Gå til innhold
Hundesonen.no

Undulater, det å ha flere


Lola Pagola

Recommended Posts

Jeg vet jo at undulater er sosiale dyr, og trener mye oppmerksomhet. Min sitter gjerne leeenge helt inntil munnen og hører på at jeg snakker til ham, og flyr jo dit det er mennesker.

Han er veldig tam, tror ikke man får dem tammere, og i det hele tatt er han en glad, aktiv liten fyr, tre år i disse dager. Har hatt ham siden han var 5-7 uker gammel (litt usikker), og har hele tiden vært enefugl.

Har jo tenkt litt på tanken på å skaffe ham en venn/venninne, men er usikker på hva som skjer da. Han er jo som sagt veldig tam og menneskekjær, hvordan vil det bli hvis han får en artsfrende? Hannene er jo lettest å få tamme, men er det dumt å skaffe en til, best med hunnfugl? (vanskelig å vite 100% når de er så unge, men vi har alltid ville hatt hanner, og har fått det slik, flink dame i butikken)

Er jo heller ikke interessert i å ha en tam fugl, og en vill, så antar at den nye må holdes adskilt fra Ludde ett stykke tid. Tok et par-tre uker å temme Ludde, så noe slikt. Eller bør det gå enda lenger tid?

Hvor stort bur bør to fugler ha?

Vel, det var det jeg kom på i farta. Noen som vet? I det hele tatt erfaringer med det å ha to undulater.

I bunn og grunn er vel det jeg lurer mest på om undulaten vi har fra før av kommer til å forandre seg nevneverdig. Tenker jo slik at den tiden han bruker på speil nå kommer han til å bruke på vennen sin, og at kontakt med oss mennesker kommer til å være som før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg kan ikke svare på alt du lurer på, min "opprinnelige" undulat er ikke spesielt tam, men hun har vært alene siden hun spiste selv med bare oss mennesker (og hundene) som selskap, frem til nå i våres - dvs i 4 år. Hun fikk først selskap av en hann, og nå har vi fått 6 til (de var opprinnelig 7, men en døde).

Som sagt, hun har ikke vært spesielt tam. Hun liker å bli prata med, sitter gjerne helt opptil burveggen og skravler, men hun liker ikke hender, selv om hun setter seg på de om hun "må". Det har ikke forandret seg etter at vi fikk flere, hun er fortsatt selskapssyk og vil prate med oss, og hun setter seg fortsatt på hendene våre om hun "må".

Nå kan ikke vår utvidelse av undulatflokken sammenlignes med det du har tenkt til, jeg hadde ikke planlagt å ha 8 stk (det anbefales heller ikke - og du må mer enn gjerne overta et par eller flere av de jeg har :) ). Jeg har fått alle av samme dame, men hun har "samlet" flokken fra flere forskjellige steder, de fleste av de som voksne, og så vidt jeg kan se, så er ingen av de tamme, jeg aner ikke hvor gamle de er, eller hvordan de er samlet sammen.

Nå ble Tingting (den "opprinnelige" - navnet er det guttebarnet som har gitt henne) tatt fra foreldrene sine så fort hun spiste selv, og var alene-undulat fra da til nå i våres, da hun fikk selskap av Han Andrè. Jeg mistenker at hun har en noe manglende sosialisering, og jeg er slettes ikke sikker på om HUN har noe behov for å bo i en undulat-flokk. Han Andrè derimot har vært en del av en flokk lenge, så han er nok mer fornøyd med å være så mange enn hva hun er. Når jeg fikk de 7 siste, bodde hun og han i ett bur, resten av de i et annet, og der han sang og kvitret og hang i hjørnet nærmest det andre buret, så satt hun for seg selv på en pinne lengst unna buret med de andre i mange dager før hun prøvde å ta kontakt med de. Nå har alle bodd i samme bur i noen uker, og fortsatt så holder Tingting seg litt utenfor resten av flokken, og hun er fortsatt selskapssyk og pratsom mot oss menneskene, så jeg er litt usikker på om hun egentlig ønsker å være en del av en flokk - ihvertfall en så stor flokk.

Nå er Tingting en rar liten fugl, og du skal bare ha en til som selskap, så min erfaring er neppe helt overførbar til din.. :icon_redface:

Ang. temming, så vil jeg jo tro at du må holde de fra hverandre til de begge er tamme, enkelt og greit.. hehe - Hvor stort bur du trenger er vel litt avhengig av hvor mye tid de må tilbringe i buret :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, svar, det så jeg ikke før nå!

Håhå, må være litt av et kakleliv i stua di! :icon_confused: Nei tror det holder med to altså :) Og tror nok vi går for en undulatunge, lettere å temme dem.

Jeg vet jo egentlig ikke om Ludde har behov for en venn, men jeg vet jo at undulater er sosiale dyr, og noen ganger føler jeg meg som en dyreplager som har ham alene. Han får jo mye kos og snakk av oss mennesker, men det blir jo likevel ikke helt det samme.

De skal få være så mye løs/fri som mulig, så kanskje det buret vi har nå holder i første omgang, det er sånn passe stort.

Spiller noen ganger videoer av undulater som skravler på youtube for Ludde, og da blir han helt salig :) så da tenker jeg at han fortjener noen som skravler samme språk. Er litt undulatunge-syk og :icon_redface:

Flokken din må få seg en bildetråd! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...