Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er redd og usikker


malc

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi hatt valpen i fire dager, og det er jo ikke så lenge, selvsagt, men jeg synes hun virker veldig redd og usikker ennå. Hun skvetter fælt av alle lyder og vil nesten ikke hilse på fremmede. Ungene kom hjem i går da, og de hilste hun veldig på med logrende hale.

Vi har gått noen turer ute, og da har jeg hatt henne løs og hun har fulgt meg. Jeg har bare trasket avgårde uten å si så mye, for å vise henne at det ikke er noe som er farlig.

Hun skjelver i beina når hun spiser og rygger mye.

Men hvordan er det best å sosialisere henne når hun er så usikker? Er det fordi alt er nytt ennå, eller er det "sånn hun er" ? Sikkert vanskelig å si, men jeg vil ikke ha en redd hund, så dette må jeg gjøre riktig.

Noen som har tips og erfaring?

Skrevet

for det første, ikke gå noen turer utenfor deres egen eiendom enda. Og ikke introduser den for nye folk enda, utenatt de hunden skal bo sammen med.Valpen har mer enn nok med å bli kjent i sitt nye hjem. La valpen bli trygg hjemme før dere gjør noen av de nye tinga.

Det høres ut som om valpen ikke har blitt særlig sosilisert på hverdagslige ting hos oppdretteren?

Tryggheten kommer nok etterhvert som den blir tryggere i sitt eget hjem, bare hold på som vanlig og ikke gi valpen noe oppmerksomhet når den blir "redd" ikke trøst den for datror den at det er noe å være redd for.

Lykke til med ny valp, og det går seg nok til etterhvert :lol:

Skrevet

Jeg tror hun har blitt godt sosialisert altså, det virket sånn på oppdretter.

Vi bor midt i sentrum, så vi har bare fortau og en gressflekk rett utenfor døra, så for at vi skal få leke sammen, så må vi nesten flytte oss litt. ute altså.

Også er hun med meg på jobb, så her møter vi fremmede mennesker, det er ikke til komme unna.

Nei, vi forsøker ikke å tilpasse oss valpen, det er alle ganske bevisste på, slik at oppvaskmaskin og kjøkkenkvern og skapdører går som normalt. Men hun må jo sosialiseres på "alt" før hun er blitt 12 uker? det har jeg jo så flittig lest om.

Skrevet

Neida, valpen behøver ikke å sosialiseres på alt før den er 12 uker. frem til 12 uker så er det en "kritisk" periode, og valpen skal ikke bli skremt innenfor denne perioden (da kan det feste seg fortere) såklart så godt det lar seg gjøre, det er ikke alt man har kontroll på.

første bud er å gjøre valpen trygg hjemme, etter det så kan man ta med valpen ut på miljøtrening. som Buss, større steder med mye folk etc.

Hvordan reagerer valpen når dere er ute å leker da? Hvis den virker skremt da så hadde jeg droppa det og heller bare latt den gjøre fra seg på gressflekken og lekt med den inne istede.

Helt ærlig så synes jeg du burde tatt deg fri ifra jobben i minst en uke når dere fikk valpen. Det er ikke ideelt for en bekymret valp og flytte så mye frem og tilbake iløpet av den første uken, og møte så mange fremmede folk når den tydelig viser skepsis mot det.

Skrevet

Nei, det har du nok helt rett i. Det med jobben altså. Jeg har litt vondt i magen for det, men har ikke mulighet til å ta fri, så må bare gjøre det beste ut av det.

I går lekte vi på gressflekken og det syntes hun var veldig gøy. Hoppet rundt og så på hver en bil og sånn, men virket trygg. Vi har gått tur langs veien også, og det er jo skummelt. (kort turer)

Men nå må jeg lese de hundebøkene en gang til, tror jeg, For her har jeg misforstått totalt, tydeligvis.

