Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er redd og usikker


malc

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi hatt valpen i fire dager, og det er jo ikke så lenge, selvsagt, men jeg synes hun virker veldig redd og usikker ennå. Hun skvetter fælt av alle lyder og vil nesten ikke hilse på fremmede. Ungene kom hjem i går da, og de hilste hun veldig på med logrende hale.

Vi har gått noen turer ute, og da har jeg hatt henne løs og hun har fulgt meg. Jeg har bare trasket avgårde uten å si så mye, for å vise henne at det ikke er noe som er farlig.

Hun skjelver i beina når hun spiser og rygger mye.

Men hvordan er det best å sosialisere henne når hun er så usikker? Er det fordi alt er nytt ennå, eller er det "sånn hun er" ? Sikkert vanskelig å si, men jeg vil ikke ha en redd hund, så dette må jeg gjøre riktig.

Noen som har tips og erfaring?

Skrevet

for det første, ikke gå noen turer utenfor deres egen eiendom enda. Og ikke introduser den for nye folk enda, utenatt de hunden skal bo sammen med.Valpen har mer enn nok med å bli kjent i sitt nye hjem. La valpen bli trygg hjemme før dere gjør noen av de nye tinga.

Det høres ut som om valpen ikke har blitt særlig sosilisert på hverdagslige ting hos oppdretteren?

Tryggheten kommer nok etterhvert som den blir tryggere i sitt eget hjem, bare hold på som vanlig og ikke gi valpen noe oppmerksomhet når den blir "redd" ikke trøst den for datror den at det er noe å være redd for.

Lykke til med ny valp, og det går seg nok til etterhvert :lol:

Skrevet

Jeg tror hun har blitt godt sosialisert altså, det virket sånn på oppdretter.

Vi bor midt i sentrum, så vi har bare fortau og en gressflekk rett utenfor døra, så for at vi skal få leke sammen, så må vi nesten flytte oss litt. ute altså.

Også er hun med meg på jobb, så her møter vi fremmede mennesker, det er ikke til komme unna.

Nei, vi forsøker ikke å tilpasse oss valpen, det er alle ganske bevisste på, slik at oppvaskmaskin og kjøkkenkvern og skapdører går som normalt. Men hun må jo sosialiseres på "alt" før hun er blitt 12 uker? det har jeg jo så flittig lest om.

Skrevet

Neida, valpen behøver ikke å sosialiseres på alt før den er 12 uker. frem til 12 uker så er det en "kritisk" periode, og valpen skal ikke bli skremt innenfor denne perioden (da kan det feste seg fortere) såklart så godt det lar seg gjøre, det er ikke alt man har kontroll på.

første bud er å gjøre valpen trygg hjemme, etter det så kan man ta med valpen ut på miljøtrening. som Buss, større steder med mye folk etc.

Hvordan reagerer valpen når dere er ute å leker da? Hvis den virker skremt da så hadde jeg droppa det og heller bare latt den gjøre fra seg på gressflekken og lekt med den inne istede.

Helt ærlig så synes jeg du burde tatt deg fri ifra jobben i minst en uke når dere fikk valpen. Det er ikke ideelt for en bekymret valp og flytte så mye frem og tilbake iløpet av den første uken, og møte så mange fremmede folk når den tydelig viser skepsis mot det.

Skrevet

Nei, det har du nok helt rett i. Det med jobben altså. Jeg har litt vondt i magen for det, men har ikke mulighet til å ta fri, så må bare gjøre det beste ut av det.

I går lekte vi på gressflekken og det syntes hun var veldig gøy. Hoppet rundt og så på hver en bil og sånn, men virket trygg. Vi har gått tur langs veien også, og det er jo skummelt. (kort turer)

Men nå må jeg lese de hundebøkene en gang til, tror jeg, For her har jeg misforstått totalt, tydeligvis.

