Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge riktig hannhund


:)Kine

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan "matcher" man de riktige hundene til hverandre? Velger man to hunder som er ganske forskjellige slik at de "oppveier" hverandre? Isåfall må man jo få et ganske uforutsigbart kull? Hva ser oppdretterne etter når de bestemmer hvem som vil få et fint kull? Hva gjør en spennende kombinasjon?

Guest Gråtass
Skrevet

Dette er jo 48.000kr spørsmålet liksom.. Hvordan velge riktig hund til avl.. Men for min egen del, så kan jeg si at jeg har noen egenskaper i tispa som jeg syns er meget verdifulle, de vil jeg også at hannhunden skal være i besittelse av slik at jeg med størst mulig sannsynlighet får disse egenskapene videre i avkommene. Det andre er at de feilene som tispa har, ønsker jeg til en viss grad at hannhunden skal kompensere opp, men disse må være såpass små at det skal ikke være utslagsgivende for om det blir bra avkom eller ikke som helhet. I tillegg ønsker jeg at hannhundens feil (for han har noen han også) absolutt ikke skal være tilsvarende tispa sine. Nå avler jeg i utgangspunktet hunder utifra bruksegenskaper og mentalitet, men det gjør ikke noe om hundens ytre tiltaler meg heller.

Skrevet

hehe, som Gråtass sier - hadde man alltid visst at man valgte rett, hehe...

Man ser vel etter en hannhund som har mange kvaliteter man verdsetter, ofte har man jo flere av kvalitetene man verdsetter i ei tispe man ønsker å ha kull på (forhåpentligvis i hvertfall), og som nevnt så prøver man såklart å finne en partner med kvaliteter man liker som har f.eks bra kryss dersom tispa ikke har det. Evig og vanskelig prosess kan det være ;)

Skrevet

Det finnes ikke ett svar på det du spør om - det er ulike framgangsmåter og meninger, og det er også forskjellige mål.

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Jeg vurderer heller ikke avlsdyrene isolert, jeg ser hele tiden på bredde og linjer. Hvordan er avlsdyrenes søsken? Hvordan er deres tanter og onkler? Halvsøsken? Tidligere avkom? Besteforeldres søsken? Hvis jeg ønsker å bruke en liten hannhund for å kompensere for min store tispe, hjelper det ikke at hannhunden har fem digre søsken.

Jeg har noen ting jeg overhode ikke ønsker å få inn i mitt oppdrett eller som jeg ikke ønsker å doble med den avlstispa - og da kartlegger jeg så godt jeg kan for å unngå det, jeg liker å titte bakover både fem og seks og syv generasjoner - også for å se hvilke avlsdyr som går igjen mer enn en gang.

Jeg prioriterer hva som er viktig, hva som er ønskelig, og hva som er greit å få med seg - jeg vil for eksempel overhode ikke avle på et gemytt jeg ikke liker, men jeg kan akseptere noen eksteriøre feil. Det er helsefaktorer jeg ikke vil doble med den tispa jeg har nå, men jeg kan akseptere andre sykdommer hos hannhundens stamtavle (vis meg den hannhund som ikke bærer på en eller annen form for sykdom, ikke alle dør av alderdom) hvis han har mye annet jeg liker.

Jeg har en type jeg liker og leter etter, jeg vil ikke parre med en hannhund som er radikalt annerledes enn tispa bare fordi han har knallgode vinkler, mørke øyne og fjorten titler.

Jeg kartlegger tispas feil, og ønsker å bruke en hannhund som kan oppveie dette. Men jeg tror heller ikke at jeg kan rette alle feil på én generasjon, så jeg tenker langsiktig framover - i denne kombinasjonen er fokus ditten, og i neste generasjon ser jeg for meg å parre med den hannhunden for å forbedre datten - men fremdeles beholde det jeg forhåpentligvis fikk til i forrige runde.

Det er slik jeg tenker nå - det er riktignok snart 12 år siden forrige kull, men det er slik jeg tenkte da jeg parret tispa mi i vinter, og det er slik jeg tenker når jeg nå undersøker hannhund for å parre tispa til året.

