Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ser DU på som seriøs avl?


Synnikken

Recommended Posts

Hva er DIN mening om seriøs avl?

Mener du det er å være seriøs om man gjentar en kombinasjon ettersom oppdretters egen mening om de forrige valpene er nydelige? Selvom valpene aldri har vært stilt ut/stilt til noen prøve osv.

Mener du at ALLE raser skal helsesjekkes?

Jeg vil høre DIN mening om dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En seriøs oppdretter i mine øyne er en som er ærlig hele veien, og ikke forsøker å skjule de uheldige oppdrettene hun eller han har hatt. Oppdretteren bør veldig opptatt av helse og gemytt (temperament). Ikke bare fokusere på "perfekt show-eksteriør"! Selvsagt bør man etterstrebe et pent eksteriør, men sunnhet og sykdomsfrihet kommer aller først. Jeg vil heller ha en hund med en liten fargeflekk-feil men som er kjernesunn og frisk, enn en syk champion....

En oppdretter av det seriøse slaget vil helsesjekke alle avlshunder for alle kjente sykdommer innen rasen, før de brukes i avl, og evt gjenta visse undersøkelser om nødvendig. Ideelt sett bør det følges opp med helsesjekk av avkommet ved visse aldere. Kan være vanskelig å få til om eierne av hundene ikke gidder å følge opp med f.eks. grundig helsesjekk og røntgen i riktig alder (f.eks 2 eller 3 år). Oppdretter kan vel ikke med makt tvinge eierne til å betale for og få gjort slike undersøkelser, samme hvor verdifullt det ville vært for oppdretters videre avlsarbeid.

En seriøs oppdretter vil heller ikke masseprodusere alt for mange valpekull i året. Alle valper krever mye tid til sosialisering osv hele dagen gjennom, hver dag, ikke bare èn pliktskyldig gang pr dag. Med for mange valpekull pr år ville jeg fryktet valpene ikke fikk den riktige sosialiseringen i valpekassen. Stemmer nødvendigvis ikke, men jeg ville nok grublet litt på det om jeg så at oppdretter hadde veldig mange kull pr år og kanskje flere samtidig.

Om ALLE hunderaser må sjekkes vet jeg ikke dessverre, har egentlig ikke nok kunnskap om det. Men utifra hva jeg har lest, bør egentlig alle hunderasene på 50-på-topp poularitetslisten sjekkes :rolleyes2: For jo mer populær en rase er, jo flere hunder avles, og jo oftere vil sykdommer dukke opp. De fleste av de mest populære rasene (10-20 øverste på lista) må nok garantert sjekkes for mer enn èn arvelig sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at hunder som avles på helst skal ha championat eller i hvertfall foreldre med slikt. Jeg mener det er useriøst å bruke 1år gamle hanner i avl, da man ikke vet hvordan hunden vil utvikle seg, Det er en sjanse å ta også for de som eier hannen. Selvfølgelig må tisper være over to og det burde hannen også være, de er ikke mentalt modne for å parre i så ung alder.

Oppdrettere som på noe vis går inn for å lure valpekjøpere er uansett useriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin hovedregel jeg liker er "vil denne kombinasjonen/hunden tilføre rasen noe positivt"?

For meg er det i tillegg viktig at man som et minimum følger raseklubbens regler, ikke fordi raseklubben alltid holder så høy standard, men fordi de kravene som oftest slett ikke er vanskelig å oppfylle. Og som oftest tilsier et minimum av helsesjekker mm.

Ellers er vel mye sagt, oppriktighet og kunnskap om rasen. Jevnt over synes jeg dessverre det er altfor mange oppdrettere og altfor mange kull som ikke burde vært. Nylig tittet jeg blant annet på kullene hos en raseklubb, og gikk inn på siden til en av oppdrettene der. Moren til tispa som skulle ha kull hadde HD C, og hadde hatt tre kull, med flere valper med HD. Fordi datteren hadde B, som jo er fri, så stod denne på lista til klubben. Dette er en rase som blir stadig mer belastet med HD. Og selv om hundene angivelig var friske, hadde flott gemytt og utseende osv. osv., så synes jeg faktisk ikke at det oppveier for en fysisk defekt, som attpåtil er økende innen rasen (er ihvertfall inntrykket mitt, jeg har ikke lest statistikk, men er en av rasene jeg har fulgt en stund). Og avlsbasen til rasen er heller ikke så liten at man "må bruke det man har", rasen hadde ikke tapt noe som helst på at disse tispene ikke hadde blitt brukt i avl. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Seriøs avl for meg.. hmm..