Skrevet

Hvor har du valpen på jobb? Jeg måtte ta med min på jobb når hun var liten. Jeg kjøpte meg ett tøybur på Europris (lett å legge sammen), som jeg satt under pulten. Så bare sov hun der mens jeg fikk jobbet. Etter noen uker ble hun tøff nok til å utforske kontoret litt på egenhånd. :lol:

Skrevet

Da hadde jeg droppa de turene langs veien og heller hatt det morro på gressflekken :lol:

Man skal følge valpens tempo under sosialiseringen, har man en bekymret og lettskremt valp så må man ikke gå for fort frem. Det tar nok litt lenger tid og valpen kan bli over 12 uker. Men det er absolutt ingen krise! Man må ikke gjøre alt før en valp er 12 uker, det kan bli altfor mye for mange valper. Og de kan ende opp med å bli engstelige og lettstressa hunder.

Så lenge man får valpen trygg så skal de fleste utfordringer gå bra. Jeg introduserer nye ting til begge hundene mine enda, og de er snart 2 og 1 år. Ikke noe problem for de er såpass stødige i hodet sitt.

Edit: Deter veldig lurt å ha et åpent bur inne på kontoret ditt ja. da kan valpen trekke seg tilbake når det blir for mye. Da skal det være fristedet dens og ingen skal "plage" den når den ligger inni der.

Skrevet

Ja, jeg tror definitvt det vil bli for mye for denne her, så takk for det rådet. Da blir det stueherjing fra nå av. :lol:

Hun er ganske nysgjerrig også, altså, men det er ikke alltid hun tør. Jeg tenkte å utstyre meg med et arsenal av godbiter, for det er hun glad i.

Også lekte hun og herja med jentungen i dag, knurra (bare sånn herjeknurring altså) og tøysa, så hun er jo ganske trygg hjemme. Men bør man lokke og lure og roooose for å få de over dørstokken når vi skal ut, eller? Noen ganger haster det jo litt.

Skrevet

Mulig at jeg har oppfattet deg galt, tar høyde for det, men stueherjing var ikke et ord som låt som musikk i mine ører. Jeg mener at en liten valp skal lære seg til å være rolig inne, jeg. Ro inne og evt. herje og leke ute, men det er min mening. :lol:

Jeg er enig med deg, så ordet var bare feilvalgt. Stueleking. Stuetrening. Stuesosialisering. Stuekos. Sofagris.

Skrevet

Når mine var små og måtte på do så løfta jeg dem ut, hadde ikke tid til å prøve å lokke dem ut :lol:

Dette kommer nok til å gå veldig bra, man må bare huske på at alt er nytt for den lille enda :)

Skrevet

Ja, må jo ha troa på det, også skal jeg roe ned litt. Det var jo det magen min også sa, men det står da vitterlig i "alle" hundbøker at valpen bør ha opplevde "alt" før den blir tre måneder? Litt av et kjør.

Takk for råd!

Skrevet

Sosialiseringsperioden varer til valpen er 12 uker ja, pluss minus noen uker, alt ettersom rase (mer pluss enn minus, vil jeg tro). Sto en fin artikkel om det i Hundesport for noen år siden (11/12 2007, mener jeg det var). Det betyr dog ikke at all sosialisering er god sosialisering.. En redd og usikker valp bør man jobbe med for å få trygg, ikke stresse med at den skal ha opplevd "alt" før den er 12 uker.

Skrevet

Enig med siste taler (2ne). At sosialiseringsvinduet lukkes ved 12 (til 16 ukers alder) betyr ikke at man skal stresse som en gal for å rekke "alt". Det er lett å bli stressa over alt en valp skal møte i løpet av de ukene, men ta det med ro.

En usikker valp bør trenes som det den er, en usikker valp. MESTRING er ordet. Og mestring gir en mer selvsikker valp. etterhvert :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

Ikke stress, gjør dine ting i ditt tempo, ta med deg valpen på det du driver med. Det blir helt sikkert en normal, frisk, veltilpasset hund med helt vanlig hverdagslydighet av den uten at du leser bøkene fra perm til perm eller leser alle innlegg på alle hundeforum. Slapp av kos deg med valpen, følg magefølelsen. Du har jo et barn, du har sikkert klart å oppdra han eller henne til å bli normal og fungerende. Det er ikke noe anderledes med hund serru, man trenger ikke å være rakettforsker for å lykkes.

God tur og lykke til!

Skrevet

Oppdatering: Jeg var og kjøpte noen deilige leverbiter på vetrinærsenteret nettopp og skal si den valpen tok av. Ikke så utrygg lenger, og har vært turboraptus ute nettopp. Hurra!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...