Å leve med en hundeaggressiv hund

[ipadda]

Hva sier oppdretteren da?

[simira]

Hva sier oppdretteren da?

Om å leve med en aggressiv hund?

[Guest Gråtass]

Simira: Livet er for kort til å ha drittbikkjer syns jeg. Hvis du syns Odin er " en drittbikkje" (definisjonen av det er : der problemene/begrensningene overstiger gledene)så syns jeg at du for din egen del og Odins del skal avlive han. Hva andre måtte mene om det er jo kun deres sak. Jeg personlig hadde aldri omplassert en hund som Odin, fordi jeg syns det er for stort ansvar å pålegge andre noe jeg ikke makter selv.

Det er forøvrig et hav av forskjell på utagering, sammekjønnsaggresjon og en hund som er møkkforbanna på alt syns jeg. Min hund var meget forutsigbar, med unntak av den hannhunden som bodde i huset, så skulle alt dø. Det spilte ingen rolle om størrelse, alder, kjønn eller rase. Ingen andre hunder hadde livets rett i hennes verden. Hun utagerte heller ikke slik at andre hunder kunne trekke seg unna. Hun sto bare passiv stille til de kom nærme nok at hun kastet seg på dem for å drepe. Som sagt, for meg var det stortsett greit nok, for størsteparten av den hundens liv bodde vi langt til skogs, men da vi flyttet til mer urbane strøk kom problemene også eskalerende i stor skala. Forøvrig når det gjaldt den hundens nervekonstruksjon var den skarp som fy, hadde lavt mot og elendig avreaksjon. Mao en farlig hund.

Jeg syns ikke det er noe nederlag å si at man ikke orker mer. Ja det er en hund, men det er faktisk "bare" en hund også..

[Mari]

Etter lang tid og mange metoder og instruktører, så har jeg vel innsett at Odin alltid kommer til å være hundeaggressiv. Dvs, han fungerer greit med de fleste hunder han får god tid til å bli kjent med, og det går ofte bra med hunder vi møter på tur hvis begge er løse. Hvis Odin eller den andre er i bånd, og en del ganger ellers, går det ikke bra. Det sier seg selv at han ikke går løs på steder vi kan forvente å møte andre...

Det å ha en aggressiv hund legger jo noen føringer for hundeholdet. Han kan sjeldent gå løs. Kurs og treninger blir litt mer omstendelig, fordi han må ha tid til å venne seg til de andre, og vi kan sjelden jobbe løs og da kun med øvelser som innebærer mye fokus og er inntil meg.

Vi kan ikke bytte hundepass uten videre, og gå på tur sammen med nyfunne hundevenner er heller ikke bare bare. Og uansett hvilke forhåndsregler vi tar, vil det alltid være hunder uten kontroll der ute, eller situasjoner hvor vi gjør feilvurderinger.

Dette ^ er en annen hund enn dette ↓ i min mening. Simiras hund fungerer fint med de fleste om harn får litt tid, din ville drepe alt.

Ingen andre hunder hadde livets rett i hennes verden. Hun utagerte heller ikke slik at andre hunder kunne trekke seg unna. Hun sto bare passiv stille til de kom nærme nok at hun kastet seg på dem for å drepe.

...

Forøvrig når det gjaldt den hundens nervekonstruksjon var den skarp som fy, hadde lavt mot og elendig avreaksjon.

Den ene kan man omplassere (om det føles riktig selvsagt), den andre kan man ikke.

Hvis du syns Odin er " en drittbikkje" (definisjonen av det er : der problemene/begrensningene overstiger gledene)så syns jeg at du for din egen del og Odins del skal avlive han. Hva andre måtte mene om det er jo kun deres sak.

Enig. Bare bytt ut 'skal' med 'kan'.

Jeg personlig hadde aldri omplassert en hund som Odin, fordi jeg syns det er for stort ansvar å pålegge andre noe jeg ikke makter selv.

Jeg personlig kunne fint ha omplassert Odin. Dvs, jeg kunne fint ha beholdt ham selv om han var min. Jeg synes ikke han virker helt koko eller ukontrollerbar slik jeg leser innleggene i denne tråden, og jeg ser for meg de samme restiksjonene som Charlie fikk f.eks. Det er ikke et problem for meg og mitt hundehold. Men dette er Simira sin avgjørelse, ingen andres. Det er hun som vet hvordan Odin er å leve med, og det er hun som må leve med avgjørelsen beholde/avlive/omplassere. Det vil alltid finnes folk som ville gjort ting annerledes, og det er helt irrelevant når det kommer til saken.

