Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlevering av ball


ElinT

Recommended Posts

Skrevet

Puddeldyret her elsker å leke med ball. Hun løper og henter den og så tar hun seg en seiers runde :) Vi har trent mye på at hun skal komme tilbake til meg med ballen, så nå løper hun og henter og kommer rett mot meg igjen. Men, jeg får henne ikke til å komme helt bort til meg og jeg er litt tom for idèer... Hun stopper ett par meter foran meg og gjør en av to ting: enten legger hun seg ned og tygger på ballen, eller så slipper hun den og kommer bort til meg. Hvis jeg roper en ekstra gang akkurat i det hun har tenkt å stoppe så slipper hun og kommer bort til meg. Hvis jeg går bort til henne så slipper hun ballen i hånda mi eller på bakken når jeg ber henne om det. Hun forsøker ikke å løpe unna.

Jeg har forsøkt å bytte med lik ball,, bytte med godbit, kaste ball bak meg i det hun er nesten fremme og sånt, men ingenting hjelper så langt... Noen tips? :)

Det er jo forsåvidt ikke noe problem at jeg må gå to meter for å få ballen tilbake når jeg bruker den som belønning, det er bare det at jeg har lyst til å få det til :)

Skrevet

Håndtarget?

Om hun kan håndtarget fra før, så trener du det bare inn med å kaste ballen et par meter unna deg, og holder opp håndtarget når hun har plukket den opp (lurte å kjøre noen repetisjoner med god belønning på target først). Dersom hun slipper ballen for å touche tar du bort handa. Odin ble ganske rå på apportering med den metoden, og det var noe vi virkelig sleit med.

Skrevet

Oooo, lurt; jeg har snikovervåket tråden fordi jeg sliter med omtrent det samme. I alle fall at det alltid sitter, liksom. Håndtargetapport skal sjekkes ut :)

OT: Har du fått en puddelsak?! :)

Skrevet

Håndtarget?

Om hun kan håndtarget fra før, så trener du det bare inn med å kaste ballen et par meter unna deg, og holder opp håndtarget når hun har plukket den opp (lurte å kjøre noen repetisjoner med god belønning på target først). Dersom hun slipper ballen for å touche tar du bort handa. Odin ble ganske rå på apportering med den metoden, og det var noe vi virkelig sleit med.

Takk for tips, men sånn target ting er ikke helt min greie :) Jeg kan selvfølgelig bruke tid på å lære henne apport ordentlig med hold fast komando, men siden vi ikke trenger apport til noe ellers, så hadde jeg håpet på å finne en snarvei :)

Hun er 4år og har antagelig fått leke som hun vil med ball til nå, så det kan hende jeg ikke kommer utenom å trene inn "hold fast"...

OT: Har du fått en puddelsak?! :)

Ja, eller vi har blitt fôrverter for den ene storpuddel tispa til en oppdretter jeg kjenner. Vi skulle egentlig bare låne henne en stund for å teste om Selma tålte puddel for å finne ut om vi evt kunne ha puddel en gang i fremtiden, men hun bestemte seg visst for å bli her :)

Skrevet

Takk for tips, men sånn target ting er ikke helt min greie :) Jeg kan selvfølgelig bruke tid på å lære henne apport ordentlig med hold fast komando, men siden vi ikke trenger apport til noe ellers, så hadde jeg håpet på å finne en snarvei :)

Hun er 4år og har antagelig fått leke som hun vil med ball til nå, så det kan hende jeg ikke kommer utenom å trene inn "hold fast"...

Hehe, jeg synes ikke det finnes noen lettere metode enn target jeg da. Men hver sin smak.

Skrevet

Har du prøvd håndtarget, eller har du bare bestemt deg for at "det ikke er din greie"?

Jeg har forsøkt og fant fort ut at det ikke passet for hverken meg eller hunden. Men, det var den andre hunden min, som koker litt over hvis hun får tenke selv. Kan hende det funker bedre med puddelen, så jeg har bestemt meg for å gjøre ett forsøk med henne :)

Skrevet

Jeg har forsøkt og fant fort ut at det ikke passet for hverken meg eller hunden. Men, det var den andre hunden min, som koker litt over hvis hun får tenke selv. Kan hende det funker bedre med puddelen, så jeg har bestemt meg for å gjøre ett forsøk med henne :blink:

Ingen hunder er like (heldigvis), så man må finne det som er best løsning for hunden. Grunnen at at jeg spurte, er at det er for mange som avviser en del tips uten å ha prøvd det ut en gang.

