Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


Martine

Recommended Posts

Kjæresten min har hatt lyst på hund siden han var 6 eller 7 år gammel (er nå 22), og nå ser det ut til at det passer fint å få en hund sammen.

Han har tidligere hatt lyst på border collie og golden retriever, men nå har han aller mest lyst på en rottweiler. Vi har ikke noe erfaring med rottweiler, bortsett fra at vi kjenner to stk som har det.

Hvordan er egentlig rottweileren? Har lest litt, men jeg vil gjerne høre litt fra andre som har rottweiler, eller har erfaring (både gode og dårlige erfaringer mottas gjerne!) med denne rasen.

Vi tar også i mot tips om andre raser. Kravene vi har da er:

- Middels/stor hund

- Hunden må kunne være løs, dvs at den ikke må ha et sterkt jaktinnstinkt

- Ikke mye bjeffing (noen raser er mer "utsatt" for bjeffing enn andre, men det bør kunne gå an å trene det bort når den er liten. Litt bjeffing går greit, men ikke hele tiden)

- Den må kunne gå sammen med andre dyr

Dette kan vi gi hunden:

- Flere turer om dagen, hvor en av de vil være på minst en time

- Mentalt arbeid, varierende lengde

- Være med i stallen ca. 4 dager i uken

Si i fra hvis det er noe mer dere trenger å vite, har helt sikkert glemt noe!

Kanskje greit å skrive hva vi ønsker å bruke hunden til? Det er i hvert fall spor og lydighet som står på den listen nå, men det blir nok mye annet fysisk mosjon i tillegg. Pluss innlæring av triks osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et forum med mange dedikerte og engasjerte rottweilereigere.

Selv har jeg en fin liten rottistispe.

Hun får turer,og litt lp trening og sportrening, foreløpig konkurrerer vi ikke i noe men satser på å starte i lp på nyåret.

Jeg mener ikke at hundene MÅ konkurrere men at de burde trenes i en eller annen form utenom fysisk.

Når det er snakk om så stor hund, og med det ryktet den har er det spesielt viktig å fokusere på mentaliteten på foreldredyr og slekt, foreldrene bør og være HD, og AA røngtet.

Typen din bør lese seg opp på rasen, og snakke med folk som har erfaring med rasen, og evnt få anbefalt kenneler som avler på bra foreldre, for det er veldig mye rar avl på rottweilere, det er bare å ta en kikk på finn.no for å se det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...