Gå til innhold
Hundesonen.no

Sparker med beina under lek


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal man tolke det når en hund sparker med bakbeina under drakamp? Den er generelt veldig giret, og kamper bra, den fyrer seg mer og mer opp jo lenger leken varer.

Skrevet

Hannhund eller tispe? Og er det mens de drar eller er det mens de har pauser fra drainga? Altså at de bare står å holder? Eller tenker du på drakamp med menneske kanskje.. :)

Kanskje den prøver å "tøffe" seg litt, eller å si at nå er det på tide at du slipper leken litt.. "jeg er sterkere enn deg..." type "bløff"? :)

Skrevet

Hannhund. Jeg har ikke sett det selv, men fått det beskrevet. Og det er snakk om drakamp mellom hund og menneske ja.

Skrevet

Grunnen til at hannhunder sparker, fks. etter å ha tisset, er vel for å spre potelukten sin, markering. Så sikkert noe av det samme ved drakamp? Hender Casper sparker fra seg (etter han har bæsjet og, fyyysj!), men har aldri gjort det under lek.

Skrevet

Mine hunder (minus underdanige terrier'n) sparker bak etter både bajs og kanskje tiss, men jeg har aldri sett det under lek. Eier av hunden mente det var et tegn på dominans - jeg vet ikke, og det er derfor jeg spør. Hadde håpet at noen hadde sett en hund gjøre noe sånt, og dannet seg en mening om hva det kunne være. Det rare er jo at hunden det var snakk om var en valp...

Skrevet

Tja. Jeg kan jo nevne min egen hund, f.eks.. (3 år gammel hann)

Han kan være ivrig på å sparke med bakbeina etter å ha tissa, mens han prater litt om det for sikkerhets skyld. Grynter og styrer. Og en sjelden gang etter å lagt fra seg en kabel også.

Da virker det som om det er mest ekstramarkering, og litt sånn "jeg er noe til kar, jeg!" - glad og fornøyd. Og jeg lar ham bare holde på såsant han ikke står i fare for å sparke grus på biler og lignende ugunstig. Bortsett fra, når han gjør dette i situasjoner med litt småstress. Hvis han girer seg litt opp over f.eks. en annen hund som gikk forbi, småunger på full fart med sykkel, etc.. Da har han også lyst til å sparke fra seg litt etter en markering - men i slike situasjoner så virker det som om han stresser opp seg selv enda mer med dette (da kan hva som helst som kommer rundt neste sving etterpå plutselig være "dråpen" liksom), så jeg bare avbryter/hindrer ham, får ham med videre og så er det straks glemt.

Også har man litt andre situasjoner, f.eks. ute i skogen når han løper løs. Jeg og hunden løper og hopper og leker. Da kommer avogtil bakbeinssparkinga, og lydeffektene - helt uten noe tissemarkering på forhånd. Og i de situasjonene virker han alltid bare glad og fornøyd, et slags gledesutbrudd? "Jeg er noe til kar, jeg! Grynt! Se på meg da, tøffe meg! Grynt! - Åh! Jeg fant ei kongle, mamma, skal vi leke med den!?"

Så kort forklart, så virker det hos min hund som en stadfestelse av å føle seg som "noe til kar", og/eller behovet for å føle seg som / fremstå som. Litt ettersom hvilken situasjon.

Skrevet

Tja. Jeg kan jo nevne min egen hund, f.eks.. (3 år gammel hann)

Han kan være ivrig på å sparke med bakbeina etter å ha tissa, mens han prater litt om det for sikkerhets skyld. Grynter og styrer. Og en sjelden gang etter å lagt fra seg en kabel også.

Da virker det som om det er mest ekstramarkering, og litt sånn "jeg er noe til kar, jeg!" - glad og fornøyd. Og jeg lar ham bare holde på såsant han ikke står i fare for å sparke grus på biler og lignende ugunstig. Bortsett fra, når han gjør dette i situasjoner med litt småstress. Hvis han girer seg litt opp over f.eks. en annen hund som gikk forbi, småunger på full fart med sykkel, etc.. Da har han også lyst til å sparke fra seg litt etter en markering - men i slike situasjoner så virker det som om han stresser opp seg selv enda mer med dette (da kan hva som helst som kommer rundt neste sving etterpå plutselig være "dråpen" liksom), så jeg bare avbryter/hindrer ham, får ham med videre og så er det straks glemt.

Også har man litt andre situasjoner, f.eks. ute i skogen når han løper løs. Jeg og hunden løper og hopper og leker. Da kommer avogtil bakbeinssparkinga, og lydeffektene - helt uten noe tissemarkering på forhånd. Og i de situasjonene virker han alltid bare glad og fornøyd, et slags gledesutbrudd? "Jeg er noe til kar, jeg! Grynt! Se på meg da, tøffe meg! Grynt! - Åh! Jeg fant ei kongle, mamma, skal vi leke med den!?"

Så kort forklart, så virker det hos min hund som en stadfestelse av å føle seg som "noe til kar", og/eller behovet for å føle seg som / fremstå som. Litt ettersom hvilken situasjon.

Jeg har troen på at det er noe lignende, men lurte på om andre hadde opplevd det samme under lek. Noen hunder er jo ekstreme med denne sparkinga etter "dobesøk", og også ellers, men jeg har aldri sett det under lek før..

Skrevet

Selve atferden har vært godt forklart i en tråd her før. Husker ikke tittelen i farta. All litteratur på hunders kroppsspråk bekrefter at det forholder seg som "kaffedyr" forklarer. Et interessant tillegg er at dette er markeringsatferd som jo også er et synlig signal på selvbevissthet, og antas å brukes der hunden "antar"/lukter, eller direkte ser, det er andre hunder som kan se den. Som en "smør på flesk" - markering,

Det er kanskje ikke så merkelig at en nettopp en valp bruker dette i lek, siden instinktatferden da "sitter løst", og dette er gjerne en selvbevisst valp? I hvert fall virker det som den er ganske reaktiv av av natur,- og nevronene fyrer løs noe "i vilska". Men den lekekonkurrerer og "viser styrke" på en måte som ikke utløser aggresjon hos "lekekameraten".

Tanker om "dominans" av det-liksom-skumle-slaget-som-bør-undertrykkes-først-som-sist, synes jeg man skal legge trygt vekk, siden atferden regnes som ritualisert signalatferd. Dvs er sosial og til kommunikativt bruk. Valpen "vet" at dette bare er "på lek".

Hvis en av andre grunner ønsker å unngå at den "markerer" slik under lek , kan man vel holde leken på et mindre intenst nivå?- rett og slett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...