Basenjier og andre "urhunder"

[kleo]

Trist å høre at du sliter sånn med Basenjièn, men jeg er enig med deg, hvis det eneste du klarer å se er det negative, hvis du ikke har trenet h*n fra den kom i hus, som den er sky, og freser, krangler om mat.... Noe jeg faktisk aldri har opplevd, nabo veninnene mine kan komme på besøk med alle sine hunder, 8 hunder på en leilighet på 50m2... Så kan alle de andre bare forskyne seg av mat, leke med lekene, springe i hundegården å tygge på beina til mine hunder, uten at de ser negativt på den andre hunden FOR JEG SOM FLOKKLEDER HAR BESTEMT AT SLIK SKAL DET VÆRE....(!)...... Min alfa hanhund får synes hva han vil, men til 7ènde sist er det JEG som bestemmer...

Jeg går tur med all slags hunder jeg er MEGET AKTIV i hundeklubben, å hundene mine går sammen med absolutt alle som jeg sier de skal forholde seg til, det de ikke forholder seg til, er at vi mennesker har et forvridd syn på hunder, vi skal la hundene hilse i bånd, nese til nese, itilegg på så stramt bånd som du kan, hvilken signaler sender du hunden din da???? Har noen reflektert over det? hunder hilser med å lukte hverandre i rumpen...

Er det meningen at man kjøper seg en Basenji for å slippe å trene? veninna mi med tervuren står 2 dager i uken å trener lydighet, hun trener spor i tilegg med oss 1 gang pr uke og går turer som vanlige hunder, jeg hadde aldri kunne hatt en hund som krevde så mye hodestimuli for å ikke bli nervøs...

Sitat fra overnevnte: man kan ikke dytte de ned av sofan, ikke løfte de opp, ikke ta fra dem et bein ect. ja ja, men 14 år med rasen har jeg 10 ganger mere respekt for en terrier, spesielt parson jack russel, irsk jakt terrier og jack russel... neste kommer australsk terrier og sky terrier... Dette er også selvtenkende hunder, å du må forholde deg til hvordan rase du kjøper å faktisk trene hunden etter det...

Hvis man ikke ønsker å trene eller gå tur med hundene, anbefaler jeg faktisk "ringo" de har fine hunder som ikke trenges å trenes... Man må trene en hund, what so ever rase... ! Hanhund aggresjon kommer du ikke unna på de fleste raser, flax med en basenji er at den er 11 kilo og ikke 65 kg...

Mine hunder selv når de går i flokk viser de kun styrke via brumming, når andre hunder står å halser og gjør utfall mot hundene mine på andre siden av veien, men de må jo få bruke sitt språk...

Så jeg må jo si det er trist at du har havnet slik, men hvis du er deleier så kan du jo selge deg ut av hunden ( jeg vet ikke noe om slik deleierskap, jeg selger hunder fult og helt ut)... men er det ikke oppdretter som er deleier 1? Da er det jo strengt talt den andres del eier sitt problem hvis du vil selge din del av hunden, hadde du ei den 100% kunne du jo ha solgt hele hunden...

Desverre virker dette som uvidenhet, for lite informasjon hvilken hund det er, å impulskjøp, dette bruker skjeldent å gå bra, uansett rase... Jeg hadde lyst å kjøpe meg en GD, lånte meg en Grand noise og oppdaget at denne hunden fulgte meg jo til å med i dusjen, den var så uselstendig at jeg ble jo gaaal av å ha dette klisteret etter meg, ikke kunne den gå så lange turer som jeg er vandt med, for da satt han tilslutt på ei "tue" å kom seg ikke videre... Men takk å pris at jeg hadde GD i 3 uker, for da skjønte jeg at dette gemyttet var ikke noe for meg, som er vandt med en selvstendig hund, som springer løs, som koser seg på fjellturer faktisk i all slags vær.. Jeg taklet ikke denne store hunden som ålet seg innpå meg, uansett hva jeg gjorde....

Men det er jo ikke for en GD er en dårlig hund, den er bare ikke det jeg forventet av en stor hund... Å dermed ble det ingen impulskjøp av en stilig og flott rase...

Noen spurte om det er bedre med amrikanske linjer, eller utenlanske linjer, dette er det ingen bevis for å påstå, så gjør noen det så er det for å sverte andre, for det finnes ingen hold i at utenlanske basenjièr er friskere eller snillere enn linjer i vesten, for å si det slik, har ikke norge egene linjer, det er mix over grensene, spesielt norge-sverige-england... Dette er de gamle linjene som har bygget mye av de nordiske linjene...

[Yodel]

Joda, basenjier er sære. Men mer sær enn andre raser? Nei, alle har vel sine særheter?

Jeg synes man skal lese TonjeM sitt innlegg en gang eller to. Hun har mye vettugt å si- og hun har en SÆR representant av rasen

De aller fleste basenjier er matglade og særdeles treningsvillige. Iallefall har mine vært det, men det er klart at det finnes unntak. Her går det også mye på linjer. Min første basenji kunne fint hele programmet til LP 1 og tok alt på kun et par repetisjoner. Dennis kunne blitt den fødte agility hund, men dessverre har vi ikke fasciliteter så vi fikk trent i nærheten. Det er et savn, for guri så moro! Det som vel er det spesielle er at selv om den KAN det, spør den gjerne OM "HVORFOR" den skal gjøre det. En basenji gjør ting for egen vinning. Er motivasjonen der er det dog ikke grenser for hva den kan gjøre! Den er for meg en utrolig morsom rase å jobbe med.

Når det gjelder Nowisklee's Kee er hun er herlig og representativ hund i mine øyne. Letthåndterlig, snill og rasetypisk slik jeg kjenner henne. Alle som vil kan hilse og ta på henne, og hun er knallflink med barn(iallefall MiniYodel). Men hun finner seg ikke i at fremmede (Ikke eier) irettesetter henne. Dette er også normalt, men muligens noe man kan jobbe for å dempe. Kan murre litt til andre tisper, men er ikke aggressiv. At dyrlegen ikke skal få stikke henne er vel ganske så normalt. Og slikt skal man tillate. Det er nok bare blitt en "dårlig kjemi" mellom hund og eier siden eier irriterer seg over så mye, og det er synd.

