Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :blink: Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :console:

Helt enig. Det å ville ha en blandingshund er greit nok det - men denne blandingen ville jeg aldri hatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :) Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :)

Hvorfor er helse et syltynt argument, mens adferd ikke er det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Derfor så blir blandingshunder av en syk rase friskere?! Ehh... logikken der er i hvertfall syltynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glemte visst den setningen der jeg skrev at blanding ikke betydde bedre helse...

Men det er faktisk slik i arv at har begge foreldra HD, så er da sjansen større for å få det om bare ene parten har det? De fleste kan være enig i at nytt blod er sunnere enn "linjeavel" som det så pent heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Disse sykdommene forsvinner jo ikke om man parrer med en annen rase, så jeg skjønner ikke helt argumentet ditt. Det finnes jo heldigvis fremdeles mange mange raser som ikke er så beheftet med sykdom at det er unntak å få et friskt individ.

Det er ingen som hevder at all raseavl er fryd og gammen. Mange useriøse aktører der også. Men en seriøs aktør parrer ikke to hunder hvor HD er representert på begge sider av stamtavla. Linjeavl er noe som må brukes med fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de siste svarene her jeg også. Klart blandingshunder og alle raser kan få masse sykdommer uansett hvor godt man sjekker linjer osv.

Forrige og første hunden min var Engelsk Setter en helt fantastisk hund så klart men,med ekstremt dårlig helse.Hadde alt mulig hun fra var ung.Ble nesten 12.5 år da men,var plaget av noe stort sett hele tiden.

Så ja grunnen til at jeg valgte blanding for litt over 4 år siden var også for sjekke om helsa muligens kunne være bedre.Har vært ingen problemer med hun så langt og er fri for hd/Aa så får nå se hvor lenge det varer.

veldig uvant for meg må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Det var vel akkurat det som var poenget hennes, om jeg forsto henne rett - det ene er ikke det bedre enn det andre. Avler du på sjuke hunder/linjer, så får du sjuke hunder uavhengig av om foreldrene er samme rase eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykdommer er det ingen garanti for uansett.

Derimot, kjøper du en Siberian Husky, så vet du hva du kan forvente. Ja, gemytt er arvelig, derfor vet du som oftest ganske sikkert hva du ender opp med, ved kjøp av rasehund.

Kjøper du en schæfer, får du en hund som er så og si stikk motsatt av huskyen.

Så hva skjer da om du kjøper en blanding av husky og schæfer?? Får du en trekkhund som stikker, eller en som fotfølger deg?

Det aner du jo ikke.... Det er poenget mitt med bl. hund. En blanding av golden og labrador vil ikke gi de store overraskelsene, men førstnenvnte blanding blir lotto. :) Vil du "bare" ha en familiehund, er sistnevnte blanding helt grei, og gjør deg ikke til noen useriøs person.

Vil du derimot bare ha en hund, forventer at det "bare er å trene", og tror førstnevnte blanding vil fungere som løshund når du rir, og vil bli "venn" med alle kaninene i stallen automatisk, da får du fort ett problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...