Gå til innhold
Hundesonen.no

Særdeles spesiell atferd i forbindelse med en nyinnkjøpt vekkerklokke ...


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg undres nå litt over denne Knotten min (nå igjen). Hun er en spesiell hund på mange måter, har en veldig personlighet (jeg har aldri hatt noen hunder i nærheten av å ha en så tydelig personlighet og egenart) og har innimellom mange pussige innfall. Det nyeste på listen skjønner jeg veldig lite av, og tyr derfor til dere! Jeg har kjøpt en ny vekkerklokke, den er rund, lyser i forskjellige farger og har dyre- og naturlyder (som høres nokså uekte ut) som vekkerklokkelyd. Knott reagerer så innmari på denne! Hun er helt tydelig både redd og nysgjerrig, og det er jo greit nok. Det som er merkelig er at når den piper (når man stiller inn lyder og tider f.eks, så piper den ... på en vanlig klokkemåte), så skal hun absolutt legge seg på den. Hun styrer noe veldig, legger hodet flatt ned og "sparker" vekkerklokka under seg, krøller seg rundt den, dytter den hit og dit med snuten, og stresser. Hun leker ikke- hun er som sagt stresset og urolig og litt manisk vil jeg si ... Ellers kan hun finne på å stikke av fra den når den bråker, mens i dag morges, da den ringte, åpnet hun dørene og kom løpende til soverommet (de ligger på gangen, men dører er ingen sak). Noen som har sett en lignende atferd før eller? Jeg klør meg litt i hodet her, hun er så pussig den hunden.

Skrevet

*Kremt* Ja, nå fikk jeg tips om innbilt, og det kan faktisk godt hende. Passer med løpetid og :icon_redface: Smart eier :icon_confused:

Skrevet

Hehe, det hørtes ut som om hun skulle passe på en valp ja! Minnet veldig om hvordan Tulla oppførte seg med valpene innimellom; skulle ha de liksom under seg, men uten å virkelig legge seg på dem, og det er jo fryktelig vanskelig å kombinere.. :icon_confused: Høres ut som om det ikke er et kjedelig øyeblikk med Knott i hus! :icon_redface:

Skrevet

Hihi, ja, det kan ikke være noe greit! Tenk for noen forvirrede følelser hun sitter med!

Huldra: Aldri kjedelig nei :wub: Hun er en helt suveren hund :ahappy:

Skrevet

den vekkerklokken er forresten GRUSOM.... kjøpte en sånn til gubben her for noen uker siden... jeg var overlykkelig da treåringen knuste den på badegulvet! :ahappy:

Skrevet

Stakkars Knott som har fått en så vanskelig valp. :ahappy:

Men sånn som du beskriver det høres det ut som Ebba da hun hadde valper også. Hun har også funnet 'valper' en gang hun var innbilt, og de er forferdelig vansklig å få på plass. Så vi har den dypeste medfølelse med Knott. :wub:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg tenkte innbildt med en gang jeg så overskriften :wub: Min gamle hund hadde innbildt etter nesten hver løpetid og da forsvant alle husets vekkerklokker og armbåndsur. De lå i hundens korg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...