Vi får se hva vi gjør etterhvert, jeg og Nowisclee har god kontakt der

Ellers har jeg skrevet mye om rasen her:

http://www.kingwanas.com/hvaerenbasenji.html

Når det gjelder det med å "holde fast" en basenji i utstillingsringen går nok dette mer på individ enn på rase, Labbis. Alle mine basenjier stiller jeg på forskjellig måte alt ettersom hva som passer det individet best. Her går det i alt fra fristilling via godbit til oppstilling uten godbit og "holde fast". Alt ettersom hva som fungerer best på det enkelte individ

[Benedicte]

Ja, de fleste basenjier skal visst være fryktelig gira på mat. Derav får man jo også noen mataggressive individer da, stort sett overfor andre hunder.

Jeg ser ikke sammenhengen mellom hund som er glad i mat, og mataggressive hunder, bare så det er nevnt. En hund kan være kresen som fy og allikevel forsvare de usle tørrfôrkulene i skålen sin, og en hund kan være kjempeglad i mat uten at den føler behov for å forsvare det. Sånn generelt sett.

Men det er visstnok vanlig for basenjier å være kjønnsaggressive. Det er jo en naturlig ting, fremmede hunder er ikke med i flokken, ergo er man heller ikke venner med dem.

Men det er her jeg føler at unnskyldningene kommer inn. "Den er aggressiv, for det er en basenji" liksom. Selv om mange staffer tidligere ble avlet frem som kamphund, så er avlen annerledes i dag fordi man ikke ønsker hundeaggressjon i rasen. Og jeg har ikke hørt en staffeeier unnskylde sin aggressive hund ved at den "er jo egentlig en kamphund", men jeg har hørt mange basenjieiere unnskylde sin aggressive hund ved at den "er jo egentlig en urhund". Og det virker jo tydligvis ikke til at oppdrettere prøver å gjøre noe med det heller? Er det fordi man bruker urhund-unnskyldningen?

Du skal GJERNE få lov til å låne Kee og prøve, om du vil. Men jeg tror ikke du kommer til å klare å finne noe som er motiverende for henne. Kanskje, men jeg tviler. Det er dog mulig, for det kan godt hende at det er bare meg hun ikke gidder å jobbe for mat for. Ikke vet jeg.

Det er umulig for oss som såvidt har møtt hunden å si noe om hvorvidt du kan klare å motivere henne (men har den såpass mye jaktinstinkt som står her, så burde jo det kunne brukes til eiers fordel). Og det er nok ikke bare hunden din som er vanskelig å motivere. Siden hun tydeligvis er unntaket når det kommer til interessen for mat innenfor rasen, så vil hun jo være like vanskelig å belønne som en hvilken som helst annen hund som ikke er glad i mat.

Jeg er oppriktig interessert altså, i hva det egentlig er som gjør den vanlige basenjien vanskeligere å trene enn en mynde. Når det ikke går på motivering - for de fleste basenjier er visst glad i mat - hva gjør da at noen basenjieeiere sier at hunden ikke kan trenes? Jeg skjønner at en hund som man ikke finner en forsterker til kan være en utfordring, men det gjelder forsåvidt alle raser.

Hun er ellers visstnok et godt eksemplar av rasen, hun har ganske godt gemytt(hun står jo ikke akkurat og brøler mot andre hunder i enden av båndet, eller i buret sitt på utstilling, slik som noen gjør), selv om hun godt kan finne på å knurre/snappe om man kommer for nær. Og hadde hun vært løs hadde hun definitivt funnet noen å krangle med. Hun er jo snill og grei, sånn sett at alle kan klappe henne, leie henne, hun er utrolig enkel å stille ut, men ellers vet jeg ikke.

Hun skal nok mest sannsynlig avles på. Ikke av meg, dog. Jeg er del-eier, og det er deleieren på henne som eventuelt skal ha kull. Hun er jo snill og grei, hun, skjønner du.

Hvis det er slik avlen foregår, så burde man kanskje begynne med unnskyldningen "dårlig avl" i stedet for "det er en urhund" - dessverre.

Edit: Så må jeg bare si, at som valp, var basenjien min en fantastisk hund. Kjempesnill og grei, trygg på alt og alle, ødela SVÆRT lite som valp, stakk aldri av, kom stort sett på innkalling, var gode venner med kattene osv osv. Dette her har begynt etterhvert som hun har blitt mer voksen, eldre.

Sånn er det dessverre med de fleste hunder Engler som valper hele gjengen.

[tulip]

Jeg hadde lyst å kjøpe meg en GD, lånte meg en Grand noise og oppdaget at denne hunden fulgte meg jo til å med i dusjen, den var så uselstendig at jeg ble jo gaaal av å ha dette klisteret etter meg, ikke kunne den gå så lange turer som jeg er vandt med, for da satt han tilslutt på ei "tue" å kom seg ikke videre... Men takk å pris at jeg hadde GD i 3 uker, for da skjønte jeg at dette gemyttet var ikke noe for meg, som er vandt med en selvstendig hund, som springer løs, som koser seg på fjellturer faktisk i all slags vær.. Jeg taklet ikke denne store hunden som ålet seg innpå meg, uansett hva jeg gjorde....

Men det er jo ikke for en GD er en dårlig hund, den er bare ikke det jeg forventet av en stor hund... Å dermed ble det ingen impulskjøp av en stilig og flott rase...

Ot, men GD er faktisk blitt avlet til selskapshund, ergo vil den gjerne være der du er. Men det er ikke prob å lære den å ligge på plass/annet sted når du går vekk. Så det individet du lånte var enten meget usikker, eller hadde ikke lært å bli igjen. Jeg kan gjøre hva jeg vil, og Valpis ligger i sofaen sin hun. Og at den ikke ville være med på tur har vel noe med kondis/utholdenhet til individet å gjøre, ikke rasen? Valpis har løpt over en mil i snøen på tur idag, om jeg spør om en ny tur er hun med tvert, klarer fint den samme turen igjen. (hun er da en GD tispe på 2 1/2) Værsyk er hun heller ikke, i motsetning til eier..

[Yodel]

Jeg ser ikke sammenhengen mellom hund som er glad i mat, og mataggressive hunder, bare så det er nevnt. En hund kan være kresen som fy og allikevel forsvare de usle tørrfôrkulene i skålen sin, og en hund kan være kjempeglad i mat uten at den føler behov for å forsvare det. Sånn generelt sett.

Enig. Alle våre er VELDIG matglade, ingen er matagrressive, og alle fôres samtidig i samme rom.

