Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrasjon!


Jooli

Recommended Posts

Nå er valpen vår snart 4 mnd(til lørdag)

Og han er stort sett en nydelig,herlig,normal og elskelig liten tass. Men sliter litt med irettesetting.

Han er jo som andre valper,biter og herjer, men han har en tendens til å havne i "raptusmodus" og da er han helt ukontrollerbar. Har ikke helt funnet teknikken for å roe ned tempoet når han blir sånn. Føles som ingenting funker!

Han er jo halvt dachs,og som jeg har hørt kan de være "nippete" Han kan finne på å "ta igjen" hvis vi prøver å irettesette han, at han hopper etter hendene og biter igjen. Når han er som verst,går han bevisst etter hendene. Og hvis vi ignorerer så bjeffer han så det jomer i ørene. Vi har hele veien prøvd å ignorere bjeffing,så han skal skjønne at det ikke funker, men han bjeffer uansett.Han sover i bur og trives med det, og da vi bor i en liten leilighet har vi prøvd buret som "timeout sone" Er det feil?

Han bjeffer huet av seg hvis vi putter han i buret hvis han er i "raptusmodus"

Han er halvt dvergDachs og halvt Yorkie,to raser som etter min erfaring og som jeg har hørt,bjeffer en del.Vi vurderer bjeffehalsbånd, men er redd for bruk og effekt av slikt.

Jeg er så usikker på oppdragelse, og får så mange motstridende beskjeder og på hva som er rett og galt at huet mitt holder på å eksplodere. Noen sier ignorer, men når det ikke funker, fordi han bjeffer så ørene begynner å blø,hva gjør man da?

Vi fikk beskjed på valpekurset,om han biter deg hardt,ikke trekk til deg hånden,skyv den lengre inn i munnen på han. Det funker til vanlig,hvis han er i normal modus,men hvis han er helt bajas, bare prøver han å angripe hendene dine,så begynner virkelig å tvile på den teknikken.

Hvis han bjeffer, skal man jo prøve å avlede oppmerksomheten, dulte han litt i siden el.l. men gjør vi det så vrenger han rundt og prøver å ta oss. Han har hoppet etter ansiktet, og han traff mannen min så han begynte å blø, og da vrælte han og ropte så høyt at bikkja fikk sjokk og ramlet av sofaen. Han skjønte jo at han gjorde noe galt for han var bortpå og slikket og "sa unnskyld" så virker som han skjønte noe der. Men skal vi reagere like voldsomt hver gang han gjør noe vi ikke vil eller noe som gjør vondt? Han var ikke sint eller bitete når han gjorde det, han var litt oppkavet og glad fordi mannen min nettopp kom hjem, så var et uhell, men virker som han ikke har kontroll på munnen, og min skrekk er jo,tenk om det var et barn. Hvordan lærer vi han at slik er uakseptabelt, uten å skade hunden psykisk med for streng irettesettelse?

Hvis han har bitt etter meg eller hendene mine el.l. så skriker jeg høyt,sier nei og setter han ned på gulvet, men da begynner den øredøvende bjeffingen og han kaver seg opp når han bjeffer.

Jeg har prøvd så mye forskjellig, og nå begynner jeg å bli så frustrert av motstridende beskjeder. Jeg er LIVREDD for å ødelegge hunden min eller at jeg allerede har gjort det. Vil bare ha en trygg og sunn liten hund, men har regelrett angst etter å ha prøvd så mye forskjellig, så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Man leser så mye forskjellig på forum,så er så vanskelig å vite hva man skal høre etter på.

Vær så snill og hjelp,noen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en liten tass her på drøye 3 mnd som får løpe rundt/ bite-raptuser innimellom.

Vi tar han på fanget å stryker og masserer hann lett på nakke, bryst, hals og hode. Sørger også for at han har en leke som han kan bite i, istedenfor fingrene våre. Da pleier han stort sett å roe seg/ sovne fort :lol:

Om dette ikke virker så ville jeg ha gått ut av rommet, la valpen være igjen. Gå inn igjen etter en liten stund når han begynner å komme nedpå. Evnt reis deg opp, stå helt i ro med hender utenfor biteradius :)

Jeg for min del ønsker at bures skal oppleves som positivt for valpen, så jeg putter han aldri inn der i en negativ setting. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er valpen vår snart 4 mnd(til lørdag)

Og han er stort sett en nydelig,herlig,normal og elskelig liten tass. Men sliter litt med irettesetting.

