Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man får avlsforespørsel på hannen sin


Lola Pagola

Recommended Posts

Altså, hvordan går man frem som hannhundeier? Hvis tispeeieren befinner seg i et annet land, så har man jo ikke så mye kontroll på hvem man låner ut hunden til, og man har ikke mulighet til å møtes først.

Jeg er virkelig helt blank på dette, og jeg vet jo at det er tispeeierne som i hovedsak stiller kravene til hannhund, ikke omvendt (altså at de velger ut passende partner). Synes jo det er veldig beærende at noen vil dra så langt for å bruke hunden min, og foreløpig ser dette veldig bra ut. Men hvilke spørsmål bør jeg stille, om det er noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De obligtoriske spørsmålene om helse osv selvfølgelig. Ut over dette ville jeg tenkt på magefølelse - er det en seriøs oppdretter, hvilket rykte har de, har de trivelige hunder, brukes hundene til noe, hvilke vilkår osv. Husk at det er du som bestemmer betingelsene. Ikke uvanlig på min rase er at ved parring med utenlandsk hund så betaler tispeeier en fast sum uavhengig av antall valper osv. Man får da med seg alle nødvendige papirer ferdig underskrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De obligtoriske spørsmålene om helse osv selvfølgelig. Ut over dette ville jeg tenkt på magefølelse - er det en seriøs oppdretter, hvilket rykte har de, har de trivelige hunder, brukes hundene til noe, hvilke vilkår osv. Husk at det er du som bestemmer betingelsene. Ikke uvanlig på min rase er at ved parring med utenlandsk hund så betaler tispeeier en fast sum uavhengig av antall valper osv. Man får da med seg alle nødvendige papirer ferdig underskrevet.

Jeg har kikket på hjemmesiden, og funnet ut at hun har A hofter og sånn, men ellers vet jeg ikke mer. Men det skal jeg spørre om, selv om jeg går utifra at hun er frisk ellers og.

Rykte aner jeg ingenting om, de er ganske ferske, og jeg har liksom ikke så mange følere i Frankrike, blir ukjent terreng for meg.

Jeg ble litt paff da jeg åpnet mailen min, kom så brått på, og åpnet vel facebooksiden deres med hjertet i halsen, tenk om tispa var dritstygg :aww: men det er hun heldigvis ikke, og jeg tror det kan bli en bra match dette, også stamtavlemessig, det er en import, så der blir det lettere for meg å sjekke.

Dette med sprangavift og sånn, det er noe som varierer fra rase til rase eller?

Jeg får ta å spørre henne litt nærmere om det etterhvert, nå har jeg skrevet et svar og fortalt litt om Casper, hun har skrevet om den tispen hun ønsker å bruke ham på, og det virker veldig bra. Magefølelsen min er faktisk helt i orden, og den er jeg enig i er viktig.

Men får se hva videre mailing bringer, de kan iallefall ikke beskyldes for å bruke en lettvint løsning når de velger en hund som befinner seg såpass langt borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først får du panikk :console:

Så tenker du - hæhhh ? Er noen interessert i MIN lille snuppelupp som egentlig bare er mammas lille gull og alt for ung til å innvies i seksuallivets gleder...

... så kan du tenke på alt det andre de andre har sagt *fnis*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console: Ja panikken er litt til stede!

Blir han veldig forandret av å parre? (litt dumt spørsmål kanskje men)

Skal snakke med oppdretter, og høre med avlsrådet, ble helt blokkert i hjernen jeg :lol:

Hahaha, det ante meg! Kjenner det liksom igjen kan man si :blink:. Man blir litt panisk og litt smigret - og mest forvirret :banana:. Jeg merket i grunnen ingenting på Willy etter at han hadde parret. Han var jo glad i damer før, men ble iallefall ikke noe verre - muligens kanskje bedre ? Men det kan jo også ha vært alderen som gjorde at han ble noe roligere rundt tisper etterhvert :blink:.

Lurt å konferere med både oppdretter og andre i klubben som kan ha litt peiling på både linjer og personer :aww:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville spurt litt rundt til de som har vært lengere i gamet og som kjenner til linjer ,oppdrettere osv. Spør om dette vil være en god kombinasjon. Jeg har gjort det selv med min oppdretter, og vil fortsette å søke råd hos dem hvis jeg får mulighet til parring med min. Det viktigste for meg er at hundene matcher bra, og at dette er en kombinasjon som ikke blir sett ned på i miljøet. (sånn generellt, er vel alltids noe negativt noen folk vil finne hehe) Man vil jo gjerne ha et greit rykte på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skrevet litt med oppdretteren nå, og de virker fornuftige, dog i starfasen.

Men, så skrev hun noe jeg må si jeg stusset litt over, og det var at jeg ikke skulle si det til noen. Jeg hadde ikke tenkt å gå ut med navn før paringen er i boks, eller rett før, men jeg må jo kunne konferere med oppdretteren min og avlsrådet. Hun sa at oppdrettere i landet ville forsøke å ødelegge for henne hvis det kom ut, og da tenker jeg jo at hun må ha noe å skjule? Jeg må nok spørre henne litt ut om akkurat det der, men nå orker jeg ikke.

Paringen ligger ikke i nærmeste fremtid, hun skal ha et kull på tispen først i frankrike med en annen hund, så jeg har god tid på meg iallefall. Hun skriver ok engelsk, men mulig det kommer frem litt feil, jeg vet jo at det er litt misunnelse og kniving ute å går i diverse (alle?) hundemiljøer, så kan godt være det hun snakker om. Men ja... synes det var litt rart. Sånn ellers fremstår hun som en seriøs og gjennomtenkt person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, så skrev hun noe jeg må si jeg stusset litt over, og det var at jeg ikke skulle si det til noen...