Jeg syns ikke det er noe nederlag å si at man ikke orker mer. Ja det er en hund, men det er faktisk "bare" en hund også..

Det gjør ikke jeg heller. Møter man på en dealbreaker så gjør man det. Men man må eie avgjørelsen. Ellers vil det bare gnage i all evig tid. Trur eg.

Simira, du trenger ikke gå i forsvar. Poenget mitt var at det virker som du hele tiden bruker all energi på å trene bort Odins hundeaggresjon i stedet for å bare akseptere den. Den er en del av ham, og det er ikke sikkert du får gjort noe med den. Det er ikke ensbetydende med at han automatisk har dårlig livskvalitet eller at han ikke kan ha et godt hundeliv. Slik jeg leser innleggene dine i denne tråden da. Men igjen, det er din avgjørelse. Du har dine egne prioriteringer og det er bare du som vet hva du kan leve med og ikke.

[Lola Pagola]

Enig med det som blir sagt over her. Kanskje du bare må akseptere at det er slik han er, og ikke legge så fryktelig mange krefter, og frustrasjon i å prøve å trene det bort. Det er jo ikke helt unormalt at hunder oppfører seg slik mot andre hunder.

Liten er han og (ingen unnskylding så klart), så å holde ham igjen ved passeringer osv. er jo sikkert ikke noe problem.

[Guest Gråtass]

Mari: Vi er nok veldig enige, bortsett fra akkurat punktet om omplassering (uansett hvem og hva) for jeg er nok den som heller avliver enn omplasserer noe jeg definerer som en problemhund. Poenget mitt med å fortelle om Tyra, var ikke for å si at "min hund er galere enn din" for det vet jeg ikke, det er svært lenge siden jeg så Odin og jeg antar at han ikke er den samme hunden i dag. Men at folk har forskjellige terskler og at vi må gjøre noen valg.

[Guest 2ne]

Tja.. Jeg har prøvd å leve med en fryktaggressiv, små-paranoid hund jeg, og selv om jeg syns jeg takla det fint da, at jeg aksepterte han som han var og all den andre jata-jataen her, så må jeg innrømme at jeg egentlig er aller mest letta over at jeg IKKE har en sånn hund lenger. Aller mest det, lettelse over at det ikke er sånn lenger..

Bare for å være en liten motvekt til "har du prøvd", her.. For det har man gjerne når man har en sånn hund, man har prøvd så utrolig mye..

[Mari]

Ja, jeg tror vi egentlig er veldig enige. Jeg tok ikke din historie om Tyra slik i det hele tatt, jeg synes det var et godt eksempel. Man skal aldri behøve å måtte forsvare en avgjørelse om å avlive, men alikevel må man vite at når man poster på plasser som dette vil man få forskjellige tilbakemeldinger. Det kan være vondt når det er snakk om ting som allerede er såre.

Og for ordens skyld må jeg jo si at jeg aldri har møtt Odin.

[simira]

Simira, du trenger ikke gå i forsvar. Poenget mitt var at det virker som du hele tiden bruker all energi på å trene bort Odins hundeaggresjon i stedet for å bare akseptere den. Den er en del av ham, og det er ikke sikkert du får gjort noe med den. Det er ikke ensbetydende med at han automatisk har dårlig livskvalitet eller at han ikke kan ha et godt hundeliv. Slik jeg leser innleggene dine i denne tråden da. Men igjen, det er din avgjørelse. Du har dine egne prioriteringer og det er bare du som vet hva du kan leve med og ikke.

Jeg føler ikke at jeg trenger å forsvare meg, men vil gjerne opplyse om faktisk situasjon når folk kommer med eksempler. Ja, vi har brukt mye energi på å trene på dette. Tråden var ikke for å be om råd og tips til hvordan bli kvitt problemet. Denne tråden kommer nettopp som et resultat av at jeg har innsett at han er sånn og kommer til å være sånn. Hvis folk leser trådtittelen en gang til, så spør jeg faktisk om hvordan man lever med en slik hund. Ikke hvordan man løser problemene, eller om det er "akseptabelt" å avlive hunden. Jeg spør altså ikke om folks meninger eller tillatelse rundt å avlive ham, men hvordan vi kan slippe det.

