Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund


meika

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt å kasterere Fenris, av den grunn at han er blanding og at jeg ikke ønsker at han skal få reprodusert seg (Vil ikke ha noen diskusjon om kastring og grunner på denne tråden, jeg har allerede lest den andre tråden her inne og fått med meg hva folk syntes :wub:).

Men jeg vil at han skal bli mye kraftigere en det han er nå, nå er han jo en liten pingle av en hund og iallfall med hester som kastreres tidlig så blir ikke de like kraftige som de som får beholde ballene en stund til. Er det det samme med hunder?

Og isåfall, burde jeg vente til han er over 2 år før jeg kastrerer? :wub:

Skrevet

Det er ikke lov til å kastrere i Norge uten medisinsk eller bruksmessig grunn. En bruksmessig grunn er for eksempel som at blindehunder kastreres. Så hvis du kastrerer bare fordi du ikke vil avle på han videre, så bryter du loven.

Det er en grunn til at vi har denne loven i Norge. :wub:

Edit: Jeg har forresten en kastrert hund selv. På grunn av medisinske grunner. Og det er forhåpentligvis noe jeg slipper å gjøre igjen. Etter han ble kastrert forandret han seg (som forventet) veldig mye. Det var en siste utvei for oss.

Skrevet

Skjønner ikke helt logikken din. Du vil kastrere han fordi du ikke gidder å passe på at han ikke parrer seg, men venter gjerne med det pga utseendemessige grunner? :wub:

Skrevet

En kastrert hund vil ikke bygge like mye muskler som en tilsvarende lik ukastrert hund på samme mengde trening. Men de kan trenes opp for det :wub: Størrelses messig ligger vekst i genene, og trenger ikke bli nevneverdig påvirket av kastrering. Det ser man f eks i utlandet, der kastering blir sett på som ett ledd i ett fornuftig dyrehold. Kastratene trenger ikke bli mindre enn de ukastrerte.

Kastrering er ulovlig i Norge uten medisinske grunner, men dette er en meget gammel forskrift, og de fleste veterinærer følger ikke den. Altså er det null problem å få kastrert en hund.

Skrevet

Skjønner ikke helt logikken din. Du vil kastrere han fordi du ikke gidder å passe på at han ikke parrer seg, men venter gjerne med det pga utseendemessige grunner? :wub:

Det er ikke det at jeg ikke gidder å passe på, men uhell kan skje og jeg ikke veldig begeistret for blandinger (selv om jeg eier to selv). Jeg ser heller ikke problemet med å kastrere når hunden ikke skal brukes i avl uansertt. Det er vanligpraksis på hester, katter og kaniner.

En kastrert hund vil ikke bygge like mye muskler som en tilsvarende lik ukastrert hund på samme mengde trening. Men de kan trenes opp for det :wub: Størrelses messig ligger vekst i genene, og trenger ikke bli nevneverdig påvirket av kastrering. Det ser man f eks i utlandet, der kastering blir sett på som ett ledd i ett fornuftig dyrehold. Kastratene trenger ikke bli mindre enn de ukastrerte.

Kastrering er ulovlig i Norge uten medisinske grunner, men dette er en meget gammel forskrift, og de fleste veterinærer følger ikke den. Altså er det null problem å få kastrert en hund.

Takk for svar! Så det er en liten sjanse for at han forblir litt pinglete? (nå skal det sies at han enda bare er 7 mnd, umuskulert og tynn, har bare hatt han i 8 dager og det blir en stund til kastrering så han blir nok barksere før det)

Jeg har lest forskriften og den gjelder jo for alle dyr, men alt bortsett fra hunder kasteres jo fordi de ikke brukes i avl så regnet ikke med at det ble noe problem. Selv om jeg sikkert får mange som er uenige med avgjørelsen min så mener jeg at det er det rette for oss. Tenkte også å kastrere kjemisk før vi tok ballene på'n for å se hvordan han blir. :wub:

Skrevet

Kastrerer du nå, kan hunden bli litt "pinglete" ja..

