Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering til enhver pris?


Inustaff

Recommended Posts

Mye mulig jeg er rar,men altså..Det var bare noe jeg reagerte på...

Når enkelte mennesker velger å omplassere en hund som beskrives som aggressiv mot fremmede,og som tydeligvis er vaktsom og skeptisk i den grad at det virker som den er drøyt skarp,så lurer jeg på hva det er med folk som omplasserer hunder som dette?

Jeg lurer også på hva som får folk til å feks omplassere hunder som har bitt/angrepet fordi de vil "redde hunden" for avliving.

Jeg synes voksne hunder av ovenstående karakter ikke har noe med å omplasseres.Førstnevnte pga at det er en påkjenning for en sånn type hund og flytte til ny fremmede person (som helt sikkert ikke er venneløs)og derfor ender hunden om med et helt nytt nettverk med mange mennesker,og mange nye potensielle situasjoner.

Og for rhunder som har angrepet så utsetter man hund og eier for en drøy utfordring hvis hunden er av et sånt kaliber at den faktisk er aggressiv,og derfor kan komme til å angripe nye mennesker i en ny krets.

Spesielt om hunden er halvgammel og omplasseres som følger av sånt så synes jeg eier er direkte ansvarsløs,man vet aldri hva som kan skje i hundens nye hjem og omgivelser...

Jeg ser på annonsesteder hele tiden hunder som er litt vel spesiell som skal omplasseres,og mener det er å skyve problemet videre.At enkelte raser/individer er ekstra skarpe og/eller skal være skarpe og vaktsomme/skeptiske etc er en ting,men dette er hunder jeg mener man IKKE omplasserer ,de bør være der de vokser opp.Man har ikke respekt for egenskapene vell,om man omplasserer en hund som er sånn ekstrem?

En hund som det må man gjerne ha for min del,om man har kontroll på dyret etc,men da bør man bo ganske øde og være passe paranoid for situasjoner som kan oppstå,for å være føre var.

Men å ha en hund fra fødsel til død som er slik,i egne former hvor man "vet best selv" er kanskje ikke fullt så galt som å faktisk omplassere en slik hund...

Men det er min mening da..

Edit :Denne hørte kanskje bedre hjemme i kjelleren :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i en del av det du skriver. Terskelen for avliving av hunder burde vært lavere av og til, ikke etter loven, men etter folks tankegang. Det sliter veldig i meg spesielt for tiden, fordi vi har en veldig vanskelig periode med Odin. Slik han er nå, orker ikke jeg å leve med ham i ti år til. Men omplassere? Vil det hjelpe? Hvem vil ha en stresset og aggressiv hund (han har dog aldri skadet hverken hund eller menneske, men slik han er nå kan han i "rett/feil" situasjon ende med å skade en hund - eller bli skadet).

Etter min mening bør han heller avlives enn omplasseres. Ikke fordi jeg ikke tror det er mennesker der ute som kan gjøre en langt bedre jobb med ham enn jeg har gjort hittil. Men fordi jeg ikke tror slike mennesker lever for å plukke opp nettopp hunder som ham... Og det at avliving er det tilsynelatende eneste reelle alternativet gjør at jeg nå prøver enda en god del før jeg evt. gir opp.

(feil tidspunkt å svare på denne tråden på, da vi har kommet hjem fra vår verste kurskveld på så lenge jeg kan huske)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å avlive istedet for å omplassere, da jeg ikke ville ha det på samvittigheten min om jeg fikk høre at han hadde bitt flere mennesker. Selvfølgelig var det utrolig trist men jeg føler selv at det var det riktige å gjøre da han var hunde/menneske/mataggressiv, og glefset og beit. Han var ikke riktig i hodet stakkars, og da syns jeg ikke det er forsvarlig å omplassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel vanskeligere for enkelte å ta den avlivningsavgjørelsen. De lever vel i håpet om at "noen " der ute kan "redde" hunden fra sprøyta og at de derfor velger å omplassere. Det er jo veldig dumt å omplassere en aggresiv hund. Hvis hunden er aggresiv mot fremmede og så skal man gi den til en ny og fremmed person som liksom kanskje kan gjøre det bedre. Virker vel litt mot sin hensikt..

