Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man begynne å venne unghunden til kløv?


Midas

Recommended Posts

Midas blir snart 7mnd. og vi har selvfølgelig ikke latt han hverken trekke, bære, være med på joggetur eller sykkel eller noe sånn enda. Han har god fysikk og er i god form. Det jeg lurer på er når jeg kan begynne å venne han til og gå med kløv? Altså, uten noe særlig vekt i, bare for å venne han til å ha den på?

Så er jeg veldig usikker på om han er for ung til å være med på skiturer i vinter uten og dra. Jeg har en sånn regel på at han ikke skal fysisk belastes med sånne ting før han er 1år, men så tenker jeg at det ka være greit og introdusere det til han. Dvs gå på skitur sammen med oss og lære at han skal gå foran, lære han og gå på tur med kløven osv. Hva tenker dere om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan selfølgelig ha kløven på fra ung alder (7-8 mnd) uten noen vekt i bare for tilvenning til å ha kløven på, men hvis du tenker på å ha ting i den med vekt ville jeg ventet til hunden er utvokst (rundt 2 år).

Når du tilvenner er det kanskje en ide å fylle kløven med en tom plastboks e.l. for å få størrelsen på en full kløv når dere er på tur.

Ellers er det jo en ide å få røntget hunden hvis du skal bruke den mye til trekking/kløv :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er det jo en ide å få røntget hunden hvis du skal bruke den mye til trekking/kløv :)

Hvorfor det?

jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig og ikke vet, jeg har et par voffser jeg gjerne også vil bruke til trekk og kløv så da er det greit å vite! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som allerede nevnt her, det er ingen nedre grense for når kløven kan legges på hunden, veeeel det er jo en fordel at hunden er stor nok til å passe en kløv som kan brukes i voksen alder også.

Lære hunden å bære kløv.

Når kløven er i hus og hunden er over 1 år, så kan du begynne å venne hunden til å bære kløven. Start med tom kløv på korte turer, f.eks kveldsturen. Ha hunden i bånd, slik at den lærer seg å gå pent ved siden av deg når den bærer kløv. Når hunden ser ut til å akseptere kløven, så fyller du begge sidene med plastposer. Grunnen til det, er for å lære hunden at den er mye bredere når den går med kløv. Den må lære å gå litt lengre unna trær, stolper osv. Gå først bare langs veien, men etter hvert i tettere og tettere terreng etter hvert som hunden blir flinkere til å unngå å ”kræsje” med kløven.

Når det går greit så kan du begynne å legge vekt i kløven. Det kan være lurt å starte med ½ litersflasker som du fyller med vann. Da vet du hele tiden for tungt hunden bærer. Husk å legge like mye på begge sidene, slik at ikke hundens rygg blir skjevt belastet. Øk tyngden gradvis. Hunden bør ikke bære maks vekt før den er ca 2 år.

Dette fant jeg her.

Kan du ikke allerede nå begynne å trene på posisjoner du ønsker at han skal ha i skiløypa? Det er jo stor sjanse for at han da kan det innen vinteren.

Og du kan vel ha han løs?

Selvfølgelig passe på å ikke gå med han de dagene det er flest mennesker ute, ihvertfall ikke i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jubi er født i februar, og jeg hadde henne med på ski i vinter.

Før jul ble det ikke mange turene, men hun løp løs på de få turene som var.