Men det er her jeg føler at unnskyldningene kommer inn. "Den er aggressiv, for det er en basenji" liksom. Selv om mange staffer tidligere ble avlet frem som kamphund, så er avlen annerledes i dag fordi man ikke ønsker hundeaggressjon i rasen. Og jeg har ikke hørt en staffeeier unnskylde sin aggressive hund ved at den "er jo egentlig en kamphund", men jeg har hørt mange basenjieiere unnskylde sin aggressive hund ved at den "er jo egentlig en urhund". Og det virker jo tydligvis ikke til at oppdrettere prøver å gjøre noe med det heller? Er det fordi man bruker urhund-unnskyldningen?

JEg er ikke med på den unnskyldningen i det hele tatt- for noen raser.Rase er aldri noe unnskyldning, uansett.

Basenjien skal ikke være aggressiv, men kjønnsaggresjon er vanlig- dessverre. Det finnes dog i veldig forskjellige varianter. De mest fryktaggressive og utagerende bør selvsagt aldri gå i avl. Men det er MANGE hensyn som skal tas i avlen. Personlig stiller jeg helse og godlynthent/håndterbarhet ovenfor mennesker høyere enn kjønnsaggersjon, selvom dette selvsagt også er en viktig faktor.

Det som jeg ofte unnskylder med "rasetypisk" er alt sprellet, mat-tyveriet og sluheten de finner på. Man sier at man må ha humor for å ha en basenji. Man må kunne se det morsomme i sprellene deres og klare å se på dem som klovner i stedet for ugangskråker. Det er virkerlig moro se hvordan de kan sitte å pønske ut noe bare for å få en reaksjon fra deg

[kleo]

Jeg må si at jeg synes "moderator" Benedikte eller Labbis skjønte ikke helt hvem som skrev hva Har veldig gode poeng i debatten her, dette bærer preg av en kjøper som virkelig har tenkt igjennom hva rasen er, å hvordan forholde seg til en Basenji... Får håpe for min del at hun kommer til meg å kjøper... ha ha

Grunnen tror jeg nok er at "moderator" har såpass krevende raser, som trenger masse, masse stimuli, å ser at en hver rase må trenes å jobbes med, utfra rasen, å ikke ut fra mytene... Som nevnt her, en basenji skal ikke få lov å være aggresiv, ingen raser får lov å være det, men man må jo avle dette bort, for de som plages med dette på sine hunder...

Det meste er ikke hundens feil, det meste er trening og erfaringer vi gir hunden... Det er stor forskjeld å trene en mynde og trene en basenji, en basenji er en spisshund og har fakter som en spisshund, myndene er noe helt annet... ikke for å legge meg oppi myndetreningen

Det skal ikke være noe form for kvilepute at en basenji skal få gjøre hva han vil, for det er en urhund, så langt er vi kommet i hunde psykologi i 2010, så det trodde jeg at var gammelt og bortglemt...

Ot, men GD er faktisk blitt avlet til selskapshund, ergo vil den gjerne være der du er. Men det er ikke prob å lære den å ligge på plass/annet sted når du går vekk. Så det individet du lånte var enten meget usikker, eller hadde ikke lært å bli igjen. Jeg kan gjøre hva jeg vil, og Valpis ligger i sofaen sin hun. Og at den ikke ville være med på tur har vel noe med kondis/utholdenhet til individet å gjøre, ikke rasen? Valpis har løpt over en mil i snøen på tur idag, om jeg spør om en ny tur er hun med tvert, klarer fint den samme turen igjen. (hun er da en GD tispe på 2 1/2) Værsyk er hun heller ikke, i motsetning til eier..

Ja som jeg skrev, det var ikke noe galt med GD`rasen, bare ikke noe for meg, å takk for at jeg gikk til det skrittet å lånte meg en GD, for da fikk jeg oppleve å bo sammen med en GD... Tror ikke denne spesifikke GDèn er noe annet enn de fleste av rasen, for jeg fikk 100 kommentarer på FB at slik var rasen.... man kan sikkert trene den til å stå på hodet, men jeg må jo stille fingeren i jorden å tenke : er dette noe jeg vil klare å trene bort??? Jeg som ikke engang er vandt med en slik type hund...

Derfor var jeg glad for det, for kjøper du en hund kjøper du jo også rase særpregene- det må man ikke glemme...

Så en fryktelig stilig hund for de som takler en slik hund, men den ville ikke passe for meg, en helt ærlig sak, jeg kan ikke velge en rase for den er stilig, å det innså jeg heldigvis før jeg hadde kjøpt denne hunden, den vil jo få det bedre hos en mere vant GDèier og ikke en Basenji/spitz eier..

[Raksha]

Min basenji har "matforsvar", men det har også snusern min og lukisen. Skriver i hermetegn fordi det kun er kahlo som kan finne på å gå på andre hunder for å forsvare maten sin, de andre to nøyer seg med høylydt prating og forteller at maten er "min!" Hverken basenjien eller lukisen har noe som helst forsvar mot meg, snusern kan finne på å brumle litt på meg om det er noe spesielt. Jeg har pillet død mus ut av lukisen, halv kylling utav snusern og kattebæsj utav basenjien.

Men jeg tror det har vel så mye med eier å gjør jeg da. Du kjøper ikke en basenji om du ønsker deg en cavalier eller labrador. Selv om jeg sammenligner min med en labrador, så er han langt i fra det. Men han er en fantastisk enkel og grei hund, og jeg kan ikke se noen grunn til at det skal endre seg. Skal jeg ha basenji igjen så vet jeg absolutt hva jeg skal se etter.

Basenjien min omgås katter, hester og høns daglig og det funker kjempefint, enn så lenge. Det er jo klart at det er ingen garanti for at han ikke en vakker dag finner ut at han skal ta en av hønsene, men så langt er han mye mer interessert i hønsematen. Men basenji er vel ikke rasen man satser på om man skal ha en fritgående gårdshund, selv om min funker til det.

Kanskje synd jeg ikke stiller Kasko, for han vil jo sansynligvis aldri bli brukt i avl siden han ikke vises frem, og jeg tror at basenjinorge kunne hatt godt av flere som Kasko. Hilsen myrsnipa.

[Yodel]

Basenjien min omgås katter, hester og høns daglig og det funker kjempefint, enn så lenge. Det er jo klart at det er ingen garanti for at han ikke en vakker dag finner ut at han skal ta en av hønsene, men så langt er han mye mer interessert i hønsematen. Men basenji er vel ikke rasen man satser på om man skal ha en fritgående gårdshund, selv om min funker til det.

Kanskje synd jeg ikke stiller Kasko, for han vil jo sansynligvis aldri bli brukt i avl siden han ikke vises frem, og jeg tror at basenjinorge kunne hatt godt av flere som Kasko. Hilsen myrsnipa.

