Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er redd og usikker


malc

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi hatt valpen i fire dager, og det er jo ikke så lenge, selvsagt, men jeg synes hun virker veldig redd og usikker ennå. Hun skvetter fælt av alle lyder og vil nesten ikke hilse på fremmede. Ungene kom hjem i går da, og de hilste hun veldig på med logrende hale.

Vi har gått noen turer ute, og da har jeg hatt henne løs og hun har fulgt meg. Jeg har bare trasket avgårde uten å si så mye, for å vise henne at det ikke er noe som er farlig.

Hun skjelver i beina når hun spiser og rygger mye.

Men hvordan er det best å sosialisere henne når hun er så usikker? Er det fordi alt er nytt ennå, eller er det "sånn hun er" ? Sikkert vanskelig å si, men jeg vil ikke ha en redd hund, så dette må jeg gjøre riktig.

Noen som har tips og erfaring?

Skrevet

for det første, ikke gå noen turer utenfor deres egen eiendom enda. Og ikke introduser den for nye folk enda, utenatt de hunden skal bo sammen med.Valpen har mer enn nok med å bli kjent i sitt nye hjem. La valpen bli trygg hjemme før dere gjør noen av de nye tinga.

Det høres ut som om valpen ikke har blitt særlig sosilisert på hverdagslige ting hos oppdretteren?

Tryggheten kommer nok etterhvert som den blir tryggere i sitt eget hjem, bare hold på som vanlig og ikke gi valpen noe oppmerksomhet når den blir "redd" ikke trøst den for datror den at det er noe å være redd for.

Lykke til med ny valp, og det går seg nok til etterhvert :lol:

Skrevet

Jeg tror hun har blitt godt sosialisert altså, det virket sånn på oppdretter.

Vi bor midt i sentrum, så vi har bare fortau og en gressflekk rett utenfor døra, så for at vi skal få leke sammen, så må vi nesten flytte oss litt. ute altså.

Også er hun med meg på jobb, så her møter vi fremmede mennesker, det er ikke til komme unna.

Nei, vi forsøker ikke å tilpasse oss valpen, det er alle ganske bevisste på, slik at oppvaskmaskin og kjøkkenkvern og skapdører går som normalt. Men hun må jo sosialiseres på "alt" før hun er blitt 12 uker? det har jeg jo så flittig lest om.

Skrevet

Neida, valpen behøver ikke å sosialiseres på alt før den er 12 uker. frem til 12 uker så er det en "kritisk" periode, og valpen skal ikke bli skremt innenfor denne perioden (da kan det feste seg fortere) såklart så godt det lar seg gjøre, det er ikke alt man har kontroll på.

første bud er å gjøre valpen trygg hjemme, etter det så kan man ta med valpen ut på miljøtrening. som Buss, større steder med mye folk etc.

Hvordan reagerer valpen når dere er ute å leker da? Hvis den virker skremt da så hadde jeg droppa det og heller bare latt den gjøre fra seg på gressflekken og lekt med den inne istede.

Helt ærlig så synes jeg du burde tatt deg fri ifra jobben i minst en uke når dere fikk valpen. Det er ikke ideelt for en bekymret valp og flytte så mye frem og tilbake iløpet av den første uken, og møte så mange fremmede folk når den tydelig viser skepsis mot det.

Skrevet

Nei, det har du nok helt rett i. Det med jobben altså. Jeg har litt vondt i magen for det, men har ikke mulighet til å ta fri, så må bare gjøre det beste ut av det.

I går lekte vi på gressflekken og det syntes hun var veldig gøy. Hoppet rundt og så på hver en bil og sånn, men virket trygg. Vi har gått tur langs veien også, og det er jo skummelt. (kort turer)

Men nå må jeg lese de hundebøkene en gang til, tror jeg, For her har jeg misforstått totalt, tydeligvis.

