og godt sammen, men jeg har selvsagt også en oppdragende rolle, og kaller meg sjøl "mamsen" til Aiko. Det er jo min jobb å gjøre henne til en god samfunnsborger, og ett av min stoleste øyeblikk med Aiko (jeg har minst ett hver dag), var på NKK Hamar i år. Mennesker som satte seg ned til Aiko fikk ett stykk rød lykkeball full av entusiasme og kjærlighet i fanget, og flere blei helt rørt av oppførselen hennes og spurte meg "hva slags hund er dette, egentlig?" Da var det veldig godt å fortelle at det var min elsklings-shiba, og vite at det er en kombinasjon av hennes personlighet og min trening som har gjort henne sånn.

[Tinja]

*klippe bort endel*

"Jaktinstinktet hennes funker ikke på leker, tydeligvis. Det er dog slik jeg fanger henne inn, hvis hun stikker, da løper jeg og roper og prøver hardt å få oppmerksomheten hennes, for da løper hun etter og fanger buksebeinet mitt, så og si hver gang. Men hvordan jeg skal få det over i en treningssituasjon, vet jeg ikke. Som jeg sa, hadde jeg kunnet putte et dyr i lommen og belønne med drakamp med det, så kan det nok hende vi hadde klart lydighet klasse 1, eller noe slikt, for hun er veldig glad i katter. Men leker er faktisk uinteressant, dessverre. Hun er bare ikke interessert, jeg kan dra den bortover bakken, ha den i tau, slå henne i hodet med den, hva som helst, men det er ikke spennende nok. Hun blir bare stående og se på at jeg oppfører meg som en klovn. Og det er jo forsåvidt greit nok, jeg klarer ikke å gjøre meg interessant nok til at hun vil. Og det går nok mye på meg også. Jeg klarer ikke å legge hele sjela mi i det, når jeg "vet" på forhånd at det ikke funker. (det vet jeg jo ikke, kanskje det hadde funket hvis jeg virkelig klarte å glede meg over det, og å være sikker på at "dette synes hun er gøy" ?)"

Ganske OT, men vil bare nevne dette til deg, siden du virket litt oppgitt (og jeg kjenner igjen følelsen litt for godt)

Ikke at jeg skal påstå at jeg har løsninga, men kan dele erfaringen jeg har gjort meg med min shiba. Helt fra jeg fikk henne prøvde jeg "alle mulige" slags leker (trodde jeg) for å finne ut hva som kunne funke. Fra før av var jeg vant med hunder som syntes ball var kjempegreier

En ganske annen verden altså. Det tok meg flere år å komme frem til hva hun faktisk kunne sette pris på. Og det er rett og slett ting med ekte pels. Ting som mer enn minner om små byttedyr Hun har også et velutviklet jaktinstinkt... Altså kaninpels, saueskinn osv. For eksempel har de noen katteleker på OBS, ,mus trukket med kaninpels, med pip inni. Går du på butikker som har utstyr til fluebinding finner du ekornhaler og haremasker for eksempel Slike ting bruker jeg, og så binder jeg et ganske langt snøre i dem. Da kan vi illudere jakt ganske så bra, iallefall såpass bra at lille sære shibaen kan trigge og la seg rive med.

Godbiter var like vanskelig her i gården Tok sin tid å finne ut av det også gitt. Her kom jeg rett og slett frem til at de bør inneha 3 egenskaper for å funke optimalt; inneholde svinefett, kylling og (illeluktende) feit ost. Samt at jeg må passe på å ikke fore henne for mye. For eksempel ikke mat før tur, trening osv. Og da mener jeg ikke bare ikke rett før, men ikke den dagen. Er hun mett så bryr hun seg ikke om godbiter, da er alt annet viktigere...

Ville bare tipse deg, i tilfelle du ikke har testet ut slike ting på dyret ditt.

*klippe bort masse her også*

[sivva]

nowisclee: Alle hundeeiere gjør feil, stadig vekk. Med mine 21 års erfaring er jeg ikke noe unntak der. grunnen til dette er at det er individer det er snakk om. Jeg har gjort feil med alle de hundene jeg har hatt (en elghund, to bichon frise, tre bullmastiffer og en newfoundlandshund) Men det jeg har lært av det er at gjør jeg feil, så er det værste jeg gjør er å sette meg ned og deppe over feilen. Har jeg gjort en feil så får jeg heller søke løsninger. Det er ikke alt som jeg fikk til å fungere på de to forrige bullmastiffene som fungerer på den jeg har i dag, selv om det er samme rase, ja t.om samme linjene. De 2 bichonene jeg hadde var mor og datter. To vidt forskjellige hunder som fikk samme oppdragelse, men yngste-jenta var "vanskeligere" enn gamla. Sånn er det bare. De er forskjellige. Så mitt råd er: ikke sett deg ned og depp over de feila du har gjort, prøv heller andre ting, spør om råd fra hvem som helst egentlig. Vi er individer alle sammen, som tenker forskjellig og gjør ting på vår individuelle måte.

