Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel?


Aya

Recommended Posts

Vi overtok en tispe på 7 år i april :lol: Kjent henne noen år før dette da.. kjenner oppdretter og hundene og lånt og passet dem litt. Men har ikke så mye mer erfaringer annet enn dette..

Verdens herligste hund for oss.. men vokter instinktene gjør at man må ta mange forhåndregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Er akkurat dette med vokterinnstinkt jeg tenker på - har nada erfaring med det, jeg som bare har hatt gjeterhunder helt uten noe sånt noe. Hva slags forhåndsregler må du ta? Hvordan legger du opp hverdagen etter det?

Takknemlig for alle svar, også om lignende raser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Presa Canario og med tanke på vokt er vell de to rasene relativt like.

Det jeg har opplevd er at det er stor forkjell på mye av disse hundene med tanke på mot, noen har mindre, er ikke noe jeg ville ønsket i en stor vokter, så det er ett tema jeg ville tatt opp med oppdretter.

Når det gjelder å leve med en 60 kg vokter, krever det endel. Har du barn? Det er uaktuelt for vår datter å ta med venner hjem uten at vi er hjemme, Vi ahr streng regler på når barn får hilse på hunden, selv om han ikke har noe resurssforvar overfor senga si, vet jeg at det er endel av det i rasene(og som jeg har hørt også hos boer'n). Vi er supernøye med å låse dørene, ønsker ikke at noen plutselig står i gangen eller at Simba kommer seg ut uten tilsyn. Når vi er ute å går og det plutselig kommer noen brått på kaster han seg fram i båndet å bjeffer. Simba har mest vokt i bilen, der er det nytteløst å stoppe han i å vise avstandsøkende signaler, med mye lyd.

Min Simba er ekstremt sosialisert som valp. Vi hadde daglig gjester, dette tror jeg har gjort at Simba ikke er veldig voktete når det kommer folk. Vet at noen har problemer med å ha gjester.

Skulle gjerne skrevet mer, men ikke tid akkurat nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Presa Canario og med tanke på vokt er vell de to rasene relativt like.

*klippe*

Dette hørtes veldig ut som hvordan vi også legger opp dagene ja..

Ingen kommer inn i huset her uten vi har godkjent dem først, hun er veldig glad i folk når hun først får sett dem ann, da ligger hun gjerne på ryggen med beina i været og skal bli klødd på magen :P og klatrer opp i fanget om hun får lov. Barn er jeg veldig forsiktig med , vi har selv en på snart 3 og en på snart 5.. men slipper ikke andre unger til henne med det første. Skal vi ha besøk av masse bråkete unger så får hun være i et annet rom. Jeg tror nok hun har en meget høy terskel på unger, men hun varsler på unger ute om hun er i bilen eller i band( når vi er ute med henne selvsagt, hun er meget sjelden alene ute, om hun er er det bare noen minutter mens jeg henter noe inne osv)

Vi har også altid døren låst så ingen kommer brått på her i stuen.. skal vi holde på litt ute og vi løper litt inn og ut døra har hun band på inne, jeg tør ikke ta noen sjanser etter hun skremmte vettet av naboen vår tidligere i sommer.

Så dette er nok den skyggesiden ved og ha en slik hund, og det er apsolutt ikke for alle nei. Akkurat nå fungerer det veldig godt for oss. Jeg er hjemmeværende pga helsa og ungene har enda ikke begynnt på skolen. Men Har mine tvil jeg vil ha en BB igjen, selv om jeg er storfonøyd med Tinkels :lol: hun er superherlig, rolig og avbalansert. Til tross for tidligere liv som kennelhund. Hun er også veldig grei mot andre hunder og dyr, enda ikke hatt en gang med utragering. Kan skrive mye mer.. men nå skal hønsehuset males hehe.. du får heller spør om det er noe mer du tenker på.