Han er jo som andre valper,biter og herjer, men han har en tendens til å havne i "raptusmodus" og da er han helt ukontrollerbar. Har ikke helt funnet teknikken for å roe ned tempoet når han blir sånn. Føles som ingenting funker!

Han er jo halvt dachs,og som jeg har hørt kan de være "nippete" Han kan finne på å "ta igjen" hvis vi prøver å irettesette han, at han hopper etter hendene og biter igjen. Når han er som verst,går han bevisst etter hendene. Og hvis vi ignorerer så bjeffer han så det jomer i ørene. Vi har hele veien prøvd å ignorere bjeffing,så han skal skjønne at det ikke funker, men han bjeffer uansett.Han sover i bur og trives med det, og da vi bor i en liten leilighet har vi prøvd buret som "timeout sone" Er det feil?

Han bjeffer huet av seg hvis vi putter han i buret hvis han er i "raptusmodus"

Han er halvt dvergDachs og halvt Yorkie,to raser som etter min erfaring og som jeg har hørt,bjeffer en del.Vi vurderer bjeffehalsbånd, men er redd for bruk og effekt av slikt.

Jeg er så usikker på oppdragelse, og får så mange motstridende beskjeder og på hva som er rett og galt at huet mitt holder på å eksplodere. Noen sier ignorer, men når det ikke funker, fordi han bjeffer så ørene begynner å blø,hva gjør man da?

Vi fikk beskjed på valpekurset,om han biter deg hardt,ikke trekk til deg hånden,skyv den lengre inn i munnen på han. Det funker til vanlig,hvis han er i normal modus,men hvis han er helt bajas, bare prøver han å angripe hendene dine,så begynner virkelig å tvile på den teknikken.

Hvis han bjeffer, skal man jo prøve å avlede oppmerksomheten, dulte han litt i siden el.l. men gjør vi det så vrenger han rundt og prøver å ta oss. Han har hoppet etter ansiktet, og han traff mannen min så han begynte å blø, og da vrælte han og ropte så høyt at bikkja fikk sjokk og ramlet av sofaen. Han skjønte jo at han gjorde noe galt for han var bortpå og slikket og "sa unnskyld" så virker som han skjønte noe der. Men skal vi reagere like voldsomt hver gang han gjør noe vi ikke vil eller noe som gjør vondt? Han var ikke sint eller bitete når han gjorde det, han var litt oppkavet og glad fordi mannen min nettopp kom hjem, så var et uhell, men virker som han ikke har kontroll på munnen, og min skrekk er jo,tenk om det var et barn. Hvordan lærer vi han at slik er uakseptabelt, uten å skade hunden psykisk med for streng irettesettelse?

Hvis han har bitt etter meg eller hendene mine el.l. så skriker jeg høyt,sier nei og setter han ned på gulvet, men da begynner den øredøvende bjeffingen og han kaver seg opp når han bjeffer.

Jeg har prøvd så mye forskjellig, og nå begynner jeg å bli så frustrert av motstridende beskjeder. Jeg er LIVREDD for å ødelegge hunden min eller at jeg allerede har gjort det. Vil bare ha en trygg og sunn liten hund, men har regelrett angst etter å ha prøvd så mye forskjellig, så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Man leser så mye forskjellig på forum,så er så vanskelig å vite hva man skal høre etter på.

Vær så snill og hjelp,noen! :lol:

Først og fremst: nei, jeg synes ikke det er riktig å bruke buret som time out-sted. Her har vi valgt å ha hunden i bur når vi sover og er på jobb, men da har det også krevd at vi er veldig bevisste på at buret er valpens fristed, et sted hun skal få ro og fred og ikke kave seg opp. Time out vil gjøre stedet til noe negativt. Vi synes vi har lykkes veldig godt med å bevisst alltid ha buret som et fristed, om morgenen etter lufteturen spretter hun rett inn i buret av seg selv - hun vet vi skal på jobb. Det samme om kvelden når tven blir skrudd av og lysene slukket. Når hun var mindre (nå er hun 5 1/2 mnd) fikk hun sånn biteraptuser ofte, spesielt etter at vi hadde vært ute. Hun ble sliten men hun klarte ikke å finne roen inne, det var jo så mye annet å drive med. Da hadde vi en stor fordel ved at vi hadde lykkes med at buret var fristed, vi puttet henne inn der og da sov hun med en gang. Så mitt råd er i alle fall at buret skal være fristed og slappe av-sted, ikke bli brukt som straff.