Skrevet

Hvor har du valpen på jobb? Jeg måtte ta med min på jobb når hun var liten. Jeg kjøpte meg ett tøybur på Europris (lett å legge sammen), som jeg satt under pulten. Så bare sov hun der mens jeg fikk jobbet. Etter noen uker ble hun tøff nok til å utforske kontoret litt på egenhånd. :lol:

Skrevet

Da hadde jeg droppa de turene langs veien og heller hatt det morro på gressflekken :lol:

Man skal følge valpens tempo under sosialiseringen, har man en bekymret og lettskremt valp så må man ikke gå for fort frem. Det tar nok litt lenger tid og valpen kan bli over 12 uker. Men det er absolutt ingen krise! Man må ikke gjøre alt før en valp er 12 uker, det kan bli altfor mye for mange valper. Og de kan ende opp med å bli engstelige og lettstressa hunder.

Så lenge man får valpen trygg så skal de fleste utfordringer gå bra. Jeg introduserer nye ting til begge hundene mine enda, og de er snart 2 og 1 år. Ikke noe problem for de er såpass stødige i hodet sitt.

Edit: Deter veldig lurt å ha et åpent bur inne på kontoret ditt ja. da kan valpen trekke seg tilbake når det blir for mye. Da skal det være fristedet dens og ingen skal "plage" den når den ligger inni der.

Skrevet

Ja, jeg tror definitvt det vil bli for mye for denne her, så takk for det rådet. Da blir det stueherjing fra nå av. :lol:

Hun er ganske nysgjerrig også, altså, men det er ikke alltid hun tør. Jeg tenkte å utstyre meg med et arsenal av godbiter, for det er hun glad i.

Også lekte hun og herja med jentungen i dag, knurra (bare sånn herjeknurring altså) og tøysa, så hun er jo ganske trygg hjemme. Men bør man lokke og lure og roooose for å få de over dørstokken når vi skal ut, eller? Noen ganger haster det jo litt.

Skrevet

Mulig at jeg har oppfattet deg galt, tar høyde for det, men stueherjing var ikke et ord som låt som musikk i mine ører. Jeg mener at en liten valp skal lære seg til å være rolig inne, jeg. Ro inne og evt. herje og leke ute, men det er min mening. :lol:

Jeg er enig med deg, så ordet var bare feilvalgt. Stueleking. Stuetrening. Stuesosialisering. Stuekos. Sofagris.

Skrevet

Når mine var små og måtte på do så løfta jeg dem ut, hadde ikke tid til å prøve å lokke dem ut :lol:

Dette kommer nok til å gå veldig bra, man må bare huske på at alt er nytt for den lille enda :)

Skrevet

Ja, må jo ha troa på det, også skal jeg roe ned litt. Det var jo det magen min også sa, men det står da vitterlig i "alle" hundbøker at valpen bør ha opplevde "alt" før den blir tre måneder? Litt av et kjør.

Takk for råd!

Skrevet

Sosialiseringsperioden varer til valpen er 12 uker ja, pluss minus noen uker, alt ettersom rase (mer pluss enn minus, vil jeg tro). Sto en fin artikkel om det i Hundesport for noen år siden (11/12 2007, mener jeg det var). Det betyr dog ikke at all sosialisering er god sosialisering.. En redd og usikker valp bør man jobbe med for å få trygg, ikke stresse med at den skal ha opplevd "alt" før den er 12 uker.

Skrevet

Enig med siste taler (2ne). At sosialiseringsvinduet lukkes ved 12 (til 16 ukers alder) betyr ikke at man skal stresse som en gal for å rekke "alt". Det er lett å bli stressa over alt en valp skal møte i løpet av de ukene, men ta det med ro.

En usikker valp bør trenes som det den er, en usikker valp. MESTRING er ordet. Og mestring gir en mer selvsikker valp. etterhvert :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

Ikke stress, gjør dine ting i ditt tempo, ta med deg valpen på det du driver med. Det blir helt sikkert en normal, frisk, veltilpasset hund med helt vanlig hverdagslydighet av den uten at du leser bøkene fra perm til perm eller leser alle innlegg på alle hundeforum. Slapp av kos deg med valpen, følg magefølelsen. Du har jo et barn, du har sikkert klart å oppdra han eller henne til å bli normal og fungerende. Det er ikke noe anderledes med hund serru, man trenger ikke å være rakettforsker for å lykkes.

God tur og lykke til!

Skrevet

Oppdatering: Jeg var og kjøpte noen deilige leverbiter på vetrinærsenteret nettopp og skal si den valpen tok av. Ikke så utrygg lenger, og har vært turboraptus ute nettopp. Hurra!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...