Jeg stiller gjerne Kasko for deg jeg altså

Også vil jeg gjerne treffe han igjen. Har jo ikke sett han siden han forlot redet

[Raksha]

Jeg stiller gjerne Kasko for deg jeg altså

Også vil jeg gjerne treffe han igjen. Har jo ikke sett han siden han forlot redet

Jeg må bare få meg lappen så jeg blir litt mobil, så kan du få stille han så mye du lyster. (usj, da må jeg vel begynne å trene han til å stå og gå pent da? ) Og ja, skal dere forbi rena en gang, eller bare har lyst på en tur, så er dere hjertelig velkomne til å komme innom!

[Benedicte]

JEg er ikke med på den unnskyldningen i det hele tatt- for noen raser.Rase er aldri noe unnskyldning, uansett.

Så bra at det kom fra et basenjimenneske, for diskusjonen kom jo i lys av at basenjien stadig vekk blir unnskyldt her inne!

Jeg må si at jeg synes "moderator" Benedikte eller Labbis skjønte ikke helt hvem som skrev hva Har veldig gode poeng i debatten her, dette bærer preg av en kjøper som virkelig har tenkt igjennom hva rasen er, å hvordan forholde seg til en Basenji... Får håpe for min del at hun kommer til meg å kjøper... ha ha

Takk for det, selv om jeg lagde tråden både fordi jeg er interessert i en debatt i tillegg til at jeg er interessert i rasen. Det er spennende å se hvor mange forskjellige meninger og inntrykk basenjieiere har av rasen sin. Jeg skal nok ikke ha rasen på mange år, har mer enn nok med mine tre, men når jeg får en skal jeg prøve å motbevise at de ikke kan konkurreres med

[sivva]

Basenjier er variable i "labradorhet" kontra "urhet" og det er arvelig. Den opprinnelige basenjien er en hunde-aggressiv, engstelig hund med en affinitet for mennesker på samme linje som en katt.

Måtte le litt når jeg leste dette og fikk lyst til å vise dere et bilde av min bullmastiff og en veninnes basenji's første møte. Dette er to hunder som er like gamle, det er bare etpar måneder som skiller de, dette er riktig nok en basenji hanne og en bullmastiff tispe, men like vel, jeg ser ikke mye engstelse i den basenjien.

Og det gjør jeg ikke på de neste bildene heller som også er fra det første møtet med min veninnes 4 basenjier

Jeg kjenner ikke min veninnes hunder igjen i den kommentaren der, men det er jo godt mulig at hun har helt unike hunder. De er ikke redde for noen ting, første gang de kom inn her så hoppet de rett opp i fanget mitt og ville kose, og da hadde de 3 eldste møtt meg bare etpar ganger tidligere, den yngste hadde aldri sett meg tidligere.

Hun har oppdrettet et kull hvor den ene eies av et vennepar av mine foreldre. Den hunden går også rett bort til fremmede folk og bare vil kose.

Ja jeg vet at min veninne gjorde en meget god jobb med sosialiseringen av valpene, og det har hun fortsatt med etter at 3 av 4 valper ble levert. Men om en hund er skeptisk til fremmede (genetisk sett) så hjelper det lite å sosialisere den, fordi den like vel vil være like skeptisk hver gang den møter nye mennesker den ikke har møtt før.

[Yodel]

Sivva: Ja, dette er absolutt ikke uvanlig. De fleste basenjier er heldigvis trygge og sosiale Det er jo ofte problemene man hører om på slike fora, derav missoppfattelsen om at alle basenjier er vanskelige. Nå var det ikke det trådstarter var ute etter, men om "urhunder" kan unnskyldes grunnet rase, og om basenjien virkerlig var så spesiell.

[Wanderlust]

Sivva: Ja, dette er absolutt ikke uvanlig. De fleste basenjier er heldigvis trygge og sosiale Det er jo ofte problemene man hører om på slike fora, derav missoppfattelsen om at alle basenjier er vanskelige. Nå var det ikke det trådstarter var ute etter, men om "urhunder" kan unnskyldes grunnet rase, og om basenjien virkerlig var så spesiell.

Dette pleier jo å stemme, men jeg vil si at en stor andel av basenjieierne her inne har kommet med den: "..men det er jo en basenji", uansett hva de gjør. Det er vel kanskje derfor det har blitt dratt opp en del i det siste også. Er litt av et inntrykk flere blir sittendes med.

[sivva]

Fordi, som noen andre sa oppi her, de finner plutselig ut at de heller har lyst til å gjøre noe annet. Jeg vet at flere basenjier konkurrerer i agility i USA, men, da har de "basenji-fangere" som står klare rundt ringen til å fange inn basenjien hvis den plutselig finner ut at den ikke vil mer. Noe den ofte gjør. Har du en "labrador"-basenji, som Kasko f.eks., så kan det nok gå, en sånn som gjør alt for mat. Før jeg fikk basenji fikk jeg inntrykket av at de aller aller fleste var sånn, men jeg har dessverre endt opp med en som ikke er spesielt interessert i mat, uansett type. Ikke engang fersk, nystekt kylling er bra nok belønning til at hun i det hele tatt gidder å komme når jeg roper, alltid.

Både og. En basenji ER en spesiell rase. De ER sære. De ER noe for seg selv. De er absolutt ikke som alle andre hunder. Som mange oppdrettere og eiere sier, de er "halvt katt". Du kan fortelle dem uendelig mange ganger at de IKKE skal gå på bordet, eller at de skal holde seg langt unna blomsterpotta i vinduskarmen, eller de sure sokkene dine, men det hjelper ikke. Med EN gang du snur ryggen til, så er de der.

Jeg har hatt basenji i snart to år nå. Det er en facinerende rase, men jeg kommer ikke til å ha flere. Nummer en, fordi jeg får høre av alle at hun er sånn en fantastisk snill og grei basenji. Og ja, hun er veldig letthåndterlig, for meg. Og da kan jeg ikke regne med å få en som er bedre, kan jeg vel? Nummer to, fordi at hun har fått meg til å innse at dette ABSOLUTT ikke er rasen for meg.

Jeg må si jeg blir imponert av dette svaret ditt.... Alle hunder har sine særegenheter, alle raser har noe som er spesielt for rasen. Slik som bullmastiffen f.eks som er min rase og som har vært min rase de siste 15 åra. Når den hilser på folk den er veldig glad i så tar den hånda til vedkommede i munnen sin (uten å bite) og leier vedkommede inn. Dette er spesielt for rasen, men fordi de færreste vet at dette er et av de særegne hilseritualene på rasen så har mange valgt å trene det bort. Jeg har ikke trent det bort, men har lært mine hunder at de heller skal plukke opp en leke som de kan gå og bære på når det kommer folk. Dette fordi jeg ser jo selv at dersom jeg hadde kommet inn i et hus og det hadde kommet en fremmet hund og "bitt" over hånda mi så hadde jeg ikke likt det.

