Gå til innhold
Hundesonen.no

Aksel Hennie og Garp


Hundepsyk

Recommended Posts

Skrevet

"har kamphundblod i kroppen" :wub:

også tror jeg at Garp er det kuleste bikkjenavnet jeg har hørt om! :)

Er det da jeg skal si at jeg hadde litt lyst til å kalle sønnen min Garp? :) En fantastisk karakter.

Skrevet

Er det da jeg skal si at jeg hadde litt lyst til å kalle sønnen min Garp? :wub: En fantastisk karakter.

Gjør det! Gjør det! Det er ikke forseint vel? hehe

Skrevet

Gjør det! Gjør det! Det er ikke forseint vel? hehe

:wub: Han har fått personnummer og alt. :) Men ja, det er en av mine favorittbøker.

Skrevet

:) Han har fått personnummer og alt. :) Men ja, det er en av mine favorittbøker.

Å, Mari :) Jeg var jo veldig for den ideen jeg.. hehe :wub: Ja, det er en av mine favorittbøker også.. John Irwing er en snodig liten skrue, han *ler*

Skrevet

Søte "skumle" hunden. Det er jo helt ærlig litt komisk da, at de må ha hundetrener, veterinær og ambulansepersonell tilstede hele tiden under innspillingen pga Garp... Jaja, det er jo Norge i et nøtteskall... Søt hund også er han ikke så ille han derre skuespilleren heller da :wub:

Skrevet

Å, Mari :) Jeg var jo veldig for den ideen jeg.. hehe :) Ja, det er en av mine favorittbøker også.. John Irwing er en snodig liten skrue, han *ler*

Jeg tror jeg har alle Irvings bøker både på engelsk og norsk. :wub: Han er akkurat passe skrudd og har en fantastisk sans for humor. Garps Verden var mitt første møte med ham da jeg var 11 tror jeg (pappa ville ikke at jeg skulle lese den husker jeg), så den er ekstra spesiell for meg. :)

Nei hjelpes 2ne, dette ble altfor koselig for en kamphund-tråd. Hvor er det blitt av kynismen? :)

Skrevet

Fine vovven.. :wub:

Og jeg har kest hodejegeren.. meeeeeen.. jeg husjer ingen Dogo Argentino..? Er det bare jeg som er glemsk eller? :)

Guest Gråtass
Skrevet

"har kamphundblod i kroppen" :wub:

Er det da jeg skal si at jeg hadde litt lyst til å kalle sønnen min Garp? :) En fantastisk karakter.

Mannen har alltid sagt at om han får en sønn til, så skal han hete Garp. Det blir ingen flere barn på han, affal ikke så lenge han camper med meg. Fint hundenavn- sært menneskenavn (sier hun som liker Eik, Hauk og Granar)

Fine vovven.. :)

Og jeg har kest hodejegeren.. meeeeeen.. jeg husjer ingen Dogo Argentino..? Er det bare jeg som er glemsk eller? :)

Nei, det er ingen dogo Argentino i boka, derimot en oppkonstruert rase som jeg mener het Messler Terrier eller noe slikt..

Skrevet

Det er vel nietherterrier eller noe lignende :) Tror han fant på metzner terrier i boka Frelseren?

Uansett, dogo argentinoen på bildet er nydelig :wub: Gidder ikke engang uttale meg om innholdet i artikkelen...

Skrevet
Likevel fikk produsenten av filmatiseringen av Jo Nesbøs bok «Hodejegerne» spesialtillatelse til å bruke hundemonsteret — mot at veterinær, hundetrener og ambulansepersonell er til stede til enhver tid.

Ring 113! Vi er tom for våtservietter!! :wub:

Skrevet

Søte "skumle" hunden. Det er jo helt ærlig litt komisk da, at de må ha hundetrener, veterinær og ambulansepersonell tilstede hele tiden under innspillingen pga Garp... Jaja, det er jo Norge i et nøtteskall... Søt hund også er han ikke så ille han derre skuespilleren heller da :wub:

Æsj, Aksel Hennie er ikke kjekk i det hele tatt syns jeg. Men hunden var pen. Men var den ikke ekstremt stor? I føle rasestandarden skal den være nesten 20 kg lettere.

Skrevet

Det er vel nietherterrier eller noe lignende :) Tror han fant på metzner terrier i boka Frelseren?

Uansett, dogo argentinoen på bildet er nydelig :wub: Gidder ikke engang uttale meg om innholdet i artikkelen...

Himmel.. husker ikke noe hund i hodejegeren i det hele tatt jeg.. (har jeg virkelig såå gullfoskhukommelse..)

Men den i frelseren husker jeg da, den gale vakthunden nede på havna.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...