-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
"Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart. Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si. -
-
I dag blir Lexi 6 år! 🥳 vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂 vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈 Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis 😂 Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️ -
.jpg.881e69831dc81b9aa212e4851e5b85d1.thumb.jpg.bbefa843ff756844778e12c5d0bd9cdd.jpg)
Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de. -
Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig. Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls. Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka. Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der. Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det. Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom. Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel. Nye eventyr og nye muligheter i morgen.
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar