Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns dere om å gå tur?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syns det er kjedelig :oops:

Gleder meg ikke sånn veldig, siden hun trekker en del i båndet. Hehe. Men det er jo min egen feil at jeg ikke trener på de.

Å gå langs veien er jo bare gjespende tragisk syns nå jeg, i tillegg til at det ikke er bra for beinet til Mona. Men en skogstur hvor hun kan løpe løs, det er mye bedre. Føler meg bra etterpå også. Men nå som det blir mørkt før jeg er hjemme blir det lite skogsturer gitt! Jeg syns nemlig at mørke skoger er sykt ekle.

Skrevet

kommer helt ann på formen min det gitt..

men blir jo t at jeg går alle turene hu skal ha... men de dagene vi er på hundeklubben vil hu ikke ha noen kveldstur, da skal hu bare i hagen og tisse... greit nok for meg det...

men tur er morro :cry:

går som regel tur sammen med mamma og hunden dems... så da er det straks mye morsommere :)

Skrevet

Nå har jeg gått tur nesten hver eneste dag i over 17 år, enten med hund, ponni eller hest. I allslags vær og allslags terreng...så det er mer en vane enn noe annet...-jeg kan ikke si jeg GLEDER meg enkelte ganger når jeg ser ut og vet at naglebit, våte bein, kulde og snø venter...men derimot så er det ingenting som kommer opp mot en god fjelltur!

Det er det å komme inn igjen etter en slik lang tur som er det beste syns jeg. Samvittighet er ren,og dyret er trett.

Skrevet

Synes også det kommer ann på formen. Hvis jeg er skikkelig trist, sur og lei er det bare kjedelig å gå tur. Men hvis jeg er i godt humør da er det bare koselig å gå tur.

Kan vel ikke akkurat si at jeg gleder meg til å gå tur, Tiko er ikke så flink å gå i bånd ennå, så han drar en del og løper mellom beina på folk :cry:

Skrevet

Hehe bra det er flere :wink: Jeg syns ikke det er såå moro. blir litt lei da når det er slapsete føre ute, mørkt og regn. Føler at jeg går tur i konstant mørke, så når helgen kommer har jeg lettere for å dra ut, når det er lyst ute. Og så er det mye artiere å dra sammen med andre. Og ikke bare gå rundt borettslaget.

Har også vært sint og lei en periode siden hunden har vært vanskelig, men har nå fått antidra sele og det er herlig å komme hjem uten å koke :cry:

Heldigvis har jeg en samboer som går en tur, så noen ganger krangler vi litt om hvem som skal gå ut. Hadde blitt lei av å gå ut 2 ganger for dag hver dag...

Skrevet
Det er det å komme inn igjen etter en slik lang tur som er det beste syns jeg. Samvittighet er ren' date='og dyret er trett.[/quote']

Helt enig.

Selv om det ikke er så spennende å gå alene, føler jeg meg utrolig bra når jeg har gjort det.

Skrevet

Å gå tur som i gå uten å gjøre noe annet liksom, det er egentlig aldri noe jeg gleder meg til, bortsett fra om det vi går i skogen liksom. Ofte blir det til at jeg utsetter det å gå tur fordi jeg er sliten etter en lang skoledag, og da ender det ofte opp med at jeg trener lydighet i en time i stedet for å gå tur i f.eks. to timer - det er jo mye morsommere, hehe (og hun blir jo like sliten av det). Noen ganger er det mye morsommere å stikke ut på gåtur med Tinka enn andre ganger. Sånn som når det nettopp har kommet snø, eller hvis vi er i en periode hvor vi har skikkelig bra innkalling så hun kan gå løs på omtrent hele turen.

Skrevet

Jeg går aldri tur for å mosjonere hunden. Jeg tar henne med opp i skauen eller til et treningsområde hvor vi trener litt og så drar vi hjem igjen, evt lar henne løpe fra seg bare. Det hender at jeg ikke har tid til å trene, da går vi en kjapp runde oppi skogholtet her jeg bor også får hun fri. Men å gå lengre turer eller tur for å slite ut hunden har jeg ikke sansen for. Hjernetrim er hva pelsen trenger!

Skrevet

Det kommer alt ann på været og formen. Nå er det mørkt når jeg står opp, når jeg drar på skolen og når jeg kommer hjem og da er det IKKE artig å gå tur med hunden. Jeg blir litt lei av å traske rundt i nærområdet når det er mørkt. I helgen derimot når det er lyst er det kjempekoselig å gå tur, da helst i skogen når det er mulig (ikk for mye snø og vøte).

Skrevet

Nå går ikke jeg tur hver dag ennå da. jeg går når det passer meg, når formen er såpass bra.(eller når jeg er sint eller trist synes jeg og det er greit å gå bort litt frustrasjon) ellers så trener vi litt da, noen ganger ute og noen ganger inne.

Skrevet

Jeg er ikke noen turperson, jeg vil helst at foreldrene tar seg av de lange turene, men når jeg bare har Nena går jeg gjerne turer med henne, men det er fordi hun er en helt annen når hun ikke har Oscar i nærheten :cry:

Jeg liker bedre å trene med hundene :)

Skrevet

Orket med å gå tur er jo bare det å få på seg klær å det styret med å komme seg ut døra, som man kvier seg for...

Når jeg først er ute så angrer jeg ikke, å når jeg kommer hjem så er det bare bra...

Åsså starter sirkelen igjen...... :cry:

Men lange turer med Elisa & Hera er jo kjempemorro, samme hvilket vær.! :)

Skrevet

jeg syns det er kjedlig om mårran, kvelden og når det er surt, kaldt og vått. Gå turer med henne i bånd er kjedlig.

Jeg liker å gå turer hvis det er fint vær, hunden kan gå løs, det er lyst og jeg er i godt humør. En turkammerat gjør heller ikke noe

Skrevet

Liker som regel å gå tur, men har selvfølgelig noen dager som er mindre fristende å gå tur på. Jeg går tur uansett vær i minst en time til dagen og har da nesten alltid Balder løs(kommer litt ann på hvor vi går). Har planer om å få meg saccovogn og skal kløve mye med han så jeg vil ha en hund som tåler en del fysisk. Jeg må uansett gå en times tur til dagen så da blir like så greit Balder med meg :cry: Trener lydighet og slik på turen eller før turen tidligere på dagen.

Skrevet

Jeg elsker å gå tur jeg!

SYns det er kjempe topp å ta på masse klær å komme meg ut! Bli litt våt og kald og komme inn til varmt hus!!

Liker best å dra på langtur da, sånn opp i fjellet eller leng tur i skogen...

Skrevet

Jeg syns at fortaus turer er GØRR kjedelige. Men de er nødvendige.

Jeg liker veldig godt å gå turer i skogen å bli skikkelig god og svett og hvor Pito får løpe løs og kose seg..Slike turer liker vi!

Skrevet

Jeg elsker å gå på turer, samme om det er tisse turer, lang turer eller trenings turer. Har hatt hund i hele livet mitt og det har blitt endel av livet mitt.

Skrevet

når det er pase temperatur, helst om kvelden eller om morgenen, så kan jeg gå til krampa tar meg! :( det er så behageli å bare gå, med hunden som eneste følgesvenn. helst før alle andre har stått opp. da er det heeelt stille... :cry:

Men om det regner eller sludder, er iskaldt og lignende er det ikke like gøy.. :) men samma hvilket hvær det er så er jeg ute med hunden :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...