Gå til innhold
Hundesonen.no

Terroristene på tur


Guest Jonna

Recommended Posts

Haha, så søte! River ned duken og sprader rundt med de herlige halene sine! ;)

Gardinen Ingvild gardinen! :P

Bildeforum riktignok men det må jo være lov å kommentere/tilføre bakgrunnsinfo?

Altså, jeg startet dagen med å "preparere terrorbanen", dvs valpesikre litt hjemme. Jeg tenkte at det holdt å ordne i stua jeg, for trappen ville jo utgjøre en naturlig hindring (Ignorance is bliss eller noe sånt..) Så stålamper ble pakket bort, ledninger tatt ut av kontakter og gjemt bort mest mulig og så er jeg jo, for første gang i mitt liv, den lykkelige eier av 3 stk sett kompostgrinder -idag skulle jeg endelig få teste dem Yay!! Men de var som rene iq-testen.. sånn tilsynelatende dødsenkelt i form av få unike elementer - det var grind og sånne skrukkelukker, fjæraktige greier.. ikke mer enn det liksom. Så enkelt, så ufattelig enkelt - med trykk på ufattelig.. strips er nok tingen ja. Det ble med tanken med kompostgrindene, men det var nå greit nok i stua uten dem også.

Og så var det klart til mottak. Og Jeanette kom, med nusselige små i bur bak i bilen. De gjør ikke så mye av seg i bur, små søte fjes, livlige små øyne som titter men absolutt ro og harmoni. Det inntrykket tok fort slutt da de ble tatt ut av bur - de kryr og myldrer og vandrer og løper og yrer - kjappe også for å være så små og ha så korte bein! Og det øyeblikket potene har bakkekontakt går visst alt ut på å komme seg vekk fra den bakkekontakten! Det var 100 % action fra touch down!

Jeg følte innledningsvis en enorm engstelse - hvordan i all verden kunne man holde orden på denne gjengen her? Jeg hadde trodd de skulle vært litt forsiktige jeg, de er jo bare litt over 6 uker - små bebisser - og på et helt fremmed sted - jeg hadde ventet at de ville se an litt jeg. Men nei - verden oppdages etterhvert som man går den, er visst mottoet - de er ikke helt stødige i konsekvensanalyse tror jeg.

Vi fikk nå tutlet bortover men ved grønnsaksbedene og drivhuset ble det stopp. Jeg har alltid forbundet grønnsaksbedene med luking og planting og jobb jeg, så snever man kan være - for dette var jo Sør Odalsavdelingen av Tusenfryd og Disney World! Hadde man syntes at valpene var livate før, var det ingenting mot oppdagelsen av bed og hekker og lokkene til bedene (trerammer med duk på som brukes om våren..) og planter og koster - turbo! 6 stk over alt og i full destruksjonsmodus. Feiekosten ble fellt og deretter behørig drept. Det var litt gnissninger om drepingen, men Balrog var smart og drepte heller skafte-enden enn koste-enden. Trinnet opp til drivhuset, dekket av glatte fliser, var noe som skulle forseres - helst i stor fart - og bomma man så gjorde det ingenting, tryning er visst bare ekstra krydder i tilværelsen.

Og hekken da - valpene påtok seg den store oppgaven å fjerne den.. lyktes ikke men det var ihvertfall ikke pga mangel på innsats (og så teite de så ut da - stod litt på avstand så bare kastet de seg inn i hekken, grep tak i første beste grein og dro og knurret og var så livsfarlige altså.. små krypene :P )

Jeg tok meg i flere ganger å si at det var heldig med årstiden.. planter er vissne, bedene skal ryddes osv for her ble det demontert grønske over en lav sko! Og så var det lokkene til bedene da.. verdens fineste labyrint, verdens fineste tygge materiale, verdens fineste duk å forsøke å gå på - å se fryden i det de rev ut store biter av duken... (stakkars Jeanette, unnskyldte og unnskyldte - men den duken bytter vi jo ut hver vår for den tåler ikke vinteren uansett! Eneste forskjellen nå, er at vi behøver ikke lure på akkurat når til vinteren duken ryker..!)

