Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ser DU på som seriøs avl?


Synnikken

Recommended Posts

Hva er DIN mening om seriøs avl?

Mener du det er å være seriøs om man gjentar en kombinasjon ettersom oppdretters egen mening om de forrige valpene er nydelige? Selvom valpene aldri har vært stilt ut/stilt til noen prøve osv.

Mener du at ALLE raser skal helsesjekkes?

Jeg vil høre DIN mening om dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En seriøs oppdretter i mine øyne er en som er ærlig hele veien, og ikke forsøker å skjule de uheldige oppdrettene hun eller han har hatt. Oppdretteren bør veldig opptatt av helse og gemytt (temperament). Ikke bare fokusere på "perfekt show-eksteriør"! Selvsagt bør man etterstrebe et pent eksteriør, men sunnhet og sykdomsfrihet kommer aller først. Jeg vil heller ha en hund med en liten fargeflekk-feil men som er kjernesunn og frisk, enn en syk champion....

En oppdretter av det seriøse slaget vil helsesjekke alle avlshunder for alle kjente sykdommer innen rasen, før de brukes i avl, og evt gjenta visse undersøkelser om nødvendig. Ideelt sett bør det følges opp med helsesjekk av avkommet ved visse aldere. Kan være vanskelig å få til om eierne av hundene ikke gidder å følge opp med f.eks. grundig helsesjekk og røntgen i riktig alder (f.eks 2 eller 3 år). Oppdretter kan vel ikke med makt tvinge eierne til å betale for og få gjort slike undersøkelser, samme hvor verdifullt det ville vært for oppdretters videre avlsarbeid.

En seriøs oppdretter vil heller ikke masseprodusere alt for mange valpekull i året. Alle valper krever mye tid til sosialisering osv hele dagen gjennom, hver dag, ikke bare èn pliktskyldig gang pr dag. Med for mange valpekull pr år ville jeg fryktet valpene ikke fikk den riktige sosialiseringen i valpekassen. Stemmer nødvendigvis ikke, men jeg ville nok grublet litt på det om jeg så at oppdretter hadde veldig mange kull pr år og kanskje flere samtidig.

Om ALLE hunderaser må sjekkes vet jeg ikke dessverre, har egentlig ikke nok kunnskap om det. Men utifra hva jeg har lest, bør egentlig alle hunderasene på 50-på-topp poularitetslisten sjekkes :rolleyes2: For jo mer populær en rase er, jo flere hunder avles, og jo oftere vil sykdommer dukke opp. De fleste av de mest populære rasene (10-20 øverste på lista) må nok garantert sjekkes for mer enn èn arvelig sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at hunder som avles på helst skal ha championat eller i hvertfall foreldre med slikt. Jeg mener det er useriøst å bruke 1år gamle hanner i avl, da man ikke vet hvordan hunden vil utvikle seg, Det er en sjanse å ta også for de som eier hannen. Selvfølgelig må tisper være over to og det burde hannen også være, de er ikke mentalt modne for å parre i så ung alder.

Oppdrettere som på noe vis går inn for å lure valpekjøpere er uansett useriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin hovedregel jeg liker er "vil denne kombinasjonen/hunden tilføre rasen noe positivt"?

For meg er det i tillegg viktig at man som et minimum følger raseklubbens regler, ikke fordi raseklubben alltid holder så høy standard, men fordi de kravene som oftest slett ikke er vanskelig å oppfylle. Og som oftest tilsier et minimum av helsesjekker mm.

Ellers er vel mye sagt, oppriktighet og kunnskap om rasen. Jevnt over synes jeg dessverre det er altfor mange oppdrettere og altfor mange kull som ikke burde vært. Nylig tittet jeg blant annet på kullene hos en raseklubb, og gikk inn på siden til en av oppdrettene der. Moren til tispa som skulle ha kull hadde HD C, og hadde hatt tre kull, med flere valper med HD. Fordi datteren hadde B, som jo er fri, så stod denne på lista til klubben. Dette er en rase som blir stadig mer belastet med HD. Og selv om hundene angivelig var friske, hadde flott gemytt og utseende osv. osv., så synes jeg faktisk ikke at det oppveier for en fysisk defekt, som attpåtil er økende innen rasen (er ihvertfall inntrykket mitt, jeg har ikke lest statistikk, men er en av rasene jeg har fulgt en stund). Og avlsbasen til rasen er heller ikke så liten at man "må bruke det man har", rasen hadde ikke tapt noe som helst på at disse tispene ikke hadde blitt brukt i avl. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Seriøs avl for meg.. hmm..