På nyåret når sola kom tilbake ble det flere turer, og jeg begynte gradvis og ha henne i bånd. Dvs, jeg kjøpte en god sele ( non-stop passet henne veldig godt ) og lot henne løpe med denne. Når hun hadde fått ut futtet koblet jeg henne til meg og lot henne løpe i bånd på flatene i lysløypa. Da løp hun i passe tempo ved siden av meg. Når vi kom til februar lot jeg det stå til, selv om hun ikke hadde fylt 12 mnd enda så var hun så nært at det fikk gå. Da var hun vant med ski og staver, og hadde lært seg at hun skulle gå foran. ( jeg hadde prøvd og lære inn bak, men den har hun enda ikke skjønt gitt... )

Da ble hun koblet før jeg hadde på meg skiene, og når jeg var klar fikk hun trekke helt fra start. I utgangspunktet skulle vi jo ta det rolig og varme opp, men hun elsket det så mye at det var umulig. Resultatet ble at jeg gikk en tur med henne i bånd før jeg hadde på meg skiskoene. Uansett hva jeg gjorde så tok hun av i en fart bare en vorsteh kan klare :ahappy: Nå er det nesten så jeg gruer meg til skisesongen i år, gudene må vite om jeg klarer å komme meg rundt løype med livet i behold... For hun har ikke akkurat blitt noe bedre på disse flotte komandoene jeg hadde planer om å lære inn: Roooolig, stå og gå bak...

Jeg tror det viktigste å lære en hund før han er året er å bli vant til å omgås det nye. Er det ski så la han løpe løs og holde seg i nærheten av deg sånn at han må passe seg for staver og ski. Og så vil jeg tro at du er flinkere enn meg og kan lære han sånne smarte kommandoer :)

Når det gjelder kløv har vel de fleste sagt det samme; venn han gjerne til kløven, men vent med belastning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del så ikke helt poenget med å begynne å venne til Casper kløv, før han var gammel nok til å bære uansett. Så vi kjøpte kløv, satte den på og ferdig med det. Ser ikke helt poenget med å venne til tung kløv jeg egentlig, med mindre hunden er et nervevrak som ikke tåler det uten at man må bruke flere uker på tilvenning. :ahappy:

Da jeg satte på Casper kløven første gang synes han det var litt rart, bukket ryggen litt, men 20 sekunder etter var det som om han ikke hadde noe på ryggen lenger. Jeg mener at en hund bør kunne ta slikt på strak labb også for første gang som voksen.

meika, det er veldig lurt å røntge hunden ja før du begynner, også foran selv om det ikke er rutine på mange raser. Er jo foran vekten ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del så ikke helt poenget med å begynne å venne til Casper kløv, før han var gammel nok til å bære uansett. Så vi kjøpte kløv, satte den på og ferdig med det. Ser ikke helt poenget med å venne til tung kløv jeg egentlig, med mindre hunden er et nervevrak som ikke tåler det uten at man må bruke flere uker på tilvenning. :)

Da jeg satte på Casper kløven første gang synes han det var litt rart, bukket ryggen litt, men 20 sekunder etter var det som om han ikke hadde noe på ryggen lenger. Jeg mener at en hund bør kunne ta slikt på strak labb også for første gang som voksen.

Det er jeg faktisk helt enig i, jeg. Hva er poenget med å venne dem til en kløv før de er voksne nok til å bære noe i den ? Normale hunder tar en kløv på ryggen på strak "pote", de, uten noe mikkmakk, men selvsagt må man venne dem gradvis til å ha tyngde i den sånn at man ikke legger i 15 kg på første turen liksom :ahappy:.

Jeg bruker alltid å starte tidlig med snørekjøring og ski på mine hunder, jeg, og har enda ikke merket noe negativt med det. Willy var vel med på sin første skitur da han var 7 mnd tenker jeg. Da hadde jeg ham med løs sånn at han kunne venne seg til ski og staver. Vi gikk da ikke i skiløyper, men på skogsbilvei. Etter et par-tre slike turer la vi turen til skiløypa der han også fikk gå en del løs, men jeg kobla ham også av og til til snøret og lot ham dra litt i lettere partier. På slutten av sesongen det året var han uten problem med på 15-18 km lange skiturer, hvor han var koblet i lina kanskje halvparten av turen. Willy er både HD og AD-fri han, så han har iallefall ikke dratt på seg noen HD av dette :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å venne bikkja til kløv kan man gjøre når som helst :) En normal hund takler det uansett, men 2 av mine hunder har alltid sett ut som om de har fått juling når kløven kommer hehe På den ene går det over så fort kløven er på, mens på eldstemann måtte jeg gi opp. Likte det aldri.