Ja Basenjien er spesiell på sin måte, men det er også bullmastiffen, newfoundlandshunden, schæferen, labradoren osv osv.. Hadde ikke rasene hatt sine særegenheter innad i hver enkelt rase så hadde vi ikke hatt så mange forskjellige raser. Dessuten så ville også hundeholdet blitt ganske kjedelig om alle hunder var like.

Du sier at du har hatt basenjien i 2 år, hva er 2 års erfaring med en hund? Man kan ikke si at man har erfaring med rasen på det grunnlaget, erfaring begynner man ikke å få før man har hatt flere eksemplarer av rasen over flere år.

[Raksha]

Måtte le litt når jeg leste dette og fikk lyst til å vise dere et bilde av min bullmastiff og en veninnes basenji's første møte. Dette er to hunder som er like gamle, det er bare etpar måneder som skiller de, dette er riktig nok en basenji hanne og en bullmastiff tispe, men like vel, jeg ser ikke mye engstelse i den basenjien.

Jeg kjenner ikke min veninnes hunder igjen i den kommentaren der, men det er jo godt mulig at hun har helt unike hunder. De er ikke redde for noen ting, første gang de kom inn her så hoppet de rett opp i fanget mitt og ville kose, og da hadde de 3 eldste møtt meg bare etpar ganger tidligere, den yngste hadde aldri sett meg tidligere.

Hun har oppdrettet et kull hvor den ene eies av et vennepar av mine foreldre. Den hunden går også rett bort til fremmede folk og bare vil kose.

Ja jeg vet at min veninne gjorde en meget god jobb med sosialiseringen av valpene, og det har hun fortsatt med etter at 3 av 4 valper ble levert. Men om en hund er skeptisk til fremmede (genetisk sett) så hjelper det lite å sosialisere den, fordi den like vel vil være like skeptisk hver gang den møter nye mennesker den ikke har møtt før.

Så var det det med å lese hva som faktisk skrives da, ikke henge seg opp i én setning og missforstå den. Les en gang til, spesielt det som er understreket og uthevet:

Basenjier er variable i "labradorhet" kontra "urhet" og det er arvelig. Den opprinnelige basenjien er en hunde-aggressiv, engstelig hund med en affinitet for mennesker på samme linje som en katt. Så er den blitt modifisert - og jeg håper det fortsetter for basenjiens egen del.

[sivva]

Sivva: Ja, dette er absolutt ikke uvanlig. De fleste basenjier er heldigvis trygge og sosiale Det er jo ofte problemene man hører om på slike fora, derav missoppfattelsen om at alle basenjier er vanskelige. Nå var det ikke det trådstarter var ute etter, men om "urhunder" kan unnskyldes grunnet rase, og om basenjien virkerlig var så spesiell.

Ja heldigvis så er de det, i alle fall de jeg har møtt uten at jeg skal skryte på meg særlig mye erfaring med rasen

Jeg synes ikke man kan bruke rasesæregenheter som unskyldning for noen ting, verken når det gjelder urhunder eller andre hunder, f.eks jakthunder, eller som jeg har vokterhunder. Jeg kan ikke la min bullmastiff vokte alt bare fordi hun er en vokterhund. MEN man kan bruke det som en forklaring, altså min bullmastiff var tidligere ganske matagressiv (har trent det bort nå) men hun passet ikke på matskåla si, men på kjøttbein og annet ekstra godt som hun fikk. Om jeg skulle brukt voterhund som unskyldning på det så ville problemet bare blitt større og større.. men om noen spurte så brukte jeg vokterhund som en forklaring på hvorfor det lå så sterkt i blodet hennes, men ingen unskyldning for å slippe å prøve å trene det vekk, om du skjønner..

Altså nei, i mine øyne kan man ikke bruke urhund, vokterhund, jakthund, trekkhund, gjeterhund osv.. som noen unskyldning, men man kan bruke det som en forklaring om noen spør hvorfor hunden din gjør ditt og datt..

[Yodel]

Dette pleier jo å stemme, men jeg vil si at en stor andel av basenjieierne her inne har kommet med den: "..men det er jo en basenji", uansett hva de gjør. Det er vel kanskje derfor det har blitt dratt opp en del i det siste også. Er litt av et inntrykk flere blir sittendes med.

Her kan jeg bare snakke for meg selv. Jeg bruker bare "Det er en basenji"- unnskyldningen i en humoristisk tone basert på trivielle små hendelser, slik som at basenjiene mine fint legger seg på stuebordet dersom det er der solstrålene som skinner igjennom ruta lander. Da legger basenjien seg der som den naturligste ting i verden- og dette ser jeg på som litt rasespesifikt og festlig, selvom det hos oss definitivt ikke er lov for basenjier på bordet ( i motsetning til hos Tonje, hvilket jeg bare synes er herlig)

"De er basenjier" etterfulgt av et sukk og et smil passer fint i en slik setting

Aggressjon har jeg ALDRI ledd av eller unnskyldt med rasetypisk, rett og slett fordi det ikke er typisk, selvom det dessverre ikke er uvanlig.

Forøvrig mistenker jeg Labbis for å ha startet denne diskusjonenlike mye for diskusjonens skyld, for hun kjenner rasen GODT

[Guest Dratini]

Jeg må si at jeg synes "moderator" Benedikte eller Labbis skjønte...

*klippe*

Dette blir veldig OT men likevel. Labbis har startet denne tråden og ikke Moderatoren Labbis. Alle de som er moderatorer på dette forumet signerer med "moderator + nick" når innlegg er skrevet i "moderatormodus".

-----------

Jeg forstår det sånn at det er medlemmet Labbis som skriver, og jeg også har fundert litt over hvorfor det meste med Basenjien skulle være så "sært". Samtidlig så kan jeg helt sikkert ramse opp masse særtrekk med min egen rase også

[KristinR]

Veldig OT, men fryktelig mye av det som skrives her om basenjien passer 100% på salukien min. Jeg kan ikke påstå å kjenne saluki godt, men slik jeg forstår det har jeg en ganske rasetypisk saluki. Hun har mye -ur i seg hun, ingen tvil om det.