Å kjemisk kastrere en ung hund, ser jeg ikke vitsen med. En ungdom er som ungdom flest, ikke helt stabil. Så hva som er kastreringen, og ikke, er umulig å avgjøre på en hund som ikke er ferdig utviklet. Da kan man risikere ødelegge. Enten bør man kastrere FØR hunden er kjønnsmoden, ellers syns jeg man bør vente til hunden er voksen i kropp og ikke minst hode. Er det en myk hund, eller en hund som er litt usikker av seg, kan den bli verre med kastrering, da den mister testo, som hjelper på mot. Det er en risk man tar ved kastrering. Jeg har kjent hunder som virkelig hadde trengt testoen kasteringen tok fra de.

Har man derimot en overhormonell hannhund som kan jokke ihjel ett kosteskaft, er jo kastrering bare en fordel. Men det ser du gjerne ikke før hunden er voksen. (Må jo skille mellom unghundhormoner og vanlig voksen hund)

Ellers er det generelt ikke så vanskelig å forhindre parring, de fleste tisper er bare villig noen få dager under løpetiden, og selv da vil de fleste tisper skille ut hannhunder. Jeg har hatt 3 hannhunder, og aldri vært plaget, selv med billig tispe i hus :wub:

Jeg er altså ikke imot kastrering, men jeg ville "spart" inngrepet, hvis jeg var deg. Hvis det er en Border/Golden blanding, vil det mest sannsynlig bli en veldig styrbar, myk hund, du ikke vil merke ballene på som voksen.

Da er det bedre å ha evt balleklipp til senere, om du plutselig skulle få en hund som bare tenker med ballene når den er 3 år gammel. Gjør du det nå, så får du mindre tiltak å bruke senere :wub:

Skrevet

Sånn for ordens skyld:

Kastrering er tillatt dersom det anses som nødvendig av dyrevelferdsmessige årsaker, og andre særlige grunner. (Bruks/tjeneste, f.eks. førerhunder, er vel blant det som kommer under "andre særlige grunner".)

Hensyn til dyrets velferd blir jo da vurdert alt ettersom hvor stor ulempe det er for hunden at den har det slik den har det (enten det er medisinsk eller annet), veid opp mot hvor mye bedre det kan bli av kastreringen.

Skrevet

Kastrerer du nå, kan hunden bli litt "pinglete" ja..

Å kjemisk kastrere en ung hund, ser jeg ikke vitsen med. En ungdom er som ungdom flest, ikke helt stabil. Så hva som er kastreringen, og ikke, er umulig å avgjøre på en hund som ikke er ferdig utviklet. Da kan man risikere ødelegge. Enten bør man kastrere FØR hunden er kjønnsmoden, ellers syns jeg man bør vente til hunden er voksen i kropp og ikke minst hode. Er det en myk hund, eller en hund som er litt usikker av seg, kan den bli verre med kastrering, da den mister testo, som hjelper på mot. Det er en risk man tar ved kastrering. Jeg har kjent hunder som virkelig hadde trengt testoen kasteringen tok fra de.

Har man derimot en overhormonell hannhund som kan jokke ihjel ett kosteskaft, er jo kastrering bare en fordel. Men det ser du gjerne ikke før hunden er voksen. (Må jo skille mellom unghundhormoner og vanlig voksen hund)

Ellers er det generelt ikke så vanskelig å forhindre parring, de fleste tisper er bare villig noen få dager under løpetiden, og selv da vil de fleste tisper skille ut hannhunder. Jeg har hatt 3 hannhunder, og aldri vært plaget, selv med billig tispe i hus :)

Jeg er altså ikke imot kastrering, men jeg ville "spart" inngrepet, hvis jeg var deg. Hvis det er en Border/Golden blanding, vil det mest sannsynlig bli en veldig styrbar, myk hund, du ikke vil merke ballene på som voksen.

Da er det bedre å ha evt balleklipp til senere, om du plutselig skulle få en hund som bare tenker med ballene når den er 3 år gammel. Gjør du det nå, så får du mindre tiltak å bruke senere :)

Ja, det var jo på en måte det jeg spurte om i første tråd, om jeg burde ta det nå eller vente til han er over to.

Det er ikke border collie/golden blanding men en mix med husky av noe slag.

