Gå til innhold
Hundesonen.no

En rase for meg?


Litz

Recommended Posts

Skrevet

Er dine venners AH en pubertal omplasseringshund også?

Nei, det er en valp på 6 mnd og en på snart 2 år.

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nei, det er en valp på 6 mnd og en på snart 2 år.

Som jeg sa i forrige tråden din - omplasseringshunder trenger mer, pubertale hunder trenger mer, kombinasjonen pubertal omplasseringshund er uten tvil krevende. Men ja, en "rase" som er avlet kun for å trekke fort og gjerne langt, trenger en del fysisk aktivitet.

Skrevet

Som jeg sa i forrige tråden din - omplasseringshunder trenger mer, pubertale hunder trenger mer, kombinasjonen pubertal omplasseringshund er uten tvil krevende. Men ja, en "rase" som er avlet kun for å trekke fort og gjerne langt, trenger en del fysisk aktivitet.

... som ikke innebærer stress, altså ikke kaste-ball-leken som varer over lang lang tid.

Skrevet

Nå mens dere har hunden, før dere får omplassert den, så bruk 1 time på morgenen. Les innlegget fra Belgerpia hvordan morgenen hennes ser ut og hvordan hun forbereder hundene til å være alene og gjør det samme. Også bruker du de timene på ettermiddagen også fornuftig - da kan du se hvordan det går og du slipper å ha dårlig samvittighet.

Jeg bruker ca 50 minutter på han hver morgen. Han får tur på 15-20 minutter og deretter godbitsøk i ca 30 minutter på plena.

Problemet mitt i forhold til hva Belgerpia gjør er at jo at jeg ikke kan slippe han... og jeg har jo fått beskjed om at å løpe etter ball i langline ikke er bra. :ahappy:

På ettermiddagen går vi i minst halvannen time, så blir det litt godbitsøk og trener litt på lydighet (innkalling i langline, bli osv)

Skrevet

Jeg tror whippet (og muligens ett par av de andre myndene) passer deg perfekt!

Eneste negative du trekker fram er at mannen din ikke liker utseende.. Vel, det gjorde ikke min heller. Han syns de var direkte frastøtende inntil han ble ordentlig kjent med rasen. En whippet etter bra linjer er snill med alle mennesker, også barn, den har ikke vokt, den er aktiv som bare det om den får lov, den er utholdende - men elsker også en dag under dyna! Det er null pelsstell, den ser sunn ut (om den får nok mosjon og mat), den er funksjonell og utrolig vakker. Prøv å snu at den er tynn og skrøpelig til at den er sterk og atletisk :-D

Mine to tar gjerne en "tre-dagers" sammen med meg, de er snille med barn, og de er gjerne med på hytteturer/joggeturer/whatever. Snørekjører dem om vinteren - kjempegøy!

Skrevet

Ja, jeg heller nok mer og mer over på whippet.

For min del har det vært en aktuell rase hele tiden, men jeg har jo sett bort fra de fordi mannen min ikke liker utseendet deres.

Men da får jeg heller prøve å overtale han... vi har uansett ikke noen umiddelbare planer om ny hund. Jeg mener, Shadow er her fremdeles, førsteprioritet nå er å finne ett godt hjem til han som kan gi han det han fortjener... og det gjør fortsatt vondt å tenke på at det hjemmet dessverre ikke er her. :ahappy:

Skrevet

Det finnes et ordtak som sier: "hver synes best om sine barn".

Jeg har møtt folk som har hunder de i utgangspunktet synes var stygge, men de valgte rasen på grunn av egenskapene. Og etterhvert som de ble glad i hundens personlighet, synes de selvfølgelig den er verdens vakreste :ahappy:

Jeg synes whippet høres ut som et godt forslag for dere - kan du ikke prøve å arrangere et møte med noen her på sonen som har det? Så får mannen din sett hvor herlige de er :lol:

Skrevet

Oi det viste jeg faktisk ikke! Da har jeg lært noe nytt i dag. Ellers sier du jo mye fornuftig du :ahappy:

Just sharing my thoughts :lol:

Skrevet

Har du/dere funnet noen raser som kan være aktuelle? Eller er alt like usikkert fortsatt?

Tja... det meste er usikkert for tiden.

Gubben er (i følge han selv for fem minutter siden) usikker på om han noensinne vil ha hund. :ahappy:

Så nå gidder jeg rett og slett ikke tenke mer... kun prioritere å finne ett godt hjem til Shadow. :lol:

Skrevet

Gubben er (i følge han selv for fem minutter siden) usikker på om han noensinne vil ha hund. :ahappy:

Så nå gidder jeg rett og slett ikke tenke mer... kun prioritere å finne ett godt hjem til Shadow. :lol:

Høres ut som en god avgjørelse. Lykke til med å finne drømmehjemmet til Shadow!

Skrevet

Tenkte bare litt her jeg sitter... Det hadde ikke gått an å få noen andre til å ha med hunden din på joggetur av og til? Det er vel mange rundt forbi som leter etter en hund de kan lufte (inkludert megselv, men nå bor jeg på andre siden av landet da), og det hadde vel vært perfekt for noen aktive hundeintresserte folk uten hund.

Bare en tanke altså :ahappy:

Skrevet

jeg villle besøkt opdprettere av de rasene dere eventuelt kunne tenke dere jeg. mye lettere å ta en avgjørelse på om man liker en rase eller ikke, når man får møte flere irl. også er det jo også lettere å prate med erfarene folk irl for å lære om de eventuelle rasene. :ahappy:

Hvis du ikke vil ha en vokterhund så er det vel flere av molossene som faller fra pga dette.

Og hvis du vil ha en hund som det ikke er noe problem å ha løs, er myndene så veldig bra alternativ da? Ikke sikker jeg altså, bare spør :lol:

  • 1 month later...
Skrevet

Det er en gruppe 1 hund som ikke er nevnt her. Hva med korthåret collie?

De er ofte noe gladere og mer robuste av gemytt enn det langhåren er. De kan være reserverte i forhold til fremmede. D.v.s. uintereserte, ikke redde eller agresive. Men de kortisene jeg har møtt er glade i både folk og dyr.

Om en sjekker MH resultatene til slekta til et kull, så finner en fort ut om flertallet i de linjene er sosiale eller ikke.

De er rolige inne, aktive ute. Har ikke så sterke instinkter at det ikke lar seg styre. Lett å ha løs, lett å trene. Passer til de fleste hundesportene.

Utseendemessig kan de kanskje passe for deg også, samtidig som at de ikke ser like spinkle ut som enkelte mynder?

Red. Min er sjelden så lykkelig som når hun står midt i en ungeflokk og klappes fra alle kanter på en gang.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...