Gå til innhold
Hundesonen.no

Hagebråk


adi85

Recommended Posts

Min lille søte valp på 6 måneder blir som en helt annen valp når hun står ute i løpestreng... :D

Vi har hele tiden hatt litt små problemer med hopping og lekebiting både inne og ute, men har ganske raskt plukket av henne det meste av dette. (noen ganger klarer hun bare ikke å dy seg... :D). Hun er for det meste en rolig og flink valp, og begynner å forstå hva som forventes av henne, hva som er lov og ikke lov, og ordet Nei. Men av og til får hun lyst til å slå seg løs, og da spesielt når hun er i hagen. Hun står i løpestreng når hun er ute, har en ganske stor hage og boltre seg i. Hun bestemmer selv når hun skal ut og hvor lenge hun vil være ute, sier i fra når hun vil ut og når hun vil inn igjen. Noen ganger er hun ute i 10 minutter og noen ganger i 1 times tid. Men siden vi har en del busker og trær så setter hun seg fast ganske ofte(da at tauet snurer seg rundt trærne, fordi hun ikke går tilbake samme vei som hun kom). Da bjeffer hun og vi er ute og fikser opp i det, og går inn igjen(imens hun som oftest blir lengre ute). Og det er akkurat i disse øyeblikkene hun finner ut at nå skal hun slå seg løs. Det er akkurat som hun får energikick av å være ute, og bryr seg ikke om at det ikke er lov til å hoppe eller bite(da ikke snakk om sint/hardt biting, d gjør hun aldri). Så hun hopper og omtrent går til angrep på oss. Jeg har til nå prøvd å overse det, bare dytte henne unna når hun hopper, fikse tauet og gå i fra henne. Men nå i det siste har både jeg og samboer prøvd å lagt henne ned i bakken, på grunn av tips vi fikk. Så nå legger vi henne ned i bakken, og holder henne til hun roer seg ned. Men det er ikke slik at dette hjelper med en gang, som oftest blir hun nesten verre først, og etter en del ganger ned i bakken så gir hun seg. Men jeg bare lurer på om dette er rette metoden? Lurer på om grunnen til at hun blir så vill ute er at hun tror at det er hennes område og at hun bestemmer der, og at hun tror hun kan få gjøre som hun vil der da? Hun er jo som oftest ute i løpestrengen alene, så tenker at hun kanskje gjør dette til hennes område?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om grunnen til at hun blir så vill ute er at hun tror at det er hennes område og at hun bestemmer der, og at hun tror hun kan få gjøre som hun vil der da? Hun er jo som oftest ute i løpestrengen alene, så tenker at hun kanskje gjør dette til hennes område?

Sannsynligvis blir hun kjempeglad over å se dere, og må derfor volds-kose litt. Det har neppe noe med dominans å gjøre.

Men nå i det siste har både jeg og samboer prøvd å lagt henne ned i bakken, på grunn av tips vi fikk. Så nå legger vi henne ned i bakken, og holder henne til hun roer seg ned. Men det er ikke slik at dette hjelper med en gang, som oftest blir hun nesten verre først, og etter en del ganger ned i bakken så gir hun seg. Men jeg bare lurer på om dette er rette metoden?

Jeg trur du svarer på spørsmålet ditt sjøl. Dersom ignorering ikke fungerer, er det å legge henne i bakken uten at du har vist henne hva du faktisk ønsker at hun skal gjøre, en veldig dårlig idé. Det at hun blir "nesten verre" først, sier jo en del om hennes behov for å komme løs og vekk fra situasjonen - hun skjønner nok ikke hvorfor hun blir klemt mot bakken. Jeg forstår at hun blir ivrig og tung og at du blir irritert når hun ikke hører, men da må du vise henne hvordan du vil at hun skal oppføre seg.