Jeg er blant de som mener "ingen trening før bikkja er voksen" har blitt til usunt hysteri. Er en hund i så dårlig forfatning at den ikke kan trimmes før den er voksen, så har den ikke livets rett. Så på raser som ikke er unormalt store, så hadde jeg ikke hatt noe betenkligheter med å ta med en unghund på vanlige skiturer. :ahappy: Man trenger jo ikke å legge ut på en 5-mils tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk opp til butikken, kjøpte kløven og hun bar den hjem igjen (ca 3km), det å bære en kløv er ikke nødvendig å venne til i lang tid i forveien.

Er litt sånn "dette skal vi ha på idag og det må du akseptere", øver ikke på det i lang tid i forveien og Chicka blir fint lite skeptisk av sånt, hun syntes derimot at det er gøy.

Belastninger ville jeg personlig ikke gjort før etter røntgning, da vet man hvordan kroppen er "inni der" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å venne bikkja til kløv kan man gjøre når som helst :aww: En normal hund takler det uansett, men 2 av mine hunder har alltid sett ut som om de har fått juling når kløven kommer hehe På den ene går det over så fort kløven er på, mens på eldstemann måtte jeg gi opp. Likte det aldri.

Jeg er blant de som mener "ingen trening før bikkja er voksen" har blitt til usunt hysteri. Er en hund i så dårlig forfatning at den ikke kan trimmes før den er voksen, så har den ikke livets rett. Så på raser som ikke er unormalt store, så hadde jeg ikke hatt noe betenkligheter med å ta med en unghund på vanlige skiturer. :hmm: Man trenger jo ikke å legge ut på en 5-mils tur :lol:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skriver det...? Det har ikke noe med spørsmålet mitt og gjøre. Han er ikke i så dårlig forfatning at han ikke kan trenes før han blir voksen, men jeg vil ikke påføre hunden slitasjeskader fordi at jeg begynte for tidlig. Hvis en valp er så dårlig forfatning som du sier her, er den vel neppe i noen bedre forfatning når den blir voksen... Spørsmålet mitt er ikke om bikkja skal ligge i sofaen til den er to år, spørsmålet er hvor tidlig kan jeg begynne å belaste han fysisk, i form av kløv, sykling, jogging og ski. Han er en frisk og sterk valpetass, og han skal selvfølgelig røntges før jeg begynner med å la han trekke oss på ski. Han er bare 7mnd nå, og skal røntges når han er 15 mnd både foran og bak.

Vi gikk opp til butikken, kjøpte kløven og hun bar den hjem igjen (ca 3km), det å bære en kløv er ikke nødvendig å venne til i lang tid i forveien.

Er litt sånn "dette skal vi ha på idag og det må du akseptere", øver ikke på det i lang tid i forveien og Chicka blir fint lite skeptisk av sånt, hun syntes derimot at det er gøy.

Belastninger ville jeg personlig ikke gjort før etter røntgning, da vet man hvordan kroppen er "inni der" :lol:

Ja, men det rådet skal jeg følge. Dina og putta jeg bare kløven på, så fikk hun bære den på tur uten noe inni et par ganger før jeg begynte og legge i litt vekt. Hun kan ikke bære noe særlig uansett d. Midas er mye "kulere" og mer tolerant enn Dina når det gjelder og finne seg i ting, så jeg trenger nok ikke å venne han til kløven heller.

Renate; mener du belastninger som i det hele tatt ha han med på ski og ha han løs og? Eller kan jeg gå skiturer med han og ha han løs til jeg får røntget han og han kan så smått begynne og trekke. Tenker at det er jo litt fart og ganske krevende og være med på skitur uten at han trekker?