Skrevet

Hvor har du valpen på jobb? Jeg måtte ta med min på jobb når hun var liten. Jeg kjøpte meg ett tøybur på Europris (lett å legge sammen), som jeg satt under pulten. Så bare sov hun der mens jeg fikk jobbet. Etter noen uker ble hun tøff nok til å utforske kontoret litt på egenhånd. :lol:

Skrevet

Da hadde jeg droppa de turene langs veien og heller hatt det morro på gressflekken :lol:

Man skal følge valpens tempo under sosialiseringen, har man en bekymret og lettskremt valp så må man ikke gå for fort frem. Det tar nok litt lenger tid og valpen kan bli over 12 uker. Men det er absolutt ingen krise! Man må ikke gjøre alt før en valp er 12 uker, det kan bli altfor mye for mange valper. Og de kan ende opp med å bli engstelige og lettstressa hunder.

Så lenge man får valpen trygg så skal de fleste utfordringer gå bra. Jeg introduserer nye ting til begge hundene mine enda, og de er snart 2 og 1 år. Ikke noe problem for de er såpass stødige i hodet sitt.

Edit: Deter veldig lurt å ha et åpent bur inne på kontoret ditt ja. da kan valpen trekke seg tilbake når det blir for mye. Da skal det være fristedet dens og ingen skal "plage" den når den ligger inni der.

Skrevet

Ja, jeg tror definitvt det vil bli for mye for denne her, så takk for det rådet. Da blir det stueherjing fra nå av. :lol:

Hun er ganske nysgjerrig også, altså, men det er ikke alltid hun tør. Jeg tenkte å utstyre meg med et arsenal av godbiter, for det er hun glad i.

Også lekte hun og herja med jentungen i dag, knurra (bare sånn herjeknurring altså) og tøysa, så hun er jo ganske trygg hjemme. Men bør man lokke og lure og roooose for å få de over dørstokken når vi skal ut, eller? Noen ganger haster det jo litt.

Skrevet

Mulig at jeg har oppfattet deg galt, tar høyde for det, men stueherjing var ikke et ord som låt som musikk i mine ører. Jeg mener at en liten valp skal lære seg til å være rolig inne, jeg. Ro inne og evt. herje og leke ute, men det er min mening. :lol:

Jeg er enig med deg, så ordet var bare feilvalgt. Stueleking. Stuetrening. Stuesosialisering. Stuekos. Sofagris.

Skrevet

Når mine var små og måtte på do så løfta jeg dem ut, hadde ikke tid til å prøve å lokke dem ut :lol:

Dette kommer nok til å gå veldig bra, man må bare huske på at alt er nytt for den lille enda :)

Skrevet

Ja, må jo ha troa på det, også skal jeg roe ned litt. Det var jo det magen min også sa, men det står da vitterlig i "alle" hundbøker at valpen bør ha opplevde "alt" før den blir tre måneder? Litt av et kjør.

Takk for råd!

Skrevet

Sosialiseringsperioden varer til valpen er 12 uker ja, pluss minus noen uker, alt ettersom rase (mer pluss enn minus, vil jeg tro). Sto en fin artikkel om det i Hundesport for noen år siden (11/12 2007, mener jeg det var). Det betyr dog ikke at all sosialisering er god sosialisering.. En redd og usikker valp bør man jobbe med for å få trygg, ikke stresse med at den skal ha opplevd "alt" før den er 12 uker.

Skrevet

Enig med siste taler (2ne). At sosialiseringsvinduet lukkes ved 12 (til 16 ukers alder) betyr ikke at man skal stresse som en gal for å rekke "alt". Det er lett å bli stressa over alt en valp skal møte i løpet av de ukene, men ta det med ro.

En usikker valp bør trenes som det den er, en usikker valp. MESTRING er ordet. Og mestring gir en mer selvsikker valp. etterhvert :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

Ikke stress, gjør dine ting i ditt tempo, ta med deg valpen på det du driver med. Det blir helt sikkert en normal, frisk, veltilpasset hund med helt vanlig hverdagslydighet av den uten at du leser bøkene fra perm til perm eller leser alle innlegg på alle hundeforum. Slapp av kos deg med valpen, følg magefølelsen. Du har jo et barn, du har sikkert klart å oppdra han eller henne til å bli normal og fungerende. Det er ikke noe anderledes med hund serru, man trenger ikke å være rakettforsker for å lykkes.

God tur og lykke til!

Skrevet

Oppdatering: Jeg var og kjøpte noen deilige leverbiter på vetrinærsenteret nettopp og skal si den valpen tok av. Ikke så utrygg lenger, og har vært turboraptus ute nettopp. Hurra!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...