Etterhvert fikk Kakkelakk komme ut. Nå gjorde ikke Kakkelakk umiddelbart noe positivt inntrykk - han voffet, var stor svart og vilter og veldig veldig ivrig (der var jo Jeanette som Kark fryktelig gjerne ville hilse på, og gubben, som hadde vært på jakt, var jo tilbake og Kark tar sin oppgave rundt det å ønske familiemedlemmer velkommen hjem veldig tungt), så det var litt skepsis i terror-banden. Den første som prøvde seg var Wizard, han snek seg frem - Kark snuste - Wizard hylte og styrtet bort litt, snudde seg og kom etterhvert tilbake igjen, dette vesenet måtte jo forskes mer på! De var bort på og snuste på Kark (som var fryktelig ivrig og ikke veldig pedagogisk) men det ble først moro når gubben tok og gikk en sving med Kark - da var det en gjeng "followers" som fulgte etter og studerte fenomenet tissende flatcoat.

Så var det tid for å trekke seg innendørs. Igjen virket de helt uberørte av å komme inn et fremmed sted. Det aller første de gjorde var å storme opp trappen jeg trodde var valpesikker (joda, jeg fikk bange anelser allerede ute da jeg så den enorme mobiliteten!) - ikke voldsomt elegante men svært svært effektive.. tok en lynaksjon i kontakt-fjerning og så krydde det igjen. Det foregikk noe overalt! Teppet på kjøkkenet ble myrdet, gardiner skulle "forkortes", ved skulle forflyttes,min manglende støvsuger-nøyaktighet påpekes (man fant da både pelsdotter og småflis..) osv osv Inntil de plutselig bare deiset sammen og sovnet.. litt. Og så var det full rulle igjen! :P

Oj.. dette blir langt ser jeg... men det er først i mitt neste liv jeg skal være ordknapp masochist - så litt til her!

Besøket ble avsluttet med lufting av ekorn-mamma og ekorn-mormor (aka Talli og Blaze). Og det var så herlig - for egen del føler jeg at kan lille Strider likne på dem (enda så forskjellige de er..) bare litt -ja - da har man skutt gullfuglen altså :P . De levde veldig opp til ekorn-betegnelsen, og Blaze viste at hun i grunnen ikke er så alvorlig som man får intrykk av på bilder - hun er faktisk lommetyv også - ikke helt diskret lommetyv heller.. :P

Nei, for en opplevelse. Jeg har aldri opplevd å få vært sammen med et valpekull i så lang tidsperiode (ble vel noen timer idag), og å ha lært seg halsbåndene på forhånd var veldig veldig nyttig (og etterhvert så man at de er egentlig ganske forskjellige å se på de valpene, kunne begynne å kjenne igjen den enkelte uten halsbånd ID liksom..) . Helt fasinerende å bare se på - i all deres hektiske virksomhetstrang. De har jo en masse basislikheter selvfølgelig (de er alle kelpier liksom,ikke å ta feil av det), men veldig forskjellige personligheter også. Fikk se bitehemningsinnlæring i praksis. Tenkte på at når man hører det der rådet om å hyle høyt når valpen biter for hardt - da skal det skikkelig hyles høyt altså - antagelig er vi mennesker allt for pinglete i våre hyl til at det duger til noe særlig - for her var det hyl med stor intensitet og høy desibel-faktor! Skal man ta etter det selv, tror jeg man kan risikere å få politiet på døra..

Og så var det morsomt å se hvor knyttet de er til Jeanette. De er utadvendte, sosiale, kjærlige, lekne, selvstendige men Jeanette er nå "mamma" hun også. Hun tyr man til når man er trøtt og grinete eller verden har gått en imot!

Nei, det får duge i denne omgangen - er vel begrenset hvor festlig det er å lese om alle nitidige detaljer jeg egentlig har lyst å fortelle om (feks et par ganger var det valp som surret seg inn i et hjørne og ikke fant veien ut igjen med en gang, der andre valper ville begynne å hyle etter hjelp så ble disse bare irritert de! Man hørte sånn irritert mumleknurring mens de forsøkte å finne veien tilbake igjen - ikke noe rop om hjelp nei! Og defant veien ut selv ved begge anledninger!)

Men takk for besøket jeanette - det var så inn i hampen morsomt og interessant - og huset står jo fremdeles, gardinene kan fremdeles brukes til gardiner, og hagen er jo blitt litt luket og klargjort til vinteren! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gardinen Ingvild gardinen! ;)

*klippet lang og herlig bakgrunnsinfo*

Beklager, det lignet i farten på en blondeduk, men jeg ser jo nå at den mangler bord! Gardinspisende kelpier er vel i grunnen ikke så mye bedre? :P

Uansett, fantastisk herlig beskrivelse av dagen - de høres så trygge, artige og selvsikre ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...