Takk for svar alle :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skriver det...? Det har ikke noe med spørsmålet mitt og gjøre. Han er ikke i så dårlig forfatning at han ikke kan trenes før han blir voksen, men jeg vil ikke påføre hunden slitasjeskader fordi at jeg begynte for tidlig. Hvis en valp er så dårlig forfatning som du sier her, er den vel neppe i noen bedre forfatning når den blir voksen... Spørsmålet mitt er ikke om bikkja skal ligge i sofaen til den er to år, spørsmålet er hvor tidlig kan jeg begynne å belaste han fysisk, i form av kløv, sykling, jogging og ski. Han er en frisk og sterk valpetass, og han skal selvfølgelig røntges før jeg begynner med å la han trekke oss på ski. Han er bare 7mnd nå, og skal røntges når han er 15 mnd både foran og bak.

Og det er nettopp det hun skriver at folk er så hysteriske mht - de TØR ikke å starte med fysiske belastninger (annet enn vanlig tur) før hunden er over 2 år - noe jeg synes er et tøvete hysteri. Om hunden er 7 mnd nå, så kan du selvsagt ha han med på skiturer i vinter, men man trenger jo ikke å overdrive heller. Som jeg nevnte var Willy med på skiturer første vinteren han levde, og jeg kan iallefall ennå ikke se at han har fått noen belastningsskader av å starte så tidlig (ja, han fikk til og med trekke litt også).

Renate; mener du belastninger som i det hele tatt ha han med på ski og ha han løs og? Eller kan jeg gå skiturer med han og ha han løs til jeg får røntget han og han kan så smått begynne og trekke. Tenker at det er jo litt fart og ganske krevende og være med på skitur uten at han trekker?

Det er jo ingen grunn til å vente til hunden er røntget ? Han får ikke dårligere hofter om han trenes og er i god fysisk form - derimot vil han være langt bedre rustet til å takle evt HD dersom muskulaturen hans er godt utviklet allerede fra han er ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til kløv støtter jeg egentlig alle her:

Det er ingenting i veien for å venne en unghund til kløv i tidlig alder, men igjen så burde ikke kløv være noe problem å vende hunden til og da kan man jo like greit vente til den er utvokst. Så slipper man å kjøpe flere og kan begynne treningen med å øke vekten med en gang? Men om man ønsker å kjøpe kløv til en 7mnd valp, så ser jeg ingenting i veien med det. Men på mitt studentbudsjett ville nok aldri det skjedd :)

Når det kommer til bruk av hund (litt OT men fortsatt interessant) tror jeg at man ikke skal være for redd for å bruke hundene sine. Hunden må jo bli vant med og gradvis bygges opp til den belastningen den er ment å ha senere i livet. Skal man f.eks ha en hund til aktivt turbruk med kanskje flere dager på tur fungerer det dårlig at hunden aldri var på lengre turer enn 2 x 30 min de første 24 månedene av sitt liv (for å sette det litt på spissen). Jeg tror at man så tidlig som mulig egentlig skal begynne å venne hunden til det livet den er ment å leve med deg når den er utvokst, med tilpasninger så klart. Skal hunden brukes til mye tur bør den være mye på tur fra den er liten, skal den bli en trekkhund så bør den jo vende seg til trekking fra ung alder (de hundekjørerne jeg kjenner begynner stort sett å kjøre inn valpene når de er rundt 6-10 mnd), skal den bli en lydighetshund må den fra ung alder lære seg god konsentrasjon og arbeidslyst i forhold til øvelser.

Man har den hunden man fortjener pleier en vennine av meg å si, jeg tror også man får den hunden man fortjener og man bør derfor forme den etter det man vil ha den til. Jeg skal ha turhund derfor er kløv, balanse, fysisk form og varierende klima noen av de viktigste tingene å fokusere på for oss, dermed blir det mindre lydighet. Skulle han vært lydighetshund hadde vi måttet brukt flere timer på øvelser og færre timer på å krysse elver, klatre i ulendt terreng osv osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...