Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ser DU på som seriøs avl?


Synnikken

Recommended Posts

Hva er DIN mening om seriøs avl?

Mener du det er å være seriøs om man gjentar en kombinasjon ettersom oppdretters egen mening om de forrige valpene er nydelige? Selvom valpene aldri har vært stilt ut/stilt til noen prøve osv.

Mener du at ALLE raser skal helsesjekkes?

Jeg vil høre DIN mening om dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En seriøs oppdretter i mine øyne er en som er ærlig hele veien, og ikke forsøker å skjule de uheldige oppdrettene hun eller han har hatt. Oppdretteren bør veldig opptatt av helse og gemytt (temperament). Ikke bare fokusere på "perfekt show-eksteriør"! Selvsagt bør man etterstrebe et pent eksteriør, men sunnhet og sykdomsfrihet kommer aller først. Jeg vil heller ha en hund med en liten fargeflekk-feil men som er kjernesunn og frisk, enn en syk champion....

En oppdretter av det seriøse slaget vil helsesjekke alle avlshunder for alle kjente sykdommer innen rasen, før de brukes i avl, og evt gjenta visse undersøkelser om nødvendig. Ideelt sett bør det følges opp med helsesjekk av avkommet ved visse aldere. Kan være vanskelig å få til om eierne av hundene ikke gidder å følge opp med f.eks. grundig helsesjekk og røntgen i riktig alder (f.eks 2 eller 3 år). Oppdretter kan vel ikke med makt tvinge eierne til å betale for og få gjort slike undersøkelser, samme hvor verdifullt det ville vært for oppdretters videre avlsarbeid.

En seriøs oppdretter vil heller ikke masseprodusere alt for mange valpekull i året. Alle valper krever mye tid til sosialisering osv hele dagen gjennom, hver dag, ikke bare èn pliktskyldig gang pr dag. Med for mange valpekull pr år ville jeg fryktet valpene ikke fikk den riktige sosialiseringen i valpekassen. Stemmer nødvendigvis ikke, men jeg ville nok grublet litt på det om jeg så at oppdretter hadde veldig mange kull pr år og kanskje flere samtidig.

Om ALLE hunderaser må sjekkes vet jeg ikke dessverre, har egentlig ikke nok kunnskap om det. Men utifra hva jeg har lest, bør egentlig alle hunderasene på 50-på-topp poularitetslisten sjekkes :rolleyes2: For jo mer populær en rase er, jo flere hunder avles, og jo oftere vil sykdommer dukke opp. De fleste av de mest populære rasene (10-20 øverste på lista) må nok garantert sjekkes for mer enn èn arvelig sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at hunder som avles på helst skal ha championat eller i hvertfall foreldre med slikt. Jeg mener det er useriøst å bruke 1år gamle hanner i avl, da man ikke vet hvordan hunden vil utvikle seg, Det er en sjanse å ta også for de som eier hannen. Selvfølgelig må tisper være over to og det burde hannen også være, de er ikke mentalt modne for å parre i så ung alder.

Oppdrettere som på noe vis går inn for å lure valpekjøpere er uansett useriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin hovedregel jeg liker er "vil denne kombinasjonen/hunden tilføre rasen noe positivt"?

For meg er det i tillegg viktig at man som et minimum følger raseklubbens regler, ikke fordi raseklubben alltid holder så høy standard, men fordi de kravene som oftest slett ikke er vanskelig å oppfylle. Og som oftest tilsier et minimum av helsesjekker mm.

Ellers er vel mye sagt, oppriktighet og kunnskap om rasen. Jevnt over synes jeg dessverre det er altfor mange oppdrettere og altfor mange kull som ikke burde vært. Nylig tittet jeg blant annet på kullene hos en raseklubb, og gikk inn på siden til en av oppdrettene der. Moren til tispa som skulle ha kull hadde HD C, og hadde hatt tre kull, med flere valper med HD. Fordi datteren hadde B, som jo er fri, så stod denne på lista til klubben. Dette er en rase som blir stadig mer belastet med HD. Og selv om hundene angivelig var friske, hadde flott gemytt og utseende osv. osv., så synes jeg faktisk ikke at det oppveier for en fysisk defekt, som attpåtil er økende innen rasen (er ihvertfall inntrykket mitt, jeg har ikke lest statistikk, men er en av rasene jeg har fulgt en stund). Og avlsbasen til rasen er heller ikke så liten at man "må bruke det man har", rasen hadde ikke tapt noe som helst på at disse tispene ikke hadde blitt brukt i avl. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Seriøs avl for meg.. hmm..

