Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva om noen stjeler hunden?


Poter

Recommended Posts

Er dere redd for at hunden deres skal bli stjålet? Jeg begynner antakelig å bli en "gammel tant" for nå engster jeg meg altså for det :icon_clapping: Det hender titt og ofte at Eine ligger i bilen og det er der jeg ser for meg at noen kan finne på å ta ham. Vi har så teit dør bak (varebil), eller det er vinduet som er teit... jeg skal ikke gå så inn på det, for da gir jeg oppskrift til hvordan hente ham ut (!), men værtfall... eller uansett: hva om noen bare knuser vinduet eller får opp døren på ett eller annet vis og bare tar ham ut? Er det noen som gjør det her til lands? Eller stjeler bilen og kjører avgårde med ham? Også finner vi ham rosamalt etter 3 uker, traumatisert og ødelagt... (ok, den ler jeg også litt av).

Aussiene tenkte jeg ville skremme bort eventuelle tyver, men den snille, søte labradoren tror jeg fint kan følge logrende med hvem som helst...

Vennligst kom med noen beroligende ord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Jeg er også redd for at Aïda skal bli stjålet! Derfor tar jeg forhåndsregler: ikke binde henne utenfor butikker

(skal jeg handle får jeg gjøre det uten henne, ikke når vi er på tur), ikke forlate henne i bilen (da kjører jeg heller

2 turer og henter henne :frantics: ), ikke la henne være ute i hagen uten oppsyn osv.

Hvis han "må" være i bilen, har du kanskje mulighet til å sote rutene slik at han ikke syns? Evt legge et pledd over buret

(hvis han har bur i bilen?). Sette bilen et sted hvor du kan følge med?

Kjøpe ny bil? :icon_clapping:

Det tilhører vel sjeldenheten at noen bryter seg inn i en bil for å stjele en hund, jeg kan tenke meg at det må være de tilfellene

hvor man har en høyt premiert hund/tispe av rase som blir solgt dyrt o.l. Har hørt om et tilfelle hvor noen stjal en bil med hund i, de slapp ut hunden og kjørte avgårde med bilen :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mitt store mareritt, og jeg er vel overkanten av hysterisk når det kommer til at de skal bli stjålet. Nå er det sjeldent man hører om slikt, men likevel så kjenner jeg at det byr meg i mot å parkere utenfor kjøpesentre o.l. med hund i bilen. Jeg har ingen merker på bilene mine som forteller på lang avstand at det er hunder i bilen, og man må helt innpå for å se at det er hunder der.

Jeg har låser på dørene til burene, og de er godt stroppet fast slik at det må synes at du prøver å få med deg hunder som ikke er dine. Det er ikke bare å få opp en dør og så ta ut hele buret eller en hund. I tillegg så rygger jeg alltid inn til en vegg, slik at det er fysisk umulig å få opp døra. :icon_clapping:

Og kan jeg ikke gjøre det, så tar jeg ikke hundene med i bilen. :frantics: Sjansene for at de blir stjålet er nok ganske så små, men jeg er utrolig redd for at det skal skje... Har kjent to stykker som har fått hunden sin stjålet. Begge var på 80 tallet. Ene fant ikke hunden igjen, den andre fant den igjen, men såpass mishandlet at han måtte avlive. Førstnevnte ble bundet utenfor en butikk, den siste stod i en ulåst bil med alle vinduer på gap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han "må" være i bilen, har du kanskje mulighet til å sote rutene slik at han ikke syns? Evt legge et pledd over buret

(hvis han har bur i bilen?). Sette bilen et sted hvor du kan følge med?

Kjøpe ny bil? :frantics:

Han "må" være i bilen flere ganger av praktiske årsaker. Vi har sotet vinduene, så man kan ikke se gjennom vinduene og se at det er en hund der. Har desverre et hundemerke på bilen, så sånn sett avslører det at det er en hundebil. Buret er en vari kennel kasse, så jeg tror ikke man greier å se at det er en hund i den om man nå skulle presse nesen inntill det sotete vinduet.

