Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ser DU på som seriøs avl?


Synnikken

Recommended Posts

Hva er DIN mening om seriøs avl?

Mener du det er å være seriøs om man gjentar en kombinasjon ettersom oppdretters egen mening om de forrige valpene er nydelige? Selvom valpene aldri har vært stilt ut/stilt til noen prøve osv.

Mener du at ALLE raser skal helsesjekkes?

Jeg vil høre DIN mening om dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En seriøs oppdretter i mine øyne er en som er ærlig hele veien, og ikke forsøker å skjule de uheldige oppdrettene hun eller han har hatt. Oppdretteren bør veldig opptatt av helse og gemytt (temperament). Ikke bare fokusere på "perfekt show-eksteriør"! Selvsagt bør man etterstrebe et pent eksteriør, men sunnhet og sykdomsfrihet kommer aller først. Jeg vil heller ha en hund med en liten fargeflekk-feil men som er kjernesunn og frisk, enn en syk champion....

En oppdretter av det seriøse slaget vil helsesjekke alle avlshunder for alle kjente sykdommer innen rasen, før de brukes i avl, og evt gjenta visse undersøkelser om nødvendig. Ideelt sett bør det følges opp med helsesjekk av avkommet ved visse aldere. Kan være vanskelig å få til om eierne av hundene ikke gidder å følge opp med f.eks. grundig helsesjekk og røntgen i riktig alder (f.eks 2 eller 3 år). Oppdretter kan vel ikke med makt tvinge eierne til å betale for og få gjort slike undersøkelser, samme hvor verdifullt det ville vært for oppdretters videre avlsarbeid.

En seriøs oppdretter vil heller ikke masseprodusere alt for mange valpekull i året. Alle valper krever mye tid til sosialisering osv hele dagen gjennom, hver dag, ikke bare èn pliktskyldig gang pr dag. Med for mange valpekull pr år ville jeg fryktet valpene ikke fikk den riktige sosialiseringen i valpekassen. Stemmer nødvendigvis ikke, men jeg ville nok grublet litt på det om jeg så at oppdretter hadde veldig mange kull pr år og kanskje flere samtidig.

Om ALLE hunderaser må sjekkes vet jeg ikke dessverre, har egentlig ikke nok kunnskap om det. Men utifra hva jeg har lest, bør egentlig alle hunderasene på 50-på-topp poularitetslisten sjekkes :rolleyes2: For jo mer populær en rase er, jo flere hunder avles, og jo oftere vil sykdommer dukke opp. De fleste av de mest populære rasene (10-20 øverste på lista) må nok garantert sjekkes for mer enn èn arvelig sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at hunder som avles på helst skal ha championat eller i hvertfall foreldre med slikt. Jeg mener det er useriøst å bruke 1år gamle hanner i avl, da man ikke vet hvordan hunden vil utvikle seg, Det er en sjanse å ta også for de som eier hannen. Selvfølgelig må tisper være over to og det burde hannen også være, de er ikke mentalt modne for å parre i så ung alder.

Oppdrettere som på noe vis går inn for å lure valpekjøpere er uansett useriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin hovedregel jeg liker er "vil denne kombinasjonen/hunden tilføre rasen noe positivt"?

For meg er det i tillegg viktig at man som et minimum følger raseklubbens regler, ikke fordi raseklubben alltid holder så høy standard, men fordi de kravene som oftest slett ikke er vanskelig å oppfylle. Og som oftest tilsier et minimum av helsesjekker mm.

Ellers er vel mye sagt, oppriktighet og kunnskap om rasen. Jevnt over synes jeg dessverre det er altfor mange oppdrettere og altfor mange kull som ikke burde vært. Nylig tittet jeg blant annet på kullene hos en raseklubb, og gikk inn på siden til en av oppdrettene der. Moren til tispa som skulle ha kull hadde HD C, og hadde hatt tre kull, med flere valper med HD. Fordi datteren hadde B, som jo er fri, så stod denne på lista til klubben. Dette er en rase som blir stadig mer belastet med HD. Og selv om hundene angivelig var friske, hadde flott gemytt og utseende osv. osv., så synes jeg faktisk ikke at det oppveier for en fysisk defekt, som attpåtil er økende innen rasen (er ihvertfall inntrykket mitt, jeg har ikke lest statistikk, men er en av rasene jeg har fulgt en stund). Og avlsbasen til rasen er heller ikke så liten at man "må bruke det man har", rasen hadde ikke tapt noe som helst på at disse tispene ikke hadde blitt brukt i avl. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Seriøs avl for meg.. hmm..