Jeg har en shiba, med MYE tenner, villskap og glød (=faenskap), og jeg har måttet trene masse med henne for at hun skal skjønne når hun skal være rolig. Da satt jeg meg ned til henne (uansett hvor hardt hun gikk på), tok tak i henne og satt henne mellom beina mine og masserte fronten. Da skjønte hun fort at jeg ville at hun skulle være rolig. Etterhvert begynte jeg å prate, si "være rolig jente, være snill jente", og nå kan hun være helt krakilsk ipo-shiba og henge i kobbelet (som er belønninga innimellom), inntil jeg sier "være rolig" eller "gå pent". Da slipper hun kontant og går pent videre. Et par ganger har jeg tatt tak i henne og lagt henne ned på siden etter at hun har ignorert en beskjed om at hun skal roe seg innendørs under lek/herjing med andre som er på vei til å utarte fullstendig. Men det er fortsatt ingen tvang eller straff involvert, jeg bare stryker og holder og ber henne være rolig jente. Uansett om man trener med klikker eller mer tradisjonelt, er tvang en uting. Og dersom dere må legge henne i bakken opptil flere ganger før hun gir seg, så har hun kanskje vendt om fra å ville leke til å ville komme seg vekk fra dere. Og det jo ikke så bra utgangspunkt for å jobbe videre med valpen akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucy: Jeg tror ikke hun blir så stresset av å stå ute, passer på at hun får nok hvile, og hun er ikke giret hele tiden når hun er alene ute, bare når vi kommer ut. Jeg har forresten full oversikt over henne, har dører åpne så jeg hører henne og ser til henne hele tiden. Så det er ikke slik at hun bare står ute i en time uten at vi ser til henne. Hun har gjort dette lenge, og ser ut til å trives aller best med det.

Sandyeyecandy: Kan kanskje hende at vi skal øve litt mere på det å roe seg ned, høres ut som en god ide :D Men når vi legger henne ned så er det også snakk om stryking, kosing og go-snakk, ikke bare kjefting, og at vi tviholder henne nede. Men hun forstår nok ikke helt ordene "ro deg ned", så vi skal øve litt mer på det :D

Det er så mange som snakker hele tiden at man må vise dem hvem som er sjefen osv osv, og da får man gjerne tips som å holde de nede på bakken og slike ting. Og som førstegangsvalpeeier(i alle fall som jeg har ansvaret for), er det ikke alltid så lett å vite hva man skal høre på. Takk for tips, nå blir det øving på å roe seg ned :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold deg laaangt unna rådene fra folk som sier du skal være sjef, legge hunden i bakken osv. Fornuftige hundefolk ser ikke på seg selv som sjef, mer et positivt forbilde og en behersket forelder. :P

Jeg ville droppa å ha henne alene ute i løpestreng en stund. Hvor gammel er hun? Utagering og villbasse-raptuser avviser jeg med å snu ryggen til, eller gir en kommando som belønnes med godbit. Etter et par "sitt" eller "dekk" er hunden rolig igjen og enda litt klokere. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lederskapsteoriene er det faktisk en god del i.

Men det de fleste glemmer er hva som kjennetegner en god leder..

En god leder er en rådgiver og et forbilde for de vedkommende leder, ikke en bestemt tulling som legger andre i bakken og tråkker ned på de..

Løpestrengen ville jeg kuttet ut, jeg har aldri forstått hva man skal med en hund om den skal stå i løpestreng i timesvis uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er hun blitt mye flinkere :) Har prøvd ei stund å ha med meg gobiter ut, også får hun lete litt etter de imens jeg ordner båndet :) Funker kjempe bra:D Konsentrer seg om gobitene i stedet for å leke/overfalle meg :D

Forresten så er det ikke slik at hun står ute i flere timer alene i løpestrengen, siden noen tror det. Det syns jeg heller ikke om, og har også aldri forstått de som skaffer seg hund og setter den ute hele dagen. Hun er ute i kanskje 10 minutter, eller 30 minutter, alt etter hvor morsomt hun synes det er. Hun ligger ikke, eller sitter stille ute i 30 minutter heller. Vi har en ganske stor hage med maaange pinner, mange busker/trær, så hun finner på masse rart hele tiden. Hun leker ute, storkoser seg, derfor er hun ute i løpestreng. Ikke fordi vi ikke gidder å ha henne inne.. Vi har ikke gjerde, så derfor må vi ha løpestreng på henne. Hvis ikke blir det bare turer hele dagen(hun får tur også i løpet av dagen altså) og da får hun ikke lekt like mye :icon_confused: I alle fall trives hun med dette, det er det ingen tvil om, så da har vi det sånn :icon_redface:

Men takk for mange tips :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...