Gå til innhold
Hundesonen.no

Høst er bærtid


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Jeg pekte engang på en stikkelsesbærbusk til Bridie jeg. Da fant hun ut at det kunne vokse mat på trær.

Jeg er redd dette ikke er det lureste jeg har gjort. For nå, som det er høst og bær overalt, så har jeg plutselig to hunder som knapt kan være utenfor døra før de er på bærtur.

EN ting er jo at de tømmer alt som er av bringebærkjerr på tur, før de evnt kaster seg over blåbær og tyttebær om de skulle rekke det. Noe helt annet er at de nå støvsuger gårdsplassen her for rognebær. (Og litt tidligere i høst spiste de opp steinene fra kirsebærene, etter at trosten hadde tatt selve bæret).

Vi våkner om morgenen nå av at trosten og skjæra koser seg med rognebæra. Og siden de ikke er av de mest ryddige spiserne, så er bakken full av bær når hundene kommer ut noe senere.

Idag har jeg holdt på i hagen i halvannen time. Jeg så ikke hundene, de var på bærtur under rognebærtreet.

Åssen takler de å spise noe så surt?

De MÅ da få vondt i magen?

OG hva med evnt bær som har begynt å gjære?

Det går også så langt at de hopper opp og forsyner seg med det de kan få tak i fra bakken.

Har de egentlig godt av det? De kan ikke være løs i hagen et halvt minutt før de gumler og koser seg.

Flere som har så ekstrem-bær-spisende hunder der ute?

Skrevet

:D Aïda spiser det meste av bær! Og nå som det ikke er mer bær her, har hun gått over til nyper :P Men har ikke sett henne spise rognebær enda. Rognebær gjør nok ikke mer enn løs mage i verste fall. Vi mennesker spiser jo masse rognebær! (jada, vet at hunder ikke tåler alt vi spiser!)

Tror en gylden regel er at bær som er giftige for oss er giftige for dem. Noen giftige bær er: barlindbær (røde), belladonnaurtbær (sorte), og tysbastbær (røde).

Og det verste som skjer når de spiser gjærede ting er at de sjangler litt, det skjedde med schæferen til mamma. Gikk og spiste råtne epler i hagen, og etterpå gikk hun sikksakk :D Men da snakker vi mengder!

Skrevet

Jeg må trekke Hermes med meg hvis vi går forbi en busk med bær. Har ikke merket noen reaksjon på magen. Bringebær og tyttebær er favoritten. Blåbær tror jeg ikke han har oppdaget enda. Han kom over noen bær i hagen til naboen her hinn dagen, da var det ikke like enkelt å få han med seg videre. Aner ikke hva slags bær det var, men satser på at det ikke var noe farlig.

Det som er litt kjekt er at jeg kan bruke de som godbiter om jeg har gått tom på turen, og han er løs.

Skrevet

Ebba bullen oppdaga rognebær i fjor. Tidliger har hun smakt på endel andre bær og alt går ned på høykant.

Hun spiste veldig mye rognebær en periode, og jeg var litt skeptisk først med tanke på hvordan megen hennse ville reagere. Men det gikk helt fint. Merka ikke noe. Det skal legges til at hun har en fordøyelse som takler det meste da. :innocent:

Men bær er jo sunt, så er nok bare å spise på, men sikkert greit å ligge unna det som ikke er til for å spises.

Skrevet

Har ikke hatt så ekstreme bærspisere, men så har de ikke hatt like stor tilgang til bær heller. Brimi var vel den som spiste mest og var nødt til å bli bundet opp ved sin egen blåbærtue når vi var på bærtur, ellers forsynte han seg av bøtta eller spiste opp bærne rett før vi skulle plukke dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...