Jeg ville forresten prøvd å koble på Kee en langline (sporline) på 15-20 meter og sluppet henne på tunet med den langlina på slep. Latt henne prøve seg på den Vær-innhegninga om så er. Men under kontrollerte forhold. Altså la henne løpe til, rope på henne, ta tak i langlina og led henne mot deg og ros i det hun kommer. Gjerne overøs henne med ros når hun kommer. Det skal alltid være morro å komme til ho mor, uansett hvor gira man er på alt rundt. Tren gjerne også kontakt-trening med henne, og vær uforutsigbar selv, da pleier de å kunne holde oppmerksomheta lenger.

I dag har jeg to hunder som i 99% av tilfellene kommer på innkalling. Det har alltid vært positivt å komme til mor. Men jeg er uforutsigbar, så mine hunder holder kontakten med meg selv om de er 20-30 meter unna meg, og de kommer som et skudd om jeg f.eks later som at jeg faller, eller bare stopper opp, setter meg på huk og graver litt i jorda osv.. Det hender jo ganske ofte på tur at jeg finner ett eller annet interessant nede på bakken som jeg fotograferer (foto er en av mine hobbyer) og da er de jammen meg redd de skal gå glipp av noe, så da kommer de som et skudd.

Når en hund river i stykker ting, så tyder det på at den kjeder seg. En hund som kjeder seg er ikke noe morro. Noen løser det med å sette hunden i bur, men jeg ville løst det med å aktivisere hunden såpass at den ikke trenger å kjede seg. Er det slik at man er sliten og lei selv og kjenner at man ikke orker å gå 5-6 km tur for at hunden skal bli litt fornøyd så finnes det andre måter å aktivisere hundene på, som man kan gjøre inne på stuegulvet. Som f.eks gjemme leker som hunden må lete opp (søksøvelser er det som faktisk sliter ut hundene mest) Men først ville jeg gjemt bort alle leker, og ikke tatt de frem på noen dager. Da blir de fort mere interessante.

Her i huset er alle hundelekene MINE det er ikke hundenes leker. De får låne de og leke med de, men lekene er mine og når det ikke skal lekes så er lekene utenfor rekkevidde for hundene. Eller det vil si med unntak at et tyggetau og en grønn ball. Disse to lekene er faktisk ikke noe interessant i det heletatt, fordi de er tilgjengelige 24/7. Det hender at de tar tauet om jeg tar i det, men thats it.

Det finnes en hundesport som kalles Lure Coursing (kappløp på godt norsk) Dersom du har noen myndeeiere i nærheten av deg som driver med denne sporten, så vil jeg anbefale deg å teste det ut på hunden din. I lure Coursing løper alle hundene med munnkurv for å unngå evt skader. Hunden får brukt både kroppen og jaktegenskapene sine, og de blir slitne av det. En sliten hund er en fornøyd hund. En hund som river i stykker ting for å aktivisere seg selv er ingen fornøyd hund.

Dette er bare noen råd du kan tenke på. Ta i mot det du ønsker å bruke og kast resten

I hunde trening finnes det et hav av treningsmetoder. Så pass mange metoder at selv de mest erfarne kan bli skikkelig forvirra. Det jeg vil anbefale deg er å gjøre som jeg har gjort. Test ut flere metoder, plukk det DU synes er det beste fra hver metode og sett det sammen til din egen treningsmetode. Gå gjerne flere kurs, sil ut det du vil prøve fra hvert kurs.

Du nevner at du har prøvd ren klikkertrening. Det er den desidert vanskeligste måten å trene hunden på, fordi det krever at man er utrulig god på å lese egen hund og belønner riktig når hunden tilbyr riktig øvelse. Og i klikkerfilosofien så skal man ikke korrigere hunden. Men uten korrigering så kan man helt enkelt ikke få fortalt hunden at nå gjør du noe uønskelig. Det finnes andre metoder hvor man fortsatt trener positivt, men hvor man kan korrigere hunden når den gjør noe man selv ikke ønsker at den skal gjøre. f.eks å stjele mat fra bordet. I klikkerfilosofien så får man beskjed om å lokke med noe enda bedre enn det som er på bordet, og klikke/rose/belønne hunden når den hopper ned fra bordet. Belønner man bare litt feil der så kan hunden assosiere klikket med at det var bra at den var på bordet, og vil dermed fortsette den adferden. MEN om man sier NEI, tar tak i halsbåndet til hunden og leder den ned og belønner nede så er det større sjangs for å lykkes med mindre man som sagt klarer å lese hunden sin så godt at man ikke belønner/klikker feil i klikkertreninga. trening med klikker er noe annet enn klikkertrening. Trening med klikker kan man bruke i nyinnlæring av øvelser. Da gjerne uten forstyrringer. Jeg bruker ofte klikker i nyinnlæring eller re-innlæring.

Dette er bare noen råd du kan tenke på. Ta i mot det du ønsker å bruke og kast resten

Dette ble langt, men jeg håper du her fikk noen råd du er villig til å prøve. Et godt hundehold er når både hund og eier er fornøyd og har det bra