Gå til innhold
Hundesonen.no

Store forprodusenters interesse for mulige kunder


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har denne sommeren fått oppleve hvor lite interessert store forprodusenter kan være i å få nye kunder, og denne helgen på Hamar endte det opp i totalt lavmål følte jeg. I våres måtte vi bytte för da merket vi har föret hundene på hele livet ikke lenger var mulig å ta inn til Norge pga nye regler (noe av innholdet ble forbudt). Rundt tiden det var NKK utstilling i Drammen var vi i gang med siste sekken og valgte å besøke de ulike produsentenes stander for å høre litt rundt. I og med at vi alltid har brukt det andre foret har jeg ikke noe på de store utenom bekjentes meninger - dermed var jeg litt åpen for alt. Jeg forventer at disse har flinke folk på stand på en slik utstilling, da mange av personene som er der har litt mer kunnskap enn "mann i gata" - og dermed kanskje forventer litt mer informasjon. På alle stedene presenterte jeg hunden kort (hadde han med), fortalte hvilket för vi hadde brukt tidligere, at han ikke hadde noen spes. problemer - men at som følge av at han var utstillingshund var pelsen viktig. Kort fortalt gikk det slik:

Royal Canin: Hun som stod der kunne mindre enn jeg husket fra da jeg selv jobbet i dyrebutikk og solgte föret. Det eneste hun kunne fortelle var at jeg burde bruke large adult (pga hundens størrelse og alder). Fikk vel en liten brosjyre også. Hun sa hun andre på standen visste mer og at vi kunne komme tilbake om ca 15min - vi sa greit og gikk videre.

Eukanuba: Fikk en brosjyre og et gavekort på en prøvepose i hånda, pekte fort på en sekk som stod der. Så var de egentlig ikke interessert i å snakke mer, så etter at vi skjønte dette ruslet vi videre.

Pro Plan: disse hadde i grunn maks flaks da en golden oppdretter stod på standen for dem. Allikevel: vi fikk tips om ulike typer för vi kunne bruke, hva som var i det, hvilken effekt det skulle ha, hvorfor akkurat det foret hun anbefalte var bra på vannhunder, en annen type vi kunne bruke på den andre hunden vår, en prøvepose og beskjed om at dersom vi kjøpte noen av de typene med godbiter fikk vi med en pose til ovs...

Etter dette gikk vi allikevel en tur tilbake ti Royal Canin - fortsatt bare hun som visste så og si ingenting der. Trenger vel kanskje ikke si at det var et lett valg hvilket för vi prøvde?

Men så kommer det ultimate lavmål for min del: Da jeg ble best i rasen på Hamar i helgen fikk jeg et gavekort fra Eukanuba. Da jeg ble BIR på en utstilling var jeg faktisk "bra nok" til å få en 3kg sekk av dem. Da jeg var en vanlig potensiell kunde i Drammen fantes jeg ikke interessant for dem, verken og snakke med om föret eller å gi en prøve. Er det faktisk slik holdning disse produsentene har? Må man ha en storvinner for og være interessant? Håper flere har meninger eller erfaringer om dette :wub:

Skrevet

Har går bare rundt hos fôrprodusentene på store utstillinger som dogs4all (og tidligere NKK Hamar), hvor produsentene har store stands. Mange er ofte opptatt med kunder, men har ikke opplevd dårlig kundeservice når noen har vært ledige. Spesielt Eukanuba-selgere har jeg hatt mange gode samtaler med på stands, hvor jeg har blitt tilbudt oppdretteravtale osv (selv om jeg ikke er oppdretter). Jeg syns det er mange dyktige folk som står på de standsene hvertfall. :wub:

Men ja, generelt har jeg opplevd god kundeservice hos de fleste fôrprodusentene.

Guest lijenta
Skrevet

Har tatt runden selv på NKK utstilling, og fått direkte lunken mottakelse hos noen av de store for produsentene og god hos andre. også fortalte hvaslaks raser jeg hadde, og hva jeg drev med og da tippet dem helt ut ikke info heller ikke prøveposer og fikk det plutselig travelt med annet som å rydde i sekkene somsto pent stablet

Skrevet

For å si det sånn.. Jeg fikk klart bedre fôravtaler etter meg når jeg gikk i gruppene på NKK-utstillingene oftere..

Men tja - Pro Plan fikk i alle fall meg på kroken med godt tilbud, fornuftig og hyggelig selger med masse kunnskap - på en utstilling i Rogaland for en god del år siden. Har brukt dem mer eller mindre regelmessig siden da.

Eukanuba har alltid vært litt sånn "du skal være stolt OM du får kjøpe vårt fôr" liksom... Og jeg har alltid syntes de var "skumle" å handle av... :wub:

MEN - en selger som imponerte meg (og det skjer veeeldig sjelden) var han som sto på standen for 1st Choice-fôret på NKK Trondheim. DER var det service, info og så mye man ville høre på uten at de "maste" på deg. De spurte til og med pent om de fikk sende info og tilbud på fôr - og nada mas med det. Og ja - fôret så kjempefristende ut også...

Susanne

Skrevet

Jeg snakket lenge med de på proplan standen, og virket på meg som de hadde mye kunnskap og engasjement iallefall. Men nå var det fôrtønner og storforbrukeravtaler vi snakket om da, ikke selve fôret, de har jo fått meg på kroken for lengst.

Skrevet

Jeg vet en venn med 12 hunder, som har slitt med å få noen storforbrukeravtale, fordi h*n har 12 hannhunder, og altså ikke er oppdretter med registrert kennelnavn. Nå har h*n fått en avtale med selve zoobutikken, ikke produsenten, men det burde jo være interessant for produsent å samarbeide med en som har 12 hunder, 12 hunder spiser litt på et år.

Skrevet

Jeg vet en venn med 12 hunder, som har slitt med å få noen storforbrukeravtale, fordi h*n har 12 hannhunder, og altså ikke er oppdretter med registrert kennelnavn. Nå har h*n fått en avtale med selve zoobutikken, ikke produsenten, men det burde jo være interessant for produsent å samarbeide med en som har 12 hunder, 12 hunder spiser litt på et år.

Spesielt.... Må da være mer attraktivt enn en med kennelnavn og 1 eller 2 hunder...

Det kan vel tenkes at det har noe med reklameverdien på hunden å gjøre?

Jeg også skjønner at det er greit å bli forbundet med en hund som vinner i bøtter og spann. Men det hadde jo vært fint å selge för til litt flere enn de 20 hundene som vinner mye her til lands liksom, men kanskje bare meg ikke som ikke har skjønt greia...

Skrevet

Det kan vel tenkes at det har noe med reklameverdien på hunden å gjøre?

Jo, men alle månner drar - i mitt eksempels tilfelle så er nesten alle hundene championer, de har vært mestvinnende i rasen, de stilles aktivt, brukes i avl - så om konkurrenter og valpekjøpere spør hvilket fôr som gir hundene den pelsen og blablabla, vil det jo være mange i min venns omgangskrets som hører om det fôret.

Jeg vil heller høre på en venn med samme rase hva gjelder fôranbefaling, enn å bytte fôr fordi en BIS-vinnende dachs - med helt andre behov og pelsstruktur - nevnes i samme setning som et fôrmerke. For eksempel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...