Helse. Dette mener jeg egentlig skal komme først i alle sammenhenger i avl. At oppdretter legger først og fremst vekt på å avle fram sunne individer, og at h*n legger vekt på å forbedre rasen helsemessig. Mental helse går også under her, at individene ikke er agressive, nervøse osv osv

Gode individer. Dette bør, etter min mening, være det som kommer etter helsa. Med det mener jeg at man bruker individer av en rase som er, ja, rasetypisk. Letteste måten å vite det blir vel å gå på utstilling og utføre mentaltest vil jeg tro.

Det var liksom selve avlen, jeg mener også da at oppdretter har ansvar for å sjekke ut hvem h*n selger valper til, også at h*n passer på at, om kjøperen har tenkt til å bruke valpen videre til oppdrett og sånn, oppdretter følger opp på kjøper og passer på at valpen har det bra etter oppdretterns standarder, og at kjøperen ikke bruker et individ som ikke har god helse, eller som ikke er særlig rasetypisk.

Yes, er ingen mester på oppdrett, men dette mener jeg er viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville synes at det er ok med et kull nr 2, Synnoeve. Saa sant valpene fra det foerste kullet er friske.

Jeg rangerer serioes avl slik:

1. Helse

2. Gemytt

3. Bruksegenskaper

4. Eksterioer

Om hunden er en fantastisk brukshund og super utstillingshund betyr liksom ikke noe om den er mannevond og kronisk syk... For aa sette ting paa spissen.

Og naar det gjelder dette med aa bare bruke "kremen" av rasen i avl, kun champions f.eks., saa tror jeg at man boer vaere forsiktig saa man ikke gjoer rasen en bjoernetjeneste. Man eksluderer fort mye av det genetiske mangfoldet i rasen om bare det aller aller beste skal brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på det som seriøst at folkene tar rasens problemer på alvor. At de er klar over dem, og er åpne om dem og hva deres plan er for å unngå problemene. Jeg syns det skurrer når alt blir så rosenrødt og man ikke hører om negative ting. Jeg syns ærlighet og åpenhet er veldig viktig. At de er ærlige om oppdrettet sitt og kan innrømme feil, og hva hundene har dødd av tidligere og alder.

At de er opptatt av gemytt og helse, kan begrunne valgene de har tatt, at de er aktive med hundene, og ikke bare løper venstre svinger og har X- antall titller. Og at de stiller krav til kjøpere er også et pluss (så lenge de er innenfor fornuftige grenser). De må heller ikke bruke for unge foreldredyr.

Det er i korte trekk hva jeg syns er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Jeg må si meg helt enig med deg, Susanne. Kjempe godt svar!

Jeg må bare presisere at jeg syns helse kommer først, slik som på MrsPowers liste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Ærlighet. En seriøs oppdretter er ærlig om alle ting i kullene sine/om avlshundene. Det hjelper ikke å briefe om de flotte HD/AD statistikkene, så lenge nesten samtlige avkom etter tispa di klør og klør og klør.

- Lære av sine feil. Ingen avler bare gode kull. Alle har sine "drittkull", og da skal man ha evnen til å si at dette er ikke bra nok, og ikke gå videre på linjen, evt ta ut foreldre av avl.

- Ser på helheten, og ikke bare enkeltindividene. Det hjelper ikke at SuperTurbo er en stjerne, om samtlige søsken er både skjeve, skakke, syke og dårlige mentalt. Man avler ikke på den ene hunden som er fri for HD i et kull der resten har D og E.

- Sørger for at flest mulig valper blir sjekket i "hue og ræva" for hva de skal sjekkes for med tanke på rasen/problemer etc. Hva er vitsen å avle om at og om at på linjer der du ikke veit hva foreldredyrene gir?

- Kunnskap. Både om rase og hund generelt.

- Meritter. Foreldredyr skal være meriterte. Rasen avgjør hva slags meritter. Både fordi at foreldredyr skal ha vist sin evne innenfor eks jakt eller bruks. Har du null evne til å trene hunder selv, så blir jeg litt tvilsom til at du har kunnskap nok til å vite hva som trengs av en hund som skal nå dit evt valpekjøpere når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...