Jeg har hatt hannhund før og vet det ikke er noe stort problem å forhinde parringer osv. Men jeg mener han kan spares for stresset det er ved løpetider osv. siden han ikke skal brukes i avl. :)

Han har på de 9 dagene jeg har også vært i en sikkelig kamp med en annen hann, dette kan jo ha vært et enkelt tilfelle men det gjør at jeg blir enda mer skeptisk på å beholde ballene på.

Og ang kjemnisk kastrering, så er det kun for å se hvordan han blir som kastrert, dersom han forandrer seg til det negative kapper vi ikke av ballene. :wub:

Jeg har funnet ut at jeg skal vente med å kastrere til han blir 2 så han får utviklet seg ferdig, det hadde vært kjedelig om han forble pinglete siden jeg ønsker å bruke han litt til trekk og da må han jo ha lagt seg ut så han har "plass" til å bygge muskler. :)

Sånn for ordens skyld:

Kastrering er tillatt dersom det anses som nødvendig av dyrevelferdsmessige årsaker, og andre særlige grunner. (Bruks/tjeneste, f.eks. førerhunder, er vel blant det som kommer under "andre særlige grunner".)

Hensyn til dyrets velferd blir jo da vurdert alt ettersom hvor stor ulempe det er for hunden at den har det slik den har det (enten det er medisinsk eller annet), veid opp mot hvor mye bedre det kan bli av kastreringen.

Jeg annser det som en god grunn når dyret ikke skal brukes i avl og godt kan slippe stress rundt løpetider og reproduksjon. Som nevnt tidligere er dette vanlig praksis på mange andre dyr og jeg ser ikke hvorfor dette skal være et større problem på hunder en andre dyr. :)

Skrevet

Det er ikke vanskelig å passe på slik at hannhunder ikke får paret seg. Man må ha såpass kontroll på hunden sin. Har hatt hannhunder en mannsalder. *snusfornuftig*

Jeg er helt sikker på at det ikke er det samme å kastrere enn hund som en hest, hund, kanin osv. Har hatt erfaringer fra alle de nevnte dyrene. Man bør og må tenke seg mer grundig om dersom man skal kastrere en hannhund enn om man skulle kastrere en hingst, det er faktisk ikke akkurat det samme dyret. :wub:

Les trådene om kastrering av hannhunder én gang til, og denne gangen uten å ha piggene ute. :)

hvis du leser tråden jeg postet rett før deg står det at jeg har hatt hannhund før og ikke syntes det er noe problem at de ikke parrer seg. :)

Jeg må helt ærlig si at jeg ikke ser hvorfor det er så foskjellig å kastrere en hund en en katt/hest osv. JA, det er forskjellige dyr og jeg har erfaring med dem alle jeg og (minus katt). Jeg har også møtt endel kastret hunder og de så ikke ut til å ha videre problemer med å være uten baller. :)

Jeg har også lest alle trådene uten å ha piggene ute. JEG syntes det er helt greit at folk ikke vil kastrere hunden sine, men JEG velger å kastrere min fordi han er en blanding. Det vil ikke si at jeg ikke har kontroll over hunden min, det er ikke derfor jeg velger det men jeg mener alle blandinger skal kastreres, kall meg gjerne kynisk men det er MIN mening, hva andre velger å gjøre med sine hunder er deres sak. Jeg hører gjerne på erfaringer osv. men jeg vil gjerne at folk skal respektere min avgjørelse slik jeg respekterer deres.

Og som jeg skrev ville jeg ikke at dette skulle bli en tråd hvor det diskuteres om kastrering er bra/dårlig. Det eneste jeg ville høre var folks erfaringer med hvordan de utvikler seg fysisk hvis de blir kastrert tidlig og hitill er det bare èn som har klart å svare på det jeg spurte om resten har tatt opp diskusjonen jeg spesifiserte at jeg ikke var intressert i å ha. :)

Skrevet

Det var da voldsomt til forsvarstale :wub:

Legger til: hvorfor er man interessert i hva andre mener om muskelmasse etc dersom man har bestemt seg 100% for at det er det riktige å kastrere.