Jeg har brukt håndtarget på tispa mi. Hun har en stor uvilje å leve ballen i fra seg, og tidligere eiere har prøvd å "plukke dette av henne", noe jeg ikke kan si at fungert så bra, siden hun enda ikke ønsker å levere lekene. Nå "bestemmer" hun på en måte at det er hun som frivillig gir opp ballen sin, og det har blitt mindre konflikfylt. Hun legger ikke ballen i hånda mi enda, det er å dytte med nesa, slippe ballen for godis og så få leke med ballen igjen. Jeg ha også lagt kommando på det, slik at "bytte" betyr at nå skal hun få godis, og jeg skal ha ballen.

En annen metode er å bruke to (fortrinnsvis like) leker, og leke bytte lek. Fungerer på mange hunder.

BCen min skjønte aldri hvorfor han skulle gi fra seg en leke med samme verdi som den jeg hadde. :whistle: Så der fikk han en "kjedlig" ball, mens jeg hadde en kampleke. Bytte ball mot å komme å kampe, for så å kaste ballen igjen. Han hadde aldri bytten kampleka mot en ball... :)

Skrevet

Ingen hunder er like (heldigvis), så man må finne det som er best løsning for hunden. Grunnen at at jeg spurte, er at det er for mange som avviser en del tips uten å ha prøvd det ut en gang.

Jeg har brukt håndtarget på tispa mi. Hun har en stor uvilje å leve ballen i fra seg, og tidligere eiere har prøvd å "plukke dette av henne", noe jeg ikke kan si at fungert så bra, siden hun enda ikke ønsker å levere lekene. Nå "bestemmer" hun på en måte at det er hun som frivillig gir opp ballen sin, og det har blitt mindre konflikfylt. Hun legger ikke ballen i hånda mi enda, det er å dytte med nesa, slippe ballen for godis og så få leke med ballen igjen. Jeg ha også lagt kommando på det, slik at "bytte" betyr at nå skal hun få godis, og jeg skal ha ballen.

En annen metode er å bruke to (fortrinnsvis like) leker, og leke bytte lek. Fungerer på mange hunder.

BCen min skjønte aldri hvorfor han skulle gi fra seg en leke med samme verdi som den jeg hadde. :) Så der fikk han en "kjedlig" ball, mens jeg hadde en kampleke. Bytte ball mot å komme å kampe, for så å kaste ballen igjen. Han hadde aldri bytten kampleka mot en ball... :blink:

Hun har ingen problemer med å levere den fra seg egentlig, hvis jeg bare går de stegene bort til henne så slipper hun den i hånda mi når jeg sier slipp uten å nøle. Hun bare vil ikke gå de siste meterene bort til meg av en eller annen grunn :whistle: Jeg har byttet mye med henne, kaster en lik ball bakover bak meg før hun kommer til "grensa si" og da løper hun full fart etter den og bytter. Men jeg får liksom likevel ikke grensa til å bli nærmere meg.

Har begynt å lære inn håndtarget nå og hun begynner å få litt forståelse for det. Det blir spennende å se om det funker :) Bittelitt enklere å lære en valp sånt merker jeg, men den som gir seg er en dritt :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Etter å ha holdt på litt med å lære inn håndtarget, så har jeg nok en gang funnet ut at det er en måte å trene på som ikke passer meg.

Men, jeg har løst problemet- jeg fant snarveien jeg lette etter :aww:

Putta på henne langline, så når hun var på vei mot meg og rett før jeg visste hun kom til å stoppe, så brukte jeg lina til å lede henne bort til meg. Da slapp hun ikke ballen og jeg kunne holde hånda mi foran henne og si slipp. Da slipper hun ballen i hånda mi, får godbiter og masse skryt og så kaster jeg ballen igjen med en gang. Når vi var ferdige med å trene på det fikk hun lov til å bære med seg ballen til bilen, eller inn hjemme ettersom hvor vi var. Etter noen økter med langline så kommer hun nå frivillig helt bort til meg med ballen :hmm:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...