Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er redd og usikker


malc

Recommended Posts

Nå har vi hatt valpen i fire dager, og det er jo ikke så lenge, selvsagt, men jeg synes hun virker veldig redd og usikker ennå. Hun skvetter fælt av alle lyder og vil nesten ikke hilse på fremmede. Ungene kom hjem i går da, og de hilste hun veldig på med logrende hale.

Vi har gått noen turer ute, og da har jeg hatt henne løs og hun har fulgt meg. Jeg har bare trasket avgårde uten å si så mye, for å vise henne at det ikke er noe som er farlig.

Hun skjelver i beina når hun spiser og rygger mye.

Men hvordan er det best å sosialisere henne når hun er så usikker? Er det fordi alt er nytt ennå, eller er det "sånn hun er" ? Sikkert vanskelig å si, men jeg vil ikke ha en redd hund, så dette må jeg gjøre riktig.

Noen som har tips og erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for det første, ikke gå noen turer utenfor deres egen eiendom enda. Og ikke introduser den for nye folk enda, utenatt de hunden skal bo sammen med.Valpen har mer enn nok med å bli kjent i sitt nye hjem. La valpen bli trygg hjemme før dere gjør noen av de nye tinga.

Det høres ut som om valpen ikke har blitt særlig sosilisert på hverdagslige ting hos oppdretteren?

Tryggheten kommer nok etterhvert som den blir tryggere i sitt eget hjem, bare hold på som vanlig og ikke gi valpen noe oppmerksomhet når den blir "redd" ikke trøst den for datror den at det er noe å være redd for.

Lykke til med ny valp, og det går seg nok til etterhvert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hun har blitt godt sosialisert altså, det virket sånn på oppdretter.

Vi bor midt i sentrum, så vi har bare fortau og en gressflekk rett utenfor døra, så for at vi skal få leke sammen, så må vi nesten flytte oss litt. ute altså.

Også er hun med meg på jobb, så her møter vi fremmede mennesker, det er ikke til komme unna.

Nei, vi forsøker ikke å tilpasse oss valpen, det er alle ganske bevisste på, slik at oppvaskmaskin og kjøkkenkvern og skapdører går som normalt. Men hun må jo sosialiseres på "alt" før hun er blitt 12 uker? det har jeg jo så flittig lest om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, valpen behøver ikke å sosialiseres på alt før den er 12 uker. frem til 12 uker så er det en "kritisk" periode, og valpen skal ikke bli skremt innenfor denne perioden (da kan det feste seg fortere) såklart så godt det lar seg gjøre, det er ikke alt man har kontroll på.

første bud er å gjøre valpen trygg hjemme, etter det så kan man ta med valpen ut på miljøtrening. som Buss, større steder med mye folk etc.

Hvordan reagerer valpen når dere er ute å leker da? Hvis den virker skremt da så hadde jeg droppa det og heller bare latt den gjøre fra seg på gressflekken og lekt med den inne istede.

Helt ærlig så synes jeg du burde tatt deg fri ifra jobben i minst en uke når dere fikk valpen. Det er ikke ideelt for en bekymret valp og flytte så mye frem og tilbake iløpet av den første uken, og møte så mange fremmede folk når den tydelig viser skepsis mot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har du nok helt rett i. Det med jobben altså. Jeg har litt vondt i magen for det, men har ikke mulighet til å ta fri, så må bare gjøre det beste ut av det.

I går lekte vi på gressflekken og det syntes hun var veldig gøy. Hoppet rundt og så på hver en bil og sånn, men virket trygg. Vi har gått tur langs veien også, og det er jo skummelt. (kort turer)

Men nå må jeg lese de hundebøkene en gang til, tror jeg, For her har jeg misforstått totalt, tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du valpen på jobb? Jeg måtte ta med min på jobb når hun var liten. Jeg kjøpte meg ett tøybur på Europris (lett å legge sammen), som jeg satt under pulten. Så bare sov hun der mens jeg fikk jobbet. Etter noen uker ble hun tøff nok til å utforske kontoret litt på egenhånd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg droppa de turene langs veien og heller hatt det morro på gressflekken :lol:

Man skal følge valpens tempo under sosialiseringen, har man en bekymret og lettskremt valp så må man ikke gå for fort frem. Det tar nok litt lenger tid og valpen kan bli over 12 uker. Men det er absolutt ingen krise! Man må ikke gjøre alt før en valp er 12 uker, det kan bli altfor mye for mange valper. Og de kan ende opp med å bli engstelige og lettstressa hunder.

Så lenge man får valpen trygg så skal de fleste utfordringer gå bra. Jeg introduserer nye ting til begge hundene mine enda, og de er snart 2 og 1 år. Ikke noe problem for de er såpass stødige i hodet sitt.

Edit: Deter veldig lurt å ha et åpent bur inne på kontoret ditt ja. da kan valpen trekke seg tilbake når det blir for mye. Da skal det være fristedet dens og ingen skal "plage" den når den ligger inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror definitvt det vil bli for mye for denne her, så takk for det rådet. Da blir det stueherjing fra nå av. :lol:

Hun er ganske nysgjerrig også, altså, men det er ikke alltid hun tør. Jeg tenkte å utstyre meg med et arsenal av godbiter, for det er hun glad i.

Også lekte hun og herja med jentungen i dag, knurra (bare sånn herjeknurring altså) og tøysa, så hun er jo ganske trygg hjemme. Men bør man lokke og lure og roooose for å få de over dørstokken når vi skal ut, eller? Noen ganger haster det jo litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det stueherjing fra nå av. :lol:

Mulig at jeg har oppfattet deg galt, tar høyde for det, men stueherjing var ikke et ord som låt som musikk i mine ører. Jeg mener at en liten valp skal lære seg til å være rolig inne, jeg. Ro inne og evt. herje og leke ute, men det er min mening. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at jeg har oppfattet deg galt, tar høyde for det, men stueherjing var ikke et ord som låt som musikk i mine ører. Jeg mener at en liten valp skal lære seg til å være rolig inne, jeg. Ro inne og evt. herje og leke ute, men det er min mening. :lol:

Jeg er enig med deg, så ordet var bare feilvalgt. Stueleking. Stuetrening. Stuesosialisering. Stuekos. Sofagris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialiseringsperioden varer til valpen er 12 uker ja, pluss minus noen uker, alt ettersom rase (mer pluss enn minus, vil jeg tro). Sto en fin artikkel om det i Hundesport for noen år siden (11/12 2007, mener jeg det var). Det betyr dog ikke at all sosialisering er god sosialisering.. En redd og usikker valp bør man jobbe med for å få trygg, ikke stresse med at den skal ha opplevd "alt" før den er 12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med siste taler (2ne). At sosialiseringsvinduet lukkes ved 12 (til 16 ukers alder) betyr ikke at man skal stresse som en gal for å rekke "alt". Det er lett å bli stressa over alt en valp skal møte i løpet av de ukene, men ta det med ro.

En usikker valp bør trenes som det den er, en usikker valp. MESTRING er ordet. Og mestring gir en mer selvsikker valp. etterhvert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ikke stress, gjør dine ting i ditt tempo, ta med deg valpen på det du driver med. Det blir helt sikkert en normal, frisk, veltilpasset hund med helt vanlig hverdagslydighet av den uten at du leser bøkene fra perm til perm eller leser alle innlegg på alle hundeforum. Slapp av kos deg med valpen, følg magefølelsen. Du har jo et barn, du har sikkert klart å oppdra han eller henne til å bli normal og fungerende. Det er ikke noe anderledes med hund serru, man trenger ikke å være rakettforsker for å lykkes.

God tur og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...