Gå til innhold
Hundesonen.no

kjøp valpene


tibetan

Recommended Posts

Jeg ser poenget med at chippen flytter seg, men er dette et stort problem for hunden? Er ikke det største problemet bare at det kan bli vanskelig å finne chipen? Det vil vel også variere i forhold til rase, hvor mye de vokser osv. I forhold til relevans for avlsarbeide, så er det jo i disse svindeltider greit å kunne bevise hvilken valp/hund som tilhører hvilken oppdretter/tispe, selv om man såklart har dna-prøver. Men jeg kan ingenting om avl, egentlig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det kan bli et problem for hunden om chippen flytter seg, det blir det vanligvis ikke. Men jeg vet om tre tilfeller der chippen har måttet opereres ut fordi den på:

1. hund satte seg i svelget og hunden fikk problemer med å spise og drikke.

2. hund kilte seg i skulderen slik at hunden fikk forkalkninger og måtte opereres.

3. hund satte seg i hasen(!) og hunden fikk bevegelses problemer.

Så selvfølgelig er ikke tre hunder av ørti tusen ett problem, men jeg ser ingen grunn til å gjøre det før jeg må.

Jeg personlig ser ikke på det som et stort problem hverken med svindel, bortløpne hunder eller andre ulykker. Det er jo slikt som desverre kan skje, men det er jo svært svært skjeldent. At hunden er chippet er jo ingen garanti for at man får den tilbake i utgangspunktet, det vet jeg om mange eksempler på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg ikke chipper er veldig enkel:

1. Jeg syns som Susanne sier at nålen er grov og dette er det første møte med veterinær som valpene har, de får parvovaksine det er sutring nok syns jeg.

2. Jeg har chippet veldig mange valper i jobb sammenheng og jeg ser en klar sammenheng mellom de som er chippet unge og der chipen flytter seg. Om de er litt eldre (i mitt tilfelle så chipper jeg ved rtg, så de er ett år)så syns jeg at chipen holder seg mer på plass. Dette har jeg selvfølgelig ingen dokumentasjon på, kun egen erfaring, men det er nok til at jeg syns eiere kan chippe selv når valpen blir større.

Forøvrig, så syns jeg ikke pris er vesentlig, den legger man jo bare på valpeprisen i såfall.

Ehhh...det anser jeg ikke som mitt ansvar å sørge for at valpekjøperne merker sine hunder?! Når det gjelder mine egne så er de ikke merket. Det er fordi jeg ikke ser på det som en problemstilling.

Hæ?! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...