Dette hadde ikke mye med basenjien å gjøre, men jeg kan forstå at mange syns basenjien er rar og sær. Jeg syns iallefall salukien min er sær og rar. Om det å gå over salongbordet er en snarvei, ja så går hun over salongbordet hun. Og selvsagt har jeg snakket til henne. Men til forskjell fra boxeren min som faktisk lar seg irettesette så bare "rister lukisen det av seg". Hun bryr seg da vel katta...

Og ingen kan innbille meg at jeg hadde fått til å gå noe lydighet med henne. SIden jeg fikk henne i januar så er det eneste jeg har klart å lære henne "sitt", og da kun med godbit. Det er ganske rart å ha en slik spesiell hund. Hun er bare slik hun. Og ja, jeg bruker det gjerne som unnskyldning, også på hennes litt mer negative sider. Så kan godt forstå at basenjieiere om det er humoristisk eller ikke sier at de "bare er sånn". For noen er bare sånn.

[Nowisclee]

Trist å høre at du sliter sånn med Basenjièn, men jeg er enig med deg, hvis det eneste du klarer å se er det negative, hvis du ikke har trenet h*n fra den kom i hus, som den er sky, og freser, krangler om mat.... *klippe masse*

Jeg ser nå at det jeg skrev, virket veldig veldig negativt, og sånn var det ikke ment.

Altså, basenjien min er IKKE matagressiv på NOE vis. Både jeg og andre hunder kan plukke godbiter og mat, OG døde dyr hun finner utendørs, ut av munnen på henne. Hun kan selvsagt knurre litt til hunder hun ikke kjenner godt, men da tar hun heller med seg godbiten vekk for å unngå krangel. Samme her, hvis Lundii, den andre hunden min, prøver å ta snopet hennes. Enten lar hun henne få lov, fordi hun vet at jeg gir det tilbake, eller så snur hun seg vekk mens hun gir et lite knurr, sånn "gå vekk, dette er MIN godbit"!

Hun er heller ikke sky på noe vis. Hun er veldig trygg på fremmede, løper bort for å hilse på, kommer det folk på besøk til meg blir de så og si overfalt, hun tråkker rundt på dem og snuser i ører og sleiker i nesa og nesten går på hodet til folk. Veldig, veldig kontaktsøkende. (til en viss grad plagsom og uoppdratt, men jeg får ikke besøk så ofte, så jeg får heller ikke trent det bort. )

Jeg har veldig lett for å se de negative sidene ved denne hunden, fordi jeg går og irriterer meg over småting ofte, men hun er egentlig veldig grei, altså.

Når det gjelder Nowisklee's Kee er hun er herlig og representativ hund i mine øyne. Letthåndterlig, snill og rasetypisk slik jeg kjenner henne. Alle som vil kan hilse og ta på henne, og hun er knallflink med barn(iallefall MiniYodel). Men hun finner seg ikke i at fremmede (Ikke eier) irettesetter henne. Dette er også normalt, men muligens noe man kan jobbe for å dempe. Kan murre litt til andre tisper, men er ikke aggressiv. At dyrlegen ikke skal få stikke henne er vel ganske så normalt. Og slikt skal man tillate. Det er nok bare blitt en "dårlig kjemi" mellom hund og eier siden eier irriterer seg over så mye, og det er synd.

Vi får se hva vi gjør etterhvert, jeg og Nowisclee har god kontakt der

Ja, hun er en herlig liten sak. Letthåndterlig er hun, og snill. Stort sett det du skriver, er riktig.

Prøver hardt å tenke positivt for tiden, så får vi håpe det hjelper litt. Det blir iallefall ikke bedre av at jeg går og gnager på det negative hele tiden. *slå seg selv i hodet med noe hardt*

Jeg ser ikke sammenhengen mellom hund som er glad i mat, og mataggressive hunder, bare så det er nevnt. En hund kan være kresen som fy og allikevel forsvare de usle tørrfôrkulene i skålen sin, og en hund kan være kjempeglad i mat uten at den føler behov for å forsvare det. Sånn generelt sett.

Men det er her jeg føler at unnskyldningene kommer inn. "Den er aggressiv, for det er en basenji" liksom. Selv om mange staffer tidligere ble avlet frem som kamphund, så er avlen annerledes i dag fordi man ikke ønsker hundeaggressjon i rasen. Og jeg har ikke hørt en staffeeier unnskylde sin aggressive hund ved at den "er jo egentlig en kamphund", men jeg har hørt mange basenjieiere unnskylde sin aggressive hund ved at den "er jo egentlig en urhund". Og det virker jo tydligvis ikke til at oppdrettere prøver å gjøre noe med det heller? Er det fordi man bruker urhund-unnskyldningen?

Det er umulig for oss som såvidt har møtt hunden å si noe om hvorvidt du kan klare å motivere henne (men har den såpass mye jaktinstinkt som står her, så burde jo det kunne brukes til eiers fordel). Og det er nok ikke bare hunden din som er vanskelig å motivere. Siden hun tydeligvis er unntaket når det kommer til interessen for mat innenfor rasen, så vil hun jo være like vanskelig å belønne som en hvilken som helst annen hund som ikke er glad i mat.

Jeg er oppriktig interessert altså, i hva det egentlig er som gjør den vanlige basenjien vanskeligere å trene enn en mynde. Når det ikke går på motivering - for de fleste basenjier er visst glad i mat - hva gjør da at noen basenjieeiere sier at hunden ikke kan trenes? Jeg skjønner at en hund som man ikke finner en forsterker til kan være en utfordring, men det gjelder forsåvidt alle raser.

Hvis det er slik avlen foregår, så burde man kanskje begynne med unnskyldningen "dårlig avl" i stedet for "det er en urhund" - dessverre.

Sånn er det dessverre med de fleste hunder Engler som valper hele gjengen.

Nei, du har helt rett, det er ikke sammenheng i det. Jeg tenkte ikke helt klart før i dag, hva det var jeg tenkte, vet jeg ikke.

Selvsagt unnskylder man ikke aggressive hunder. Men det er dessverre noen individer i rasen som er svært kjønnsaggressive, og selvsagt vil man ikke ha det i rasen.

Jeg overdrev nok noe her tidligere i dag, for Kee har jo hatt besøk av flere unge basenjitisper som jeg har passet i sommer, og det har gått veldig, veldig fint. Hun har også gått sammen med staffetispe på 4 år, som også er rimelig dominant, de vaqr bare plutselig i samme rom, uten noe mer om og men, og det var NULL problem. Samme med en jevngammel whippet-tispe, de gikk helt fint sammen. Lekte ikke, men omgikkes ute på tunet her, og det er jo tilogmed Kee's "territorium", hjemmet hennes. Ingen problemer. Så hun ER ikke så ille som det framsto som i de tidligere innleggene, der fokuserte jeg veldig på det negative.