Har lite erfaringer med andre BB, så dette er jo bare erafringer fra min side på en hund og de få andre jeg har møtt+ det jeg har lest/hørt.. så er veldig begrenset da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trooor jeg nok ville gått for bullmastiff. Jeg kjenner ikke så godt til boerboelen, annet enn et par individer jeg har møtt. Disse på sin side, har ikke gjort verdens beste inntrykk. De var svært, SVÆRT vaktsomme, hadde et alvorlig ressursforsvar overfor folk og hunder inkludert hverandre og fremsto som lettere nervøse og veldig reserverte. Jeg fikk ikke ta i dem, eller kommer nærmere enn et par meter. Det var først etter en lite uke, jeg kunne nærme meg uten at jeg måtte ta hensyn til hver eneste bevegelse jeg foretok meg (og disse dagene var de på en ny plass, uten eier til stede). Jeg tror jo ikke alle boerboeler er slik som disse jeg beskriver, men jeg tror jeg hadde gått for det safe valget her, bullmastiffen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Veldig greit å høre om sånne erfaringer. Tror nok dette blir litt FOR mye, selv om vi bor sånn til at det sikkert hadde vært relativt problemfritt i hverdagen er det ikke nødvendig å gjøre ting vanskeligere enn de trenger å være! Kikker mer på bullmastiff tenker jeg! Dere er flotte! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kim&co er vel rette mannen og diskutere det med :) han driver oppdrett på den rasen der

...og så må jeg bare få lov å si at det er jo litt merkelig at det kan konkluderes med at bullmastiff er såååå mye bedre enn boerboel UTEN at en eneste som har reell erfaring med boerboel har kommet på banen her da... ;)

EDIT: Unnskyld Sissi - nå så jeg at du har boerboel, trodde du hadde Presa Canario... :lol: (og så la jeg til noe om vokting og ansvar også.)

Jeg har møtt mange hunder av forskjellige raser med langt større ressursforsvar og kamplyst enn de fleste boerboeler jeg har truffet. Hva gjelder vokting er dette forskjellig fra individ til individ. Noen linjer ansees som mer "voktende" enn andre. Når dette er sagt, hund av enhver rase innebærer ansvar for at det ikke skjer uhell. :P

Noen aktuelle linker kanskje:

www.bb-klubben.dinstudio.no

www.boerboel.no

www.fredheimboerboels.dinstudio.no

www.nurkonnet.webs.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det pga. vaktsomheten de er forbudt i Danmark nå, har det vært mange episoder som har gått galt? Jeg har liksom ikke skjønt hvorfor de forbød den, jeg har hørt så mye positivt om rasen, og inntil forbudet var jeg sikker på at det kom til å bli rase nr.2 for meg. (Grunnen til at det ikke blir det er fordi jeg er mye i Danmark, og det blir for upraktisk å ha en slik rase da :/ )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en dogo canario tidligere, og har tre presa canario nå :lol:

min tidligere dogo tispe hadde godt vaktinstinkt. men hun var samtidig veldig sosial, og veldig godt sosialisert. så hun varslet absolutt når det kom noen, men det var kult med besøk. ;) MEN mange av disse hundene er jo veldig flinke til å se ann situasjonen. og vi var jo på RIK grunnkurs med henne, og når hun ble lagt press på og trua, så sto hun mot trusselen uten problem.

To av de tre presaene vi har nå er hakket mer vaktsomme, og de hadde nok ikke sluppet inn folk lite lett. Besøkende må på en måte godkjennes. Men som sagt, de er kjempeflinke til å se ann situasjonen.

Min erfaring med denne type hund er man må forberede seg på MYE sosialisering og miljøtrening, man bør være superkritisk til temperament på den kombinasjonen man kjøper valp fra. har man en hund som er usikker og vaktsom så kan man fort få et problem.

det positive med de er at de er supre familiehunder, de holder seg alltid helt i nærheten. de er behagelige og ha i hus. god av og på knapp. og man føler seg definitivt trygg. hehe...

