Gå til innhold
Hundesonen.no

Hagebråk


adi85

Recommended Posts

Min lille søte valp på 6 måneder blir som en helt annen valp når hun står ute i løpestreng... :D

Vi har hele tiden hatt litt små problemer med hopping og lekebiting både inne og ute, men har ganske raskt plukket av henne det meste av dette. (noen ganger klarer hun bare ikke å dy seg... :D). Hun er for det meste en rolig og flink valp, og begynner å forstå hva som forventes av henne, hva som er lov og ikke lov, og ordet Nei. Men av og til får hun lyst til å slå seg løs, og da spesielt når hun er i hagen. Hun står i løpestreng når hun er ute, har en ganske stor hage og boltre seg i. Hun bestemmer selv når hun skal ut og hvor lenge hun vil være ute, sier i fra når hun vil ut og når hun vil inn igjen. Noen ganger er hun ute i 10 minutter og noen ganger i 1 times tid. Men siden vi har en del busker og trær så setter hun seg fast ganske ofte(da at tauet snurer seg rundt trærne, fordi hun ikke går tilbake samme vei som hun kom). Da bjeffer hun og vi er ute og fikser opp i det, og går inn igjen(imens hun som oftest blir lengre ute). Og det er akkurat i disse øyeblikkene hun finner ut at nå skal hun slå seg løs. Det er akkurat som hun får energikick av å være ute, og bryr seg ikke om at det ikke er lov til å hoppe eller bite(da ikke snakk om sint/hardt biting, d gjør hun aldri). Så hun hopper og omtrent går til angrep på oss. Jeg har til nå prøvd å overse det, bare dytte henne unna når hun hopper, fikse tauet og gå i fra henne. Men nå i det siste har både jeg og samboer prøvd å lagt henne ned i bakken, på grunn av tips vi fikk. Så nå legger vi henne ned i bakken, og holder henne til hun roer seg ned. Men det er ikke slik at dette hjelper med en gang, som oftest blir hun nesten verre først, og etter en del ganger ned i bakken så gir hun seg. Men jeg bare lurer på om dette er rette metoden? Lurer på om grunnen til at hun blir så vill ute er at hun tror at det er hennes område og at hun bestemmer der, og at hun tror hun kan få gjøre som hun vil der da? Hun er jo som oftest ute i løpestrengen alene, så tenker at hun kanskje gjør dette til hennes område?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om grunnen til at hun blir så vill ute er at hun tror at det er hennes område og at hun bestemmer der, og at hun tror hun kan få gjøre som hun vil der da? Hun er jo som oftest ute i løpestrengen alene, så tenker at hun kanskje gjør dette til hennes område?

Sannsynligvis blir hun kjempeglad over å se dere, og må derfor volds-kose litt. Det har neppe noe med dominans å gjøre.

Men nå i det siste har både jeg og samboer prøvd å lagt henne ned i bakken, på grunn av tips vi fikk. Så nå legger vi henne ned i bakken, og holder henne til hun roer seg ned. Men det er ikke slik at dette hjelper med en gang, som oftest blir hun nesten verre først, og etter en del ganger ned i bakken så gir hun seg. Men jeg bare lurer på om dette er rette metoden?

Jeg trur du svarer på spørsmålet ditt sjøl. Dersom ignorering ikke fungerer, er det å legge henne i bakken uten at du har vist henne hva du faktisk ønsker at hun skal gjøre, en veldig dårlig idé. Det at hun blir "nesten verre" først, sier jo en del om hennes behov for å komme løs og vekk fra situasjonen - hun skjønner nok ikke hvorfor hun blir klemt mot bakken. Jeg forstår at hun blir ivrig og tung og at du blir irritert når hun ikke hører, men da må du vise henne hvordan du vil at hun skal oppføre seg.

