Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg klarer ikke mer...


Ann-C.

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

For det første så er det vel ingen som snakker om at man avliver hunder over en lav sko. For det andre er det ganske provoserende å lese dette innlegget fra deg når det er bare et lite år siden du annonserte en hund til omplassering innen viss tid ellers ble den avlivet.. Men det var kanskje ikke bruk-og-kast for den hunden, bare alle andre?!

For to år siden takk! Det ER lov å sjekke fakta. Og det som sto i annonsen var dette:

Nå har Jawa stått til omplassering i fire måneder, noe som er svært lite gunstig, både for oss, men spesielt for henne. Det er svært få som har meldt sin interesse for denne hunden i løpet av den tiden hun har stått her, og derfor blir dette, som overskriften sier, Jawas siste sjanse. Vi ser ikke at det er forsvarlig å la henne stå uten eier, særlig mye lenger, men vi legger ut denne annonsen i håp om at noen mot formodning skulle melde sin interesse.

Denne episoden som du henger deg opp i handler ikke om noen avgjørelser som jeg personlig står ansvarlig for. Jeg sto utenfor boksen, og hadde valget; se på at en bra bikkje fikk sprøyten, eller formidle historien om denne hunden på nett - i håp om at noen ville forbarme seg over henne. Hun sto i omplasseringsperioden på en kennel, eieren var alvorlig psykisk syk og var blitt fraskrevet alt ansvar for hunden, og siden jeg bodde i en brakke på 10 kvm (hadde boforholdene bare vært litt bedre, så hadde hun blitt med meg!) med tidvis to til fire andre hunder, så var liksom annonsering det eneste jeg kunne bidra med på det tidspunktet. Og ikke kom å fortell meg at folk vil ha schäfertisper altså, for tro meg, jeg har sett mer enn én av dem gå i pølsen! Jeg forstår at det jeg skrev svidde godt i mange sarte ører (deriblant dine?), men det var ikke noe annet enn rett og rimelig å legge frem. Og gjett hva? Bikkjen fikk et godt hjem hun og et godt liv, på grunn av den "grove" annonsen.

Jeg kan faktisk ikke se at min annonse var provoserende med tanke på hva jeg har skrevet tidligere i denne diskusjonen. Jeg gjorde det som sto i min makt for at den nevnte hunden IKKE skulle bli avlivet, og jeg kan ikke se at det på noen som helst måte er selvmotsigende eller uetisk. Kanskje trist for noen å høre, men igjen, bare trist for dem som faktisk bryr seg, og den kategorien tror jeg ikke du kommer innunder uansett - siden du selv gir blanke i hva folk gjør med hundene sine. Men - holdninger er ikke uvesentlige! Og jeg ser ikke problemet med å ytre mine.

Forøvrig er det ganske frekt å sammenligne norges dyrehold med U-land, de fleste u-land har en langt mer human holdning til sine dyr enten det er kjæledyr eller produksjonsdyr enn I-landene.

Eh... Ok. Vi har i det minste Lov om dyreveldferd, og det er langt i fra mange andre som har det. Jeg har ikke gjort annet enn å jobbe med dyr de siste årene, og det har liksom ikke slått meg hvor horribelt norske produksjons-/kjæledyr faktisk har det, men ting kan alltid bli bedre.

Frekt og frekt forresten, jeg har bare eksempelvis sett hvordan store deler av "importkjøttet" vårt behandles før det havner i butikkhyllene, og det var nok for meg.

Edit:

Når det gjelder dette med drittbikkjer; uansett om du, jeg eller noen andre definerer begrepet i tre helt ulike retninger, så mener jeg fortsatt at det ikke rettferiggjør avliving av hunder som ikke har gjort noe annet enn å bare være en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at dere har funnet noen! Har dere fått noen referanser fra trenere eller andre som kjenner mannen? Jeg tenker at det er noe jeg ville gjort hvis jeg skulle reist langt for å gi bort hunden min... så man ikke blir skuffet igjen. Men det høres jo veldig bra ut! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det ser ut til å ordne seg :(

Eh... Ok. Vi har i det minste Lov om dyreveldferd, og det er langt i fra mange andre som har det. Jeg har ikke gjort annet enn å jobbe med dyr de siste årene, og det har liksom ikke slått meg hvor horribelt norske produksjons-/kjæledyr faktisk har det, men ting kan alltid bli bedre.

Frekt og frekt forresten, jeg har bare eksempelvis sett hvordan store deler av "importkjøttet" vårt behandles før det havner i butikkhyllene, og det var nok for meg.

Anbefaler å lese boka "Vi kaller det utvikling" av Liv Klungsøyr.

Boka kom ut på 90-tallet engang, men en del av den er like aktuell i dag som da den kom ut... Desverre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Nå fikk jeg tårer i øynene :( Så utrolig bra! :(

Og angående diskusjonen, så er jeg enig med Emilie.

Jeg syns ikke at alt på død og liv skal berges, som f.eks en del problemhunder. Men normale, friske hunder som har GOD sannsynlighet til å kunne få et supert liv videre, både for seg selv og kommende eiere? Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...