Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke leilighet pga hund


Anette

Recommended Posts

Det kan være vanskelig å få seg leilighet når man har hund, men det kan også det kan være veldig lett...

Jeg er i den første kategorien, jeg sliter med å finne et sted som godtar hundehold... Og hvis jeg finner noe, så er det noen som snapper den rett foran nesen på meg, selv om jeg er aldri så kjapp med å vise interesse.... Så da blir man jo litt motløs.... I hvert fall gjør jeg det...

Men tror det er veldig forskjellig om man får leilighet når man har hund...for når jeg bodde på Sotra, utenfor Bergen, så hadde jeg ingen problemer med å finne meg et sted å bo:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt problemer med å få tak i leilighet med hund, så klør meg litt i hodet hva som kan være feil når man ikke får en leilighet når man har vært på så mange visninger, kanskje enten hunden eller damen er litt i overkant spesielle?? (selvom de ser helt normale ut på bildet da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :whistle: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :whistle: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Ditto. Jeg fikk masse henvendelser de to gangene jeg har hatt annonse ute. Og det er av folk som leita etter hundeeiere, for de ønsket å leie ut til hund. :blink: Og jeg har til og med en sånn derre farli greie også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :lol: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei... :ahappy:

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det kan være noe problem. Jeg er student uten jobb, 19 år gammel og med 3 hunder, og har ikke mye penger å legge ned i leie per måned (rundt 4000). Hvorfor får jeg så mange henvendelser, og ikke andre? Når man har hund kan man ikke kreve allverden, kanskje må man bo litt lengre unna arbeidsstedet enn man ønsker, og kanskje er det ikke akkurat den mest fancy leilighet i byen eller leiligheten med det billigste depositumet. Men jeg ser fortsatt ikke hvordan det kan være et så enormt problem for noen når alle andre som annonserer skikkelig får det til. Når jeg får respons på annonsene mine venter jeg heller ikke særlig lenge med å si ja, i tilfelle det er flere interesserte som stiller med bedre kvaliteter enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" :lol: Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" :) Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett... :ahappy:

Der har du antagelig svaret på hvorfor du sliter mer enn andre her i tråden med å få leid. Da vet du hva du har å jobbe med. Det er bedre å kaste seg ut i det enn å vente og bare grue seg mer og mer.

I forbindelse med at jeg er redaktør i bladet som raseklubben min gir ut så skulle jeg her om dagen ringe kokken Eyvind Hellstrøm. I en dags tid satt jeg hjemme og lurte på hvordan jeg skulle formulere meg, hva jeg skulle si. Hvordan jeg skulle presentere meg bla bla bla. Det endte med at jeg på vei hjem fra jobb bare plutselig kastet bilen inn i ei busslomme og trykket nummeret hans. Da rakk jeg liksom ikke å tenke først :lol: Og det var egentlig en grei måte å gjøre det på. Jo mer man funderer og tenker, jo verre blir det. Og Hellstrøm var hyggelig han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Joda, jeg er egentlig blitt litt flinkere å ringe til ukjente folk, selv med tlf angsten min.... Av og til hopper jeg bare i det og gjør det, men av og til bare knytter det seg totalt i magen og jeg klarer rett og slett ikke ringe i det hele tatt. Ikke noe morsomt å ha det sånn, men ingen dag er lik, når det gjelder den tlf angsten min. Noen dager går det helt fint, andre ganger ikke. Jeg vet godt at dem ikke "biter" i andre enden, men når alt i meg knytter seg totalt, så er det ikke så lett å ta den tlf som man gjerne må ta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...