Hvordan overtale foreldrene til å si ja til en hund ?

[Kajsa95]

Hei !

Jeg ønsker meg grufullt mye en hund, men mamma og pappa sier bare nei. Jeg er faktisk klar over hvor mye ansvar det er som å gå tur med den hver dag, flere ganger om dagen, mate den, plukke opp bæsj og tørke opp tiss viss den tisser eller bæsjer inne, børste den, trene den og alt det er. Men jeg føler jeg er klar for det, alt det der var bare det negative men det er også mye positivt med en hund, jeg synes det virker kjekt å ha ansvaret for en hund uansett hvor mye det er og hvor mye tid det tar.

Vet dere hvordan en kan overtale en foreldre til å si JA til en hund?

- Kajsa -

[Bananen]

Hund koster penger også. Mat, veterinærutgifter, kurs, utstyr osv. Tid er helt greit, men man må være klar for absolutt alt. Det er mange positive sider med å ha hund, men det finnes også negative (selv om de fleste negative sidene veier opp for de positive!). Er du klar for det?

Ansvar er ansvar, men foreldre må definitivt være med på det, og ikke gjøre det fordi noen vil det, så de blir tvunget. Det skal være gøy for alle parter å ha hund.

[Papillon]

Sleit med det samme når jeg var på din alder Men det funker ikke å mase, tro meg. Det værste som kan skje da er at foreldrene dine blir enda mere bestemt på at "hund, det skal vi værtfal ikke ha!". Men kanskje de har tenkt at du skal få en hund snart, bare de ikke er helt sikkre på akkurat når?

Det som hjalp meg var at jeg viste pappa at jeg var utrolig intressert i raser, trening og hunder generelt. Jeg klikkertrente kattene og kaninene og maste om å få lov til å dra på hundeutstillinger/agilitykonkurranser bare for å se på Har du noen i familien/venner som har hund? Spørr om å få passe de. Jeg passet hunder i familien MASSE Og hvis de da sier "ja, du trenger da ingen egen hund du, du kan jo bare passe onkel sin hund " kan du si at du gjerne vil ha din helt egne hund for å kunne trene den helt selv osv Og lån deg bøker om hundetrening og læringspsykologi og brief om det du kan for allt det er verdt

Pappa sa til meg for 4 år siden: "Det kommer aldri noen hund her i huset, det er ikke snakk om en gang! Du kan kjøpe deg hund når du har flyttet ut!" Men nå sitter jeg her da, 17 år, bor hjemme og har TO hunder

[Lola Pagola]

*fnis* kult at dette ligger under "trening og adferd"

[Anita F]

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg tror det kan være lurt og starte med en lånehund om foreldrene dine ikke er med på dette.

For det ER mye jobb å ha hund, og om du bor hjemme og foreldrene dine forsørger deg er det de som bestemmer.

Heng opp noen oppslag på div butikker og steder hvor hundefolk ferdes. Skriv at du har lyst til å passe/lufte hunder, og at du gjerne kan passe de i helger/ ferier. Får du dette til å fungere får du masse gratis.

Først får foreldrene dine se at du faktisk mener hva du sier, du får kanskje prøvd og ha flere forskjellige raser/typer hunder, og du får se at det faktisk er dette du ønsker!

Lån gjerne hunder i alle aldre, sånn at du kanskje kan prøve og ha en unghund med masse energi og 'vilje' også

Om du ikke får noe respons på lappene du henger opp kan du ta kontakt med en oppdretter av rasen du ønsker deg, og høre om ikke de har en hund de kan låne ut før du evt kjøper valp av dem - kanskje har de en voksen hund de ikke skal bruke i avl mer som du kan få låne en stund?

Håper der ordner seg for deg, det å ha hund er moro, men det kan også tappe deg masse for krefter og være skikkelig kjipt om man er uheldig og den valpen man kjøper ikke passer til deg i det hele tatt.

Jeg har hatt hund i eget eie i over 12 år, og kjøpte valp for snart to år siden. Av samme rase som jeg alltid har hatt. Men dette er noe helt annet, hadde jeg ikke hatt den erfaringen jeg har så hadde hele prosjektet gått ad undas og valpen hadde helt sikkert blitt avlivet som 'aggressiv'. Så jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk akkurat denne valpen når jeg var ung og uerfaren!

[Lola Pagola]

Lånehund er en veldig god idè. Det startet jeg med. Vi hadde hatt hund i familien før, men etter den døde så ville ikke foreldrene mine mer. Jeg maste og maste, og lette på nettet etter hund... en dag kom jeg over en annonse på canis, der noen trengte pass av hunden sin ett år, mens de bodde i utlandet og vaksinen hans skulle ferdigstilles. Det ble til at han ble hos oss i flere år til sammen, de hadde ham i ferier og sånn. Kjempefin måte å finne ut om du orker å ha egen hund, og om hvor mye de kreves, uten at du sitter igjen med ansvaret for en egen hund om det ikke fungerer.