MEN, at jeg ikke slipper henne med hvilken som helst tispe uten å se hvordan de reagerer på hverandre i bånd først, er et faktum. For det er ikke alle hunder som liker hverandre, akkurat som at jeg ikke liker trynet på alle mennesker. (det ser man jo bare på de to tispene som var på pensjonatet her i sommer, 10 år gamle, søsken, bodd sammen siden de ble født, og fløy plutselig på hverandre uten NOEN synlig grunn, man vet aldri, aldri noe sikkert med hunder..) Og samtidig så er det jo ikke alle andre hunder som er greie, selv om min er ganske så ok.

Jaktinstinktet hennes funker ikke på leker, tydeligvis. Det er dog slik jeg fanger henne inn, hvis hun stikker, da løper jeg og roper og prøver hardt å få oppmerksomheten hennes, for da løper hun etter og fanger buksebeinet mitt, så og si hver gang. Men hvordan jeg skal få det over i en treningssituasjon, vet jeg ikke. Som jeg sa, hadde jeg kunnet putte et dyr i lommen og belønne med drakamp med det, så kan det nok hende vi hadde klart lydighet klasse 1, eller noe slikt, for hun er veldig glad i katter. Men leker er faktisk uinteressant, dessverre. Hun er bare ikke interessert, jeg kan dra den bortover bakken, ha den i tau, slå henne i hodet med den, hva som helst, men det er ikke spennende nok. Hun blir bare stående og se på at jeg oppfører meg som en klovn. Og det er jo forsåvidt greit nok, jeg klarer ikke å gjøre meg interessant nok til at hun vil. Og det går nok mye på meg også. Jeg klarer ikke å legge hele sjela mi i det, når jeg "vet" på forhånd at det ikke funker. (det vet jeg jo ikke, kanskje det hadde funket hvis jeg virkelig klarte å glede meg over det, og å være sikker på at "dette synes hun er gøy" ?)

Nei, det er ikke slik avlen foregår. Kee er en fin hund, hun, det er bare meg som er teit, og som ikke klarer å se de flotte sidene hennes, som jeg jo egentlig vet så godt at er der. Jeg er rett og slett låst i tankegangen. Selv om, jeg gleder meg jo over det hun gjør som er positivt, det er bare at jeg vrir så mye til å være noe negativt når jeg ikke tenker over hva jeg gjør. *slå seg selv i hodet med noe hardt IGJEN*

Joda, valper er greie dyr, men pleier jo stort sett å finne på mer ugagn enn voksne hunder?

Du sier at du har hatt basenjien i 2 år, hva er 2 års erfaring med en hund? Man kan ikke si at man har erfaring med rasen på det grunnlaget, erfaring begynner man ikke å få før man har hatt flere eksemplarer av rasen over flere år.

Du har helt rett, jeg har ikke erfaring med rasen på den måten du mener. Men jeg har jo funnet ut at det ikke er rett rase for meg, likevel. Det klarer man å finne ut på 2 år. Samtidig som at jeg har passet mye basenjier. Veldig mye søte, trivelige hunder.

Og sånn sett må jeg jo også si at jenta mi er ganske så grei, fremmede hunder i huset gjør INGENTING. Og om de spiser av matskåla hennes, nei, det gjør ingenting. Ikke om de tar tyggebeina/margbeina/godbitene som ligger rundt omkring heller. Så egentlig er hun faktisk en veldig grei hund.

Det eneste som virkelig irriterer meg for tiden, er at hun ikke kan gå løs på tunet, fordi hun da klatrer igjennom gjerdet til innhegningen til sauebukken her på jobben. Jeg er ikke redd for bukken sin del, men jeg er redd for at Kee kan bli alvorlig kvestet dersom hun klatrer inn der, for han er ikke nådig når det kommer til hunder/rovdyr/noe som truer.

Samtidig så kan hun nok gå løs på tur, men jeg tør ikke, fordi jeg er redd for å treffe på folk som er redd for hunder, og da ikke ha innkallingen i orden, så de blir skremt. Eller for å treffe på den illsinte dachsen som bor nedi her, den er virkelig hissig, og der hadde det nok blitt en kræsj, for Kee unnslår seg ikke for å svare hvis noen truer. Men hun ypper jo ikke til bråk selv, da. Treffer hun snille hunder, så er det jo helt ok. Men det var den der innkallingen vi ikke har på plass da. Det er jo ikke alle som har lyst til å få en annen hund bort til seg. Det gjelder meg selv også, det, jeg vil ikke ha løse hunder bort til meg på tur, når mine er i bånd. Derfor går hun i bånd på tur i skogen. Og det irriterer meg fordi JEG ikke har trent nok på å gå pent i bånd, så hun bare surrer, og da tar turen plutselig en halvtime lenger, samt at det føles så urettferdig når Lundii får løpe løs. (for hun kommer på innkalling, nemlig) Men så var det det der med trening igjen da, og belønning.

Nei, det er nok stort sett meg det går på. At jeg ikke klarer å glede meg over de positive sidene hennes, og irriterer meg over de negative. At jeg ikke trener nok, fordi det føles så himla meningsløst å trene når bikkja ikke vil noenting, fordi jeg ikke kan belønne med noe som helst som er morsomt og spennende. Og at jeg ikke har trent nok tidligere.

[sivva]

Sivva: Ja, dette er absolutt ikke uvanlig. De fleste basenjier er heldigvis trygge og sosiale Det er jo ofte problemene man hører om på slike fora, derav missoppfattelsen om at alle basenjier er vanskelige. Nå var det ikke det trådstarter var ute etter, men om "urhunder" kan unnskyldes grunnet rase, og om basenjien virkerlig var så spesiell.

Ja heldigvis så er de det, i alle fall de jeg har møtt uten at jeg skal skryte på meg særlig mye erfaring med rasen

Jeg synes ikke man kan bruke rasesæregenheter som unskyldning for noen ting, verken når det gjelder urhunder eller andre hunder, f.eks jakthunder, eller som jeg har vokterhunder. Jeg kan ikke la min bullmastiff vokte alt bare fordi hun er en vokterhund. MEN man kan bruke det som en forklaring, altså min bullmastiff var tidligere ganske matagressiv (har trent det bort nå) men hun passet ikke på matskåla si, men på kjøttbein og annet ekstra godt som hun fikk. Om jeg skulle brukt voterhund som unskyldning på det så ville problemet bare blitt større og større.. men om noen spurte så brukte jeg vokterhund som en forklaring på hvorfor det lå så sterkt i blodet hennes, men ingen unskyldning for å slippe å prøve å trene det vekk, om du skjønner..

