Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man får avlsforespørsel på hannen sin


Lola Pagola

Recommended Posts

Skrevet

Altså, hvordan går man frem som hannhundeier? Hvis tispeeieren befinner seg i et annet land, så har man jo ikke så mye kontroll på hvem man låner ut hunden til, og man har ikke mulighet til å møtes først.

Jeg er virkelig helt blank på dette, og jeg vet jo at det er tispeeierne som i hovedsak stiller kravene til hannhund, ikke omvendt (altså at de velger ut passende partner). Synes jo det er veldig beærende at noen vil dra så langt for å bruke hunden min, og foreløpig ser dette veldig bra ut. Men hvilke spørsmål bør jeg stille, om det er noen?

Skrevet

De obligtoriske spørsmålene om helse osv selvfølgelig. Ut over dette ville jeg tenkt på magefølelse - er det en seriøs oppdretter, hvilket rykte har de, har de trivelige hunder, brukes hundene til noe, hvilke vilkår osv. Husk at det er du som bestemmer betingelsene. Ikke uvanlig på min rase er at ved parring med utenlandsk hund så betaler tispeeier en fast sum uavhengig av antall valper osv. Man får da med seg alle nødvendige papirer ferdig underskrevet.

Skrevet

De obligtoriske spørsmålene om helse osv selvfølgelig. Ut over dette ville jeg tenkt på magefølelse - er det en seriøs oppdretter, hvilket rykte har de, har de trivelige hunder, brukes hundene til noe, hvilke vilkår osv. Husk at det er du som bestemmer betingelsene. Ikke uvanlig på min rase er at ved parring med utenlandsk hund så betaler tispeeier en fast sum uavhengig av antall valper osv. Man får da med seg alle nødvendige papirer ferdig underskrevet.

Jeg har kikket på hjemmesiden, og funnet ut at hun har A hofter og sånn, men ellers vet jeg ikke mer. Men det skal jeg spørre om, selv om jeg går utifra at hun er frisk ellers og.

Rykte aner jeg ingenting om, de er ganske ferske, og jeg har liksom ikke så mange følere i Frankrike, blir ukjent terreng for meg.

Jeg ble litt paff da jeg åpnet mailen min, kom så brått på, og åpnet vel facebooksiden deres med hjertet i halsen, tenk om tispa var dritstygg :aww: men det er hun heldigvis ikke, og jeg tror det kan bli en bra match dette, også stamtavlemessig, det er en import, så der blir det lettere for meg å sjekke.

Dette med sprangavift og sånn, det er noe som varierer fra rase til rase eller?

Jeg får ta å spørre henne litt nærmere om det etterhvert, nå har jeg skrevet et svar og fortalt litt om Casper, hun har skrevet om den tispen hun ønsker å bruke ham på, og det virker veldig bra. Magefølelsen min er faktisk helt i orden, og den er jeg enig i er viktig.

Men får se hva videre mailing bringer, de kan iallefall ikke beskyldes for å bruke en lettvint løsning når de velger en hund som befinner seg såpass langt borte.

Skrevet

Aller først får du panikk :console:

Så tenker du - hæhhh ? Er noen interessert i MIN lille snuppelupp som egentlig bare er mammas lille gull og alt for ung til å innvies i seksuallivets gleder...

... så kan du tenke på alt det andre de andre har sagt *fnis*.

Skrevet

:console: Ja panikken er litt til stede!

Blir han veldig forandret av å parre? (litt dumt spørsmål kanskje men)

Skal snakke med oppdretter, og høre med avlsrådet, ble helt blokkert i hjernen jeg :blink:

Skrevet
:console: Ja panikken er litt til stede!