... . Hun sa at oppdrettere i landet ville forsøke å ødelegge for henne hvis det kom ut, og da tenker jeg jo at hun må ha noe å skjule?

Dette må jeg tilstå at jeg reagerte på også. "Oppdrettere i landet ville ødelegge for henne".... hvorfor skulle noen oppdretter ville ødelegge for en annen, dersom alle er seriøse? Kan det være at hun har så dårlig rykte i hjemlandet, at ingen seriøse oppdrettere av rasen til låne noen hannhund til henne?

Dette hadde jeg fundert på mye på iallefall. Det var en merkelig ting.... noe som ikke stemmer her :console:

PS! Går det an å ta kontakt pr email med den franske kennelklubben kanskje, og forhøre seg litt om denne damens kennelnavn...? Mulig de ikke vet noe hvis det er så at de er nye, men hvis de har holdt på såpass at andre "vil ødelegge for henne" hvis de fikk greie på at hun tenkte å avle, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må jeg tilstå at jeg reagerte på også. "Oppdrettere i landet ville ødelegge for henne".... hvorfor skulle noen oppdretter ville ødelegge for en annen, dersom alle er seriøse? Kan det være at hun har så dårlig rykte i hjemlandet, at ingen seriøse oppdrettere av rasen til låne noen hannhund til henne?

Dette hadde jeg fundert på mye på iallefall. Det var en merkelig ting.... noe som ikke stemmer her :console:

PS! Går det an å ta kontakt pr email med den franske kennelklubben kanskje, og forhøre seg litt om denne damens kennelnavn...? Mulig de ikke vet noe hvis det er så at de er nye, men hvis de har holdt på såpass at andre "vil ødelegge for henne" hvis de fikk greie på at hun tenkte å avle, så...

Tispen skal jo først parres med en fransk hannhund, så hun får nok låne... Men ja, jeg har null problem med å forstå at noen oppdrettere vil ødelegge for enkelte etter å vært i miljøet en stund og ville heller ha sjekket opp med resultater rundt, holdt en god kontakt og hørt på magefølelsen- Misunnelse kan føre til mangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sto ikke noe om at hannhunden hun først skulle ha kull på tispa med var fransk...? Det kan være en utenlandsk hannhund det også, en som er fra et annet land, akkurat som i trådstarters tilfelle (men at valpene så fødes hjemme i Frankrike).

Nåvel, det er kanskje å male en viss skikkelse på veggen :blink: Det har nok sin naturlige forklaring. Ble bare litt betenkt med en gang da jeg leste det, men hundemiljøets intriger og misunnelser og hva det kan føre til kjenner jeg ikke til, det vet nok mer erfarne hundefolk mer om :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, hun skrev at den første hannhunden hun skal bruke er fransk :-)

Ja jeg håper jo det er har en naturlig, god forklaring dette, og jeg skjønner jo godt at man ikke vil at ryktet skal spres så lenge i forveien, før paring er foretatt, men jeg hadde jo heller ikke tenkt å gå ut med navn.

Hun er helt i startfasen, regner med at Casper eventuelt da vil bli far til hennes B-kull. Jeg har liksom ikke så lyst til å gå bak ryggen hennes og kontakte den franske klubben heller, det blir litt feil føler jeg. Men får høre hva hun har å si først. Jeg kommer til å si at jeg vil kontakte avlsrådet her i Norge, og Caspers oppdretter, det er vel bare rimelig at jeg må få gjøre.

Hmmm

Takk for svar! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er magefølelsen på plass igjen. Jeg skrev at jeg ønsket å kontakte oppdretteren til Casper og avlsrådet, og hun sa at det var absolutt ikke de hun ville jeg ikke skulle si det til, hun var glad for at jeg ville gjøre det. Virker som hundemiljøet, spesielt dalmatinere er litt guffent der, og at det ikke er lett å være ung og fersk, særlig fordi hun gjør det bra med hundene sine er det mye misunnelse. Slik er det vel her og ja.

Nå har vi skrevet masse, og dette må jeg si lover veldig bra.

Er liksom ikke bare bare å ha hannhund heller, før (var jo uvitende og helt fersk da) så tenkte jeg liksom ja da låner man bort hannen sin til de som vil ha, ferdig med det, men så enkelt er det jo ikke :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvordan går man frem som hannhundeier? Hvis tispeeieren befinner seg i et annet land, så har man jo ikke så mye kontroll på hvem man låner ut hunden til, og man har ikke mulighet til å møtes først.

Jeg er virkelig helt blank på dette, og jeg vet jo at det er tispeeierne som i hovedsak stiller kravene til hannhund, ikke omvendt (altså at de velger ut passende partner). Synes jo det er veldig beærende at noen vil dra så langt for å bruke hunden min, og foreløpig ser dette veldig bra ut. Men hvilke spørsmål bør jeg stille, om det er noen?

Sjekk det du kan av linjer, søsken ovs, både med tanke på helse og resultater. Ang parringsavtale så kan du be om å få se f.eks oppdretter sin. Hvis du får se flere så kan du enten spørre om å bruk den du syntes virker best, eller sette samme din egen utifra de du har sett. Høres jo ut som en oppdretter som tenker langsiktig dette her da, i det minste. Lykke til! Håper det blir som du ønsker :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...