Gå til innhold
Hundesonen.no

kjøp valpene


tibetan

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser poenget med at chippen flytter seg, men er dette et stort problem for hunden? Er ikke det største problemet bare at det kan bli vanskelig å finne chipen? Det vil vel også variere i forhold til rase, hvor mye de vokser osv. I forhold til relevans for avlsarbeide, så er det jo i disse svindeltider greit å kunne bevise hvilken valp/hund som tilhører hvilken oppdretter/tispe, selv om man såklart har dna-prøver. Men jeg kan ingenting om avl, egentlig. :P

Guest Gråtass
Skrevet

Det kan bli et problem for hunden om chippen flytter seg, det blir det vanligvis ikke. Men jeg vet om tre tilfeller der chippen har måttet opereres ut fordi den på:

1. hund satte seg i svelget og hunden fikk problemer med å spise og drikke.

2. hund kilte seg i skulderen slik at hunden fikk forkalkninger og måtte opereres.

3. hund satte seg i hasen(!) og hunden fikk bevegelses problemer.

Så selvfølgelig er ikke tre hunder av ørti tusen ett problem, men jeg ser ingen grunn til å gjøre det før jeg må.

Jeg personlig ser ikke på det som et stort problem hverken med svindel, bortløpne hunder eller andre ulykker. Det er jo slikt som desverre kan skje, men det er jo svært svært skjeldent. At hunden er chippet er jo ingen garanti for at man får den tilbake i utgangspunktet, det vet jeg om mange eksempler på.

Skrevet

Grunnen til at jeg ikke chipper er veldig enkel:

1. Jeg syns som Susanne sier at nålen er grov og dette er det første møte med veterinær som valpene har, de får parvovaksine det er sutring nok syns jeg.

2. Jeg har chippet veldig mange valper i jobb sammenheng og jeg ser en klar sammenheng mellom de som er chippet unge og der chipen flytter seg. Om de er litt eldre (i mitt tilfelle så chipper jeg ved rtg, så de er ett år)så syns jeg at chipen holder seg mer på plass. Dette har jeg selvfølgelig ingen dokumentasjon på, kun egen erfaring, men det er nok til at jeg syns eiere kan chippe selv når valpen blir større.

Forøvrig, så syns jeg ikke pris er vesentlig, den legger man jo bare på valpeprisen i såfall.

Ehhh...det anser jeg ikke som mitt ansvar å sørge for at valpekjøperne merker sine hunder?! Når det gjelder mine egne så er de ikke merket. Det er fordi jeg ikke ser på det som en problemstilling.

Hæ?! :P

Guest Gråtass
Skrevet

Hæ?! :P

Jeg kunne jo ha presisert: Når det gjelder mine egne hunder som ikke er chippet enda (under ett år), så er de ikke merket på annet vis.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke lest i tråden siden jeg spurte i november, så takker for svaret nå! :)

Enig med deg er jeg også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...