Om jeg finner ut at avliving er den beste løsningen (jeg deler Gråtass' mening om å omplassere problemhunder, det er kun noen få som jeg kjenner fra før som kommer til å evt. få muligheten til å ta ham over) så gjør jeg det. Hvis jeg greier det da... Jeg tror ikke noen som har mistet en hund tror at det er en lett avgjørelse for meg å ta.

(og der tok Tollef ham inn fra hagen for å ikke bråke med nabohundene gjennom gjerdet...)

Uansett så har vi nå bestilt time for full undersøkelse av hunden, så vi ihvertfall kan utelukke alle helsemessige årsaker. Så går vi videre derfra når det er klart.

[AnnikenK]

Min første belger var fryktaggresiv og levde etter prinsippet: Angrep er det beste forsvar. Nå tolker jeg din beskrivelse av Odin som at han ikke er så ille som det min var, men det er allikevel forferdelig slitsomt å ha det sånn. Å hele tiden være på vakt, få angstanfall når man møter løse hunder og nesten grue seg hver gang man skal ut døra med hunden, er ikke akkurat deffinisjon på et hyggelig hundehold.

Vi prøvde alt med vår hund. Var hos adfredsterapeut (Gry Løberg) og trente masse for å få bukt med problemet. Å trene passeringstrening hadde effekt kun i forhold til den hunden vi trente "mot". Da kunne han etterhvert passere denne uten å hive seg frem med mord i blikket og brøle, men når vi møtte fremmede hunder på tur, var det samme marerittet hver gang.

Det hele endte i en overslagshandling, hvor han beit meg. Vi var på tur og møtte flere hunder og han ble bare høyere og høyere. Ved et møte skulle jeg ta tak i halsbåndet hans, for å ha bedre kontroll på han, og da satte han først tenna i armen min og så hoppet han opp å glefsa etter ansiktet mitt. Det var dråpen i et allerede overfyllt beger.

På en måte var det en lettelse at han gjorde det, for det er liksom mer legitimt å avlive en hund som biter, enn en hund som "bare" har et problem. Det skal man liksom trene og jobbe bort, og går ikke det må man bare tilrettelegge for hunden.

Det er også mer legitimt å avlive en syk hund, enn en hund med adferdsproblemer. En syk hund har det vondt, så da befrir man den for smerte. Men en hund med adferdsproblemer er også faktisk syk. Selvfølgelig så spiller graden av problemene inn på definisjon av syk, men hunden føler allikevel en usikkerhet som den må kompensere med å utagere. Det er ikke en god følelse for hunden, og da blir det opp til eier å tilrettelegge hundens hverdag slik at den ikke skal føle det presset som gjør at den utagerer. Det KAN bli en slitsom tilværelse.

Nå føler jeg at jeg skriver meg litt bort her, og min hund hadde problemer på andre områder enn det Odin har, så en sammenligning blir ikke helt rettferdig. Uansett så er det du som må avgjøre hvorvidt ditt hundehold er levelig både for deg og hunden. Jeg har jo heller ikke møtt Odin, så jeg kan ikke gi deg noe råd, jeg kan bare gi deg min erfaring.

[Mari]

Hvis folk leser trådtittelen en gang til, så spør jeg faktisk om hvordan man lever med en slik hund. Ikke hvordan man løser problemene, eller om det er "akseptabelt" å avlive hunden. Jeg spør altså ikke om folks meninger eller tillatelse rundt å avlive ham, men hvordan vi kan slippe det.

Jeg synes at folk har svart fint på det jeg, det har kommet mange gode innlegg. At en tråd i tillegg utvikler seg til å inkludere andre aspekter av samme sak ligger i et forums natur.

Jeg tror ikke noen som har mistet en hund tror at det er en lett avgjørelse for meg å ta.

Selvsagt. Jeg synes heller ingen har bagatellisert problemstillingen din eller følelsene dine i denne tråden. Om jeg har gitt inntrykk av det så må jeg bare beklage, jeg vet akkurat hvor utrolig hardt det er å miste en hund. Det føles helt umennesklig å skulle måtte leke gud.

[simira]

Nix Mari, ingen misforståelser. Bare klargjøring.

Og takk til alle for mange gode råd og innspill, og ikke minst holde seg noenlunde on track, uten massiv og urimelig kritikk.

[mathilde&divo]

(og der tok Tollef ham inn fra hagen for å ikke bråke med nabohundene gjennom gjerdet...)

Kanskje ikke så lurt å ha han alene ute i hagen? Hadde jeg hatt mine alene ute hadde de også tatt ansvar og forsvart gård og grunn. Det hjelper definitivt ikke på hundeaggressivitet.