Blir han veldig forandret av å parre? (litt dumt spørsmål kanskje men)

Skal snakke med oppdretter, og høre med avlsrådet, ble helt blokkert i hjernen jeg :lol:

Hahaha, det ante meg! Kjenner det liksom igjen kan man si :blink:. Man blir litt panisk og litt smigret - og mest forvirret :banana:. Jeg merket i grunnen ingenting på Willy etter at han hadde parret. Han var jo glad i damer før, men ble iallefall ikke noe verre - muligens kanskje bedre ? Men det kan jo også ha vært alderen som gjorde at han ble noe roligere rundt tisper etterhvert :blink:.

Lurt å konferere med både oppdretter og andre i klubben som kan ha litt peiling på både linjer og personer :aww:.

Skrevet

Jeg ville spurt litt rundt til de som har vært lengere i gamet og som kjenner til linjer ,oppdrettere osv. Spør om dette vil være en god kombinasjon. Jeg har gjort det selv med min oppdretter, og vil fortsette å søke råd hos dem hvis jeg får mulighet til parring med min. Det viktigste for meg er at hundene matcher bra, og at dette er en kombinasjon som ikke blir sett ned på i miljøet. (sånn generellt, er vel alltids noe negativt noen folk vil finne hehe) Man vil jo gjerne ha et greit rykte på seg.

Skrevet

Har skrevet litt med oppdretteren nå, og de virker fornuftige, dog i starfasen.

Men, så skrev hun noe jeg må si jeg stusset litt over, og det var at jeg ikke skulle si det til noen. Jeg hadde ikke tenkt å gå ut med navn før paringen er i boks, eller rett før, men jeg må jo kunne konferere med oppdretteren min og avlsrådet. Hun sa at oppdrettere i landet ville forsøke å ødelegge for henne hvis det kom ut, og da tenker jeg jo at hun må ha noe å skjule? Jeg må nok spørre henne litt ut om akkurat det der, men nå orker jeg ikke.

Paringen ligger ikke i nærmeste fremtid, hun skal ha et kull på tispen først i frankrike med en annen hund, så jeg har god tid på meg iallefall. Hun skriver ok engelsk, men mulig det kommer frem litt feil, jeg vet jo at det er litt misunnelse og kniving ute å går i diverse (alle?) hundemiljøer, så kan godt være det hun snakker om. Men ja... synes det var litt rart. Sånn ellers fremstår hun som en seriøs og gjennomtenkt person.

Skrevet

Men, så skrev hun noe jeg må si jeg stusset litt over, og det var at jeg ikke skulle si det til noen...

... . Hun sa at oppdrettere i landet ville forsøke å ødelegge for henne hvis det kom ut, og da tenker jeg jo at hun må ha noe å skjule?

Dette må jeg tilstå at jeg reagerte på også. "Oppdrettere i landet ville ødelegge for henne".... hvorfor skulle noen oppdretter ville ødelegge for en annen, dersom alle er seriøse? Kan det være at hun har så dårlig rykte i hjemlandet, at ingen seriøse oppdrettere av rasen til låne noen hannhund til henne?

Dette hadde jeg fundert på mye på iallefall. Det var en merkelig ting.... noe som ikke stemmer her :console:

PS! Går det an å ta kontakt pr email med den franske kennelklubben kanskje, og forhøre seg litt om denne damens kennelnavn...? Mulig de ikke vet noe hvis det er så at de er nye, men hvis de har holdt på såpass at andre "vil ødelegge for henne" hvis de fikk greie på at hun tenkte å avle, så...

Skrevet

Dette må jeg tilstå at jeg reagerte på også. "Oppdrettere i landet ville ødelegge for henne".... hvorfor skulle noen oppdretter ville ødelegge for en annen, dersom alle er seriøse? Kan det være at hun har så dårlig rykte i hjemlandet, at ingen seriøse oppdrettere av rasen til låne noen hannhund til henne?

