Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge riktig hannhund


:)Kine

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan "matcher" man de riktige hundene til hverandre? Velger man to hunder som er ganske forskjellige slik at de "oppveier" hverandre? Isåfall må man jo få et ganske uforutsigbart kull? Hva ser oppdretterne etter når de bestemmer hvem som vil få et fint kull? Hva gjør en spennende kombinasjon?

Guest Gråtass
Skrevet

Dette er jo 48.000kr spørsmålet liksom.. Hvordan velge riktig hund til avl.. Men for min egen del, så kan jeg si at jeg har noen egenskaper i tispa som jeg syns er meget verdifulle, de vil jeg også at hannhunden skal være i besittelse av slik at jeg med størst mulig sannsynlighet får disse egenskapene videre i avkommene. Det andre er at de feilene som tispa har, ønsker jeg til en viss grad at hannhunden skal kompensere opp, men disse må være såpass små at det skal ikke være utslagsgivende for om det blir bra avkom eller ikke som helhet. I tillegg ønsker jeg at hannhundens feil (for han har noen han også) absolutt ikke skal være tilsvarende tispa sine. Nå avler jeg i utgangspunktet hunder utifra bruksegenskaper og mentalitet, men det gjør ikke noe om hundens ytre tiltaler meg heller.

Skrevet

hehe, som Gråtass sier - hadde man alltid visst at man valgte rett, hehe...

Man ser vel etter en hannhund som har mange kvaliteter man verdsetter, ofte har man jo flere av kvalitetene man verdsetter i ei tispe man ønsker å ha kull på (forhåpentligvis i hvertfall), og som nevnt så prøver man såklart å finne en partner med kvaliteter man liker som har f.eks bra kryss dersom tispa ikke har det. Evig og vanskelig prosess kan det være ;)

Skrevet

Det finnes ikke ett svar på det du spør om - det er ulike framgangsmåter og meninger, og det er også forskjellige mål.

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Jeg vurderer heller ikke avlsdyrene isolert, jeg ser hele tiden på bredde og linjer. Hvordan er avlsdyrenes søsken? Hvordan er deres tanter og onkler? Halvsøsken? Tidligere avkom? Besteforeldres søsken? Hvis jeg ønsker å bruke en liten hannhund for å kompensere for min store tispe, hjelper det ikke at hannhunden har fem digre søsken.

Jeg har noen ting jeg overhode ikke ønsker å få inn i mitt oppdrett eller som jeg ikke ønsker å doble med den avlstispa - og da kartlegger jeg så godt jeg kan for å unngå det, jeg liker å titte bakover både fem og seks og syv generasjoner - også for å se hvilke avlsdyr som går igjen mer enn en gang.

Jeg prioriterer hva som er viktig, hva som er ønskelig, og hva som er greit å få med seg - jeg vil for eksempel overhode ikke avle på et gemytt jeg ikke liker, men jeg kan akseptere noen eksteriøre feil. Det er helsefaktorer jeg ikke vil doble med den tispa jeg har nå, men jeg kan akseptere andre sykdommer hos hannhundens stamtavle (vis meg den hannhund som ikke bærer på en eller annen form for sykdom, ikke alle dør av alderdom) hvis han har mye annet jeg liker.

Jeg har en type jeg liker og leter etter, jeg vil ikke parre med en hannhund som er radikalt annerledes enn tispa bare fordi han har knallgode vinkler, mørke øyne og fjorten titler.

Jeg kartlegger tispas feil, og ønsker å bruke en hannhund som kan oppveie dette. Men jeg tror heller ikke at jeg kan rette alle feil på én generasjon, så jeg tenker langsiktig framover - i denne kombinasjonen er fokus ditten, og i neste generasjon ser jeg for meg å parre med den hannhunden for å forbedre datten - men fremdeles beholde det jeg forhåpentligvis fikk til i forrige runde.

Det er slik jeg tenker nå - det er riktignok snart 12 år siden forrige kull, men det er slik jeg tenkte da jeg parret tispa mi i vinter, og det er slik jeg tenker når jeg nå undersøker hannhund for å parre tispa til året.