Jeg har en shiba, med MYE tenner, villskap og glød (=faenskap), og jeg har måttet trene masse med henne for at hun skal skjønne når hun skal være rolig. Da satt jeg meg ned til henne (uansett hvor hardt hun gikk på), tok tak i henne og satt henne mellom beina mine og masserte fronten. Da skjønte hun fort at jeg ville at hun skulle være rolig. Etterhvert begynte jeg å prate, si "være rolig jente, være snill jente", og nå kan hun være helt krakilsk ipo-shiba og henge i kobbelet (som er belønninga innimellom), inntil jeg sier "være rolig" eller "gå pent". Da slipper hun kontant og går pent videre. Et par ganger har jeg tatt tak i henne og lagt henne ned på siden etter at hun har ignorert en beskjed om at hun skal roe seg innendørs under lek/herjing med andre som er på vei til å utarte fullstendig. Men det er fortsatt ingen tvang eller straff involvert, jeg bare stryker og holder og ber henne være rolig jente. Uansett om man trener med klikker eller mer tradisjonelt, er tvang en uting. Og dersom dere må legge henne i bakken opptil flere ganger før hun gir seg, så har hun kanskje vendt om fra å ville leke til å ville komme seg vekk fra dere. Og det jo ikke så bra utgangspunkt for å jobbe videre med valpen akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucy: Jeg tror ikke hun blir så stresset av å stå ute, passer på at hun får nok hvile, og hun er ikke giret hele tiden når hun er alene ute, bare når vi kommer ut. Jeg har forresten full oversikt over henne, har dører åpne så jeg hører henne og ser til henne hele tiden. Så det er ikke slik at hun bare står ute i en time uten at vi ser til henne. Hun har gjort dette lenge, og ser ut til å trives aller best med det.

Sandyeyecandy: Kan kanskje hende at vi skal øve litt mere på det å roe seg ned, høres ut som en god ide :D Men når vi legger henne ned så er det også snakk om stryking, kosing og go-snakk, ikke bare kjefting, og at vi tviholder henne nede. Men hun forstår nok ikke helt ordene "ro deg ned", så vi skal øve litt mer på det :D

Det er så mange som snakker hele tiden at man må vise dem hvem som er sjefen osv osv, og da får man gjerne tips som å holde de nede på bakken og slike ting. Og som førstegangsvalpeeier(i alle fall som jeg har ansvaret for), er det ikke alltid så lett å vite hva man skal høre på. Takk for tips, nå blir det øving på å roe seg ned :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold deg laaangt unna rådene fra folk som sier du skal være sjef, legge hunden i bakken osv. Fornuftige hundefolk ser ikke på seg selv som sjef, mer et positivt forbilde og en behersket forelder. :P

Jeg ville droppa å ha henne alene ute i løpestreng en stund. Hvor gammel er hun? Utagering og villbasse-raptuser avviser jeg med å snu ryggen til, eller gir en kommando som belønnes med godbit. Etter et par "sitt" eller "dekk" er hunden rolig igjen og enda litt klokere. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lederskapsteoriene er det faktisk en god del i.

Men det de fleste glemmer er hva som kjennetegner en god leder..

En god leder er en rådgiver og et forbilde for de vedkommende leder, ikke en bestemt tulling som legger andre i bakken og tråkker ned på de..

Løpestrengen ville jeg kuttet ut, jeg har aldri forstått hva man skal med en hund om den skal stå i løpestreng i timesvis uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er hun blitt mye flinkere :) Har prøvd ei stund å ha med meg gobiter ut, også får hun lete litt etter de imens jeg ordner båndet :) Funker kjempe bra:D Konsentrer seg om gobitene i stedet for å leke/overfalle meg :D

Forresten så er det ikke slik at hun står ute i flere timer alene i løpestrengen, siden noen tror det. Det syns jeg heller ikke om, og har også aldri forstått de som skaffer seg hund og setter den ute hele dagen. Hun er ute i kanskje 10 minutter, eller 30 minutter, alt etter hvor morsomt hun synes det er. Hun ligger ikke, eller sitter stille ute i 30 minutter heller. Vi har en ganske stor hage med maaange pinner, mange busker/trær, så hun finner på masse rart hele tiden. Hun leker ute, storkoser seg, derfor er hun ute i løpestreng. Ikke fordi vi ikke gidder å ha henne inne.. Vi har ikke gjerde, så derfor må vi ha løpestreng på henne. Hvis ikke blir det bare turer hele dagen(hun får tur også i løpet av dagen altså) og da får hun ikke lekt like mye :icon_confused: I alle fall trives hun med dette, det er det ingen tvil om, så da har vi det sånn :icon_redface:

Men takk for mange tips :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...