Det er sjeldent jeg har mulighet til å følge med bilen når han først er i den. F.eks når vi er på kino...

Nei, kan ikke si jeg tenker på det. Blir som å skulle bekymre seg for at husket skal begynne å brenne, innbrudd i heimen, falle og brekke nakken på tur osv osv. Uhell og lignende kan skje, men jeg kan ikke gå og bekymre meg for det i hverdagen :frantics:

Du har et poeng der :frantics:

Jeg har låser på dørene til burene, og de er godt stroppet fast slik at det må synes at du prøver å få med deg hunder som ikke er dine. Det er ikke bare å få opp en dør og så ta ut hele buret eller en hund. I tillegg så rygger jeg alltid inn til en vegg, slik at det er fysisk umulig å få opp døra. :frantics:

Fint å høre at det ikke bare er jeg som bekymrer meg for slikt... hundegalskapen, altså :thumbs:

Hvordan låser du burdørene? Vet ikke helt hvordan jeg kan få låst variekenneldøra... hmm... Han blir å få et stålbur etter hvert og da er det enklere å låse med en hengelås f.eks. Selve buret er godt stroppet fast, så det skal litt til å få det med seg. Men jeg tenker hvorfor ta buret, når man bare kan åpne døren og slippe ut en lykkelig labbis?

Forresten lurt å rygge inntil en vegg! Nå har vi tre dører på vår varebil, så det vil kreve litt logistikk å få til det :frantics:

Eller så får jeg bare kjøpe meg en bodyguard til Eine. En eller annen mastiff :frantics: Noen som har en mannevond å gi bort? :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaa... Jeg tenker på det av og til, siden jeg en gang i mellom må binde Blondie utenfor butikken. Men jeg handler aldri mye om jeg må binde henne ute. Jeg prøver heller å gå på en spesiell butikk her i byen, for der får jeg lov å binde henne inne ved tippe disken... Og så må jeg binde henne utenfor SFO hver morgen når jeg leverer minsten på skolen. Men da ser jeg henne ut gjennom vinduet hele tiden :icon_clapping:

Har ikke bil, og synes det er greit å smekke to fluer i ett når jeg alikevel er ute å går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei tenker ikke noe på det. Hvis noen vil stjele Chanti, værsegod, tror de hadde kommet tilbake med henne ganske kjapt :frantics: hehe. Jeg bor på et sted hvor tyveri ikke er spesiellt vanlig, så det er nok derfor man ikke tenker så mye på dette. Hadde ikke turt å bundet hunden midt i Oslo feks. men så er jeg jo litt ekstra paranoid når jeg er der da :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er noe trøst, men oversosial-luska mi sitter titt og ofte i bil uten hverken bur eller sotede vinduer (til tider med litt åpent vindu! :icon_clapping: ) - og ingen har stjelt henne. Selv ikke utenfor butikken. Eller flyplassen. Eller universitetet. Ellers har jeg ikke tenkt så mye på det, vi har jo alarm og sånt på bilen så jeg tror ikke noen skulle ha så lyst. Vi har jo en "vanlig" rase uansett, hvem vil ha en "kjedelig" labbe liksom ... :frantics: :frantics: (de skulle bare visst :frantics: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg er ikke sånn innmari redd for det med de hundene jeg har nå, men jeg likte ikke å gå fra knøttis i bil i oslo.

Skulle gjerne hatt en Blade boende i bilen som vakthund da, for ingen av mine er særlig duganes til det. :icon_clapping: Egen bilpresa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg er ikke sånn innmari redd for det med de hundene jeg har nå, men jeg likte ikke å gå fra knøttis i bil i oslo.

Skulle gjerne hatt en Blade boende i bilen som vakthund da, for ingen av mine er særlig duganes til det. :frantics: Egen bilpresa!

:frantics: Ja, du har jo sett litt av hvordan han er på det området.