Skrevet

Dersom en er særdeles ærlig overfor seg selv og de positive/ negative sidene ens hund har, og deretter finner en hanne som utjevner disse negative sidene, samtidig som han kanskje er god på de samme tingen som ens tispe, vil det med god sansynlighet dukke opp tispevalper som er en forbedret utgave av sin mor. Er en heldig med utvelgelsen av valper underveis og gjentar prosessen noen ganger med like stort hell, varer det ikke mange ledd før en sitter igjen med en relativt stor andel gode og typelike tisper ;)

Skrevet

Dette er jo 48.000kr spørsmålet liksom.. Hvordan velge riktig hund til avl..

hehe, som Gråtass sier - hadde man alltid visst at man valgte rett, hehe...

Også jeg som hadde håpet at dere skulle komme med fasiten nå!

Neida, jeg skjønner at det ikke er så enkelt. Jeg ville bare høre litt hvordan dere tenker. Jeg ser litt rundt etter hund nummer 2 nå, men jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal se etter med far/mot kombinasjonen. Takk for at dere delte deres tanker rundt dette emnet. ;) Jeg føler meg litt klokere nå.

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Denne likte jeg godt. Det er sikkert en veldig fornuftig måte å tenke på!

Skrevet

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

For en hærlig tankegang! :-D

Skrevet

Jeg tenker veldig sånn som Emma. Og min hovedregel når jeg skal ha mitt første kull vil være at dersom det ikke er et kull jeg kunne kjøpt valp fra om noen andre satte det til verden, så er det heller ikke et kull jeg trenger å sette til verden. Av den grunn har jeg tatt tispen min på 6 mnd ut av avl før hun overhodet er sjekket for patella å HD. Det er mye mulig hun selv er fysisk frisk, men det gjør ikke saken annerledes med tanke på at Moren har patella grad 2.

Jeg tenker på samme måte med hannhund, alt skal stemme - alt skal være på plass, å mangler tispen eventuellt har, skal være ting som er sterke på hannhunden. Ingen hunder er 100%, men de gode sidene skal veie opp for de svake hos begge individer, det skal være en match hvor jeg med hånden på hjerte kan si at dette er en kombinasjon jeg selv ønsker å beholde valp/ hvis noen andre hadde satt samme kombinasjon til verden kunne jeg tenke meg valp derfra.

En fin regel å forholde seg til, å det har stoppet kjeften på mange nå når jeg har kommet i en dritt situasjon hvor jeg har valgt å ta innkjøpt avlshund ut av avl før jeg i det hele tatt har sjekket om hun har samme sykdommene selv. Kall meg gjerne hysterisk, men jeg hadde ikke kjøpt fra en kombinasjon selv hvor jeg viste at mormoren til valpen min har patella grad 2, da har jeg heller ikke samvittighet til å avle frem et slik kull, så enkelt er det faktisk for min del.

Dette å velge riktig hannhund er vel egentlig en individuell vurdering, det som anses å være en "ikke hannhund" er kanskje den perfekte hannhund for noen andres tisper. Jeg har følelsen av at det er mye "det første å det beste" ute å går ved valg av hannhund, derav endel "dårlige" kull ute i denne verden.

Det er en grunn til at vi har endel fôrhunder ute, da spesielt hannhund, en av de hannene bør oppfylle kravene til våre tisper, hvis ikke så må vi jakte å reise for å finne den rette hannen til tispen vi har forann oss. Nå har vi somregel kjøpt inn hanner som har matchet våre tisper både stamtavlemessig og eksteriørmessig, men det er jo mer en det som skal stemme, vi skal ha en gemyttmessig bra hanne også, å det er noe jeg anser som en viktig ting :-) Nei, jeg tror den rette hannhunden må velges på indiviuelt plan, jeg kjenner tispen min, jeg vet hva jeg vil ha for at det skal matche tispen min, og jeg må stå for det jeg setter til verden...

Skrevet

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Det der syns jeg var en super tanke :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...