Jeg begynte på folkehøyskole, og der kunne jeg ikke hatt med hund. Etter det flyttet jeg litt rundt, bla. til danmark, og det hadde vært upraktisk med hund det og.

Du er så ung at du ikke helt vet hva fremtiden bringer enda, se deg om etter folk som trenger langvarig pass av en hund, og fri til foreldrene dine. Mine hadde sagt nei uttallige ganger til hunder jeg kom frem til, men da jeg viste dem annonsen til lånehunden sa de ja på sekundet faktisk, og ringte etter den rett etterpå. God løsning både for meg og mine foreldre.

Jeg sier ikke at alle må være over 20 for å skaffe seg hund, men jeg synes iallefall det var lurt av meg å vente til jeg hadde fått litt aning om hva livet som uavhengig dreide seg om

Lånehund erstatter ikke savnet etter egen hund, men legger en god demper på det, og er en veldig god erfaring.

[Silje]

En kollega på jobb hadde en sønn som hadde veldig lyst på hund og måten han "overtalte" på syns jeg var stilig!

Han gjorde ALT man gjør med hund hver eneste dag, men uten å ha hunden! Det vil si, han gikk ut ca hver time og sto i minst ett kvarter på plenen. Gikk tur. Satte av summen for for på egen konto hver mnd. Han gikk på "treninger". Han hadde tilogmed klokke på midt på natten i starten for å gå ut å "lufte valpen" om natten også!

Han gjorde dette i over 5 mnd og faktisk fikk han hund i slutten! Og hunden har en meget engasjert eiger

[Lola Pagola]

For en kul gutt! En slik sønn vil jeg og ha (selv om det alltid kommer til å være hund i dette hjemmet )

[Anette]

*fnis* kult at dette ligger under "trening og adferd"

Det er jo trening av foreldre

Jeg maset vel om hund siden vår hund døde når jeg var liten, tilslutt ble vi enige om å ha en førerhundvalp for å "trene" og se om vi ønsket hund igjen.

Etter den dro så tok det 1 mnd også fikk jeg min egen Border Collie

Men noe som kan fungere er å sette opp liste over hvordan du har tenkt til å ta vare på den, hvilken rase, hva det koster, bli enige om at du gjør det og det og det etc. Min mor skulle ikke gå tur med hunden i det hele tatt, men det gikk ikke lang tid før alle i familien gikk tur etc.

Jeg fant ut med mine foreldre at det hjalp å presentere ting på en ordentlig måte, istedenfor å bare sutre og mase

Lykke til

[Nirm]

Hvor gammel er du, og hvorfor sier foreldrene dine nei? Og hvem kommer til å ha det økonomiske ansvaret for hunden?

[SiriEveline]

Hva med å prøve å få passet en hund en periode? Jeg ville prøvd å få til det, av to grunner, du får prøvd deg og sett om du virkelig er klar, og hvis du er det, så får du bevist for foreldrene dine at du er klar.

[Renate A]

En kollega på jobb hadde en sønn som hadde veldig lyst på hund og måten han "overtalte" på syns jeg var stilig!

Han gjorde ALT man gjør med hund hver eneste dag, men uten å ha hunden! Det vil si, han gikk ut ca hver time og sto i minst ett kvarter på plenen. Gikk tur. Satte av summen for for på egen konto hver mnd. Han gikk på "treninger". Han hadde tilogmed klokke på midt på natten i starten for å gå ut å "lufte valpen" om natten også!

Han gjorde dette i over 5 mnd og faktisk fikk han hund i slutten! Og hunden har en meget engasjert eiger

Da ønsker man seg virkelig hund når man går igjennom dette for å bevise at han skal klare det, flink gutt

[Iner]

Foreldre må nok også være klare for det ansvaret. Det er jo son at de fleste ender opp med hele hunden når barna får andre prioriteringer. Man kan ikke regne med at en tenåring skal kunne vite at den kan ta det ansvaret de neste 12 til 14 årene. Men det er mange som skaffer seg hund når barna er i ferd med å løsrive seg. Jeg er veldig fornøyd med at jeg lot min datter få hund. At jeg nå er alene med ansvaret for to hunder er helt ok.

Noen ganger hjelper det å bare mase nok og forsøke å bevise at du virkelig trenger en hund.

