Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg klarer ikke mer...


Ann-C.

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

For det første så er det vel ingen som snakker om at man avliver hunder over en lav sko. For det andre er det ganske provoserende å lese dette innlegget fra deg når det er bare et lite år siden du annonserte en hund til omplassering innen viss tid ellers ble den avlivet.. Men det var kanskje ikke bruk-og-kast for den hunden, bare alle andre?!

For to år siden takk! Det ER lov å sjekke fakta. Og det som sto i annonsen var dette:

Nå har Jawa stått til omplassering i fire måneder, noe som er svært lite gunstig, både for oss, men spesielt for henne. Det er svært få som har meldt sin interesse for denne hunden i løpet av den tiden hun har stått her, og derfor blir dette, som overskriften sier, Jawas siste sjanse. Vi ser ikke at det er forsvarlig å la henne stå uten eier, særlig mye lenger, men vi legger ut denne annonsen i håp om at noen mot formodning skulle melde sin interesse.

Denne episoden som du henger deg opp i handler ikke om noen avgjørelser som jeg personlig står ansvarlig for. Jeg sto utenfor boksen, og hadde valget; se på at en bra bikkje fikk sprøyten, eller formidle historien om denne hunden på nett - i håp om at noen ville forbarme seg over henne. Hun sto i omplasseringsperioden på en kennel, eieren var alvorlig psykisk syk og var blitt fraskrevet alt ansvar for hunden, og siden jeg bodde i en brakke på 10 kvm (hadde boforholdene bare vært litt bedre, så hadde hun blitt med meg!) med tidvis to til fire andre hunder, så var liksom annonsering det eneste jeg kunne bidra med på det tidspunktet. Og ikke kom å fortell meg at folk vil ha schäfertisper altså, for tro meg, jeg har sett mer enn én av dem gå i pølsen! Jeg forstår at det jeg skrev svidde godt i mange sarte ører (deriblant dine?), men det var ikke noe annet enn rett og rimelig å legge frem. Og gjett hva? Bikkjen fikk et godt hjem hun og et godt liv, på grunn av den "grove" annonsen.

Jeg kan faktisk ikke se at min annonse var provoserende med tanke på hva jeg har skrevet tidligere i denne diskusjonen. Jeg gjorde det som sto i min makt for at den nevnte hunden IKKE skulle bli avlivet, og jeg kan ikke se at det på noen som helst måte er selvmotsigende eller uetisk. Kanskje trist for noen å høre, men igjen, bare trist for dem som faktisk bryr seg, og den kategorien tror jeg ikke du kommer innunder uansett - siden du selv gir blanke i hva folk gjør med hundene sine. Men - holdninger er ikke uvesentlige! Og jeg ser ikke problemet med å ytre mine.

Forøvrig er det ganske frekt å sammenligne norges dyrehold med U-land, de fleste u-land har en langt mer human holdning til sine dyr enten det er kjæledyr eller produksjonsdyr enn I-landene.

Eh... Ok. Vi har i det minste Lov om dyreveldferd, og det er langt i fra mange andre som har det. Jeg har ikke gjort annet enn å jobbe med dyr de siste årene, og det har liksom ikke slått meg hvor horribelt norske produksjons-/kjæledyr faktisk har det, men ting kan alltid bli bedre.

Frekt og frekt forresten, jeg har bare eksempelvis sett hvordan store deler av "importkjøttet" vårt behandles før det havner i butikkhyllene, og det var nok for meg.

Edit:

Når det gjelder dette med drittbikkjer; uansett om du, jeg eller noen andre definerer begrepet i tre helt ulike retninger, så mener jeg fortsatt at det ikke rettferiggjør avliving av hunder som ikke har gjort noe annet enn å bare være en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at dere har funnet noen! Har dere fått noen referanser fra trenere eller andre som kjenner mannen? Jeg tenker at det er noe jeg ville gjort hvis jeg skulle reist langt for å gi bort hunden min... så man ikke blir skuffet igjen. Men det høres jo veldig bra ut! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det ser ut til å ordne seg :(

Eh... Ok. Vi har i det minste Lov om dyreveldferd, og det er langt i fra mange andre som har det. Jeg har ikke gjort annet enn å jobbe med dyr de siste årene, og det har liksom ikke slått meg hvor horribelt norske produksjons-/kjæledyr faktisk har det, men ting kan alltid bli bedre.

Frekt og frekt forresten, jeg har bare eksempelvis sett hvordan store deler av "importkjøttet" vårt behandles før det havner i butikkhyllene, og det var nok for meg.

Anbefaler å lese boka "Vi kaller det utvikling" av Liv Klungsøyr.

Boka kom ut på 90-tallet engang, men en del av den er like aktuell i dag som da den kom ut... Desverre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Nå fikk jeg tårer i øynene :( Så utrolig bra! :(

Og angående diskusjonen, så er jeg enig med Emilie.

Jeg syns ikke at alt på død og liv skal berges, som f.eks en del problemhunder. Men normale, friske hunder som har GOD sannsynlighet til å kunne få et supert liv videre, både for seg selv og kommende eiere? Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...