Hun har fremdeles noen sånne raptuser, da spesielt på kvelden, hender fremdeles hun er for oppkavet til å sove. Det vi ser forskjell på nå er at hun "bevisst" er småjævelig, stirrer oss inn i øynene og drar i klær og lignende. Da har vi, med EN gang hun begynner sånn satt henne på kjøkkenet og lukket døra. Da piper hun fælt og skraper på døra - kjøkkenet er jo så frykteig, fryktelig kjedelig! Ingenting på gulvet, ingen ledninger, ingen tepper, ingen leker og viktigst; ingen mennesker! Vi har da stått utenfor døra og ventet på at hun skal bli stille. I det øyeblikket hun blir stille går døra opp og bikkja får komme ut. Da er som regel raptusen borte og hun legger seg i sofaen og sover ved siden av oss. De siste gangene har vi sett en morsom tendens. Når hun får disse biteanfallene og jeg reiser meg bestemt fra sofaen så følger hun frivillig med på kjøkkenet! Som om hun vet at "jada mamma, det der er ikke lov. Skal gå på kjøkkenet jeg". Da er hun helt stille der de to minuttene og når hun kommer ut igjen er hun en engel. :) Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet....

Og forresten, nå begynner tannfellingen snart hos deg regner jeg med, når de nye tennene har vokst ut igjen blir ting SÅ mye deiligere. Her er de siste tennene på vei ut - og vi merker en enooorm forskjell.

Bjeffehalsbånd har jeg ikke hørt noe positivt om.. Dessuten trener i alle fall vi i huset her kun positivt, ignorer negativt. (Dette følger vi når det gjelder alt, bortsett fra biting. Der er det nulltoleranse). Fanta hadde en periode hun bjeffet for å få oppmerksomhet. Hun virket nesten sint om vi ikke gjorde noe med henne! Da stirret jeg som regel tilbake på henne, noe som provoserte henne tilå bjeffe enda mer. I det øyeblikket hun var stille et sekund eller to roste vi maaasse og hadde gjerne både klikker og godbit tilgjengelig. Bjeffet hun igjen stoppet rosen. Og sånn holdt vi på: bjeffing i to minutter, stillhet og ros i tre sekunder, bjeffing i to minutter.... Men hun tok hintet til slutt! Bare pass på å rose og gi oppmerksomhet ellers også, hvis ikke vil hun skjønne at om hun bjeffer også er stille så vil hun f godbit og ros - det er ikke sånn vi vil ha det.. :P

Og du har helt rett, det er et virrvarr av tips og triks. Før valpekjøp kjøpte jeg helt bevisst to valpebøker med helt forskjellige filosofier og treningsmetoder - for å få litt oversikt over begge sidene av valpeoppdragelse. De som mener man skal være flokklederen og de som mener man skal spille på lag. Vi endte som du skjønner på det siste. Min erfaring er at det tar som regel litt tid - men vi har fått en glad, utforskende og veloppdragen valp etter en god porsjon tålmodighet.. Ignorering er det verste hun vet!

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir... sånne bite-/løpe-raptuser er ikke noe man vil savne fra valpetida akkurat!

Jeg har Strider, broren til Mokkens lille Harly, og han får også sånne raptuser innimellom - ikke bare biting og løping - men intens gneldrebjeffing helt opp i fjeset på de 2 andre hundene våre. Strider får sånne raptuser når han blir overtrøtt - er raptusen bare sånn "fyke rundt og rundt med gjenstand i munnen og knurre" så lar vi han bare løpe til han sovner.. (vil gjerne at han lærer å finne ro selv). Men driver han med sånn "snackattack" (hvor bitehemningen tilsynelatende er helt vekk) for ikke å si den der intense bjeffingen som går gjennom marg og bein, så bryter vi inn. Nå er Strider en ny hundetype for oss, langt mer intens enn noen annen valp vi har hatt - og så intense valpeaptuser med bjeffing er helt nytt for oss. Vi har forsøkt tvangsroing i den situasjonen men Strider får spader av tvangsroing han (enten gjør vi det feil eller han er bare sånn som ikke fikser tvang når han er overtrøtt - siden jeg har basenji så er jeg muligens overforsiktig med tvangsbruk.. vi trener tvangsroing altså, men ikke når Strider er i sånn snackattack-modus), så vi har måttet finne på noe annet. Jeg tar gjerne en liten "søk-etter-tørrfor-kuler-økt" med Strider da jeg. Reiser meg nonchalent opp og tusler ut på kjøkkenet og henter litt tørrfor, da følger han gjerne etter helt av seg selv (skal man bryte inn med alternativ moro så er det viktig at det ikke tolkes som en belønning for masing, så jeg snakker ikke til han eller gir han noen oppmerksomhet på øksemorder-med-høy-desibel oppførselen) Han er enormt glupsk samtidig som det krever litt konsentrasjon og selvbeherskelse for å overhodet klare å finne de kulene, så da går han ut av den der håpløse snackattack-greia si'. Og når han er blitt roligere så setter vi oss igjen og ser om han går tilbake til ufyselig eller om han faktisk går og legger seg. Det varierer litt.. Nå har han heldigvis ikke sånne raptuser hver dag lille Strider, uten at jeg helt klarer å se hva som skal til for å unngå dem helt!