Jeg synes det er uansvarlig å levere ifra seg en aggresiv hund. Hadde den bare vært nervøs kunne jeg skjønne det, men å skyve aggresiviteten over på noen nye eiere, det blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

en død hund lider ikke, sa en klok gammel dame til meg en gang.

Men lider gjør det barnet som kanskje blir bitt av en omplassringshund, der den som omplasserte den VISSTE at den ikke likte barn og hadde tendenser til å bite, og som kanskje omplasserte den til en singel mann, i den troen at da kom den ikke til å ha unger rundt seg. Men så treffer mannen en dame, og så kanskje hun har barn, eller de får barn etc...

Jeg har både omplassert og avlivet hunder, og jeg var heldigvis heldig med begge avgjørelsene. Men jeg vil heller avlive hunden, og vite at nå har den ro i sinnet, den vil aldri kunne skade noen, og ingen kan gjøre den noe vondt heller, enn å få melding om at en hund jeg har sendt fra meg har skadet noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal omplassere for enhver pris.

Jeg var selv i den situasjonen med Casper. Han hadde ikke bitt, men det var ene og alene fordi jeg stoppet han fra det. Han var agressiv mot barn, og var veldig preget av frykt og stress. Først prøvde jeg å få hjelp til å jobbe med han av atferdsspesialist. Uten effekt så hadde jeg to alternativ. Det ene var å avlive, det andre var å gi han til oppdretter. Jeg ville aldri omplassert han til fremmede mennesker, for å bli kvitt problemet selv.

Grunnen til at oppdretter var et alternativ, var fordi hun bor øde på fjellet. Uten barn, og har inngjerdet område hvor hundene kan leke. Dette gjorde at faren for at han skulle komme opp i situasjoner med barn minket betrakelig i forhold til den situasjonen jeg var i.

Han flyttet dit, og har roet seg veldig. Nå er det snart tre år siden, og han har det fint. Han har blitt mye mer harmonisk, og reagerer ikke så mye på barn lenger. Han er ikke velfungerende ovenfor andre hunder, men fungerer greit med de han bor med.

Jeg synes selvfølgelig at det var fint at det endte slik for han. Han fikk leve, og forholdene ble lagt til rette for at han skulle fungere. Hadde ikke dette vært et alternativ ville jeg avlivd han. Jeg kunne ikke ha på samvittigheten hvis han bet et barn i sitt nye hjem. Jeg synes ikke det er forsvarlig å omplassere hunder som er sånn. Man skyver problemet fra seg, men hunden har det like vondt, om ikke værre, ved bytte av miljø og familie. Jeg tror nok at mange kunne gjort en bedre jobb med han enn jeg gjorde, med den sjangsen ville ikke jeg ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er både enig og uenig. Enig fordi man overfører et problem videre, uenig fordi det ikke alltid er hunden som er problemet :icon_confused:

Litt enig det du sier her. Men som eier, så er det vel ikke alltid lett å se at det er en selv, eller situasjonen det er noe galt med.

Og på den andre siden, hvorfor sjanse på at det var eier det var noe galt med?

Men å omplassere for enhver pris, nei det synes jeg ikke. (og det er sikkert veldig lett å si når man ikke har vært i den situasjonen! :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt greit å omplassere. MEN du skal være ærlig om hvor ille det er OG du skal sørge for at den som overtar hunden virkelig kan jobbe med hund og at h*n vet hva h*n begir seg ut på.

Det er egentlig her jeg tror det største problemet ligger, de som virkelig har kompetanse til å ta til seg en 'møkka' hund vet hva slags dritt jobb det er. Så de vil sjeldent gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...