Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund + katt


Renate A

Recommended Posts

Har flyttet "på landet" i eget hus og savnet etter å ha katt melder seg VELDIG, men så har man da Chicka :hmm:

Chicka har bodd sammen katter før hun kom til meg, men var ikke så lenge hun bodde i det hjemmet, de sa det hadde gått bra.

Mamma har to katter og hun kan være rundt dem uten å jage dem, men løper de avgårde så kan hun finne på å sette etter, men stopper etter litt, har aldri "tatt" dem.

Når vi møter katter på tur så kikker hun bare på dem, er hun løs og de begynner å løpe så hender det at hun løper litt etter, men stopper når jeg roper på hun, så hun kommer aldri så lagt.

Det jeg lurer på er: Tror dere det går bra at en 9år gammel bortskjemt hund aksepterer å leve sammen en katt (egentlig har hun ikke noe valg hvis jeg virkelig bestemmer meg, da MÅ hun akseptere det)?

Også lurer jeg litt på hvordan katt jeg skal skaffe meg.

Burde vel egentlig tatt imot en fra et omplasseringssenter, men siden det er hund her så lurer jeg på å faktisk skaffe meg en kattunge som kan bli vant med Chicka fra den er liten.

Jeg har liksom aldri hatt dyr fra dem er små før (i mitt voksene liv), har bare fått dyr fra omplasseringer eller som Gråpus som var villkatt og bestemte seg for at han skulle bo hos meg, så tenkte at kanskje jeg denne gangen skulle være litt selvsentrert og skaffe meg noe kun jeg har hatt før og forme det dyret som jeg selv vil, er det egoistisk av meg? (legge hodet på hoggestubben... ) :hmm:

Hva mener dere? Tror dere denne planen min vil gå uten alt for mye jobb og tårer?

Er det slemt av meg å få inn en katt i huset når Chicka er vant med å være her alene og er veldig mammadalt?

Er veldig for, men det er også noe imot, men det er det jo alltid, katten vil iallefall få et supert liv her på landet :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville absolutt hatt en kattunge ihvertfall, voksne omplasseringskatter vet du aldri hvordan vil reagere. Vi hadde to, som vi måtte omplassere fordi de ikke gikk med Odin (eller omvendt).

Men man får jo kattunger også via dyrebeskyttelsen eller omplasseringssentre. Dessverre altfor mange drektige katter som kommer inn...

Høres jo ut som Chica har et fornuftig forhold til disse dyrene også, så med forsiktig tilvenning burde det vel gå bra.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt sikkert bra :hmm:

Jeg fikk katt et par år etter at jeg overtok en schäfer som var kjent som kattejager de lux.

Det var ikke noe problem i det hele tatt. Hunden skilte veldig på "vår" katt og fremmede katter. Schäfern og "vår katt" ble faktisk så gode venner at de delte matskål.. bortsett fra de gangene jeg serverte spagetti, da var det krig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border ollie tispa her i hus blir gal når jeg sier "hvor er pus" og jager dem med glede ute, hehe. Men så bodde jeg sammen med en venninna med 4katter, å det gikk kjempe fint, hun vil gjerne leke, men kommer hun for nær katten blir hun redd. Minsten er oppvokst med katt, så han elsker dem, litt for mye av og til, eneste minuset er at han tror alle katter er like kule som kattungen han vokste opp med, og det er ikke alle katter gitt, så han har fått juling et par ganger. ¨Men som regel går det kjempe fint så lenge katten er liten, å man tar det forsikitg i starten :hmm: Men lot aldri hundene være alene med kattene, kun for å være sikker :hmm:

702295-10-1275860891617.jpg

Bestevenner :P -jeg var bare nødt, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Gubben og Valpis er katteglade, i den gode forstanden :hmm: Gubben ble vant til katt i voksen alder (kattunge) og han ble så glad i henne at han ville hilse (bumpe nese) på alle fremmede katter. Har aldri jagd katt, ute som inne. Valpis kom i hus til voksen hundevant katt, og hun koser, koser og koser med katter inne, kjente som ukjente. Hun liker at de legger seg på rygg, for da kan hun blåse de på magen :hmm: Ute kan hun jage fremmedkatt, men stopper på kommando, HVER gang. Og det finnes nok voksne hundevante katter på omplasseringsentra, om du ikke helst vil ha kattunge da. Og de kryr det jo av, landet rundt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...