Gå til innhold
Hundesonen.no

Blåmerke på kloen?


Lompelus

Recommended Posts

Skrevet

Klippet klørene til Fredrik i sted og såg dette på to av klørene hans på frem føttene. Det er på begge sider av kloen og han har ikke vondt når eg tar på de. Det er rød/brundt og dekker store deler av kloen helst innerst. Første jeg tenkte var blåmeker, men skjønner ikke helt hvordan han kan ha fått det på klørene...

Noen andre som har opplevd dette?

DSC_0163-1.jpg

Skrevet

Hunden kan ha krafset kraftig f.eks. for å komme opp på en fjellknaus ute på tur, og så har kloen løsnet litt ved roten. Dette kan være en stund siden. Pga av blodet ved rota, ikke ytterst, tror jeg det er noe slikt.

Siden det ikke er ømt eller noe å ta på, som du sier, så tror jeg ikke det er noen form for betennelse. Da er det som oftest tydelig at hunden har smerter ved berøring av stedet.

Skrevet

Når eg tenker over det så var han ekstra urolig sist gang jeg klippet klørene. Lurer litt på om han kanskje kan ha satt fast kloen i trappen. Har sånn teit stål-trapp med masse små hull i. Får prøve å passe bedre på at han går sakte ned og opp trappen så han ikke en dag river av seg kloen..

Skrevet

er det inni selve kloen eller er det utenpå, nesten som et belegg?

Ikke godt å si. Jeg ser det bare på sidene av kloen, ikke oppå. Prøvde først å skrape vekk, men det gikk ikke.

Skrevet

Valpis er også slik innimellom på de lyse klørne foran (aldri bak). Har alltid sett på det som misfarging, ikke noe annet..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...