Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge riktig hannhund


:)Kine

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan "matcher" man de riktige hundene til hverandre? Velger man to hunder som er ganske forskjellige slik at de "oppveier" hverandre? Isåfall må man jo få et ganske uforutsigbart kull? Hva ser oppdretterne etter når de bestemmer hvem som vil få et fint kull? Hva gjør en spennende kombinasjon?

Guest Gråtass
Skrevet

Dette er jo 48.000kr spørsmålet liksom.. Hvordan velge riktig hund til avl.. Men for min egen del, så kan jeg si at jeg har noen egenskaper i tispa som jeg syns er meget verdifulle, de vil jeg også at hannhunden skal være i besittelse av slik at jeg med størst mulig sannsynlighet får disse egenskapene videre i avkommene. Det andre er at de feilene som tispa har, ønsker jeg til en viss grad at hannhunden skal kompensere opp, men disse må være såpass små at det skal ikke være utslagsgivende for om det blir bra avkom eller ikke som helhet. I tillegg ønsker jeg at hannhundens feil (for han har noen han også) absolutt ikke skal være tilsvarende tispa sine. Nå avler jeg i utgangspunktet hunder utifra bruksegenskaper og mentalitet, men det gjør ikke noe om hundens ytre tiltaler meg heller.

Skrevet

hehe, som Gråtass sier - hadde man alltid visst at man valgte rett, hehe...

Man ser vel etter en hannhund som har mange kvaliteter man verdsetter, ofte har man jo flere av kvalitetene man verdsetter i ei tispe man ønsker å ha kull på (forhåpentligvis i hvertfall), og som nevnt så prøver man såklart å finne en partner med kvaliteter man liker som har f.eks bra kryss dersom tispa ikke har det. Evig og vanskelig prosess kan det være ;)

Skrevet

Det finnes ikke ett svar på det du spør om - det er ulike framgangsmåter og meninger, og det er også forskjellige mål.

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Jeg vurderer heller ikke avlsdyrene isolert, jeg ser hele tiden på bredde og linjer. Hvordan er avlsdyrenes søsken? Hvordan er deres tanter og onkler? Halvsøsken? Tidligere avkom? Besteforeldres søsken? Hvis jeg ønsker å bruke en liten hannhund for å kompensere for min store tispe, hjelper det ikke at hannhunden har fem digre søsken.

Jeg har noen ting jeg overhode ikke ønsker å få inn i mitt oppdrett eller som jeg ikke ønsker å doble med den avlstispa - og da kartlegger jeg så godt jeg kan for å unngå det, jeg liker å titte bakover både fem og seks og syv generasjoner - også for å se hvilke avlsdyr som går igjen mer enn en gang.

Jeg prioriterer hva som er viktig, hva som er ønskelig, og hva som er greit å få med seg - jeg vil for eksempel overhode ikke avle på et gemytt jeg ikke liker, men jeg kan akseptere noen eksteriøre feil. Det er helsefaktorer jeg ikke vil doble med den tispa jeg har nå, men jeg kan akseptere andre sykdommer hos hannhundens stamtavle (vis meg den hannhund som ikke bærer på en eller annen form for sykdom, ikke alle dør av alderdom) hvis han har mye annet jeg liker.

Jeg har en type jeg liker og leter etter, jeg vil ikke parre med en hannhund som er radikalt annerledes enn tispa bare fordi han har knallgode vinkler, mørke øyne og fjorten titler.

Jeg kartlegger tispas feil, og ønsker å bruke en hannhund som kan oppveie dette. Men jeg tror heller ikke at jeg kan rette alle feil på én generasjon, så jeg tenker langsiktig framover - i denne kombinasjonen er fokus ditten, og i neste generasjon ser jeg for meg å parre med den hannhunden for å forbedre datten - men fremdeles beholde det jeg forhåpentligvis fikk til i forrige runde.

Det er slik jeg tenker nå - det er riktignok snart 12 år siden forrige kull, men det er slik jeg tenkte da jeg parret tispa mi i vinter, og det er slik jeg tenker når jeg nå undersøker hannhund for å parre tispa til året.

