Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi eller mentalt?


malingull

Recommended Posts

Min tispe på 2 og et halvt år har over en lang periode gnaget av seg "potelæret" og gnager seg sår og rød i potene. Etter flere vetrinærbesøk har vi bare fått beskjed om å sette henne på allergifôr. I tillegg har vi satt henne på lakseolje. Pelsen har blitt bedre og flassingen er så og si borte, men gnagingen fortsetter og fortsetter.

Derfor lurer jeg på om dette kan være mentalt? Hvordan kan jeg eventuelt trene henne slik at hun ikke gnager. Jeg har prøvd å spraye på sånn spray som smaker vondt, men dette hjelper heller ikke. Hvis jeg smører på ting, blir det bare enda mere spennende å sleike. Hver gang jeg tar henne i å gnage slutter hun i 5 minutter, men fortsetter etter en liten stund. Det har til og med gått så langt at hun gjemmer seg på kjøkken, bad, terasse og soverom bare for å gnage. Hun får mosjon ved sykling og lange turer, så tviler på at dette kommer av kjedsomhet.

Hun fikk kortisonpiller en liten periode, og det virket som om dette hjalp.

Er ganske rådvill her.

Noen som har vært igjennom det samme?

Jeg vurderer alternativ behandling. Er dette noe å anbefale?

Det kan legges til at hun er en bullehund- og de har jo ofte hudproblemer.

Håper noen kan gjøre meg klokere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hva mede å få en time hos Are Thoresen, han regnes jo for å være blant de beste på hud. Og i tillegg holder han jo til i Vestfold, og det gjør jo du også såvidt jeg kan se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hun får ingenting annet enn allergifor. Ikke engang en pølsebit. Dette for å utelukke eller bekrefte om hun har allergi. Det virker som om vetrinæren ikke vil ta allergitest faktisk. Har vært hos to vetrinærer og begge har sagt det samme: at det mest sannsynlig er furunklose og at å finne ut av allergier er en lang og dyr prosess- noe som ikke er meg i mot, så lenge hunden har det bra!

Derfor lurer jeg på om jeg blir nødt til å finne ut av det her selv, siden vetrinærene er så trege.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergifôr er vel og bra det, men det hjelper jo lite om hunden reagerer på husstøvmidd f eks... eller midden som finnes i alt av tørrfôr.

Og dette er to relativt vanlige allergier hos hunder.

Så jeg ville dratt til veterinæren og bedt dem ta en utvidet allergiprøve så dere får klarlagt nøyaktig _hva_ han reagerer på.

Gnagingen kan være en blanding av allergi og mentalt. Dvs, det kan ha startet som kløing pga allergi, men kan fortsette som en tvangshandling selv om han ikke klør lenger pga at hunden er vant til å gjøre det. (akkurat som jukking... det kan starte pga hormoner, men kan fortsette selv etter kastrering fordi det da er innlært adferd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det høres ut som det sitter i hodet, og da ville jeg prøvd Gry Løberg. Men det skader uansett ikke å gå til Are Thoresen, man kan behandle psykiske tilstander også med alternativ medisin.

Lykke til, det høres ikke gøy ut for noen av dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund gnaget på labbene sine pga smerter i bena.

Veterinæren mente det var allergi, ett røntgenbilde (som forøvrig veterinæren var helt imot og nesten nektet) viste at han hadde forkalkninger i albuer, skuldre og rygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å sette på sokker inne for en stund? Bare pass på at det er noen tynne og litt luftige så hunden ikke blir klam på labbene.

Slutta hun å gnage når hun fikk kortison?

Hva slgs bullehund er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tatt en skikkelig alergitest og få tatt røntgen av føttene. I tilegg så sier du at den er nok aktivisert, noe som er bra, men vær obs på at stress kan være en like sannsynlig grunn til slikking og biting som kjedsomhet, og stress kan de ha fordi om de blir trent, de kan også få stress om de blir trent for mye eller feil type trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun har litt stessa tendenser. Selv om jeg merker dette mest når vi er ute. Hun er jo en hund med fart og spenst og som liker aktivitet. Hun har allikevel roet seg MYE siden tenåringsperioden.

Når det kommer til sokker, går dem rett av på noen få sekunder hvis vi ikke passer på- konstant. Som sagt tidligere, alt man putter på labbene gjør det mer interessant.

Ja, hun ble mye bedre av kortisonen, så jeg blir litt forvirret. Det går veldig i perioder med slikkingen og gnagingen. Noen ganger er hun helt fin, mens andre ganger gjør hun ikke annet enn å snike seg unna for å gnage.

Nå får hun snart løpetid, men vet ikke om dette skal ha noen innvirkning på stressnivå med tanke på hormoner osv.?

Håper virkelig ikke det er noe galt med beina hennes, stakkars liten.

Takker for svar. Må nok ta litt tak i disse dyrlegene og be dem om å ta det her på alvor. Begynner å bli ganske slitsomt for alle sammen.

Hadde håpet så fælt på at allergifôret hjalp, men det ser dårlig ut. Det eneste jeg kan se forskjell på, er at pelsen skinner mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trasig at hunden din er plaget med kløe og gnaging. Jeg har selv en hund med noen de samme problemene, bla 24/7 potegnaging og generell kløe i huden, men takket være Thoresen og diett (Vom og hundemat og grønnsaker) har han blitt enormt mye bedre og er på god vei til å bli helt frisk. Da jeg konsulterte min vanlige (skolemedisinske)veterinær ville h*n pøse på med kortisonkrem, dyre blodprøver og allergifôr (som han ikke tålte) og kun behandle symptomene fordi årsaken til kløen kunne være så mangt.. Jeg valgte å prøve Thoresen og har ikke angret på det, og jeg vil påstå jeg har også spart masse penger siden hans behandling ikke innebærer blodprøver, rådyrt diettfôr og all slags kremer ol. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...