Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


Izno

Recommended Posts

Skrevet

Linjer har lite å si ang bjeffing... Mor til bikkja mi bjeffer og varsler så det ljomer, bikkja mi er derimot helt knyst. Helt. Bror til bikkja mi gneldrer litt.

Ellers så sier jeg bare lykke til. Eneste du lyver og unnskylder deg til er deg selv, du som skal bo med ei potensielt mistilpass bikkje som du valgte på bakgrunn av utseende - ikke match med livsstilen din.

Ja, jeg må si meg ganske enig her altså. Det er ikke noen forbrytelse å velge hund på bakgrunn av utseende, man må bare ta konsekvensene av nettopp det. Jeg vet veldig lite om "rasen" alaskan klee kai, annet enn at den stammer rimelig direkte fra huskyen, en polarhund med ganske solide meninger om ting og tang, kanskje spesielt jakt.

Og når det kommer til lundehund vs kai'en så vet jeg hva jeg ville valgt. Min praktiske erfaring med mini huskyen er kanskje ikke-eksisterende, men lundehunden er en pen, morsom, liten rase som jeg ikke hadde vegret meg for å anskaffe (hvis mine kriterier var identiske med Iznos).

(Når det kommer til shibaen så hadde jeg styrt unna, litt for egenrådig, liten sak, spør du meg :lol: )

Skrevet

En Shiba er generelt ikke gneldrete, men det har jo Shibafolket allerede besvart.

De har blandet i ymse små raser. Jeg husker ikke hvilke raser de har brukt. Leser du om AKK, så står det ganske tydelig, på alle AKK sider, at hunden har vaktinnstinkt. Dette har IKKE huskyen. Og er ikkenoe man trener på, det ligger jo i hunden.

Ellers er den generelle beskrivelsen av AKK ganske langt unna adferden til en husky.

I tillegg til småbikkjene, har man jo og brukt Alaska Huskyer som utgangspunkt, som ikke er noen ren rase. (Selv om den gjengse AH oppførsel er ganske lik)

De såkalte trekkegenskapene visse referer til, er nok mer "ulydig hund trekker i bånd", og ikke trekkhund oppførsel. :)

Hun som hadde Norges første AKK fortalte at dette var en miniatyr ugave av Siberian Husky. Og fortalte om oppførsel og gemytt på sine hunder. Hun ble fort satt på plass av norske SH-eiere, og lærte da at dette er ingen minihusky, bare utseendemessig. Men nå er det uansett ikke noen polarhund TS ønsker :D

Størrelse på leilighet har null betydning når det kommer til valg av hund ihvertfall :no: Er ute dyret skal trimmes.

Hvis TS er redd for å få en "utehund" inn, hvorfor da AKK? De har lav gneldre og graveterskel er oppdrettere og eiere enig om?

Det er tydelig at dette sporer helt av og vi snakker forbi hverandre her. Hvis du sikter til mallamuten sine trekkegenskaper går den på plass i band, trekker i sele og lystrer hø og ve...

Når det gjelder bjeffing inne så har jeg hatt 2 chihuahua så jeg vet godt hvordan jeg blir kvitt det.

Når det gjelder at AKK stammer fra Husky så skjønner jeg ikke hvordan dere leser dere til det? Det står jo svart på hvit at den er avlet på Alaska-husky.

Nå er det lojaliteten og flokkinstinktet jeg liker ved AKK i tillegg til utseende. Resten er en bonus :icon_redface:

Men takk for alle innspill, har i ihvertfall fått nesen opp for andre raser.

Eneste du lyver og unnskylder deg til er deg selv, du som skal bo med ei potensielt mistilpass bikkje som du valgte på bakgrunn av utseende - ikke match med livsstilen din.

Jo takk for den mest konstruktive setningen fra deg som kjenner livsstilen min :)

Er vel rett før denne tråden hører hjemme under diskusjons forumet :icon_confused:

  • 2 months later...
Skrevet

Før eg seier noko om det eg har lest meg fram til AKK, so vil eg føye til nokre kommentarar ang lundehunden. No er det ikkje min eigen, men foreldra mine sin lundehund eg snakkar om, men sidan eg er på besøk fleire gongar i veka er eg godt kjent med hunden, dei har jo hatt den i 2,5 år no sidan den var 4mnd'ar gamal. Ei flott tispe som trivast like godt på tur i skog og mark som i sofakroken! :whistle: Lundehund, ikkje ein selskapshund?? Vil seie det er mykje selskap i denne hunden iallefall! :wub: Ho gneldrar ikkje nemneverdig mykje, men litt er jo det; om nokon kjem inn døra, ringeklokka, eller om nokon er so frekke at dei ruslar ein tur på vegen forbi huset (verste er barnevogner, huff!), hehe :) Mykje av dette kan vere fordi mor mi har vore klar og tydeleg i dressering av hunden og gir ein enkel kommando når nok er nok, og hunden er ikkje vanskeleg av seg, og lystrar.

Men tilbake til AKK; eg er sjølv interessert i rasa, i tillegg til lundehund, sjølv om det er eitt par år opp og fram i tid før kjøp av eigen hund vert aktuelt (grunna utdanning og tid). Slik eg har forstått det, oppstod ideen om rasa når ei kvinne (som eg ikkje hugsar namnet på...) såg ein liten artig hund med utsjånaden til ein Alaskan Husky, men mindre - ein gatemix av Alaskan Husky og ukjent selskapshund. Ho byrja og krysse fram med Alaskan Husky og med innslag av Sibirsk Husky for utsjånaden, men mindre selskapshundar for lynne og storleik. So ja, der er SH i rasa, men ikkje like mykje som AH. Kva selskapshundar ho har brukt, veit eg ikkje, men sikkert små spisshundar eller noko liknar (Schipperke o.l.).

Difor liknar ikkje AKK so mykje på AH i væremåte; dei varslar, er gode vakthundar, både bjeffar og ular. Dei kan vere noko reserverte ovanfor framande, men ikkje nervøse. Dei har heller ikkje noko problem i møte med andre hundar. Foreløpig er det heller ikkje mykje sjukdommar i rasa, men der har dukka opp to dei no forskar på; Factor VII Deficiency og hypothyroidism (veit ikkje norske namn på desse sjukdommane). Men elles er rasa frisk og rask, og eksteriør og utsjånad vert vektlagt saman med helse og lynne. Dama som starta prosjektet har visstnok pensjonert seg og overlatt skuta til fleire andre.

Kan linke til denne diskusjonen; http://www.canis.dk/innlegg.php?id=577624 - ei som er norsk oppdrettar har vore her og kommentert litt, håpar dette kan avklare :)

Håpar eg ikkje har rota altfor mykje no :) Men det er dette eg har lest meg fram til, håpar informasjonen min stemmer best mogleg :)

Skrevet

Shiba var vel det valget falt på før jeg fant akk, men konkluderte vel med at den blir for stor.

Tja, det er vel ikke SÅ vanlig med shibaer som er over 14 kilo...

Jeg har en stor/høy tispe som veier rundt 10 kilo og en litt lavere som veier rundt 9 kilo. Så innenfor ønsket ditt om 10-14 kilo, så er det vel unntaksvis at en shiba blir for stor...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...