Skrevet

Dersom en er særdeles ærlig overfor seg selv og de positive/ negative sidene ens hund har, og deretter finner en hanne som utjevner disse negative sidene, samtidig som han kanskje er god på de samme tingen som ens tispe, vil det med god sansynlighet dukke opp tispevalper som er en forbedret utgave av sin mor. Er en heldig med utvelgelsen av valper underveis og gjentar prosessen noen ganger med like stort hell, varer det ikke mange ledd før en sitter igjen med en relativt stor andel gode og typelike tisper ;)

Skrevet

Dette er jo 48.000kr spørsmålet liksom.. Hvordan velge riktig hund til avl..

hehe, som Gråtass sier - hadde man alltid visst at man valgte rett, hehe...

Også jeg som hadde håpet at dere skulle komme med fasiten nå!

Neida, jeg skjønner at det ikke er så enkelt. Jeg ville bare høre litt hvordan dere tenker. Jeg ser litt rundt etter hund nummer 2 nå, men jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal se etter med far/mot kombinasjonen. Takk for at dere delte deres tanker rundt dette emnet. ;) Jeg føler meg litt klokere nå.

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Denne likte jeg godt. Det er sikkert en veldig fornuftig måte å tenke på!

Skrevet

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

For en hærlig tankegang! :-D

Skrevet

Jeg tenker veldig sånn som Emma. Og min hovedregel når jeg skal ha mitt første kull vil være at dersom det ikke er et kull jeg kunne kjøpt valp fra om noen andre satte det til verden, så er det heller ikke et kull jeg trenger å sette til verden. Av den grunn har jeg tatt tispen min på 6 mnd ut av avl før hun overhodet er sjekket for patella å HD. Det er mye mulig hun selv er fysisk frisk, men det gjør ikke saken annerledes med tanke på at Moren har patella grad 2.

Jeg tenker på samme måte med hannhund, alt skal stemme - alt skal være på plass, å mangler tispen eventuellt har, skal være ting som er sterke på hannhunden. Ingen hunder er 100%, men de gode sidene skal veie opp for de svake hos begge individer, det skal være en match hvor jeg med hånden på hjerte kan si at dette er en kombinasjon jeg selv ønsker å beholde valp/ hvis noen andre hadde satt samme kombinasjon til verden kunne jeg tenke meg valp derfra.

En fin regel å forholde seg til, å det har stoppet kjeften på mange nå når jeg har kommet i en dritt situasjon hvor jeg har valgt å ta innkjøpt avlshund ut av avl før jeg i det hele tatt har sjekket om hun har samme sykdommene selv. Kall meg gjerne hysterisk, men jeg hadde ikke kjøpt fra en kombinasjon selv hvor jeg viste at mormoren til valpen min har patella grad 2, da har jeg heller ikke samvittighet til å avle frem et slik kull, så enkelt er det faktisk for min del.

Dette å velge riktig hannhund er vel egentlig en individuell vurdering, det som anses å være en "ikke hannhund" er kanskje den perfekte hannhund for noen andres tisper. Jeg har følelsen av at det er mye "det første å det beste" ute å går ved valg av hannhund, derav endel "dårlige" kull ute i denne verden.

Det er en grunn til at vi har endel fôrhunder ute, da spesielt hannhund, en av de hannene bør oppfylle kravene til våre tisper, hvis ikke så må vi jakte å reise for å finne den rette hannen til tispen vi har forann oss. Nå har vi somregel kjøpt inn hanner som har matchet våre tisper både stamtavlemessig og eksteriørmessig, men det er jo mer en det som skal stemme, vi skal ha en gemyttmessig bra hanne også, å det er noe jeg anser som en viktig ting :-) Nei, jeg tror den rette hannhunden må velges på indiviuelt plan, jeg kjenner tispen min, jeg vet hva jeg vil ha for at det skal matche tispen min, og jeg må stå for det jeg setter til verden...

Skrevet

Jeg har som en viktig ledetråd at får valpene det verste fra hannhunden og det verste fra tispa - så skal det likevel være en kombinasjon jeg ønsker å gjøre. Jeg gjør ikke en kombinasjon hvor jeg selv ikke ønsker å beholde en valp. Jeg er altså ganske så streng til begge avlsdyr.

Det der syns jeg var en super tanke :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...