Gå til innhold
Hundesonen.no

Høst er bærtid


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg pekte engang på en stikkelsesbærbusk til Bridie jeg. Da fant hun ut at det kunne vokse mat på trær.

Jeg er redd dette ikke er det lureste jeg har gjort. For nå, som det er høst og bær overalt, så har jeg plutselig to hunder som knapt kan være utenfor døra før de er på bærtur.

EN ting er jo at de tømmer alt som er av bringebærkjerr på tur, før de evnt kaster seg over blåbær og tyttebær om de skulle rekke det. Noe helt annet er at de nå støvsuger gårdsplassen her for rognebær. (Og litt tidligere i høst spiste de opp steinene fra kirsebærene, etter at trosten hadde tatt selve bæret).

Vi våkner om morgenen nå av at trosten og skjæra koser seg med rognebæra. Og siden de ikke er av de mest ryddige spiserne, så er bakken full av bær når hundene kommer ut noe senere.

Idag har jeg holdt på i hagen i halvannen time. Jeg så ikke hundene, de var på bærtur under rognebærtreet.

Åssen takler de å spise noe så surt?

De MÅ da få vondt i magen?

OG hva med evnt bær som har begynt å gjære?

Det går også så langt at de hopper opp og forsyner seg med det de kan få tak i fra bakken.

Har de egentlig godt av det? De kan ikke være løs i hagen et halvt minutt før de gumler og koser seg.

Flere som har så ekstrem-bær-spisende hunder der ute?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Aïda spiser det meste av bær! Og nå som det ikke er mer bær her, har hun gått over til nyper :P Men har ikke sett henne spise rognebær enda. Rognebær gjør nok ikke mer enn løs mage i verste fall. Vi mennesker spiser jo masse rognebær! (jada, vet at hunder ikke tåler alt vi spiser!)

Tror en gylden regel er at bær som er giftige for oss er giftige for dem. Noen giftige bær er: barlindbær (røde), belladonnaurtbær (sorte), og tysbastbær (røde).

Og det verste som skjer når de spiser gjærede ting er at de sjangler litt, det skjedde med schæferen til mamma. Gikk og spiste råtne epler i hagen, og etterpå gikk hun sikksakk :D Men da snakker vi mengder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må trekke Hermes med meg hvis vi går forbi en busk med bær. Har ikke merket noen reaksjon på magen. Bringebær og tyttebær er favoritten. Blåbær tror jeg ikke han har oppdaget enda. Han kom over noen bær i hagen til naboen her hinn dagen, da var det ikke like enkelt å få han med seg videre. Aner ikke hva slags bær det var, men satser på at det ikke var noe farlig.

Det som er litt kjekt er at jeg kan bruke de som godbiter om jeg har gått tom på turen, og han er løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ebba bullen oppdaga rognebær i fjor. Tidliger har hun smakt på endel andre bær og alt går ned på høykant.

Hun spiste veldig mye rognebær en periode, og jeg var litt skeptisk først med tanke på hvordan megen hennse ville reagere. Men det gikk helt fint. Merka ikke noe. Det skal legges til at hun har en fordøyelse som takler det meste da. :innocent:

Men bær er jo sunt, så er nok bare å spise på, men sikkert greit å ligge unna det som ikke er til for å spises.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt så ekstreme bærspisere, men så har de ikke hatt like stor tilgang til bær heller. Brimi var vel den som spiste mest og var nødt til å bli bundet opp ved sin egen blåbærtue når vi var på bærtur, ellers forsynte han seg av bøtta eller spiste opp bærne rett før vi skulle plukke dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...