[Blondiemamma]

Jeg var kennelhjelp og hundelufter på fritiden, alle ferier og var fast handler på utstilling i 4 år før jeg fikk min egen hund. Da forsto min mor at det var en brennende interesse som ikke "ville gå over"

Bli hundelufter, hør med noen oppdrettere i nærheten om du kan få komme å hjelpe til og se om dette er noe for deg, og overbevis foreldrene dine om at dette er en interesse som kommer til å vare, og at du vil klare å ta det ansvaret det er å ha hund..

Lykke til

[Tihi]

Å gud jeg vet jeg har vært der du er nå! Og vet hvordan du har det! Jeg har ønsket meg hund hele livet og begynte vel å mase på foreldrene mine når jeg var 7 år... Jeg leste alle hundebøker jeg kom over og var helt bestemt på at jeg skulle klare ansvaret. Og jeg tror den dag i dag at jeg kanskje hadde klart det. MEN jeg fikk aldri hund, da min far alltid har vært redd hunder. Og når jeg flyttet ut var det typer, venninner, skole og fester som sto på planene og da passet det ikke. Så ble jeg gravid x 2 og fikk to skjønne jenter. Er glad jeg ikke hadde hund da å ta vare på i tillegg. Så startet jeg på høyskoleutdannelse og da var det i alle fall ikke tid til bissevoff. MEN NÅ er jeg 36 år, er ferdig med skolegang og jentene mine er store nok til å kunne håndtere en hund i hverdagen. Om 1,5 uke kommer en Havanais-valp til oss og jeg er helt i fyr og flamme!!

Så ikke gi opp drømmen om å få deg en hund, det gjorde jeg aldri

[:)Kine]

Jeg har også vært der du er nå, men jeg fikk ikke noen hund. Jeg måtte vente til jeg var 17 og kunne flytte hjemmefra. Jeg forstår mine foreldre veldig godt, for det er veldig vanskelig å vite hva som skjer de neste 10 årene når man er i den alderen. Hvis jeg ikke hadde truffet samboeren min så tidlig(vi flyttet sammen da jeg var 17), så hadde jeg nok hatt et større behov for å være sosial med andre. Jeg blir jo automatisk "meldt ut" av studentlivet på grunn av at jeg har hund. Nå har jeg endelig blitt så gammel at andre folk på min alder begynt å få seg hund, så det er jo en glede å kunne være sosiale med de og hunden.

Men jeg vil bare anbefale det samme som alle andre. Kanskje ikke mase så mye, men bare vise gjennom handling at du er virkelig interessert. Jeg angrer på at jeg ikke brukte de årene før jeg fikk hund til å lese meg opp. Da hadde jeg kanskje kunnet litt mer om oppdrett når jeg endelig fikk meg hund, og kunne muligens unngå litt sykdommer. Du syns kanskje det er ille å vente, men det kan hende det er til det beste.

Edit: Genial historie som "silje" skrev forresten!

[Kajsa95]

Siden alle spørr så er jeg 14 år gammel.

Jeg kan ta av det økonomiske selv, men å ha en hund har mange negative og positive sier, jeg ønsker meg ikke en hund eller valp bare fordi de er søte, jeg ønsker meg en hengiven og en trofast venn, en jeg kan trene, mate og ha et ansvar som.

Jeg har hørt at valper er som babyer, iallefall samme ansvaret. Men jeg bare vet at jeg kan og har tid til en hund.

Jeg vet mye om hunder og valper. Jeg ser mye på sånn hundetrening ting på TV så jeg vet noken lunde hvordan en kan oppdra en liten valp, og så vet jeg at jeg må velge riktig rase, ikke en rase som er søt og liten som valp men som voksen som blir altfor stor.

Jeg har mange ideer om hvilke hunderaser som passer meg.

- Kajsa -

[Kajsa95]

Og forressten, takk for alle tipsene !

[Kajsa95]

Men dere må vite, jeg gir ikke meg før jeg har fått den hunden. Jeg maser og maser, for det betyr alt for meg og få en hund, jeg har en katt det er ikke så mye ansvar for sidenfor han bor mer med mormor som er naboen min mer enn hva han bor med meg. Han liker ikke engang og ligge opp på fanget til noen eller sånn, men han liker helst å bli klappet, og så er han inne om natten.

[Emilie]

Tja, hva som er mest effektivt er ikke godt å si. Jeg maste vel fra jeg var fire - og da mener jeg MASTE - og helt frem til jeg var 16. Altså, jeg endret jo litt strategi på veien da, fra å bare gnåle "jeg vil ha en hund!", til litt mer smidige, manipulative forsøk på å overbevise stabeisene om at jeg var den fødte hundeeier.

