Gå til innhold
Hundesonen.no

Aksel Hennie og Garp


Hundepsyk

Recommended Posts

Skrevet

"har kamphundblod i kroppen" :wub:

også tror jeg at Garp er det kuleste bikkjenavnet jeg har hørt om! :)

Er det da jeg skal si at jeg hadde litt lyst til å kalle sønnen min Garp? :) En fantastisk karakter.

Skrevet

Er det da jeg skal si at jeg hadde litt lyst til å kalle sønnen min Garp? :wub: En fantastisk karakter.

Gjør det! Gjør det! Det er ikke forseint vel? hehe

Skrevet

Gjør det! Gjør det! Det er ikke forseint vel? hehe

:wub: Han har fått personnummer og alt. :) Men ja, det er en av mine favorittbøker.

Skrevet

:) Han har fått personnummer og alt. :) Men ja, det er en av mine favorittbøker.

Å, Mari :) Jeg var jo veldig for den ideen jeg.. hehe :wub: Ja, det er en av mine favorittbøker også.. John Irwing er en snodig liten skrue, han *ler*

Skrevet

Søte "skumle" hunden. Det er jo helt ærlig litt komisk da, at de må ha hundetrener, veterinær og ambulansepersonell tilstede hele tiden under innspillingen pga Garp... Jaja, det er jo Norge i et nøtteskall... Søt hund også er han ikke så ille han derre skuespilleren heller da :wub:

Skrevet

Å, Mari :) Jeg var jo veldig for den ideen jeg.. hehe :) Ja, det er en av mine favorittbøker også.. John Irwing er en snodig liten skrue, han *ler*

Jeg tror jeg har alle Irvings bøker både på engelsk og norsk. :wub: Han er akkurat passe skrudd og har en fantastisk sans for humor. Garps Verden var mitt første møte med ham da jeg var 11 tror jeg (pappa ville ikke at jeg skulle lese den husker jeg), så den er ekstra spesiell for meg. :)

Nei hjelpes 2ne, dette ble altfor koselig for en kamphund-tråd. Hvor er det blitt av kynismen? :)

Skrevet

Fine vovven.. :wub:

Og jeg har kest hodejegeren.. meeeeeen.. jeg husjer ingen Dogo Argentino..? Er det bare jeg som er glemsk eller? :)

Guest Gråtass
Skrevet

"har kamphundblod i kroppen" :wub:

Er det da jeg skal si at jeg hadde litt lyst til å kalle sønnen min Garp? :) En fantastisk karakter.

Mannen har alltid sagt at om han får en sønn til, så skal han hete Garp. Det blir ingen flere barn på han, affal ikke så lenge han camper med meg. Fint hundenavn- sært menneskenavn (sier hun som liker Eik, Hauk og Granar)

Fine vovven.. :)

Og jeg har kest hodejegeren.. meeeeeen.. jeg husjer ingen Dogo Argentino..? Er det bare jeg som er glemsk eller? :)

Nei, det er ingen dogo Argentino i boka, derimot en oppkonstruert rase som jeg mener het Messler Terrier eller noe slikt..

Skrevet

Det er vel nietherterrier eller noe lignende :) Tror han fant på metzner terrier i boka Frelseren?

Uansett, dogo argentinoen på bildet er nydelig :wub: Gidder ikke engang uttale meg om innholdet i artikkelen...

Skrevet
Likevel fikk produsenten av filmatiseringen av Jo Nesbøs bok «Hodejegerne» spesialtillatelse til å bruke hundemonsteret — mot at veterinær, hundetrener og ambulansepersonell er til stede til enhver tid.

Ring 113! Vi er tom for våtservietter!! :wub:

Skrevet

Søte "skumle" hunden. Det er jo helt ærlig litt komisk da, at de må ha hundetrener, veterinær og ambulansepersonell tilstede hele tiden under innspillingen pga Garp... Jaja, det er jo Norge i et nøtteskall... Søt hund også er han ikke så ille han derre skuespilleren heller da :wub:

Æsj, Aksel Hennie er ikke kjekk i det hele tatt syns jeg. Men hunden var pen. Men var den ikke ekstremt stor? I føle rasestandarden skal den være nesten 20 kg lettere.

Skrevet

Det er vel nietherterrier eller noe lignende :) Tror han fant på metzner terrier i boka Frelseren?

Uansett, dogo argentinoen på bildet er nydelig :wub: Gidder ikke engang uttale meg om innholdet i artikkelen...

Himmel.. husker ikke noe hund i hodejegeren i det hele tatt jeg.. (har jeg virkelig såå gullfoskhukommelse..)

Men den i frelseren husker jeg da, den gale vakthunden nede på havna.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...