Helse. Dette mener jeg egentlig skal komme først i alle sammenhenger i avl. At oppdretter legger først og fremst vekt på å avle fram sunne individer, og at h*n legger vekt på å forbedre rasen helsemessig. Mental helse går også under her, at individene ikke er agressive, nervøse osv osv

Gode individer. Dette bør, etter min mening, være det som kommer etter helsa. Med det mener jeg at man bruker individer av en rase som er, ja, rasetypisk. Letteste måten å vite det blir vel å gå på utstilling og utføre mentaltest vil jeg tro.

Det var liksom selve avlen, jeg mener også da at oppdretter har ansvar for å sjekke ut hvem h*n selger valper til, også at h*n passer på at, om kjøperen har tenkt til å bruke valpen videre til oppdrett og sånn, oppdretter følger opp på kjøper og passer på at valpen har det bra etter oppdretterns standarder, og at kjøperen ikke bruker et individ som ikke har god helse, eller som ikke er særlig rasetypisk.

Yes, er ingen mester på oppdrett, men dette mener jeg er viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville synes at det er ok med et kull nr 2, Synnoeve. Saa sant valpene fra det foerste kullet er friske.

Jeg rangerer serioes avl slik:

1. Helse

2. Gemytt

3. Bruksegenskaper

4. Eksterioer

Om hunden er en fantastisk brukshund og super utstillingshund betyr liksom ikke noe om den er mannevond og kronisk syk... For aa sette ting paa spissen.

Og naar det gjelder dette med aa bare bruke "kremen" av rasen i avl, kun champions f.eks., saa tror jeg at man boer vaere forsiktig saa man ikke gjoer rasen en bjoernetjeneste. Man eksluderer fort mye av det genetiske mangfoldet i rasen om bare det aller aller beste skal brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på det som seriøst at folkene tar rasens problemer på alvor. At de er klar over dem, og er åpne om dem og hva deres plan er for å unngå problemene. Jeg syns det skurrer når alt blir så rosenrødt og man ikke hører om negative ting. Jeg syns ærlighet og åpenhet er veldig viktig. At de er ærlige om oppdrettet sitt og kan innrømme feil, og hva hundene har dødd av tidligere og alder.

At de er opptatt av gemytt og helse, kan begrunne valgene de har tatt, at de er aktive med hundene, og ikke bare løper venstre svinger og har X- antall titller. Og at de stiller krav til kjøpere er også et pluss (så lenge de er innenfor fornuftige grenser). De må heller ikke bruke for unge foreldredyr.

Det er i korte trekk hva jeg syns er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Jeg må si meg helt enig med deg, Susanne. Kjempe godt svar!

Jeg må bare presisere at jeg syns helse kommer først, slik som på MrsPowers liste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Ærlighet. En seriøs oppdretter er ærlig om alle ting i kullene sine/om avlshundene. Det hjelper ikke å briefe om de flotte HD/AD statistikkene, så lenge nesten samtlige avkom etter tispa di klør og klør og klør.

- Lære av sine feil. Ingen avler bare gode kull. Alle har sine "drittkull", og da skal man ha evnen til å si at dette er ikke bra nok, og ikke gå videre på linjen, evt ta ut foreldre av avl.

- Ser på helheten, og ikke bare enkeltindividene. Det hjelper ikke at SuperTurbo er en stjerne, om samtlige søsken er både skjeve, skakke, syke og dårlige mentalt. Man avler ikke på den ene hunden som er fri for HD i et kull der resten har D og E.

- Sørger for at flest mulig valper blir sjekket i "hue og ræva" for hva de skal sjekkes for med tanke på rasen/problemer etc. Hva er vitsen å avle om at og om at på linjer der du ikke veit hva foreldredyrene gir?

- Kunnskap. Både om rase og hund generelt.

- Meritter. Foreldredyr skal være meriterte. Rasen avgjør hva slags meritter. Både fordi at foreldredyr skal ha vist sin evne innenfor eks jakt eller bruks. Har du null evne til å trene hunder selv, så blir jeg litt tvilsom til at du har kunnskap nok til å vite hva som trengs av en hund som skal nå dit evt valpekjøpere når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...