Dette hadde jeg fundert på mye på iallefall. Det var en merkelig ting.... noe som ikke stemmer her :console:

PS! Går det an å ta kontakt pr email med den franske kennelklubben kanskje, og forhøre seg litt om denne damens kennelnavn...? Mulig de ikke vet noe hvis det er så at de er nye, men hvis de har holdt på såpass at andre "vil ødelegge for henne" hvis de fikk greie på at hun tenkte å avle, så...

Tispen skal jo først parres med en fransk hannhund, så hun får nok låne... Men ja, jeg har null problem med å forstå at noen oppdrettere vil ødelegge for enkelte etter å vært i miljøet en stund og ville heller ha sjekket opp med resultater rundt, holdt en god kontakt og hørt på magefølelsen- Misunnelse kan føre til mangt.

Skrevet

Det sto ikke noe om at hannhunden hun først skulle ha kull på tispa med var fransk...? Det kan være en utenlandsk hannhund det også, en som er fra et annet land, akkurat som i trådstarters tilfelle (men at valpene så fødes hjemme i Frankrike).

Nåvel, det er kanskje å male en viss skikkelse på veggen :blink: Det har nok sin naturlige forklaring. Ble bare litt betenkt med en gang da jeg leste det, men hundemiljøets intriger og misunnelser og hva det kan føre til kjenner jeg ikke til, det vet nok mer erfarne hundefolk mer om :console:

Skrevet

Jo, hun skrev at den første hannhunden hun skal bruke er fransk :-)

Ja jeg håper jo det er har en naturlig, god forklaring dette, og jeg skjønner jo godt at man ikke vil at ryktet skal spres så lenge i forveien, før paring er foretatt, men jeg hadde jo heller ikke tenkt å gå ut med navn.

Hun er helt i startfasen, regner med at Casper eventuelt da vil bli far til hennes B-kull. Jeg har liksom ikke så lyst til å gå bak ryggen hennes og kontakte den franske klubben heller, det blir litt feil føler jeg. Men får høre hva hun har å si først. Jeg kommer til å si at jeg vil kontakte avlsrådet her i Norge, og Caspers oppdretter, det er vel bare rimelig at jeg må få gjøre.

Hmmm

Takk for svar! :console:

Skrevet

Da er magefølelsen på plass igjen. Jeg skrev at jeg ønsket å kontakte oppdretteren til Casper og avlsrådet, og hun sa at det var absolutt ikke de hun ville jeg ikke skulle si det til, hun var glad for at jeg ville gjøre det. Virker som hundemiljøet, spesielt dalmatinere er litt guffent der, og at det ikke er lett å være ung og fersk, særlig fordi hun gjør det bra med hundene sine er det mye misunnelse. Slik er det vel her og ja.

Nå har vi skrevet masse, og dette må jeg si lover veldig bra.

Er liksom ikke bare bare å ha hannhund heller, før (var jo uvitende og helt fersk da) så tenkte jeg liksom ja da låner man bort hannen sin til de som vil ha, ferdig med det, men så enkelt er det jo ikke :console:

Skrevet

Altså, hvordan går man frem som hannhundeier? Hvis tispeeieren befinner seg i et annet land, så har man jo ikke så mye kontroll på hvem man låner ut hunden til, og man har ikke mulighet til å møtes først.

Jeg er virkelig helt blank på dette, og jeg vet jo at det er tispeeierne som i hovedsak stiller kravene til hannhund, ikke omvendt (altså at de velger ut passende partner). Synes jo det er veldig beærende at noen vil dra så langt for å bruke hunden min, og foreløpig ser dette veldig bra ut. Men hvilke spørsmål bør jeg stille, om det er noen?

Sjekk det du kan av linjer, søsken ovs, både med tanke på helse og resultater. Ang parringsavtale så kan du be om å få se f.eks oppdretter sin. Hvis du får se flere så kan du enten spørre om å bruk den du syntes virker best, eller sette samme din egen utifra de du har sett. Høres jo ut som en oppdretter som tenker langsiktig dette her da, i det minste. Lykke til! Håper det blir som du ønsker :console:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...