Rundt ni-årsalderen tok jeg saken litt i egne hender, og begynte å lufte nabolagets hunder. Da var det ut nesten hver dag, i all slags vær og aller helst med flere hunder på en gang - faktisk så mange som over hodet mulig.

Da jeg ble litt eldre eskalerte jeg. Nå var det mer å ha hunder hjemme hos meg i pensjon som gjaldt. Jeg begynte litt mykt (kun av hensyn til gamlingene) og hadde diverse hunder boende hos meg i én til to uker - til å begynne med.

Next move: hund i tremåneders pensjon. Deretter den samme hunden, i femmåneders pensjon på vinteren og i tillegg én til to måneder på sommeren.

Uansett, jeg dedikerte veldig mye tid i løpet av oppveksten min, på å bevise at jeg ønsket, ville og kunne ta vare på en hund selv. Mine foreldre er ikke hundemennesker, har aldri vært det og kommer aldri til å bli det, og jeg forstår derfor veldig godt at de ikke ville gi meg noen hund sånn uten videre. Men de skal jammen ha for å la meg drasse med meg alle disse bikkjene "mine" inn og ut av huset, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å bevise at jeg var klar for ansvaret.

[Litz]

Høres kjent ut... jeg maste om hund (og hest) fra jeg visste hva det var... dvs, lenge før skolealder.

Fikk alltid nei, og jeg kan jo forstå hvorfor siden man faktisk bør være enige om hundeholdet så lenge man bor hjemme.

Du er 14 år, og det vil si at det er foreldrene dine som står juridisk ansvarlig om hunden skulle gjøre noe galt, f eks om den skulle ødelegge andres eiendom, bite noen ol. Derfor MÅ foreldrene dine være enige i avgjørelsen.

Klart at man som 14-åring kan ta ansvar for trening, fôring, stell osv for en hund, men det er deler av hundeholdet som vil være foreldrenes ansvar så lenge du ikke er myndig, rett og slett fordi du ikke kan holdes ansvarlig for enkelte ting fordi du er mindreårig.

Jeg fikk til slutt hund da jeg var 14... da mer eller mindre tvang jeg foreldrene mine til å la meg få hund. Dvs, jeg kom hjem med en 11 mnd gammel blandingsvalp som eieren (en kompis av meg) ikke kunne ha lenger fordi den ikke gikk overens med schäfertispa hans.

Vil ikke anbefale noen den metoden, for jeg syns det er en avgjørelse alle bør ta del i.. ikke noe som skal tres ned over hodene på foreldrene.

Jeg fikk som sagt min første hund da jeg var 14. Før det hadde jeg gått turer med alle hundene i nabolaget, fått være med på valping hos en nabo med engelsk settere, vært hundevakt over flere og lengre perioder for hunden til onkelen min ol.

Jeg var veldig klar for hund, mente jeg.

Så var ungdomsskolen ferdig og siden jeg ville gå musikk, dans og drama måtte jeg flytte inn til Trondheim. Og da måtte hunden være igjen på landet siden det absolutt ikke var en byhund... og at det ville blitt for mye med skole, kveldsjobb og hund.

Og etter ett år i Trondheim ble det folkehøyskole i to år før jeg flytta til Oslo.

Hunden ble igjen i trøndelag, mest fordi pappa ikke lot meg ta han med. Men jeg har fortsatt litt dårlig samvittighet for at jeg dro en hund inn i familien som etterhvert ble mer mine foreldres ansvar enn mitt.

Skaffet meg Irsk Ulvehund etter en stund i Oslo, men valgte å la den gå tilbake til oppdretter da jeg måtte flytte fra leiligheten ved stallen og inn til en liten toroms midt i sentrum.

Da fant jeg vel i grunnen ut at inntil videre blir det ingen hund. Jeg hadde ett for aktivt liv til å kunne ha hund, og jeg ville ikke ha hund i en liten leilighet. Jeg er oppvokst i hus med hage og har alltid hatt hage der jeg har hatt hund.

Derfor gikk det over 11 år før vi skaffet hund igjen. Og hele familien var enige i avgjørelsen og alle var enige i valg av hund.

Det er den eneste riktige måten å gjøre det på syns jeg. Ett hundehold angår hele familien uansett hvem som har hovedansvaret. Å overkjøre ett eller flere familiemedlemmer bare fordi man selv vil ha hund syns jeg er dårlig gjort og kan føre til konflikter som hverken er bra for familien eller bikkja.

