Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ser DU på som seriøs avl?


Synnikken

Recommended Posts

Hva er DIN mening om seriøs avl?

Mener du det er å være seriøs om man gjentar en kombinasjon ettersom oppdretters egen mening om de forrige valpene er nydelige? Selvom valpene aldri har vært stilt ut/stilt til noen prøve osv.

Mener du at ALLE raser skal helsesjekkes?

Jeg vil høre DIN mening om dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En seriøs oppdretter i mine øyne er en som er ærlig hele veien, og ikke forsøker å skjule de uheldige oppdrettene hun eller han har hatt. Oppdretteren bør veldig opptatt av helse og gemytt (temperament). Ikke bare fokusere på "perfekt show-eksteriør"! Selvsagt bør man etterstrebe et pent eksteriør, men sunnhet og sykdomsfrihet kommer aller først. Jeg vil heller ha en hund med en liten fargeflekk-feil men som er kjernesunn og frisk, enn en syk champion....

En oppdretter av det seriøse slaget vil helsesjekke alle avlshunder for alle kjente sykdommer innen rasen, før de brukes i avl, og evt gjenta visse undersøkelser om nødvendig. Ideelt sett bør det følges opp med helsesjekk av avkommet ved visse aldere. Kan være vanskelig å få til om eierne av hundene ikke gidder å følge opp med f.eks. grundig helsesjekk og røntgen i riktig alder (f.eks 2 eller 3 år). Oppdretter kan vel ikke med makt tvinge eierne til å betale for og få gjort slike undersøkelser, samme hvor verdifullt det ville vært for oppdretters videre avlsarbeid.

En seriøs oppdretter vil heller ikke masseprodusere alt for mange valpekull i året. Alle valper krever mye tid til sosialisering osv hele dagen gjennom, hver dag, ikke bare èn pliktskyldig gang pr dag. Med for mange valpekull pr år ville jeg fryktet valpene ikke fikk den riktige sosialiseringen i valpekassen. Stemmer nødvendigvis ikke, men jeg ville nok grublet litt på det om jeg så at oppdretter hadde veldig mange kull pr år og kanskje flere samtidig.

Om ALLE hunderaser må sjekkes vet jeg ikke dessverre, har egentlig ikke nok kunnskap om det. Men utifra hva jeg har lest, bør egentlig alle hunderasene på 50-på-topp poularitetslisten sjekkes :rolleyes2: For jo mer populær en rase er, jo flere hunder avles, og jo oftere vil sykdommer dukke opp. De fleste av de mest populære rasene (10-20 øverste på lista) må nok garantert sjekkes for mer enn èn arvelig sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at hunder som avles på helst skal ha championat eller i hvertfall foreldre med slikt. Jeg mener det er useriøst å bruke 1år gamle hanner i avl, da man ikke vet hvordan hunden vil utvikle seg, Det er en sjanse å ta også for de som eier hannen. Selvfølgelig må tisper være over to og det burde hannen også være, de er ikke mentalt modne for å parre i så ung alder.

Oppdrettere som på noe vis går inn for å lure valpekjøpere er uansett useriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin hovedregel jeg liker er "vil denne kombinasjonen/hunden tilføre rasen noe positivt"?

For meg er det i tillegg viktig at man som et minimum følger raseklubbens regler, ikke fordi raseklubben alltid holder så høy standard, men fordi de kravene som oftest slett ikke er vanskelig å oppfylle. Og som oftest tilsier et minimum av helsesjekker mm.

Ellers er vel mye sagt, oppriktighet og kunnskap om rasen. Jevnt over synes jeg dessverre det er altfor mange oppdrettere og altfor mange kull som ikke burde vært. Nylig tittet jeg blant annet på kullene hos en raseklubb, og gikk inn på siden til en av oppdrettene der. Moren til tispa som skulle ha kull hadde HD C, og hadde hatt tre kull, med flere valper med HD. Fordi datteren hadde B, som jo er fri, så stod denne på lista til klubben. Dette er en rase som blir stadig mer belastet med HD. Og selv om hundene angivelig var friske, hadde flott gemytt og utseende osv. osv., så synes jeg faktisk ikke at det oppveier for en fysisk defekt, som attpåtil er økende innen rasen (er ihvertfall inntrykket mitt, jeg har ikke lest statistikk, men er en av rasene jeg har fulgt en stund). Og avlsbasen til rasen er heller ikke så liten at man "må bruke det man har", rasen hadde ikke tapt noe som helst på at disse tispene ikke hadde blitt brukt i avl. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Seriøs avl for meg.. hmm..

Helse. Dette mener jeg egentlig skal komme først i alle sammenhenger i avl. At oppdretter legger først og fremst vekt på å avle fram sunne individer, og at h*n legger vekt på å forbedre rasen helsemessig. Mental helse går også under her, at individene ikke er agressive, nervøse osv osv

Gode individer. Dette bør, etter min mening, være det som kommer etter helsa. Med det mener jeg at man bruker individer av en rase som er, ja, rasetypisk. Letteste måten å vite det blir vel å gå på utstilling og utføre mentaltest vil jeg tro.