Jeg ser av mine voksne hunder at de ikke gjør mine til å korrigere han når han er i slikt modus, så jeg tror vel egentlig ikke det er noe man skal korrigere dem fra. En ting er jeg ihvertfall sikker på - de vokser det av seg såfremt man ikke kjaser for mye med det eller gjør stort vesen av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min får raptus, sist for tre timer siden, tar jeg ham først og fremst med ut. I dag var det ti minus og masse snø og snøen hjalp. Tar gjerne litt godbitsøk i snøen også. Når han blir noenlunde rolig (eller hvis jeg er heldig, helt rolig) tar jeg ham med inn. Fortsetter freset, får han en kong med litt vanlig mat i. Så løfter jeg ham opp og holder ham til han er rolig. Så belønner jeg roen med kos. Så legger jeg ham ned, setter meg ved siden av på gulvet og koser videre. Da går det som regel bra. Det tar en stund (tre timer i kveld, men det var et sjeldent tilfelle), men det er verdt det. For nå er det plutselig rolig rundt meg, noe som er godt som gull for oss med valp.

Smeller vel snart igjen, er obligatorisk det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fornuftige innlegg her. Vil bare kommentere at vi bruker buret som timeout ved raptuser. Rett og slett fordi der er det ingenting han kan bite på som blir ødelagt eller får vondt. Nå er valpen vår 30 kg, så problemstillingen kanskje en litt annen (jeg husker ikke om vi brukte buret til akkurat det med Odin, vet at vi holdt ham mer fast med "tvangsroing"). Men i buret slapper han fort av.

Jeg er ikke helt sikker på hvor konstruktivt det er å aktivisere hunden dersom raptusen kommer av overstimulans (vi får det typisk når han nettopp har kommet inn fra tur eller trening), og dersom vi prøver å holde ham fast blir det bare slosskamp som girer ham opp ytterligere. 2 minutter i buret da, så sover han vanligvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en liten valpetass, og han biter ikke for å være slem liksom...

Midas beit meg til blods mange ganger den første tiden, og det var så vondt at jeg hadde lyst til å hyle, men prøvde heller å bare gi han noe å tygge på som var lov. Han var en vanvittig biteivrig valp, og det er slitsomt, men det går over. Uten kjeft og styr, de slutter å bite.

Jeg ville nok ikke tatt han med ut og aktivisert han når han får raptus. Da blir det sånn at han lærer at hvis han er vill og gal inne, så får han komme ut og ha det gøy! Prøv heller å kose med han sånn som andre har sagt her. Roe han ned, og gi han et tyggebein som han kan kose seg med når han har roet seg litt. Det er kjempeviktig å lære hunden å slappe av inne.

Nå har jeg et lite tips til deg ang den ta igjen greia. Jeg kan ikke si jeg har mye erfaring med yorkier, men vi har hatt noen hissige "drittbikkjer" av den rasen i familien. Den som eksisterer i dag, biter nesten daglig. Han har fått røff behandling, mildt sagt. Han blir lugget, løftet brått opp og lugget i "barten", og kjeftet på. Jeg er overbevist om at han er så hissig fordi han blir behandlet som en gjenstand, og ikke med respekt. Derfor ville jeg tenkt meg litt nøye om hvordan du skal takle det med at han "tar igjen", fordi det kan fort utarte seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...