Helse. Dette mener jeg egentlig skal komme først i alle sammenhenger i avl. At oppdretter legger først og fremst vekt på å avle fram sunne individer, og at h*n legger vekt på å forbedre rasen helsemessig. Mental helse går også under her, at individene ikke er agressive, nervøse osv osv

Gode individer. Dette bør, etter min mening, være det som kommer etter helsa. Med det mener jeg at man bruker individer av en rase som er, ja, rasetypisk. Letteste måten å vite det blir vel å gå på utstilling og utføre mentaltest vil jeg tro.

Det var liksom selve avlen, jeg mener også da at oppdretter har ansvar for å sjekke ut hvem h*n selger valper til, også at h*n passer på at, om kjøperen har tenkt til å bruke valpen videre til oppdrett og sånn, oppdretter følger opp på kjøper og passer på at valpen har det bra etter oppdretterns standarder, og at kjøperen ikke bruker et individ som ikke har god helse, eller som ikke er særlig rasetypisk.

Yes, er ingen mester på oppdrett, men dette mener jeg er viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville synes at det er ok med et kull nr 2, Synnoeve. Saa sant valpene fra det foerste kullet er friske.

Jeg rangerer serioes avl slik:

1. Helse

2. Gemytt

3. Bruksegenskaper

4. Eksterioer

Om hunden er en fantastisk brukshund og super utstillingshund betyr liksom ikke noe om den er mannevond og kronisk syk... For aa sette ting paa spissen.

Og naar det gjelder dette med aa bare bruke "kremen" av rasen i avl, kun champions f.eks., saa tror jeg at man boer vaere forsiktig saa man ikke gjoer rasen en bjoernetjeneste. Man eksluderer fort mye av det genetiske mangfoldet i rasen om bare det aller aller beste skal brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på det som seriøst at folkene tar rasens problemer på alvor. At de er klar over dem, og er åpne om dem og hva deres plan er for å unngå problemene. Jeg syns det skurrer når alt blir så rosenrødt og man ikke hører om negative ting. Jeg syns ærlighet og åpenhet er veldig viktig. At de er ærlige om oppdrettet sitt og kan innrømme feil, og hva hundene har dødd av tidligere og alder.

At de er opptatt av gemytt og helse, kan begrunne valgene de har tatt, at de er aktive med hundene, og ikke bare løper venstre svinger og har X- antall titller. Og at de stiller krav til kjøpere er også et pluss (så lenge de er innenfor fornuftige grenser). De må heller ikke bruke for unge foreldredyr.

Det er i korte trekk hva jeg syns er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Jeg må si meg helt enig med deg, Susanne. Kjempe godt svar!

Jeg må bare presisere at jeg syns helse kommer først, slik som på MrsPowers liste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Ærlighet. En seriøs oppdretter er ærlig om alle ting i kullene sine/om avlshundene. Det hjelper ikke å briefe om de flotte HD/AD statistikkene, så lenge nesten samtlige avkom etter tispa di klør og klør og klør.

- Lære av sine feil. Ingen avler bare gode kull. Alle har sine "drittkull", og da skal man ha evnen til å si at dette er ikke bra nok, og ikke gå videre på linjen, evt ta ut foreldre av avl.

- Ser på helheten, og ikke bare enkeltindividene. Det hjelper ikke at SuperTurbo er en stjerne, om samtlige søsken er både skjeve, skakke, syke og dårlige mentalt. Man avler ikke på den ene hunden som er fri for HD i et kull der resten har D og E.

- Sørger for at flest mulig valper blir sjekket i "hue og ræva" for hva de skal sjekkes for med tanke på rasen/problemer etc. Hva er vitsen å avle om at og om at på linjer der du ikke veit hva foreldredyrene gir?

- Kunnskap. Både om rase og hund generelt.

- Meritter. Foreldredyr skal være meriterte. Rasen avgjør hva slags meritter. Både fordi at foreldredyr skal ha vist sin evne innenfor eks jakt eller bruks. Har du null evne til å trene hunder selv, så blir jeg litt tvilsom til at du har kunnskap nok til å vite hva som trengs av en hund som skal nå dit evt valpekjøpere når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...