Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :blink: Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :console:

Helt enig. Det å ville ha en blandingshund er greit nok det - men denne blandingen ville jeg aldri hatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :) Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :)

Hvorfor er helse et syltynt argument, mens adferd ikke er det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Derfor så blir blandingshunder av en syk rase friskere?! Ehh... logikken der er i hvertfall syltynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glemte visst den setningen der jeg skrev at blanding ikke betydde bedre helse...

Men det er faktisk slik i arv at har begge foreldra HD, så er da sjansen større for å få det om bare ene parten har det? De fleste kan være enig i at nytt blod er sunnere enn "linjeavel" som det så pent heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Disse sykdommene forsvinner jo ikke om man parrer med en annen rase, så jeg skjønner ikke helt argumentet ditt. Det finnes jo heldigvis fremdeles mange mange raser som ikke er så beheftet med sykdom at det er unntak å få et friskt individ.

Det er ingen som hevder at all raseavl er fryd og gammen. Mange useriøse aktører der også. Men en seriøs aktør parrer ikke to hunder hvor HD er representert på begge sider av stamtavla. Linjeavl er noe som må brukes med fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de siste svarene her jeg også. Klart blandingshunder og alle raser kan få masse sykdommer uansett hvor godt man sjekker linjer osv.

Forrige og første hunden min var Engelsk Setter en helt fantastisk hund så klart men,med ekstremt dårlig helse.Hadde alt mulig hun fra var ung.Ble nesten 12.5 år da men,var plaget av noe stort sett hele tiden.

Så ja grunnen til at jeg valgte blanding for litt over 4 år siden var også for sjekke om helsa muligens kunne være bedre.Har vært ingen problemer med hun så langt og er fri for hd/Aa så får nå se hvor lenge det varer.

veldig uvant for meg må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Det var vel akkurat det som var poenget hennes, om jeg forsto henne rett - det ene er ikke det bedre enn det andre. Avler du på sjuke hunder/linjer, så får du sjuke hunder uavhengig av om foreldrene er samme rase eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykdommer er det ingen garanti for uansett.

Derimot, kjøper du en Siberian Husky, så vet du hva du kan forvente. Ja, gemytt er arvelig, derfor vet du som oftest ganske sikkert hva du ender opp med, ved kjøp av rasehund.

Kjøper du en schæfer, får du en hund som er så og si stikk motsatt av huskyen.

Så hva skjer da om du kjøper en blanding av husky og schæfer?? Får du en trekkhund som stikker, eller en som fotfølger deg?

Det aner du jo ikke.... Det er poenget mitt med bl. hund. En blanding av golden og labrador vil ikke gi de store overraskelsene, men førstnenvnte blanding blir lotto. :) Vil du "bare" ha en familiehund, er sistnevnte blanding helt grei, og gjør deg ikke til noen useriøs person.

Vil du derimot bare ha en hund, forventer at det "bare er å trene", og tror førstnevnte blanding vil fungere som løshund når du rir, og vil bli "venn" med alle kaninene i stallen automatisk, da får du fort ett problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...