Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaget ulven - Reddet hunden


Ane

Recommended Posts

To hundre meter fra eier er jo et stykke. Og siden han tenkte tanken om ulv når han hørte hunden hyle og ikke hadde den innen synsvidde, så visste han nok om ulvefaren. Mange tror at dette ikke kommer til å skje de selv og folk er ofte ignorante. Og ja det irriterer meg at jegere lar hunden fly rundt langt utenfor synsvidde.. Så vel som andre folk..

Veldig bra at hunden ikke ble drept da og vi får håpe det ikke går infeksjon i skadene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg alltid har sagt er at en ulv eller fler ikke flerrer en hund på 2-3 minutt,alle som har sett på animal planet ser at dyrene bruker tid på å drepe,tygge/smake og så flerre opp.De drar og drar og river og ja,det tar faktisk litt tid,de er ikke superalienptredatorer som bare tryller huden av hunden plutselig,alle som har sett hundeslossing ser at det tar tid,og man hører mye.

Disse her jegerne som alltid sier de "var rett i nærheten" har ikke vært i nærheten for da kunne de hørt,løpt og veivet med armene slik som denne eieren,som jeg tror var så langt fra hunden som han sa han var.Så enkelt er det,i min verden da vel å merke.

Er vel ingen som har sagt ulv ikke angriper 50-100 -200meter unna? men rett i beina på eier ca 5-10 meter har jeg min tvil ja,det er helt sikkert.50-200 meter eller mer er ganske mye det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt ekkelt at:

– Ulvene viste usedvanlig liten form for skyhet, og da jeg så på GPS-en hvor ulvene og Tyra hadde kommet, hadde de krysset sporene mine – uten at ulvene brydde seg om det, sier Bjørn Lybæk og undrer seg litt over dyrenes adferd og tilsynelatende manglende skyhet som er vanlig hos ville dyr.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kunne han se ulvene på GPSen? Han har vel gått ut ifra at de måtte ha krysset sporene. Klart ulver er nysgjerrige når de får ferten av andre hundedyr... Ikke rart de blir mindre sky heller når befolkningen stadig bosetter seg mer og mer i ulveland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løshundjakt er en del av jakttradisjonen i Norge og derfor har jeg full forståelse for at man også fortsetter å bruke hundene til denne jaktformen som de er avlet frem for. Det handler om kulturarv, ivaretakelse av raser, en sunn og fornuftig hobby og ikke minst forvaltning av naturressursene våre. Dessverre hender det fra tid til annen slike ting som dette (og her gikk det jo relativt bra), hva man skal gjøre er en vanskelig debatt. Man vil ha både ulv, jakt og jakthunder (eller sauer og bønder).

Ulv og mennesket er en vanskelig debatt, uansett hvilken side av saken man velger å stå på (eller som meg, midt i mellom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at folk vil ta vare på denne metode jakt og har ingen problemer med det eller jakt i seg selv. Men jeg synes at de må ta litt hensyn og at de vet at det kan skje noe med jakthunden om de ikke har den i synet. Jeg synes det blir helt på trynet å gå ut i avisa om at hunden ble drept av ulv, "den var jo ikke så langt ifra meg", når den i virkeligheten vimser avgårde flere hundre meter unna jeger. Så får ulven svi fordi jegerne driter i den rett og slett..! Og det blir så feil :) Det er for min del ikke å ta ansvar for bikkja, men heller skylde på et rovdyr som hører hjemme i norsk skog, og som gjør det som er naturlig for den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...