Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommakommakommakomma?!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Er det bare jeg som har folk rundt meg som jeg ser skriver en setning, og ender nevnte setning med ",,,"? Altså, noe sånt som dette:

"Jeg kan ikke noe om computere, og jeg vet ikke hva jeg driver med i det hele tatt,,,"

"I dag er det sol, og jeg er glad i vafler,,"

"Ute er det mørkt, men kjøleskapet gjør jobben sin enda,,,"

Er det en mening med det? Ser man ikke forskjell på komma og punktum lenger?

Hjelp meg da, jeg blir gaaaal! Har til og med sett det flere ganger i medlemsbladene til en hundeklubb!

Er det slemt å nevne at jeg stort sett ser at det er en litt eldre generasjon som gjør det? Har ikke lagt merke til det på sonen, da! Flinkiser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

:icon_redface::aww: :rolleyes2:

Jeg har aldri sett det før, før jeg så det i et innlegg på Canis for kort tid siden (usj... busted). Der var det en person som konsekvent avsluttet sine setninger med ,,, - men det er bare der jeg har sett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, før så så jeg det veldig sjeldent, bortsett fra i det hundeklubbladet jeg fikk, og da tenkte jeg vel kanskje i mitt stille sinn at den personen som skrev det HELE tiden ikke var heeelt på riktig plass i denne verden. Så det ble til at jeg irriterte meg over det der og da, men så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men så så jeg det i dag igjen, en helt annen person som hadde posta et dikt eller noe på nettet, stappa med disse kommaene. Og da begynner man jo å lure på om det er en eller annen teit grammatikkregel jeg ikke har fått med meg, ikkesant. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mamma skriver litt slik innimellom :rolleyes2: På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :icon_redface: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

Briller,,,,? :icon_redface:

Men jepp, jeg har sett det jeg også. Trodde i utgangspunktet det bare var tastefeil, men det ser ikke sånn ut når det forekommer såpass ofte som det gjør. Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :icon_redface:

Men det er sikkert yngre som gjør det og. JEG har mest lagt merke til at eldre gjør det, ihvertfall. Eller, kun. Jeg har ikke forska på det, da. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede

Det heter anførselstegn, og her finner man de norske rettskrivingsreglene for bruk av anførselstegn

(for de spesielt interesserte kanskje :icon_redface:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mamma skriver litt slik innimellom :P På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :aww: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :D En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :aww: En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

:D haha det kan godt henne :P bare veit at en skulle være oppe og en nede når vi skrev for hånd :aww:

Tror det kan være det de prøver å skrive med komma i hvertfall, siden det vist var den eldre garde som skrev det :hmm: Men har ikke sett det så ofte selv :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man klage over bruk av punktum også i denne tråden,,,? Hvis man legger ut et eller annet resultat eller bilde av hundene sine, så er det en del folk som svarer litt merkelig. Type, "Så fin/flink h*n er....". Jeg stusser jo da på om de mener det ironisk/sarkastisk, eller om de faktisk er oppriktige?? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan man, Caranthir!

det ser INNMARI dumt ut når noen skriver: "HUNDEN MIN BLE CHAMPION!!!!1one *en milliard smilende dansende tryner*"

og noen svarer: "gratulerer.(..)"

Da kan man like gjerne svare "**** you and your stupid dog motherfucker. I hate you for always being better than me. Now I will go and spread nasty rumors about you and your filthy fleebag, so that I can feel better about my life, moahahahahahaaaaaaaaaaaaa."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når jeg skriver flere punktum etter hverandre så kunne jeg like gjerne ha skrevet *sukk* eller * himle med øynene* eller *skjønner du itt'no din iddiott* avhengig av hva og hvem som er mottager, men jeg mener det skjeldent som noe svært positivt tror jeg, da må det i så fall være ett *henført sukk* noe som kan skje, men da igjen i forhold til settingen. Eller det kan jo også enkelt bety *ehhhhh* som regel tror jeg det er det det er, i flest tilfeller altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...