Ja, jeg har bestemt meg for å kastrere og det var heller ikke det jeg spurte om, jeg spurte om jeg burde vente til han ble ferdig utviklet før jeg kastrerte fordi jeg vet kastrater ikke blir like kraftige som de som har bjellene :)

Skrevet

Vel, på dette forumet får man både svar på dem man spør om og det man ikke spør om og det man helst ikke vil høre. Sånn er det bare.

Jeg kan godt høre irrelevante ting, det finnes ingen ting jeg ikke vil høre så det er greit. Men jeg savner fremdeles svar på det jeg har spurt om og jeg hadde håpet tråden min ikke skulle bli så OT.

Hvis jeg hadde lagt denne tråden under "diskusjon" så hadde det vært noe annet :wub:

Skrevet

Du har jo fått svar - av Flyfilla.

Ja det har jeg, og jeg har og skrevet at jeg er tekknemlig for det svaret for det hjalp meg en god del i retning av hva jeg skal velge (les, når ikke om jeg skal) Men om flere har erfaringer blir jeg glad for å høre de også. :wub:

Skrevet

Ville bar si at selv om du forsøker kjemisk kastrering først for å se hvordan han blir, så er det tvilsomt at han blir likedan etter en "ordentlig" kastrering.

På vår hanne forsøkte vi først med kjemisk i nesten ett år før vi kastrerte på ordentlig. Han endra adferd kraftig etter kastraksjonen, ble mye mer usikker og skeptisk bl.annet. Han var over 2 når han ble tatt under kniven, og jeg skulle ønske jeg gjorde det før.

Men vil tippe at forskjellige hunder reagerer forskjellig på kastrering, både kjemisk og ordentlig, så det blir vanskelig å få noe fasit.

Lykke til uannsett hva du velger :-)

Skrevet

Om du skal unngå atferdsendringer i størst mulig grad, bør hunden kastreres tidlig, helst rett etter første kjønnsmodning. Da vil den vare mer "valpete" i sinn resten av livet. Og ja, det gjelder kroppsmasse også. Om man venter for lenge, er det store muligheter for atferdsendringer OM hunden har blitt avhengig av testosteronet (gir mot) for å fungere. Jeg er ikke for kastrering, men om du innsisterer på at det er for å unngå avl, kan du ta en vasektomi, dvs klippe sædlederne men la ballene bli igjen. Da vil han fortsatt fungere som en helt vanlig hannhund, men ikke kunne gi avkom.

Skrevet

Og ang kjemnisk kastrering, så er det kun for å se hvordan han blir som kastrert, dersom han forandrer seg til det negative kapper vi ikke av ballene. :wub:

Men det blir slettes ikke det samme :)

Det vanligste ved kjemisk kastrering er at hunden får en injeksjon av kjønnshormonet progesteron. Progesteron hemmer testosteron, men det er viktig å være klar over at progesteron også har en påvirking på atferd i seg selv. Progesteron har nemlig en hemmende effekt på stressreaksjoner, eller sagt med andre ord:

Progesteron har en angstdempende og smertedempende effekt på hunden.

Har hunden fryktaggresjon eller er redd i utgangspunket, er det derfor flere som har sett at atferdsproblemet har blitt betydelig redusert ved bruk av kjemisk kastrering (progesteron.)

Når de så utfører kirurgisk kastrering og ikke får den samme positive effekten, kan dette skyldes at kirurgisk kastrering ikke gir den samme angstdempende og smertedempende effekten som kjemisk kastrering gir.

At en hund har god effekt med kjemisk kastrering behøver altså ikke si noe om hvilket resultat kirurgisk kastrering vil gi. Har hunden fryktaggresjon eller er redd i utgangspunket, er det stor sannsynlighet for at dette blir verre etter kirurgisk kastrering, noe vi ser ofte her hos oss.

Hentet fra adferdsklinikken manimal: Min linhttp://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Kastreringk

Du kan også lese denne før du bestemmer deg helt.