Altså nei, i mine øyne kan man ikke bruke urhund, vokterhund, jakthund, trekkhund, gjeterhund osv.. som noen unskyldning, men man kan bruke det som en forklaring om noen spør hvorfor hunden din gjør ditt og datt..

[kleo]

Så egentlig Nowisclee så er det ikke noe galt med kee? (jeg vet ikke hvordan hund det er, men hører jo flere i denne tråden kan til å med hele navnet...)

Det er ikke noe galt med hunden, det som er sannheten er at du er redd hun skal komme seg igjennom et gjere til en BUKK? Hvorfor forsterker du ikke gjeret da? hvis du eller hunden er så redd bukken, eller bukken er så redd en av dere? Så er du redd for hvordan hun KAN reagere til noen tisper, hvor mange 1 av 50? 1 av 100? Derfor holder du henne stramt i båndet for å la henne hilse å se om det smeller!! (ok etter min hundepsykologi og har sikkert til å med canis i ryggen her Så smeller det iallefall hvis du skal stå på det viset med den fremmende tispen, å dere begge med stive bånd...)

Så leste jeg at du ikke fikk tak i henne, så sprang du rundt på tunet og ropte navnet til hunden rant i buksebenet ditt, hmfrr.... hva er dette slags lek????? Ja hun vil nok aldri slutte med den leken før du gir deg, det der må jo være dagens morrsomste opplevelse for hunden gitt.. ser for meg du springer der på slippersene å dongeribuksa, å roper å vailer på en hund, å venter på at den skal renne i føtter dine.. ha ha Anbefaler deg å slutte med den leken, å begynne innkalling totalt på nytt, slik det skal gjøres, gjerne med langline og godbiter... Så skal du se at du kan lære hunden til å komme på en annen måte enn det der...

Nei jeg tror nok også du ville ha tjent bedre med en annen rase, for når man ikke ser positive ting i en hund, ikke vil trene og absolutt ikke engang holde hunden vekk fra dette BUKKE-GJERET... (jeg vet ikke hvordan slike bukker er...!!) eller forsterke dette gjeret så finner du jo ingen løsninger på enkle problemer...

Så da tror jeg både du og hunden/rasen, for det er jo det som er faren, du legger dette på rasen,ikke på den hunden du har og trener for det er jo den som er problemet ikke majoriteten av individene.... Det er virkelig trist synes i allefall jeg som har 14 års erfaring med rasen, mange individer og har trenet aktivt i 20 år med hund...

[MegaMarie]

Du skal GJERNE få lov til å låne Kee og prøve, om du vil.

Jeg vil jeg vil!

[sivva]

Nowisclee: Joda på to år så klarer man å finne ut om det er en rase for deg eller ikke, men i mine øyne så er dette noe man bør klare å finne ut før man skaffer seg hund. Allerede da bør man sette seg ned flere ganger og tenke for og i mot, lese om både det negative og det positive, spørre oppdrettere rundt om (ikke bare en eller to, men gjerne ti) om både fordeler og bakdeler med rasen. De mest seriøse oppdrettere informerer om rasen på godt og vondt fordi de vil unngå å selge hunder til folk som finner ut etter et år eller to at dette ikke er hunden for dem. Og dette gjelder ikke bare basenjien, men hvilken som helst rase.

Så til dette med innkalling. Ser du sliter med det, og innkalling er i mine øyne en av de viktigste øvelsene en hund bør kunne. Hvordan har du trent med henne? Når jeg trener innkalling så starter jeg fra den dagen jeg får hunden i hus, roper på den, belønner når den kommer (enten med godbit eller bare litt kos og klem) og lar hunden gå igjen. Under innlæring av innkalling så kobler jeg aldri hunden når den kommer til meg, jeg lar den få gå igjen og dette gjør jeg gjerne 4-5 ganger i løpet av en økt. Da lærer hunden at selv om den blir ropt inn så får den løpe mer etterpå. I starten så holder jeg på slik inne på stuegulvet, etterhvert så flytter jeg det utafor huset her, og etterhvert flytter jeg det lenger og lenger bort fra huset. Jeg er så heldig at jeg bor landlig til og trenger ikke å bruke bånd på turer nå på høsten og vinteren, da gårdene rundt her er nedlagt. Men det er en befrielse å kunne slippe hundene litt slik at de får rast fra seg, og like vel være trygg på at de kommer på innkalling

Når det kommer til å slippe hundene sammen med fremmede hunder så er jeg enig med deg. Jeg slipper heller ikke mine beist sammen med hunder jeg ikke kjenner. Jeg er ikke redd for at mine skal bli skadet, men det er nok at den store nuffen min tråkker forkjært på ryggen til en mindre hund for at den lille har fått sin siste tur. De aller fleste hundeeiere som har litt fornuft mellom ørene skjønner at man må se an hundene før man slipper sine egne sammen med de

[Raksha]

Så da ser det ut til at vi kan konkludere med at de fleste "men det er jo en basenji" er ment lettere humoristisk? Ikke som unskyldning på at hunden oppfører seg som en dust? Og at basenjier er hunder som alle andre hunder, med sine positive og negative sider. En rase som alle andre med drittbikkjer og gode hunder, og midt i mellomhunder, med forskjellige variasjoner. Kan vel virke som frekvensen på nervøse hunder er høyere på basenjier enn på endel andre raser og basenjioppdrettere har fremdeles en jobb å gjøre for å få stabilt bra gemytt på hundene. Dette er vel noe en skal være klar over før en skaffer seg en basenji, på samme måte som man skal være klar over at man ikke er garantert å kunne slippe en riesen med hvemsomhelst av andre hunder.

Jeg har nok vært veldig heldig som har fått Kasko som min første basenji, og dersom jeg kan få en med lignende mentalitet som Kasko igjen, så blir ikke han min siste basenji. Kanskje ekstra heldig siden jeg fikk han etter riesendamen min, som har vært betraktelig mer enn en håndfull som valp og unghund, så Kasko har virket innmari enkel hele veien.

Syns ikke vi skal la diskujonen bli en diskusjon om hvordan nowisclee har oppdratt sin basenji, hun sier jo selv at dette ikke er kee som er hoveproblemet - men kombinasjonen hun og kee.