Voktinga ligger jo selvfølgelig der, men det er nok også ganske individuelt. og som sagt, sosialisering er superviktig.

Med min dogo-tispe sørget jeg for å få masse besøk hjemme da hun var valp/unghund. og vi gikk valpekurs/kurs, gikk mye i byen, hadde henne med i dyrebutikken, hun var med til folk, osv osv.

Så hvis du ønsker en boerboel med litt mindre vakt i seg, så er det vel "bare" og se etter linjer/oppdretter/kombinasjon med lite vakt, også sosialisere i hue og ræ**a :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er litt ot, men jeg lurte bare på hvorfor gikk du fra dogo til presa, jma?

Som skrevet over så hadde jeg vel nesten bestemt meg for at før eller siden skulle det komme en boerboel i hus, men har begynt å se meg om etter "lignende" raser, av nevnte grunn. Og både dogo og presa tiltrekker meg, det er vel ikke så stor utseende-forskjell på dem, men sånn sett tror jeg presaen tiltrekker meg mer. Men så er det jo dette med utstilling, og kunne godt tenkt meg å ha en hund som jeg kan delta på vanlige utstillinger med, og på den måten frister dogoen mer. Så dvs. jeg er like langt. Er på en måte bare disse tingene som skiller dem, i min uvitenhet, men er det altså slik at presaen har mere vokt, generelt sett, eller er det bare du som har fått to ekstra vaktsomme? (Det jeg mener å spørre om er om de er representative, eller om den tredje er det).

Nå har jeg ikke mye grunnlag for sammenligning mellom dalmis og dogo her, men ut i fra det lille du skriver om dogoen din, så høres det faktisk rimelig likt ut, beskrivende for Casper. Men, jeg skjønner jo at disse rasene nok er flere hakk over dalmatiner på den måten.

For min del er det helt greit med vaktinnstinkt (det er egentlig en fordel), men alt med måte, og jeg vil ikke ha det slik som det beskrives i noen innlegg oppover her, at man nesten ikke kan ha besøk.

(nei sorry trådstarter, håper det var greit jeg spurte her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette blir et langt svar, hihihi... ødelegger tråden til ts helt her nå men..

joda, det har seg sånn at før fantes det en type hund på kanariøyene som ble kalt presa (gripping-dogs). så døde disse hundene ut pga blandingsavel.

På 1900-tallet gikk oppdrettere sammen for å rekonstruere denne gamle type hunden, og gjøre det til en egen rase. Men disse oppdretterne var noe uenig om hva slags raser som skulle legges vekt på i rekonstruksjonen, og hvilken retning man skulle gå. For å sette det på spissen; noen var mest opptatt av utstilling, og disse brukte mye mastiff i rekosntruksjonen, og noen var mest opptatt av å bevare det gamle temperamentet, og de brukte en rase som heter majorero (som ikke ble brukt i den andre retningen i det hele tatt ensten), og bulldog bla.

Da rasen skulle godkjennes av FCI, så "vant" de som drev med utstillingstypen, og rasestandaren ble noe forandret (strengere krav til farge, max-vekt tatt bort bla.) og navnet ble forandret til dogo canario.

Problemet var at feks den mest kommersielle oppdretter av presa hadde allerede lovet sine kommende valpekjøpere, at nå skulle de endelig få FCI papirer på valpene. MEN han ante lite om at det kom til å stå dogo, og ikke presa på papirene. Så i denne lille perioden som kun dogoen var godkjent som en egen rase, så ble han "tvunget" til å selge sine presaer med dogo papirer. Han solgte bla hunder til en oppdretter i sverige.

