Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørte dyr


Cairmal

Recommended Posts

Og hva er galt i at unger får med seg at det ligger en død kråke i veikanten? That's life! Jeg husker en gang vi hadde en voldsom seanse i barnehagen min, da en av barnehagetantene arrangerte begravelse for et dødt pinnsvin. Husker jeg synes det var stas å få være med på nettopp det.

Ellers som meg som tok en død fugl vekk fra klatrestativet for å fryse den ned. Har den hjemme i fryseren nå, og skal brukes til apporttrening med Tinka :ahappy:

Men nå har jeg attpåtil sluttet å være redd for småkryp nettopp fordi jeg føler at det hjelper barna masse at jeg er 100% trygg og kan plukke dem opp.

Uff.. nå fløy jeg OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette sant? Hvordan blir søppelet og slike ting borte da...? Plastikk og lignende ting brytes da vel ikke ned så fort..!?

Midt på E18 i byen, så ha da hadde jeg nok rett og slett ikke turt. Sorry altså, dere får kalle meg kaldhjertet, men jeg ofrer ikke livet mitt for at noen skal få grave ned sitt eget kjære dyr. Men jeg ønsker da heller ikke at noen skal ofre livet for at jeg skal få tilbake et stykk død Tinka.

Dessuten, lapper i slike situasjoner.. ja hvor henger man det opp!?

Jeg skjønner det skjer på et lite sted. Hadde jeg f.eks. kjørt på en katt eller noe i gaten jeg bor i, så hadde jeg selvfølgelig stoppet osv osv. samme med lignende gater.

Men i denne "sjangeren" med veier har jeg heller aldri sett døde dyr.

Når fartsgrensen sniker seg over 60km/t så er det ikke bare bare altså, og det er også på slike veier dyr blir mest påkjørt.

Du sier altså at om noen hadde kjørt på hunden din, så skulle de heller latt henne ligge og blitt overkjørt flere hundre ganger, enn å prøve å få den med seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stopper om jeg kan og tar dyret ut av veien, om det er vilt lar jeg den være. Er det katter/hunder prøver jeg å se om den kan identifiseres på en måte. Har ofte prøvd å stoppe i 100km/t på e18 når jeg ser noe men er vanskelig å få stoppet og kommet seg ut også.

Når noen kjørte på katten vår engang la den i en plastikkpose i postkassen vår....... det var ikke veldig hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier altså at om noen hadde kjørt på hunden din, så skulle de heller latt henne ligge og blitt overkjørt flere hundre ganger, enn å prøve å få den med seg?

Jeg tror du misforsto innlegget mitt, jeg tenkte liksom da i tilfeller hvor det faktisk er uforsvarlig.

Så nei, jeg ønsker ikke at noen skal bryte vegtrafikkloven ved å gå til fots på motorvei bare for at jeg skal få den døde hunden min, og faktisk risikert livet sitt.

Med andre ord, jeg hadde ikke forventet mer av andre, enn jeg kan gjøre selv. Klart hadde jeg kontaktet politi og sånn og evt. meldt ifra til Asker & Bærum Budstikka (om det skjedde her i nærområdet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kjører på et dyr, så er man faktisk pliktig å sjekke om det lever, og avlive det hvis det lider. Jeg skjønner ikke folk som kjører på dyr og bare durer videre uten å bry seg. Joda, det kan være farlig midt på motorveien, men det er ikke bare der man ser sånt.

Alle dyr fortjener og har krav på å ikke bli forlatt lidende.

Har selv stoppet inntil kanten på motorveien og avlivet en påkjørt katt som led. Dessverre var det midt på natta og vi hadde ikke noe å putte den i (er såpass egoistiske at vi ikke vil ha most katt i interiøret ja), men vi la ut beskjed på nettkatten (mistet/funnet). Har også plukket opp døde katter og levert inn til veterinær i åpningstiden. Det kan jo hende dyret er merket, og da er det trivelig om folk får vite hvor dyret deres har tatt veien hen (selv om jeg helt ærlig må si jeg blir irritert av mengden påkjørte katter på motorveien, undrer hvor mye de egentlig bryr seg).

Men jeg er ikke enig i at vi trenger noen utrykningstjeneste for roadkill - biltrafikk dreper, sånn er livet. Ser stadig døde dyr i veikanten her, grevlinger, pinnsvin, osv., og så lenge det er ordentlig dødt og ikke ligger og pines, så plager det ikke meg stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde vært på natten (på en motorvei) så hadde også jeg gjort alt jeg kunne. Poenget mitt, er bare at jeg ønsker ikke at andre, og jeg kommer heller ikke selv, til å risikere livet mitt for et dyr som er dødt.

Andre steder er det jo veldig lett å ta seg av situasjonen, men slike "rolige" veier ser ikke jeg noen most dyr. Jeg har kun sett det langs trafikkerte og hurtiggående veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...