Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :blink: Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :console:

Helt enig. Det å ville ha en blandingshund er greit nok det - men denne blandingen ville jeg aldri hatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :) Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :)

Hvorfor er helse et syltynt argument, mens adferd ikke er det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Derfor så blir blandingshunder av en syk rase friskere?! Ehh... logikken der er i hvertfall syltynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glemte visst den setningen der jeg skrev at blanding ikke betydde bedre helse...

Men det er faktisk slik i arv at har begge foreldra HD, så er da sjansen større for å få det om bare ene parten har det? De fleste kan være enig i at nytt blod er sunnere enn "linjeavel" som det så pent heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi rasehunder er plaget med mye arvelige sykdommer. På visse raser, så er det nærmest umulig å få en frisk hund.

Det er så mange som skriver om at man kan sjekke foreldredyr osv, men hvor mange gjør det? Og hvor mange klarer egentlig lese noe ut fra ei stamtavle? Bestefaren til en valp kan jo være bare 4 år, og få all dritten når den fyller 5?

Jeg syns mye av raseavelen er hinsides god helse, og jeg vet mange "seriøse oppdrettere"avler på sykdommer som er arvelige.

Personlig har jeg eid flere rasehunder som dessverre bukket under for sykdom, og blanding som er helt frisk, men vil likevel si at blanding ikke er det samme som bedre helse. Ene er altså ikke nødvendigvis bedre noe annet.

Grunnen til at jeg mener gemytt og adferd er viktigere (og derfor en god grunn til å holde seg til rasehund), er jo fordi det hjelper ikke om bikkja er frisk, om den ikke fungerer i hverdagen. Det er jo derfor man kjøper hund, for å kose seg med hundehold :)

Mange ferske eiere, tror at det bare er å trene, og at adferd henger sammen med oppdragelse. Derfor syns jeg det er viktigere å påpeke at hvordan en hund fungerer ligger nedarvet :)

Disse sykdommene forsvinner jo ikke om man parrer med en annen rase, så jeg skjønner ikke helt argumentet ditt. Det finnes jo heldigvis fremdeles mange mange raser som ikke er så beheftet med sykdom at det er unntak å få et friskt individ.

Det er ingen som hevder at all raseavl er fryd og gammen. Mange useriøse aktører der også. Men en seriøs aktør parrer ikke to hunder hvor HD er representert på begge sider av stamtavla. Linjeavl er noe som må brukes med fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de siste svarene her jeg også. Klart blandingshunder og alle raser kan få masse sykdommer uansett hvor godt man sjekker linjer osv.

Forrige og første hunden min var Engelsk Setter en helt fantastisk hund så klart men,med ekstremt dårlig helse.Hadde alt mulig hun fra var ung.Ble nesten 12.5 år da men,var plaget av noe stort sett hele tiden.

Så ja grunnen til at jeg valgte blanding for litt over 4 år siden var også for sjekke om helsa muligens kunne være bedre.Har vært ingen problemer med hun så langt og er fri for hd/Aa så får nå se hvor lenge det varer.

veldig uvant for meg må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa vel ikke Flyfilla at blandingshunder var sunnere, eller at blandingshund-avl er bedre enn raseavl? Hun sa at å bruke helse som argument MOT blandingshunder er syltynt, det er slettes ikke all raseavl som er sunn heller. Jeg er enig, jeg. Det er få raser det bitches så mye om som schäferen, f.eks, den er jo så sjuk at du har jo flaks om du får et friskt individ. BC har jeg bare hørt dritt om de siste årene - og ja, jeg er åpen for at de jeg har i min omgangskrets er over gjennomsnittet uheldig, men det hjelper ikke stort når den når den ene BC'en etter den andre avlives pga epilepsi, spondylose eller HD. På egen rase så har vi nå åpnet for avl på hunder katarakt, så sant partneren er fri - og siden katarakt på vår rase har det med å dukke opp i 5-8 års alderen, så er jo det helt knall det at man åpner for å avle på bikkjer man VEIT har sykdommen. Boxeren har vært kjent for å være usunn i mange år nå, staffen sliter vel litt med hudproblemer, flere miniatyrraser har problemer med feilstilte øyehår (skal ikke si at det er helt riktig, for jeg har ikke vært interessert nok til å gidde å sjekke ut om det er fakta, men jeg har hørt at så mange som 70 % opereres pga dette) osv osv.. Så nei, raseentusiaster kan neppe slå seg på brystet og si rasehunder er så ***** mye sunnere enn blandingshunder, for det er de ikke! Akkurat som at en hund ikke blir friskere av å ha foreldre som er forskjellige raser, så blir den ikke friskere av å ha foreldre som er av samme rase heller..

Useriøse oppdrettere er det veldig mange av, ikke alle holder på med bastarder..

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nå en ting. Men gemytt og helse er jo like arvelig, derfor jeg ikke skjønte hvordan det ene kunne være så mye bedre på rasehunder / blanding enn det andre.

Det var vel akkurat det som var poenget hennes, om jeg forsto henne rett - det ene er ikke det bedre enn det andre. Avler du på sjuke hunder/linjer, så får du sjuke hunder uavhengig av om foreldrene er samme rase eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykdommer er det ingen garanti for uansett.

Derimot, kjøper du en Siberian Husky, så vet du hva du kan forvente. Ja, gemytt er arvelig, derfor vet du som oftest ganske sikkert hva du ender opp med, ved kjøp av rasehund.

Kjøper du en schæfer, får du en hund som er så og si stikk motsatt av huskyen.

Så hva skjer da om du kjøper en blanding av husky og schæfer?? Får du en trekkhund som stikker, eller en som fotfølger deg?

Det aner du jo ikke.... Det er poenget mitt med bl. hund. En blanding av golden og labrador vil ikke gi de store overraskelsene, men førstnenvnte blanding blir lotto. :) Vil du "bare" ha en familiehund, er sistnevnte blanding helt grei, og gjør deg ikke til noen useriøs person.

Vil du derimot bare ha en hund, forventer at det "bare er å trene", og tror førstnevnte blanding vil fungere som løshund når du rir, og vil bli "venn" med alle kaninene i stallen automatisk, da får du fort ett problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...