Så ble endelig presa canario godkjent med den opprinnelige rasestandaren, i UKC. Så da kunne man begynne å selge presa-valper med riktige papirer, og man kunne endelig virkelig skille disse som to forskjellige rasene. Oppdretteren som hadde solgt presaer med dogo papirer oppfordret nå bla. oppdretteren i sverige til å omregistrere sine presaer til UKC, så de fikk rette papirene. men dette ville de ikke. de ville fortsette å avle med dogo papirer etter dogo standar, og stille hundene i dogo ring.

dette har skapt STOR forvirring rundt rasene. Og min dogo canario tispe var fra denne oppdrettern i sverige, så hun var etter rene presa-linjer, men fordi hun var avlet etter dogo standar, og hadde dogo papirer, så ble hun på en måte "uekte" og ikke enten eller spørr du meg. ( jeg kjente ikke til forskjellen da jeg kjøpte henne, og trodde de to rasene var det samme). Og det finnes MANGE "dogoer" som henne. Men disse linjene blir jo mer og mer blandet med ekte dogo, så dette vil om noen år ikke være en problematikk.

Så, for å sette det på spisse og generalisere veldig, så er dogoen en slags "show" versjon av den gamle presaen (selv om det selvfølgelig er mange dogo oppdrettere som bryr seg om bruks). og presaen er mer lik den gamle typen, og de som bryr seg om bruks og vil ha en skikkelig vakthund, driver med presa. Majoreroen har også gitt presaen et skarp temperament, som kanskje ikke er å se i like stor grad hos dogo.

Siden presaen er godkjent av NHL her i Norge, så får man stilt den på NHL utstilling. Men det er kun tre utstillinger i året, foreløpig.

jeg har selv stilt på to av de, og den ene gangen ble hunden dømt av utenlandsk dommer. Det er selvfølgelig mye mindre forhold enn NKK utstilliner da. På den største utstillinga var det ca 90 hunder påmeldt.

En typisk dogo er nok ikke fult like vaktsom, skeptisk til fremmede og skarp som en typisk presa. Men begge rasene er jo ganske nye, og uhomogene. så det er fortsatt store forkjeller fra individ til individ. Så den ene presaen vi har hjemme, som ikke vokter noe særlig, han er utypisk. Og en Dogo skal jo være vaktsom den og. men noen dogo oppdrettere omtaler dogoen som selskapshunder, så.. ja.. det er ikke alle som ivaretar egenskapene like godt. Det står jo faktisk i rasestandaren til dogoen at de skal være skeptiske mot fremmede.

Dogo-tispa mi var vel ikke helt typisk noen ting hun heller, hun var mer som en vaktsom amstaff i hodet. haha... Hun hadde alt for lite skeptis i seg.

Utseendemessig så er en typisk presa litt strammere i skinnet, kanskje litt mer atletisk bygd, og de kan ha en god del hvit. hvit har på en måte blitt "varemerket" på at presaen er noe annet enn dogo. Så presaer med mye hvit er populært, og det kommer bla fra bulldoggen. Presaen kan også være sort.

Dogoen har noe mere heng/lepper, og er som regel helt brindel, eller helt fawne. de er også noe tyngre bygd.

grunnen til at jeg driver med presa og ikke dogo, er at jeg er fasinert av historien og vil ha en hund som er så lik de gamle presaene som mulig, jeg liker utseende på presaen bedre, jeg vil ha en hund jeg kan bruke til trekk og lydighet,som det er litt fart i, selv om den er stor og kraftig. og jeg er ikke interessert i utstilling (kommer ikke til å stille noe mer). Og dogoen er i mange land på ville veier, og det er mye rart som blir premiert og avlet på... :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forresten, vil bare si at en annen ting man bør være klar over med denne type hund, er at de ofte er veldig dominante. og voksene hannhunder går sjeldent sammen med andre hannhunder, med mindre de har vokst opp sammen, og bodd sammen hele tiden. Tisper er en del enklere med andre tisper. Tiper og hanner går fint sammen.

