Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund haiket med døende elg


Hampus

Recommended Posts

Synes likevel synd på elg, jeg.. Først løpe noen 100 meter med hunder etter seg - skutt og troligvis ganske redd, så svømme for livet før man dør...

Men, men - kanskje derfor jeg ikke går på jakt. Og ser ikke helt humoren i dette heller.

Men absolutt et merkelig bilde av hunden som går på vannet, og sikkert en historie som har høy underholdningsverdi i de riktige kretser.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesielt bilde. Og bra man har kamera i slike stunder, ellers hadde de ikke blitt trudd.

Og dere som synes synd på elgen. Er det like synd på gårdsdyrene som må dø og?

Er vel muligens mere synd på gårdyrene, da de fleste av dem aldri har hatt et skikkelig liv i frihet. Ellers så syntes jeg det er synd i alt som blir skadeskutt jeg da:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes likevel synd på elg, jeg.. Først løpe noen 100 meter med hunder etter seg - skutt og troligvis ganske redd, så svømme for livet før man dør...

Men, men - kanskje derfor jeg ikke går på jakt. Og ser ikke helt humoren i dette heller.

Men absolutt et merkelig bilde av hunden som går på vannet, og sikkert en historie som har høy underholdningsverdi i de riktige kretser.

Susanne

Synes heller ikke dette var morsomt. Ja, ser jo humoren i det på en måte, men synes fryktelig synd på elgen, og når dette går på bekostning av et døende dyrs siste krampetak, så finner jeg det bare trist egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det minner meg litt om elgen som lå i veikanten, dødelig skadet etter påkjørsel. Buken var sprukket, og et lite foster hadde falt ut. Ut fra bilkøen som dannet seg, kom en mor løpende med to unger. De skulle få se den søte lille elgbebien..Man kan le av sånt, men det er jo bare trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det ikke sånn at en elg løper avgårde med bikkjer på slep under normal elgjakt. Elghunder sporer opp elg på overvær og stiller dem - dvs. står og bjeffer på den og elgen bryr seg ikke verre enn at den holder seg i ro i området. I mellomtiden kan skytteren komme seg innpå losen og skyte.

Dernest, når et dyr blir skutt så er det helt normalt at den løper avgårde før den dør. Noen kan løpe over 100 m uten at det er noe unormalt i det. Dyret er dødelig såret og løper seg tom. Sånn ER jakt.

At dyret i dette tilfellet havna i vannet er heller ikke så uvanlig. Bikkja hadde los på elgen og stakk etter; det er jobben dens. Dyret var ikke skadeskutt; hvor har dere det fra?

Folkens - dette er jakt. En helt normal jakt med en uvanlig vri. Jeg har jakta storvilt i 17 år og ser ikke noe gæernt i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det ikke sånn at en elg løper avgårde med bikkjer på slep under normal elgjakt. Elghunder sporer opp elg på overvær og stiller dem - dvs. står og bjeffer på den og elgen bryr seg ikke verre enn at den holder seg i ro i området. I mellomtiden kan skytteren komme seg innpå losen og skyte.

Dernest, når et dyr blir skutt så er det helt normalt at den løper avgårde før den dør. Noen kan løpe over 100 m uten at det er noe unormalt i det. Dyret er dødelig såret og løper seg tom. Sånn ER jakt.

At dyret i dette tilfellet havna i vannet er heller ikke så uvanlig. Bikkja hadde los på elgen og stakk etter; det er jobben dens. Dyret var ikke skadeskutt; hvor har dere det fra?

Folkens - dette er jakt. En helt normal jakt med en uvanlig vri. Jeg har jakta storvilt i 17 år og ser ikke noe gæernt i dette.

Elghunden(e) lar vel ikke skutt dyr løpe avgårde sånn helt uten å følge etter? Fra det jeg leste her virket det da som om hunden(e) fulgte etter til vannet og la på svøm...

Men det er altså helt normalt at dyret løper rundt i flere minutter (sekunder?) etter at det er skutt? En normal jakt består av å dødlig såre dyret og så får den selv løpe til den tømmes for blod og dør? (I min enfold trodde jeg at clou'et var å skyte dyret - PANG - og så er det dødt.)

Jeg håper ikke dette er fremgangsmåten deres for å avlive hundene sine ....

Jeg kan tydelivis ikke stort om jakt, så strengt tatt bør jeg ikke blande meg oppi dette i det hele tatt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er altså helt normalt at dyret løper rundt i flere minutter (sekunder?) etter at det er skutt? En normal jakt består av å dødlig såre dyret og så får den selv løpe til den tømmes for blod og dør? (I min enfold trodde jeg at clou'et var å skyte dyret - PANG - og så er det dødt.)

Ved et treff i vitalt område (hjerte- lungeregion) så vil dyret i løpet av kort tid miste bevisstheten og dø av blodtap og blodtrykksfall. Det er sjelden slik at dyret er i live det ene sekundet og dødt i det neste; det er kun ved treff i hodet at dyret dør med en gang. Og hodeskudd er absolutt ikke å anbefale.

Så ja; det tar gjerne fra sekunder til et minutt eller to før dyret dør ved et godt treff. Med mindre dyret er skadeskutt: Da skal man selvsagt gjøre det man kan for å avlive det så fort som mulig.

Folk som ikke jakter skjønner ikke at det er normalt at det tar bittelitt tid før dyret dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det har ikke noe som helst med trofeødeleggelse å gjøre. Hjernen på et dyr er ganske så lite og å treffe den tennisballen på f.eks 100 m er de aller aller aller fleste av oss ikke gode nok til. Du er liksom ikke så nærme dyret at du kan ta på det når du skyter... Hva om du misser og treffer kjeven?

Så det handler om å skyte sikkert - treffe de vitale organene som sikrer at dyret dør raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om ikke flere her burde tatt seg en tur på et slakteri eller lignende jeg, det kan virke som at man har noe naive og romantiske tanker om hvordan det ser ut når dyr dør..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om ikke flere her burde tatt seg en tur på et slakteri eller lignende jeg, det kan virke som at man har noe naive og romantiske tanker om hvordan det ser ut når dyr dør..

For å ikke glemme hvordan de har det fram til hjertet slutter og slå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser viltkjøtt med mye bedre samvittighet enn husdyrkjøtt (iallefall av visse dyr) og syntes sånn sett at jakt er det absolutt beste.

Men skjønner likevel at noen ikke ser humoren i dette, jeg syntes heller ikke det er direkte morsomt - det er bare sånn det er.

Mennesket vrs. dyr er ikke alltid en solskinnshistorie, men vi kan jo trøste oss med at vi jakter ganske humant i forhold til andre rovdyr :wub: Tenk bare på feks katten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er komisk, artig bilde og synd han ikke hadde bedre kamerautstyr med seg!

Angående jakt så tror jeg folk burde være med et jaktlag en helg eller to, både være med på småvilt- og storviltjakt, også burdere dere ta dere en tur på slakteriet å se slakting av ku, gris m.m. etterpå. JEG vet i alle fall hvilket liv jeg vil leve, heller 2år i det fri og skutt, enn å leve 2år i fjøs, for så å være på dyretransporten lenge før man blir slaktet.

Jaktlykke har forklart så bra hvordan det er å jakte at jeg ikke trenger å gå inn på det på noen måte. Om man skal dra strikken videre så lurer jeg på hvordan folk ser på avlivning av vill fisk versus oppdrettsfisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...