Min linkhttp://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Hormonell-paavirkning-av-atferd-Kastrering-av-hund

Skrevet

Om det er mye husky i blandingen, så er det ikke rart bikkja er spinkel. Huskyer er spinkle, ser ut som pinnedyr med pels på :wub: Om hunden er nesten 8 mnd også, så blir den nok ikke større. Men nå vet ikke jeg hva den er blandet med.... En husky er hvertfall ganske ferdig i den alderen.

Kastrering påvirker ikke trekk-egenskapene, det er det bare treningen som gjør. Har forøvrig selv eid kastrerte huskyer.

En slosskamp i slyngelalderen de fleste unghunder kommer i, trenger ikke bety noe spesielt. Har man en lett provoserende hannhund, så er det bedre å la de treffe rolige voksne eller "uskyldige" valper og unghunder, i verste pubertet. (Altså holde de unna samme sorten, unge pubertale hanner eller usikre voksne hanner)

Sosiale antenner trenger ikke sitte i nøttene :)

En av de absolutt verste slosskjempene jeg har vært borti, er kastrert. Dette er en blandingshund som er vokst opp med andre hunder, og jevnlig treffer faste "hundevenner", men tåler overhodet ikke tryne på andre hannhunder.... Den markerer, og flyr på det meste :) Så slossing og nøtter trenger ikke henge sammen, der kommer det mer på hvordan hunden klarer å oppføre seg :)

Skrevet

Takk for alle svar!

Nå ble hele svaret mit sletta her og jeg orker ikke skrive det om igjen så jeg tar det kort og godt :wub:

At kjemisk kastrering ikke fungerer slik som vanlig visste jeg ikke, jeg har bare plukket opp tipset fra en av de andre trådene her inne og tenkt "aha, det var lurt!"

Manimalsidene var også veldig inressant lesning! Skal ta meg tid til å lese det enda bedre etter at jeg har vært ute med bikkjene.¨

å kutte sædlederne hadde jeg faktisk ikke tenkt på :) Men det blir nok det vi går for! Det er jo bare evnen til å reprodusere jeg vil ha bort ikke hannhunden!

Så nå er det bare å fortsette lydighetstrening, la han få tid til å virkelig slå seg til ro her og få litt muskler på skrotten og over nyåret engang skal jeg bestille time. Tenkte å ringe Volvat i morgen også å snakke med dem om inngrepet.

Igjen takk for alle svar! Da ble jeg enda litt klokere i dag :)

Skrevet

Det er ikke vanlig å sterilisere hunder i Norge (det er det det heter når man bare fjerner evnen til å reprodusere - kastrering er det når man fjerner reproduksjons-utstyr som testikler og livmor). Det er mye mulig det finnes veterinærer som steriliserer fremfor å kastrere, jeg har ikke hørt om noen som gjør det, men jeg ser ikke helt poenget med det - særlig når man mener at det å forhindre at en hannhund parrer seg ikke er et stort problem, men ønsker å fjerne den eventuelle frustrasjonen ved å ikke kunne parre seg. Sterilisering hjelper ikke mot den slags, det er det bare kastrering som gjør.

For min del så ville jeg ikke brydd meg større om den fysiske "bivirkningen" av kastrering, det er de psykiske forandringene som er vanskelig å leve med. Les artikkelen på Manimal, og tenk deg godt om før du gjør noe som ikke kan reverseres.

Og bare for å ha sagt det - hva vi som hundeeiere mener er ok og ikke i forhold til kastrering, er irrelevant. At man som hundeeier mener at kastrering av hund ikke er noe verre enn å kastrere katt eller hest, eller at seksuell frustrasjon er god nok grunn til å kunne kastrere, betyr ikke en dritt - det er ikke LOV å kastrere hund så sant man ikke har en tungtveiende grunn til det, og hva vi som hundeeiere mener er "god nok" grunn til å kastrere, er ikke det samme som at det er god nok grunn lovmessig sett. At veterinærer flest gir blanke f... i denne loven, betyr heller ikke at det er lov..

EDIT: Og Volvat er vel så vidt jeg veit en klinikk for mennesker, de kastrerer neppe hunder.. ;)

Skrevet

Volvat har dyreklinikk også :) Eller, om de sammarbeider vet jeg ikke. Men klinikken heter Volvat Dyreklinikk :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...