Gå til innhold
Hundesonen.no

Sparker med beina under lek


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal man tolke det når en hund sparker med bakbeina under drakamp? Den er generelt veldig giret, og kamper bra, den fyrer seg mer og mer opp jo lenger leken varer.

Skrevet

Hannhund eller tispe? Og er det mens de drar eller er det mens de har pauser fra drainga? Altså at de bare står å holder? Eller tenker du på drakamp med menneske kanskje.. :)

Kanskje den prøver å "tøffe" seg litt, eller å si at nå er det på tide at du slipper leken litt.. "jeg er sterkere enn deg..." type "bløff"? :)

Skrevet

Hannhund. Jeg har ikke sett det selv, men fått det beskrevet. Og det er snakk om drakamp mellom hund og menneske ja.

Skrevet

Grunnen til at hannhunder sparker, fks. etter å ha tisset, er vel for å spre potelukten sin, markering. Så sikkert noe av det samme ved drakamp? Hender Casper sparker fra seg (etter han har bæsjet og, fyyysj!), men har aldri gjort det under lek.

Skrevet

Mine hunder (minus underdanige terrier'n) sparker bak etter både bajs og kanskje tiss, men jeg har aldri sett det under lek. Eier av hunden mente det var et tegn på dominans - jeg vet ikke, og det er derfor jeg spør. Hadde håpet at noen hadde sett en hund gjøre noe sånt, og dannet seg en mening om hva det kunne være. Det rare er jo at hunden det var snakk om var en valp...

Skrevet

Tja. Jeg kan jo nevne min egen hund, f.eks.. (3 år gammel hann)

Han kan være ivrig på å sparke med bakbeina etter å ha tissa, mens han prater litt om det for sikkerhets skyld. Grynter og styrer. Og en sjelden gang etter å lagt fra seg en kabel også.

Da virker det som om det er mest ekstramarkering, og litt sånn "jeg er noe til kar, jeg!" - glad og fornøyd. Og jeg lar ham bare holde på såsant han ikke står i fare for å sparke grus på biler og lignende ugunstig. Bortsett fra, når han gjør dette i situasjoner med litt småstress. Hvis han girer seg litt opp over f.eks. en annen hund som gikk forbi, småunger på full fart med sykkel, etc.. Da har han også lyst til å sparke fra seg litt etter en markering - men i slike situasjoner så virker det som om han stresser opp seg selv enda mer med dette (da kan hva som helst som kommer rundt neste sving etterpå plutselig være "dråpen" liksom), så jeg bare avbryter/hindrer ham, får ham med videre og så er det straks glemt.

Også har man litt andre situasjoner, f.eks. ute i skogen når han løper løs. Jeg og hunden løper og hopper og leker. Da kommer avogtil bakbeinssparkinga, og lydeffektene - helt uten noe tissemarkering på forhånd. Og i de situasjonene virker han alltid bare glad og fornøyd, et slags gledesutbrudd? "Jeg er noe til kar, jeg! Grynt! Se på meg da, tøffe meg! Grynt! - Åh! Jeg fant ei kongle, mamma, skal vi leke med den!?"

Så kort forklart, så virker det hos min hund som en stadfestelse av å føle seg som "noe til kar", og/eller behovet for å føle seg som / fremstå som. Litt ettersom hvilken situasjon.

Skrevet

Tja. Jeg kan jo nevne min egen hund, f.eks.. (3 år gammel hann)

Han kan være ivrig på å sparke med bakbeina etter å ha tissa, mens han prater litt om det for sikkerhets skyld. Grynter og styrer. Og en sjelden gang etter å lagt fra seg en kabel også.

Da virker det som om det er mest ekstramarkering, og litt sånn "jeg er noe til kar, jeg!" - glad og fornøyd. Og jeg lar ham bare holde på såsant han ikke står i fare for å sparke grus på biler og lignende ugunstig. Bortsett fra, når han gjør dette i situasjoner med litt småstress. Hvis han girer seg litt opp over f.eks. en annen hund som gikk forbi, småunger på full fart med sykkel, etc.. Da har han også lyst til å sparke fra seg litt etter en markering - men i slike situasjoner så virker det som om han stresser opp seg selv enda mer med dette (da kan hva som helst som kommer rundt neste sving etterpå plutselig være "dråpen" liksom), så jeg bare avbryter/hindrer ham, får ham med videre og så er det straks glemt.

Også har man litt andre situasjoner, f.eks. ute i skogen når han løper løs. Jeg og hunden løper og hopper og leker. Da kommer avogtil bakbeinssparkinga, og lydeffektene - helt uten noe tissemarkering på forhånd. Og i de situasjonene virker han alltid bare glad og fornøyd, et slags gledesutbrudd? "Jeg er noe til kar, jeg! Grynt! Se på meg da, tøffe meg! Grynt! - Åh! Jeg fant ei kongle, mamma, skal vi leke med den!?"

Så kort forklart, så virker det hos min hund som en stadfestelse av å føle seg som "noe til kar", og/eller behovet for å føle seg som / fremstå som. Litt ettersom hvilken situasjon.

Jeg har troen på at det er noe lignende, men lurte på om andre hadde opplevd det samme under lek. Noen hunder er jo ekstreme med denne sparkinga etter "dobesøk", og også ellers, men jeg har aldri sett det under lek før..

Skrevet

Selve atferden har vært godt forklart i en tråd her før. Husker ikke tittelen i farta. All litteratur på hunders kroppsspråk bekrefter at det forholder seg som "kaffedyr" forklarer. Et interessant tillegg er at dette er markeringsatferd som jo også er et synlig signal på selvbevissthet, og antas å brukes der hunden "antar"/lukter, eller direkte ser, det er andre hunder som kan se den. Som en "smør på flesk" - markering,

Det er kanskje ikke så merkelig at en nettopp en valp bruker dette i lek, siden instinktatferden da "sitter løst", og dette er gjerne en selvbevisst valp? I hvert fall virker det som den er ganske reaktiv av av natur,- og nevronene fyrer løs noe "i vilska". Men den lekekonkurrerer og "viser styrke" på en måte som ikke utløser aggresjon hos "lekekameraten".

Tanker om "dominans" av det-liksom-skumle-slaget-som-bør-undertrykkes-først-som-sist, synes jeg man skal legge trygt vekk, siden atferden regnes som ritualisert signalatferd. Dvs er sosial og til kommunikativt bruk. Valpen "vet" at dette bare er "på lek".

Hvis en av andre grunner ønsker å unngå at den "markerer" slik under lek , kan man vel holde leken på et mindre intenst nivå?- rett og slett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...