Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns dere om å gå tur?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg syns det er kjedelig :oops:

Gleder meg ikke sånn veldig, siden hun trekker en del i båndet. Hehe. Men det er jo min egen feil at jeg ikke trener på de.

Å gå langs veien er jo bare gjespende tragisk syns nå jeg, i tillegg til at det ikke er bra for beinet til Mona. Men en skogstur hvor hun kan løpe løs, det er mye bedre. Føler meg bra etterpå også. Men nå som det blir mørkt før jeg er hjemme blir det lite skogsturer gitt! Jeg syns nemlig at mørke skoger er sykt ekle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer helt ann på formen min det gitt..

men blir jo t at jeg går alle turene hu skal ha... men de dagene vi er på hundeklubben vil hu ikke ha noen kveldstur, da skal hu bare i hagen og tisse... greit nok for meg det...

men tur er morro :cry:

går som regel tur sammen med mamma og hunden dems... så da er det straks mye morsommere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg gått tur nesten hver eneste dag i over 17 år, enten med hund, ponni eller hest. I allslags vær og allslags terreng...så det er mer en vane enn noe annet...-jeg kan ikke si jeg GLEDER meg enkelte ganger når jeg ser ut og vet at naglebit, våte bein, kulde og snø venter...men derimot så er det ingenting som kommer opp mot en god fjelltur!

Det er det å komme inn igjen etter en slik lang tur som er det beste syns jeg. Samvittighet er ren,og dyret er trett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også det kommer ann på formen. Hvis jeg er skikkelig trist, sur og lei er det bare kjedelig å gå tur. Men hvis jeg er i godt humør da er det bare koselig å gå tur.

Kan vel ikke akkurat si at jeg gleder meg til å gå tur, Tiko er ikke så flink å gå i bånd ennå, så han drar en del og løper mellom beina på folk :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe bra det er flere :wink: Jeg syns ikke det er såå moro. blir litt lei da når det er slapsete føre ute, mørkt og regn. Føler at jeg går tur i konstant mørke, så når helgen kommer har jeg lettere for å dra ut, når det er lyst ute. Og så er det mye artiere å dra sammen med andre. Og ikke bare gå rundt borettslaget.

Har også vært sint og lei en periode siden hunden har vært vanskelig, men har nå fått antidra sele og det er herlig å komme hjem uten å koke :cry:

Heldigvis har jeg en samboer som går en tur, så noen ganger krangler vi litt om hvem som skal gå ut. Hadde blitt lei av å gå ut 2 ganger for dag hver dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det å komme inn igjen etter en slik lang tur som er det beste syns jeg. Samvittighet er ren' date='og dyret er trett.[/quote']

Helt enig.

Selv om det ikke er så spennende å gå alene, føler jeg meg utrolig bra når jeg har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå tur som i gå uten å gjøre noe annet liksom, det er egentlig aldri noe jeg gleder meg til, bortsett fra om det vi går i skogen liksom. Ofte blir det til at jeg utsetter det å gå tur fordi jeg er sliten etter en lang skoledag, og da ender det ofte opp med at jeg trener lydighet i en time i stedet for å gå tur i f.eks. to timer - det er jo mye morsommere, hehe (og hun blir jo like sliten av det). Noen ganger er det mye morsommere å stikke ut på gåtur med Tinka enn andre ganger. Sånn som når det nettopp har kommet snø, eller hvis vi er i en periode hvor vi har skikkelig bra innkalling så hun kan gå løs på omtrent hele turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går aldri tur for å mosjonere hunden. Jeg tar henne med opp i skauen eller til et treningsområde hvor vi trener litt og så drar vi hjem igjen, evt lar henne løpe fra seg bare. Det hender at jeg ikke har tid til å trene, da går vi en kjapp runde oppi skogholtet her jeg bor også får hun fri. Men å gå lengre turer eller tur for å slite ut hunden har jeg ikke sansen for. Hjernetrim er hva pelsen trenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer alt ann på været og formen. Nå er det mørkt når jeg står opp, når jeg drar på skolen og når jeg kommer hjem og da er det IKKE artig å gå tur med hunden. Jeg blir litt lei av å traske rundt i nærområdet når det er mørkt. I helgen derimot når det er lyst er det kjempekoselig å gå tur, da helst i skogen når det er mulig (ikk for mye snø og vøte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går ikke jeg tur hver dag ennå da. jeg går når det passer meg, når formen er såpass bra.(eller når jeg er sint eller trist synes jeg og det er greit å gå bort litt frustrasjon) ellers så trener vi litt da, noen ganger ute og noen ganger inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noen turperson, jeg vil helst at foreldrene tar seg av de lange turene, men når jeg bare har Nena går jeg gjerne turer med henne, men det er fordi hun er en helt annen når hun ikke har Oscar i nærheten :cry:

Jeg liker bedre å trene med hundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orket med å gå tur er jo bare det å få på seg klær å det styret med å komme seg ut døra, som man kvier seg for...

Når jeg først er ute så angrer jeg ikke, å når jeg kommer hjem så er det bare bra...

Åsså starter sirkelen igjen...... :cry:

Men lange turer med Elisa & Hera er jo kjempemorro, samme hvilket vær.! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker som regel å gå tur, men har selvfølgelig noen dager som er mindre fristende å gå tur på. Jeg går tur uansett vær i minst en time til dagen og har da nesten alltid Balder løs(kommer litt ann på hvor vi går). Har planer om å få meg saccovogn og skal kløve mye med han så jeg vil ha en hund som tåler en del fysisk. Jeg må uansett gå en times tur til dagen så da blir like så greit Balder med meg :cry: Trener lydighet og slik på turen eller før turen tidligere på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å gå tur jeg!

SYns det er kjempe topp å ta på masse klær å komme meg ut! Bli litt våt og kald og komme inn til varmt hus!!

Liker best å dra på langtur da, sånn opp i fjellet eller leng tur i skogen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når det er pase temperatur, helst om kvelden eller om morgenen, så kan jeg gå til krampa tar meg! :( det er så behageli å bare gå, med hunden som eneste følgesvenn. helst før alle andre har stått opp. da er det heeelt stille... :cry:

Men om det regner eller sludder, er iskaldt og lignende er det ikke like gøy.. :) men samma hvilket hvær det er så er jeg ute med hunden :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...