Skrevet

Dersom en er særdeles ærlig overfor seg selv og de positive/ negative sidene ens hund har, og deretter finner en hanne som utjevner disse negative sidene, samtidig som han kanskje er god på de samme tingen som ens tispe, vil det med god sansynlighet dukke opp tispevalper som er en forbedret utgave av sin mor. Er en heldig med utvelgelsen av valper underveis og gjentar prosessen noen ganger med like stort hell, varer det ikke mange ledd før en sitter igjen med en relativt stor andel gode og typelike tisper ;)

Skrevet

Dette er jo 48.000kr spørsmålet liksom.. Hvordan velge riktig hund til avl..

hehe, som Gråtass sier - hadde man alltid visst at man valgte rett, hehe...

Også jeg som hadde håpet at dere skulle komme med fasiten nå!

Neida, jeg skjønner at det ikke er så enkelt. Jeg ville bare høre litt hvordan dere tenker. Jeg ser litt rundt etter hund nummer 2 nå, men jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal se etter med far/mot kombinasjonen. Takk for at dere delte deres tanker rundt dette emnet. ;) Jeg føler meg litt klokere nå.

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Denne likte jeg godt. Det er sikkert en veldig fornuftig måte å tenke på!

Skrevet

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

For en hærlig tankegang! :-D

Skrevet

Jeg tenker veldig sånn som Emma. Og min hovedregel når jeg skal ha mitt første kull vil være at dersom det ikke er et kull jeg kunne kjøpt valp fra om noen andre satte det til verden, så er det heller ikke et kull jeg trenger å sette til verden. Av den grunn har jeg tatt tispen min på 6 mnd ut av avl før hun overhodet er sjekket for patella å HD. Det er mye mulig hun selv er fysisk frisk, men det gjør ikke saken annerledes med tanke på at Moren har patella grad 2.

Jeg tenker på samme måte med hannhund, alt skal stemme - alt skal være på plass, å mangler tispen eventuellt har, skal være ting som er sterke på hannhunden. Ingen hunder er 100%, men de gode sidene skal veie opp for de svake hos begge individer, det skal være en match hvor jeg med hånden på hjerte kan si at dette er en kombinasjon jeg selv ønsker å beholde valp/ hvis noen andre hadde satt samme kombinasjon til verden kunne jeg tenke meg valp derfra.

En fin regel å forholde seg til, å det har stoppet kjeften på mange nå når jeg har kommet i en dritt situasjon hvor jeg har valgt å ta innkjøpt avlshund ut av avl før jeg i det hele tatt har sjekket om hun har samme sykdommene selv. Kall meg gjerne hysterisk, men jeg hadde ikke kjøpt fra en kombinasjon selv hvor jeg viste at mormoren til valpen min har patella grad 2, da har jeg heller ikke samvittighet til å avle frem et slik kull, så enkelt er det faktisk for min del.

Dette å velge riktig hannhund er vel egentlig en individuell vurdering, det som anses å være en "ikke hannhund" er kanskje den perfekte hannhund for noen andres tisper. Jeg har følelsen av at det er mye "det første å det beste" ute å går ved valg av hannhund, derav endel "dårlige" kull ute i denne verden.

Det er en grunn til at vi har endel fôrhunder ute, da spesielt hannhund, en av de hannene bør oppfylle kravene til våre tisper, hvis ikke så må vi jakte å reise for å finne den rette hannen til tispen vi har forann oss. Nå har vi somregel kjøpt inn hanner som har matchet våre tisper både stamtavlemessig og eksteriørmessig, men det er jo mer en det som skal stemme, vi skal ha en gemyttmessig bra hanne også, å det er noe jeg anser som en viktig ting :-) Nei, jeg tror den rette hannhunden må velges på indiviuelt plan, jeg kjenner tispen min, jeg vet hva jeg vil ha for at det skal matche tispen min, og jeg må stå for det jeg setter til verden...

Skrevet

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Det der syns jeg var en super tanke :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...