Helse. Dette mener jeg egentlig skal komme først i alle sammenhenger i avl. At oppdretter legger først og fremst vekt på å avle fram sunne individer, og at h*n legger vekt på å forbedre rasen helsemessig. Mental helse går også under her, at individene ikke er agressive, nervøse osv osv

Gode individer. Dette bør, etter min mening, være det som kommer etter helsa. Med det mener jeg at man bruker individer av en rase som er, ja, rasetypisk. Letteste måten å vite det blir vel å gå på utstilling og utføre mentaltest vil jeg tro.

Det var liksom selve avlen, jeg mener også da at oppdretter har ansvar for å sjekke ut hvem h*n selger valper til, også at h*n passer på at, om kjøperen har tenkt til å bruke valpen videre til oppdrett og sånn, oppdretter følger opp på kjøper og passer på at valpen har det bra etter oppdretterns standarder, og at kjøperen ikke bruker et individ som ikke har god helse, eller som ikke er særlig rasetypisk.

Yes, er ingen mester på oppdrett, men dette mener jeg er viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville synes at det er ok med et kull nr 2, Synnoeve. Saa sant valpene fra det foerste kullet er friske.

Jeg rangerer serioes avl slik:

1. Helse

2. Gemytt

3. Bruksegenskaper

4. Eksterioer

Om hunden er en fantastisk brukshund og super utstillingshund betyr liksom ikke noe om den er mannevond og kronisk syk... For aa sette ting paa spissen.

Og naar det gjelder dette med aa bare bruke "kremen" av rasen i avl, kun champions f.eks., saa tror jeg at man boer vaere forsiktig saa man ikke gjoer rasen en bjoernetjeneste. Man eksluderer fort mye av det genetiske mangfoldet i rasen om bare det aller aller beste skal brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på det som seriøst at folkene tar rasens problemer på alvor. At de er klar over dem, og er åpne om dem og hva deres plan er for å unngå problemene. Jeg syns det skurrer når alt blir så rosenrødt og man ikke hører om negative ting. Jeg syns ærlighet og åpenhet er veldig viktig. At de er ærlige om oppdrettet sitt og kan innrømme feil, og hva hundene har dødd av tidligere og alder.

At de er opptatt av gemytt og helse, kan begrunne valgene de har tatt, at de er aktive med hundene, og ikke bare løper venstre svinger og har X- antall titller. Og at de stiller krav til kjøpere er også et pluss (så lenge de er innenfor fornuftige grenser). De må heller ikke bruke for unge foreldredyr.

Det er i korte trekk hva jeg syns er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Jeg må si meg helt enig med deg, Susanne. Kjempe godt svar!

Jeg må bare presisere at jeg syns helse kommer først, slik som på MrsPowers liste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Ærlighet. En seriøs oppdretter er ærlig om alle ting i kullene sine/om avlshundene. Det hjelper ikke å briefe om de flotte HD/AD statistikkene, så lenge nesten samtlige avkom etter tispa di klør og klør og klør.

- Lære av sine feil. Ingen avler bare gode kull. Alle har sine "drittkull", og da skal man ha evnen til å si at dette er ikke bra nok, og ikke gå videre på linjen, evt ta ut foreldre av avl.

- Ser på helheten, og ikke bare enkeltindividene. Det hjelper ikke at SuperTurbo er en stjerne, om samtlige søsken er både skjeve, skakke, syke og dårlige mentalt. Man avler ikke på den ene hunden som er fri for HD i et kull der resten har D og E.

- Sørger for at flest mulig valper blir sjekket i "hue og ræva" for hva de skal sjekkes for med tanke på rasen/problemer etc. Hva er vitsen å avle om at og om at på linjer der du ikke veit hva foreldredyrene gir?

- Kunnskap. Både om rase og hund generelt.

- Meritter. Foreldredyr skal være meriterte. Rasen avgjør hva slags meritter. Både fordi at foreldredyr skal ha vist sin evne innenfor eks jakt eller bruks. Har du null evne til å trene hunder selv, så blir jeg litt tvilsom til at du har kunnskap nok til å vite hva som trengs av en hund som skal nå dit evt valpekjøpere når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...