Må få deg bil først da :icon_clapping: *ane store inntjeningsmuligheter her - utleie av bilvokter. Tar selvsagt intet ansvar for evt skader på interiør :frantics: *

Jeg har prøvd å tenke tilbake på om jeg var redd for å ha Eddie i bilen alene før vi fikk Blade. Stort sett ikke, iom at hvis han måtte sitte i bilen var vi og handlet og da var det som regel mye folk der pluss at vi var raske.

Var nok forsiktigere når vi brukte en liten toyota corolla på østlandet og i Sverige og skjulte buret oftere der, nå som vi har en mye høyere og mer solid ford excursion med sotede vinduer skal det godt gjøres å vite at det er en liten dvergpinscher inni. Er han løs står han jo i vinduene og glaner da, men tror likevel ikke sjansen er stor for at noen knuser dem for å ta han, ihvertfall ikke her i Ålesund.

Er faktisk reddere for at noen skal ta han fra leiligheten når han er alene hjemme, selv om han varsler febrilsk ved lyder i døra høres det jo at det er en liten hund :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg fått hunden enda da men, jeg har gjort meg opp mening om temaet for lengst :icon_clapping:

Jeg ville nok aldri gått fra hunden bundet utenfor butikken. Det tør jeg ikke. Tenker også på "hva hvis noen stjeler den", men også på hva unger og folk kan finne på å gjøre med en hund utenfor en butikk. Jeg var på det lokale mini-kjøpesenteret en gang, alt utendørs (ikke tak) der det er en Meny-butikk. Da sto det to hunder bundet utenfor av samme rase, antageligvis samme eier også for de var bundet samlet. Da "moret" to guttunger i 10-11 års alderen seg med å kaste småstein bort mot hundene, noe som fikk dem til å "tilte". De bjeffet som gale og hoppet av raseri mot ungene. Stakkars hunder!

Hund i bil i parkeringshus på f.eks. kjøpesenter tror jeg sjelden det vil bli for oss - da er det bedre at hunden får være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og jeg bekymrer meg for at det skal brenne, og må alltid dobbeltsjekke at alle komfyrer osv. Jeg bodde med en venninne tidligere som skulle frityrsteke pomfrites, og satt seg inn på rommet sitt imens og sovnet. Når jeg kom hjem var hele leiligheten tettpakket i røyk. Takk gud for at hundene mine ikke er i bur når jeg er borte, så de hadde flyktet inn på rommet mitt hvor det var minimalt med røyk. Er helt hysterisk for brann o.l etter det :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboer er også ganske så overhysteriske over dette. Vi binder ALDRI Laika utenfor når vi handler (eller, jeg gjør det når jeg er på landhandelen i Sørkedalen, men der har jeg jeg tilogmed turt å binde hestene mine...). Hvis vi tar med Laika når vi handler sitter jeg alltid ute med henne, hvis jeg må innom narvesen for å kjøpe bilett til henen før vi drar i parken parkerer jeg henne rett uten for døra og snur meg annenvhvert sekund og står å tripper i kassa.. De som jobber der har funnet ut at det er hunden ejg ser etter og forteller meg at hun enda sitter der om jeg må taste inn pinkoden til kortet osv :):D

Jeg bor jo på Mortensrud og stoler ikke helt på nabolaget mitt når det gjelder tyveri av div... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og jeg bekymrer meg for at det skal brenne, og må alltid dobbeltsjekke at alle komfyrer osv. Jeg bodde med en venninne tidligere som skulle frityrsteke pomfrites, og satt seg inn på rommet sitt imens og sovnet. Når jeg kom hjem var hele leiligheten tettpakket i røyk. Takk gud for at hundene mine ikke er i bur når jeg er borte, så de hadde flyktet inn på rommet mitt hvor det var minimalt med røyk. Er helt hysterisk for brann o.l etter det :)

Huff, så ekkel opplevelse! Så en gang på nettet at det finnes dørskilt man kan henge opp som er beregnet på brannfolkene. Der skriver man opp hvor mange dyr man har og ber dem om å redde dem også. Kanskje noe å ha?