Det er min erfaring med presa iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det helt greit med vaktinnstinkt (det er egentlig en fordel), men alt med måte, og jeg vil ikke ha det slik som det beskrives i noen innlegg oppover her, at man nesten ikke kan ha besøk.

som sagt så er det nok en del forkjeller fra individ til individ. og om man selekterer avelsdyr som ikke er av de mest vaktsomme, og sosialiserer mye, så tror jeg nok man fint kan ha et ganske normalt liv med en vakthund. :) Men folk bør nok ikke brase rett inn i huset, særlig ikke på kvelden når det er mørkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, å brase inn i huset her med Casper på vakt er ikke noe man bør gjøre her heller, definitivt. :)

Takker for et godt svar!

Da bikker jeg over på presaen igjen tror jeg, jeg liker også utseende bedre, og vil ha en rase med litt fart i. Utstillingskravet kan jeg nok fire på, kommer sikkert uansett til å ha en dalmis i tillegg.

Nå må jeg jo si at jeg er ikke ute etter en hardcore brukshund her, jeg tror ikke jeg skal ha noen problemer med å takle en slik rase, men at dogoen blir omtalt som en selskapshund av enkelte er sikkert satt veldig på spissen, men det høres jo også unektelig litt mindre "skummelt" ut, og om jeg kjøper fra en flink oppdretter, så kan det hende det ikke er så dumt.

Ang. det med hannhunder, så er det litt synd, jeg foretrekker unektelig hannhunder, og neste dalmatiner blir nok en sønn av Casper (tror jeg), så da må en eventuell presa/dogo bli min første tispe. Men det er jo ikke verdens undergang (da kan jeg jo starte oppdrett av dalma canario) :P

Vel, uansett dette ligger jo ett godt stykke frem i tid, føler jeg har fått ett litt klarere bilde på rasene nå, så får jeg ta steget videre etter hvert og møte noen individer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Presaen er absolutt ikke en "hard core brukshund", men en del av de kan godt brukes i lydighet, RIK og spor. Men ønsker man en konkurransehund så ville jeg ikke valgt presa. Men i forhold til dogoen så er presa mere brukshund. Det er generelt sett litt mer fart i de enn i dogoen. Hvis du skjønner :)

Og har man hannhund fra før av, ville jeg absolutt valgt ei tispe ja :)

Ja, de som kaller dogoen en selskaps-hund er ikke opptatt av å bevare vaktinstinktet og skeptisen, egenskaper dem egentlig skal ha. De vil vel heller ha en rolig familiehund/utstillingshund, som vokter litt, men ikke for mye..

men det finnes jo andre dogo-oppdrettere som tar mer hensyn til å bevare vakt-egenskapene og bruksegenskapene da. :)

det er baaare og komme hit, og hilse på de farlige hundene våre:D hihihi... du er hjertelig velkommen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

For min del er det helt greit med vaktinnstinkt (det er egentlig en fordel), men alt med måte, og jeg vil ikke ha det slik som det beskrives i noen innlegg oppover her, at man nesten ikke kan ha besøk.

jeg føler vel i grunn jeg har ikke mye og bidra med i en slik tråd.. bare på bakgrunn av en min ørlille egen erfaring med egen hund jeg har bare hatt fast i hus siden april i år.. kjent rasen i mange år, men aldri vært noe aktiv innen rasemiljøet så... hvor relevant mine tanker om rasen er jeg usikker på bør telle så mye.. Men klarer ikke la være og skrive litt for det :)

Jeg har ingenting imot vaktinstinktet heller, jeg har aldri hatt så god nattesøvn etter hun kom i hus :)

Jeg liker vannligvis ikke være alene hjemme, når mannen feks er og reiser vekk noen dager i forbindelse med jobb osv. Men nå gruer jeg meg ikke til det i det hele tatt mer.. sover godt og kan lufte hundene i bekmørket uten problem. Jeg har også den friheten og komme meg ut på tur på sene kvelden alene, uten mann og unger og det er bare så deilig! Men så er det jo noe i at hun er veldig flink i band, hun trekker lite, holder seg rundt meg.. er ikke utragerende mot andre hunder eller folk så lenge hun er sammen med meg i band. Hun er veldig ukomblisert i det store og det hele i hverdagen. Så for meg er hun nesten drømmehunden :P hehe nesten sier jeg fordi hadde hun kunne gått fritt i hagen sammen med oss uten jeg var redd hun kunne finne på og skremme naboene eller andre som kunne finne på og komme brått på så hadde alt føles 100% bra :P Vokterinstinkt og boligfelt er ikke bare bare...

