Gå til innhold
Hundesonen.no

Høst er bærtid


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg pekte engang på en stikkelsesbærbusk til Bridie jeg. Da fant hun ut at det kunne vokse mat på trær.

Jeg er redd dette ikke er det lureste jeg har gjort. For nå, som det er høst og bær overalt, så har jeg plutselig to hunder som knapt kan være utenfor døra før de er på bærtur.

EN ting er jo at de tømmer alt som er av bringebærkjerr på tur, før de evnt kaster seg over blåbær og tyttebær om de skulle rekke det. Noe helt annet er at de nå støvsuger gårdsplassen her for rognebær. (Og litt tidligere i høst spiste de opp steinene fra kirsebærene, etter at trosten hadde tatt selve bæret).

Vi våkner om morgenen nå av at trosten og skjæra koser seg med rognebæra. Og siden de ikke er av de mest ryddige spiserne, så er bakken full av bær når hundene kommer ut noe senere.

Idag har jeg holdt på i hagen i halvannen time. Jeg så ikke hundene, de var på bærtur under rognebærtreet.

Åssen takler de å spise noe så surt?

De MÅ da få vondt i magen?

OG hva med evnt bær som har begynt å gjære?

Det går også så langt at de hopper opp og forsyner seg med det de kan få tak i fra bakken.

Har de egentlig godt av det? De kan ikke være løs i hagen et halvt minutt før de gumler og koser seg.

Flere som har så ekstrem-bær-spisende hunder der ute?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Aïda spiser det meste av bær! Og nå som det ikke er mer bær her, har hun gått over til nyper :P Men har ikke sett henne spise rognebær enda. Rognebær gjør nok ikke mer enn løs mage i verste fall. Vi mennesker spiser jo masse rognebær! (jada, vet at hunder ikke tåler alt vi spiser!)

Tror en gylden regel er at bær som er giftige for oss er giftige for dem. Noen giftige bær er: barlindbær (røde), belladonnaurtbær (sorte), og tysbastbær (røde).

Og det verste som skjer når de spiser gjærede ting er at de sjangler litt, det skjedde med schæferen til mamma. Gikk og spiste råtne epler i hagen, og etterpå gikk hun sikksakk :D Men da snakker vi mengder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må trekke Hermes med meg hvis vi går forbi en busk med bær. Har ikke merket noen reaksjon på magen. Bringebær og tyttebær er favoritten. Blåbær tror jeg ikke han har oppdaget enda. Han kom over noen bær i hagen til naboen her hinn dagen, da var det ikke like enkelt å få han med seg videre. Aner ikke hva slags bær det var, men satser på at det ikke var noe farlig.

Det som er litt kjekt er at jeg kan bruke de som godbiter om jeg har gått tom på turen, og han er løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ebba bullen oppdaga rognebær i fjor. Tidliger har hun smakt på endel andre bær og alt går ned på høykant.

Hun spiste veldig mye rognebær en periode, og jeg var litt skeptisk først med tanke på hvordan megen hennse ville reagere. Men det gikk helt fint. Merka ikke noe. Det skal legges til at hun har en fordøyelse som takler det meste da. :innocent:

Men bær er jo sunt, så er nok bare å spise på, men sikkert greit å ligge unna det som ikke er til for å spises.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt så ekstreme bærspisere, men så har de ikke hatt like stor tilgang til bær heller. Brimi var vel den som spiste mest og var nødt til å bli bundet opp ved sin egen blåbærtue når vi var på bærtur, ellers forsynte han seg av bøtta eller spiste opp bærne rett før vi skulle plukke dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...