Gå til innhold
Hundesonen.no

Vedvarende UVI


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Bella Vita fikk påvist UVI etter et ******* med å få "fanget" urin i denne her fancy dubbedingsen vi får hos dyrlegen. Det var ikke noe kraftig UVI, men nok til at hun ble satt på antibiotika 12 dager.

Vi er nå på 10. dagen av kuren, å jeg ser liksom ikke noe fremgang. Hun var med oss til Hamar i helgen. Vi stopper ca hver tredje time for å lufte, å valpen vi leverte fra oss (8 uker) klarte fint å holde seg de tre timene, men ikke Bella Vita. Hun hadde ikke tisset sånn masse, men lekkt littegranne liksom. Idag skulle hun ligge på sofaen sammen med meg, å plutselig så bare lekkte det noen dråper ut av henne, senere samme kveld skjedde det samme men denne gang i litt større mengder. Vi har to dager igjen av kuren, burde hun ikke være rimelig symptomfri nå?

Allmenntilstanden er helt fin, hun leker å hopper rundt her som normalt. Vi har fått forbud mot noe veldig turgåing ettersom hun har hatt en halthet i høyre fremfot grunnet veldig rask vekst.

Nå kjenner jeg at jeg er på nippet til å tilte, hva annet kan det være?

Symptomene hun har er:

Hun tisser ofte, og små dammer, men ikke inne. Hun lekker både i bur og når hun er løs. Det virker ikke som om hun egentlig kjenner at hun må tisse, for hun setter seg ikke ned for å gjøre det, hun bare står så renner det ut av henne....

Hva annet kan det være? Kan det være nyrer o.l?

Jeg skal selvfølgelig ta henne med til vet i løpet av de neste dagene.

Skrevet

Uvi kan være skikkelig vanskelig å bli kvitt noen ganger. Har en følelse på at det særlig er hos unge tisper. Men hva med å ta en urinprøve og få veterinæren til å dyrke frem bakteriene. Sånn at du er sikker på å få en antibiotika som tar de bakteriene hun har. Jeg har mere tro på at hun har fått en antibiotika som ikke tar bakteriene enn at det skulle være npoe med nyrene.

Etter hun forhåpentligvis får riktig antibiotika bør du ta en ny urinprøve for å se at du ikke får utslag på den. Jeg fikk også tips om tranebær som forebyggende. Men jeg tror det kan være greit å ikke begynne med det før hun faktisk er helt frisk.

Skrevet

Enig med Arkan - få dyrket bakteriene og finn et antibiotikum som er mer spesifikt rettet mot nettopp de bakteriene.

Det er neppe noe galt med nyrene, men det kan jo være en misdannelse i urinveiene ? Jeg vet dette kan være et problem hos noen briarder, og de lekker når de er unge hunder, men det går seg som regel til når de vokser opp. Enkelte er dog såpass plaget at de må opereres også.

Det har dukket opp noe som kalles Ektopisk Ureter hos oss på enkelte linjer, dette kan visstnok undersøkes med ultralyd så vidt jeg vet. Det slår også ut i lekkasjer (er kjent på mennesker - søk på Google). Det sikkert en forsvinnende liten sjanse for at det er det som er problemet, men det går jo an å høre med veterinæren.

Forhåpentligvis er det bare det at antibiotikaen ikke har greid å ta knekken på bakteriene da :whistle:.

Skrevet

Løp på apoteket og kjøp "ren" C-vitamin. Det heter Askobin Syre.

Gi ca 1-2 kryddermål iløpet av dagen som behandling og forebygging.

Du kan ikke overdosere det da det er vannløselig.

Men syren hjelper også på PHen til urinen, og gjør det mer "stabilt".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...