Nå vil jeg tro at dette kunne vært bedre om jeg hadde hatt henne siden valp da, og hadde trent og sosialisert henne. Hun kom hit i en alder av 7 år og stått i hundegård de siste 3-4? årene. Så jeg kan liksom ikke forvente all verdens.

Men hun er blitt mye bedre da, hun var verst i den perioden hun netopp var begynnt og bli husvarm her.. da brølte hun på alle og en hver som gikk forbi huset her. Nå kan naboene og andre gå forbi uten hun går i vinkel, men et kraftig BOFF eller 3 må til uansett.

Hun er veldig grei i hus og ingenting problem og ha besøk! hun krabber som sagt gjerne opp i fanget på folk bare hun har sett at dette er noen vi har godtatt. Hun er den størstete koseklumpen :P

MEN jeg vet hun aldri ville godtatt at noen kom brasende inn her brått, utenom den nærmeste famile. Hun varsler på alle som kommer inn her selv om det er folk hun har sett før... varsler mener jeg hun sier ifra med et par kraftige BOFF. . og egentlig kan jeg ikke garantere hva hun ville finne på om vi ikke var hjemme.. eller i samme rom..

Er her jeg mener at rasen har vokter instinkter så det holder, for dem vil ikke gå av veien og beskytte det som dem mener er "deres" og derfor innebærer det en del forhåndsregler og sånn netopp fordi jeg har ikke behov for og finne ut hvor langt hun er villig og gå dersom hun skulle finne noe truende..

Hun er en god familehund, men ungene er altid sammen med henne under oppsyn av oss.. det gjelder jo alle hunderaser da!

Men vil tro hun ville godta det meste fra dem, nå er ikke mine unger så veldig masete med hundene i det store og det hele da.. de er vokst opp med dyr rundt seg så de er en del av hverdagen liksom.

Med fare for og være litt selvmotsigene må jeg jo vise et bilde jeg tok tidligere i dag :)

Jentungen får av og til og sitte litt på "hesten" men det bare når man har spurt mamma om lov.. T liker ikke kamera, før jeg tok det frem lå hun med snuten mellom labbene og slappet av..når hun oppsøker ungene så er det greit. Ellers får hun altid fred når hun ligger på teppet sitt..

09112010125320LE3mfpW9m1n7.jpg

Et annet herlig bilde av mine 3 søtinger :P

31082010160821fpmedk29Ox15.jpg

'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken av disse rasene som er den mildeste, minst vaktsomme og den snilleste osv, kan en diskutere til en blir grønn - en kommer nok neppe noe nærmere svaret av den grunn :)

Overnevnte er individuelt fra hund til hund, og kan kun indikeres ved å teste hundene som både valp og voksen. Kjøp derfor valp av denne rasen, fra oppdrettere som tester valpene sine med eksterne testere !

Er en interessert i Boerboel, så anbefaler jeg å ta turen innom www.bb-klubben.dinstudio.no, og lese mer om rasen og dens egenskaper, helse og ulike oppdrettere. Videre ville jeg tatt kontakt med den enkelte oppdretter, og besøkt dem for å få et skikkelig inntrykk av rasen og oppdretteres hunder generelt.

Mene, oppi her ett sted, er Formann i Norsk Boerboel klubb, og burde også være en interessant person å ta en prat med om rasen :)

Lykke til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...