[simira]

Som flere her sier, anbefaler jeg deg å passe andres hunder. Det er ikke nok å se på tv og lese bøker. Selv har jeg både mye erfaring med hest og andre dyr, lest utrolig mye og hatt hund på lån før jeg endelig fikk min egen i en alder av 26. Selv da kom mengden tid og arbeid med en hund som en overraskelse på meg (og jaggu ble jeg ikke overrasket igjen, nå når jeg nettopp har fått hund nr. 2...).

Så svaret på spørsmålet ditt? Vis at du faktisk kan ta deg av en hund, i første omgang. Lån naboens. Onkels. En venns bekjents hund. Og prøv igjen om et par år.

[Margrete]

Ikke for å drepe den, men er du klar over hva det koster å ha hund? Ikke minst kjøpe deg en hund? Bare innkjøp, vaksine, mat, chip og utstyr til hunden kommer deg på godt over 20 000,- (om du har den hunden du har i avataren øverst på ønskelisten). Opp på det igjen kommer kurs avgifter, uforutsette vet.avgifter +++

Dog, jeg ville nok prøvd som brorparten her sier, unngå maset og heller kjørt på med interesse. Jeg er selv mamma, og jeg vet med meg selv at jeg hadde gått totalt i vranglås om noen bare maste uten å gjøre noe.

Jeg vet også at det nytter fint lite å snakke til en fjortis Ikke vondt ment, men dere kan være nokså sta Så avslutter her og nhu.

Lykke til med maset og håper du ender opp med en søt liten valp som gir deg det du ønsker

[Nirm]

Sett deg ned og lag et budsjett ovenfor hunden. Innkjøpspris, utstyr, mat, vaksiner, veterinærutgifter, forsikring, kurs etc. Og hvordan du skal dekke dette selv. Så får foreldrene dine se at du skjønner hva det innebærer økonomisk å ha en hund. Det dyreste er ikke å kjøpe den ofte, men "vedlikeholdet" senere. Har du ikke penger nok på konto til en hund nå, så sett i gang og spar og vis at du har interessen til å gjøre den biten også.

Strekker lommepenger til, eller har du ekstrajobb? Og hvem skal passe hunden mens du er på jobb eks? Har du andre interesser som gjør at hunden trenger pass? Hvordan skal du løse dette? Finn ut av slike ting, og lag en oversikt du kan gi til foreldrene dine.

Sett deg ned og tenk på rase. Husk at det er din første hund, og at du bare er 14 og at du skal ha den samtidig som både skolegang, russetid og slikt. Kan være foreldrene dine "myker opp" litt når de innser at du skjønner den biten også. Jeg hadde ikke latt min 14 år gamle unge kjøpe en hannrottweiler eksempel, men hadde nok vært litt mer medgjørlig om den ønska seg en sheltie eller DSG eksempel. En chihuahuablanding hadde nok vært litt uaktuelt også, med tanke på at jeg ikke helt hadde stolt på å at det var hunden ungen ønsket, og ikke "tilbehøret"...

Meld deg inn i en lokal hundeklubb. Dra på treninger, vær observatør på kurs, dra på temakvelder. Vis at du har interessen der. Og på kjøpet så lærer du ganske mye. Kanskje du kan låne deg en hund du kan være med på treninger med etter hvert? Dra på hundearrangementer i helgene og om det er i passe nærhet.

Og bruk biblioteket for hva det er verdt. Samme med internett. Så får du satt deg inn i ganske mye før hunden kommer i hus også. Metoder, aktiviteter, vanlige valpeproblemer etc.

Så lykke til med overtalelsen. Den som gir seg er en dritt heter det vel.

[Kajsa95]

Ikke for å drepe den, men er du klar over hva det koster å ha hund? Ikke minst kjøpe deg en hund? Bare innkjøp, vaksine, mat, chip og utstyr til hunden kommer deg på godt over 20 000,- (om du har den hunden du har i avataren øverst på ønskelisten). Opp på det igjen kommer kurs avgifter, uforutsette vet.avgifter +++

Dog, jeg ville nok prøvd som brorparten her sier, unngå maset og heller kjørt på med interesse. Jeg er selv mamma, og jeg vet med meg selv at jeg hadde gått totalt i vranglås om noen bare maste uten å gjøre noe.

Jeg vet også at det nytter fint lite å snakke til en fjortis Ikke vondt ment, men dere kan være nokså sta Så avslutter her og nhu.

Lykke til med maset og håper du ender opp med en søt liten valp som gir deg det du ønsker

Haha, kanskje jeg er en liten fjortis, men jeg kan fortsatt ta av meg en hund. Jeg vet det ikke er bare bare å ha en hund.

Jeg har sett på noen raser og sånne ting, så jeg vet hvilken hunderase jeg ska ha, eller iallafall noen ideer.