Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp hos "dagmamma"


malc

Recommended Posts

Hei, forresten. Jeg har skrevet noen innlegg her før, men har ikke akkurat vært aktiv. Virker jo som et bra sted, dette, med mange fornuftige hundefolk.

Vi har omsider bestemt oss for å forsøke en storpuddelvalp (min samboer har allergi, så vi må forsøke først). Problemet, som jeg går ut fra at mange har, er jo dette med når man skal på jobb, og kan jo ikke la valpen være hjemme, stakkar liten.

Oppdretter har sagt at hun kan passe den på dagtid den første tida, men jeg ble litt usikker på dette med flokkfølelse og slikt, når valpen drar tilbake til mor og søsken på dagtid. Kan det være uheldig?

Oppdretter virker både seriøs og flink forresten, så ingen kritikk til henne.

Dere som har valpen med på jobb, hvilken jobb har dere?

På forhånd takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er et problem. Men man kan jo prøve og se, om det ikke fungerer så finner man en annen løsning. Vi passet på å ha ferie/rullere jobben de første månedene, så hun lærte seg alene hjemme trening. Når hun var 4mnd klarte hun fint en hel dag alene hjemme.

Det er ingen fasit svar på det du spør om, og det er ikke alle som sjekker Sonen 24/7 og klarer å svare på alt med en gang heller :)

Du får bare prøve deg frem, men jeg hadde ikke hatt noe problem med å la oppdretter/venner ha valpen min på dagtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Nei, jeg skjønner jo at det ikke er et arsenal med hundfolk som sitter parat til å svare på mine spørsmål, men den hadde jo så mange visninger og lite(ingen( svar. ;)

Jeg bor 30 sekunder unna jobben, så jeg kan sikkert få til lufting fire ganger daglig, når valpen har lært seg å være alene. Håper det vil gå fint.

Jeg bare tenkte p¨å hvor "vanlig", "greit" det er å ha hund med seg på jobb. Jeg jobber på bibliotek, men har et kontor den kan være på, men der vil den jo også være alene i perioder. I bur?

Man blir litt tussete av å få seg hundebibi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Nei, jeg skjønner jo at det ikke er et arsenal med hundfolk som sitter parat til å svare på mine spørsmål, men den hadde jo så mange visninger og lite(ingen( svar. ;)

Jeg bor 30 sekunder unna jobben, så jeg kan sikkert få til lufting fire ganger daglig, når valpen har lært seg å være alene. Håper det vil gå fint.

Jeg bare tenkte p¨å hvor "vanlig", "greit" det er å ha hund med seg på jobb. Jeg jobber på bibliotek, men har et kontor den kan være på, men der vil den jo også være alene i perioder. I bur?

Man blir litt tussete av å få seg hundebibi. :)

Om du får lov, ta med hunden på jobb ja. Det er litt opp til jobben hva de ønsker, vet om fler som har brukt kompostgjerdene fra biltema og laget en liten innhegning i et hjørne med teppe og leker og latt hunden være der, eller ha et bur på en god størrelse den kan være i. For valper er ikke direkte kjent for å ligge stille på et teppe under pulten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette bare er "på prøve" for å se om samboer faktisk tåler å ha hund, vil jeg anbefale dere å se etter en omplasserings-hund i første omgang. Det er nok mulig dere må vente litt lenger på den rasen dere vil ha, men til gjengjeld slipper dere "valpestyret" og sansynligvis kommer den husrein :frantics:

Hvis det absolut skal være valp, så ville jeg sett på muligheten for å hente valp når du/dere har ferie eller rullere som Anette nevnte.

Selv hadde jeg med min første hund på jobben hver dag, da jobbet jeg hos et byggvarefirma med lager/butikk og stor bakgård. Nå jobber jeg ikke der lenger og har ikke mulighet for å ta med Hazel til den nye jobben så hun er alene hjemme 4-5 timer i strekk (har rare jobbtider som gjør at min mor (snill som hun er) tar en luftetur rundt kvartalen når hun drar på jobb, eller tar henne med hjem når hun er ferdig) :whistle:

Forresten, mange omplasserings-organisasjoner har prøvetid på 2 uker når de omplasserer, så her er jo gylden sjanse for å se om samboeren din tåler hund.

Ellers vil jeg ikke tro at oppdretter passer på valpen på dagtid vil ha noe spesielt å si på flokkfølelse, så lenge dere har mye samvær med valpen ellers. Kan jo være hun får noen "skavanker" da det som regel blir litt "slapt" med trening/regler når det er mange hunder per menneske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...