Det var liksom selve avlen, jeg mener også da at oppdretter har ansvar for å sjekke ut hvem h*n selger valper til, også at h*n passer på at, om kjøperen har tenkt til å bruke valpen videre til oppdrett og sånn, oppdretter følger opp på kjøper og passer på at valpen har det bra etter oppdretterns standarder, og at kjøperen ikke bruker et individ som ikke har god helse, eller som ikke er særlig rasetypisk.

Yes, er ingen mester på oppdrett, men dette mener jeg er viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville synes at det er ok med et kull nr 2, Synnoeve. Saa sant valpene fra det foerste kullet er friske.

Jeg rangerer serioes avl slik:

1. Helse

2. Gemytt

3. Bruksegenskaper

4. Eksterioer

Om hunden er en fantastisk brukshund og super utstillingshund betyr liksom ikke noe om den er mannevond og kronisk syk... For aa sette ting paa spissen.

Og naar det gjelder dette med aa bare bruke "kremen" av rasen i avl, kun champions f.eks., saa tror jeg at man boer vaere forsiktig saa man ikke gjoer rasen en bjoernetjeneste. Man eksluderer fort mye av det genetiske mangfoldet i rasen om bare det aller aller beste skal brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på det som seriøst at folkene tar rasens problemer på alvor. At de er klar over dem, og er åpne om dem og hva deres plan er for å unngå problemene. Jeg syns det skurrer når alt blir så rosenrødt og man ikke hører om negative ting. Jeg syns ærlighet og åpenhet er veldig viktig. At de er ærlige om oppdrettet sitt og kan innrømme feil, og hva hundene har dødd av tidligere og alder.

At de er opptatt av gemytt og helse, kan begrunne valgene de har tatt, at de er aktive med hundene, og ikke bare løper venstre svinger og har X- antall titller. Og at de stiller krav til kjøpere er også et pluss (så lenge de er innenfor fornuftige grenser). De må heller ikke bruke for unge foreldredyr.

Det er i korte trekk hva jeg syns er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som virkelig KAN faget sitt behøver ikke alltid en uttalelse fra dommer "Huttifnutt" tra ytre Langtvekkistan for å vurdere om man er på riktig spor eksteriørt...

Men det er skremmende mange oppdrettere som faktisk trenger slikt - og ikke kan på langt nær funksjonell eksteriør på hund, dessverre.

Seriøs oppdr. avler kun kombinasjoner han/hun kunne tenke seg en valp etter selv - som vedk. uten å nøle beholder en valp etter. Kull som allerede før fødsel er "uinteresssante" for oppdretter er troigvis også uinteressante for rasen som helhet, og burde vært unngått. At det SENERE viser seg at det ikke ble bra nok, så oppdr. droppet å beholde er en helt annen sak - kan være seriøst det også (å ikke bare beholde for å beholde).

Seriøs oppdr. kan også hjelpe sine valpekjøpere, og SKAL kunne mer enn den normale vanlige valpekjøperen om det meste. Den skal ikke bare henvise videre til andre oppdrettere eller klubben når en valpekjøper ringer og har et reelt problem

Helsemessig - ja, den bør sjekke avlsdyrene mot det som er "normalt" forekommende på rasen - dvs det som man vet om. Det er å overdrive å ta ALLE mulige sjekker bare for "moro skyld". Det er ikke nødvendigvis mer seriøst å sjekke mot de merkeligste ting, liksom...

Så nei, ALLE raser behøver ikke mentaltestes eller røntges for HD bare fordi det er normalt å gjøre det på noen..

En seriøs oppdretter skal være ærlig og rederlig - ha gode avtaler og stå for dem. Og han/hun skal bli like overrasket og lei seg hvis noe galt dukker opp på en av sine avkom som det valpekjøperen blir!

Susanne

Jeg må si meg helt enig med deg, Susanne. Kjempe godt svar!

Jeg må bare presisere at jeg syns helse kommer først, slik som på MrsPowers liste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Ærlighet. En seriøs oppdretter er ærlig om alle ting i kullene sine/om avlshundene. Det hjelper ikke å briefe om de flotte HD/AD statistikkene, så lenge nesten samtlige avkom etter tispa di klør og klør og klør.

- Lære av sine feil. Ingen avler bare gode kull. Alle har sine "drittkull", og da skal man ha evnen til å si at dette er ikke bra nok, og ikke gå videre på linjen, evt ta ut foreldre av avl.

- Ser på helheten, og ikke bare enkeltindividene. Det hjelper ikke at SuperTurbo er en stjerne, om samtlige søsken er både skjeve, skakke, syke og dårlige mentalt. Man avler ikke på den ene hunden som er fri for HD i et kull der resten har D og E.

- Sørger for at flest mulig valper blir sjekket i "hue og ræva" for hva de skal sjekkes for med tanke på rasen/problemer etc. Hva er vitsen å avle om at og om at på linjer der du ikke veit hva foreldredyrene gir?

- Kunnskap. Både om rase og hund generelt.

- Meritter. Foreldredyr skal være meriterte. Rasen avgjør hva slags meritter. Både fordi at foreldredyr skal ha vist sin evne innenfor eks jakt eller bruks. Har du null evne til å trene hunder selv, så blir jeg litt tvilsom til at du har kunnskap nok til å vite hva som trengs av en hund som skal nå dit evt valpekjøpere når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...