Nei, det bekymrer meg ikke. Den idioten som går inn til Dina når hun sitter og passer på bilen sin, er enten så dum eller så modig at han fortjener å få henne med seg *flir*

Haha, det tenkte jeg også da vi hadde aussiene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja bekymrer meg litt, men vet ikke hvor reelt jeg bør bekymre meg, hvem tar med seg en stor hannhund liksom? Tror ikke han hadde blitt med noen fremmede heller faktisk.

Binder ham en sjelden gang utenfor butikken, men da binder jeg så nære inngang og vinduer som jeg kan (men så klart slik at han ikke kommer bort til folk), også stresser jeg skikkelig inne i butikken. Bilen pleier vi nesten aldri å låse, men låser den alltid når Casper skal sitte der, vet ikke hvor redd jeg er for tyveri, mer om noen på pur **** skulle åpne døren og slippe ham ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så ekkel opplevelse! Så en gang på nettet at det finnes dørskilt man kan henge opp som er beregnet på brannfolkene. Der skriver man opp hvor mange dyr man har og ber dem om å redde dem også. Kanskje noe å ha?

Jeg har sånn, men det hadde ikke hjulpet dersom hundene hadde blitt røykforgiftet :) Skikkelig skummelt opplevelse.

Ellers tror jeg mine hunder gladelig hadde blitt med hvem som helst som hadde prøvd å stjele de :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn, men det hadde ikke hjulpet dersom hundene hadde blitt røykforgiftet :) Skikkelig skummelt opplevelse.

Ellers tror jeg mine hunder gladelig hadde blitt med hvem som helst som hadde prøvd å stjele de :lol:

Nei, du har et poeng der :D Ofte (hele tiden?) skulle man bare kunne hatt med seg hundene overalt og aldri behøvd å la dem være alene.

Mannen forklarte meg forresten med det rare bilvinduet og det er ikke så lettåpnelig som jeg trodde, så nå er jeg litt mer beroliget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har satt fra meg min BC ved lokalbutikken hvorav en jente prøvde å ta henne med seg :lol::):D :D :D

Hun syntes den så så ENSOM ut!!!!! Etter det har jeg aldri bindt hunden min uten oppsyn av en eller annen.

Angående bil så har jeg ikke noe problem siden de må fysisk dirke opp bilen (moderne bil med sentrallås) og da går alarmen, så må de åpne bak og åpne burene. Noen vil jeg anta se de før det skjer? kanskje.. kan jo håpe. Dog jeg er bekymret for alarmen kan stresse hundene.

Når jeg parkerer åpner jeg vinduene såpass at ingen kan få armen inn, og i skyggen. får jeg ikke satt bilen slik så blir en igjen og venter med bakluka åpen og sittende der og vente.

Jeg er nok litt paranoid, men når en allerede har prøvd å ta med min bc som ikke er spesielt pen og ikke spesielt glad i andre mennesker så bare tenk med corgien da, alle må stoppe og kose, prate etc med henne. Hun er iallefall en hund jeg ikke kan sette igjen noe som helst sted.

Angående hjemme så er jeg faktisk bekymret om natten jeg, om tyver kommer inn terrassen/hovedinngangen vil de møte på en særdeles hissig BC, om de kommer inn vaskedøra så vil Amiga gå berserk når de nærmer seg(hun høres jo ut som en dobberman med groveste målet) så håper jeg at det vil få en tyv til å snu, ev om han kommer inn vet jeg ikke hvordan hun vil reagere altså, hun hadde sikkert blitt med med mindre innbrudstyven var aggressiv.

Har også plassert hundene slik at om en trailer skal buldre inn i huset (bor ved en styg bakke og sving som lett busser ol sklir inn mot huset /hekken) så vil de kunne rømme vekk fra stedet :D

Nei,paranoid vil jeg nok alltid være ovenfor babyene mine :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...