Gå til innhold
Hundesonen.no

Tør du å si det DU mener?


Midas

Sier du din mening?  

41 stemmer

  1. 1.

    • Da jatter jeg med den sterkeste personen
      1
    • Jeg svarer difust, så jeg hverken er enig eller uenig
      1
    • Jeg svarer, men gir raskt etter om noen konfronterer meg med min mening
      1
    • Jeg sier det jeg mener, og driter i om folk er enig eller uenig
      38


Recommended Posts

Jeg kan svare selv først da.

Jeg svarte det siste alternativet. Jeg har sterke meninger om mye, og sier imot folk om de sier noe jeg er uenig i. Det spiller ingen rolle hvem det er. For meg er det viktig at personer som er nær meg tåler å ha en diskusjon uten å bli uvenner selv om man har forskjellige meninger. Tåler de ikke at jeg sier min mening, kan de ha det så godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Enig.

Kommer også litt an på hva saken gjelder, og hvem man eventuelt diskuterer med ,om jeg gidder lage et tema av ting liksom.

Men ting jeg brenner for og vet stemmer, diskuterer jeg gjerne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Enig i denne :console: Og jo mer interessert, desto sterkere meninger (somregel :icon_cry: ).

Men er også blitt mer bestemt med tiden. Var ikke den som sa fra når jeg var yngre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tema og tilhører bestemmer hvor mye jeg engasjerer meg i en diskusjon. Ikke alltid jeg gidder å engasjere meg i debatter med alle, særlig om vedkommende jeg snakker med har ekstremt lite kunnskap om temaet, eller er mindre interessant å diskutere med. Da sier jeg som oftest bare ja og ha, og finner fort på noe annet å gjøre.

I tillegg gidder jeg ikke å engasjere meg med folk som har en elendig debatteknikk, og skal forteller andre hvor dumme man er for å ha en annen mening enn de og bare slenger dritt. Eller om den generelle kunnskapen er så lav at man ikke kan føre noen vettug diskusjon. Å diskutere miljø/natur med noen som ikke ser hva som er så farlig med at alt livet i havet dør ut, fordi vi kan spise noe annet enn fisk, sier seg selv at ikke er det mest givende her i verden. Det samme er å diskutere relgion med folk som mener at alle prester er pedofile og ferdig med det.

Det har ikke noe med å tørre å si hva jeg mener, det handler rett og slett om at jeg ikke gidder å bruke kalorier på slike mennesker bare. For meningene mine er jeg ikke redd for å si, selv om de er politisk ukorrekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sålenge jeg kan stå for det jeg sier ansikt til ansikt med den jeg diskuterer med er det ikke noe problem å fronte egne meninger. Derimot er jeg litt mer vag i mine uttalelser over nett, da jeg er litt mistenksom ift ting som kan bli sitert feil og bli brukt imot meg ved en senere anledning. Men til vanlig er jeg veldig brutalt ærlig og sier det jeg tenker, på godt og vondt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det jeg mener, men jeg sårer ikke folk med vilje, logisk nok :console:

Men dog er den noen personer jeg bare ikke gidder å diskutere med, som jeg vet at bestemmer det h*n vil uansett, og da bare jatter jeg med for å få samtalen overstått, og kommer med noen ord av min mening.

Dette gjelder forsåvidt bare en person egentlig :S Kanskje eneste personen som klarer å ødelegge dagen min med et blikk :icon_cry:

Til vanlig sier jeg det jeg mener da, på jobb og med venner, med ukjente og med familie :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kommer det litt an på hvem man diskuterer med, og hva som blir diskutert. Om det er bagateller for meg er det ikke alltid jeg gidder å legge inn mye energi på å argumentere imot. Hvis der er noe som betyr mye for meg, og som jeg vet endel om og har sterke meninger om derimot, så driter jeg i hva andre mener.

Jeg tenker mer på generelt grunnlag jeg. Er folk redde for å si sin mening for å miste ansikt, eller sier man det man mener til tross for at noen kan bli fornærma for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, føler meg litt truffet her altså. Sier litt for ofte hva jeg mener, blir veldig sint dersom det gjelder noe jeg er opptatt av, og HATER NEKTER å innrømme feil. Sånn, nå har jeg endelig innrømt det. Har nok ertet på meg en og annen i løpet av mitt liv, men jeg hadde selvsagt rett...så de får være sure til de innser det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Høres litt ut som meg. Noen ganger sier jeg gjerne rett ut hva jeg mener, og driter i hva folk tenker om meg. Andre ganger kan jeg nok være mer unnvikende eller også uengasjert, det kommer helt an på. Men det er ikke sånn at jeg til enhver tid må utbasunere min mening om alt som diskuteres, det tror jeg hadde vært slitsomt. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Dette føler jeg passer på meg også :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får være kjærringa mot strømmen jeg da. Nei jeg tør sjeldent å si mine meninger, og jeg er så vill og gal å gjør det, så trekker jeg meg ofte etter litt og vender jakka med vinden. Selv om jeg kanskje mener noe annet. Jepp så jatter en hel del med folk jeg kjenner :icon_cry: Da vet dere det, mine venner *ler* Jeg HATER konflikter og jeg vet sjeldent nok om ett tema til å kaste meg ut i en diskusjon. Jeg er lett å prate rundt å, og noen her inne er noen "jævler" til å prate meg rundt og jeg ender opp med å være enig i noe jeg var dypt uenig i utgangspunktet, veldig forvirrende!

Dog kan jeg ta en diskusjon med noen jeg vet mindre enn meg, feig som jeg er.

Jeg har blitt litt tøffere i det siste, men det er henger også sammen med at jeg har begynt å si "nei" til folk og det er skummelt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Denne stemmer for meg også.

Fant ikke noe alternativ i pollen som egentlig passet.

Hvis jeg vet hva jeg snakker om så sier jeg min mening. Hvis jeg ikke har så mye kunnskap om det det diskuteres pleier jeg å si min mening, men også si i fra at jeg har liten kunnskap og dermed kan arresteres hvis jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Denne stemmer for meg og! Men i tillegg så er det ikke alt jeg gidder å diskutere med mennesker som diskuterer veldig usaklig og som du vet aldri kommer til å forandre mening uansett. For eksempel i spørsmål om innvandring. Jeg har blitt flinkere til å si "der er jeg helt uenig med deg" "vi får bare være enige om å være uenige" eller (med gode venner) "dette tror jeg ikke vi skal diskutere mer, for her er vi helt uenige".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får være kjærringa mot strømmen jeg da. Nei jeg tør sjeldent å si mine meninger, og jeg er så vill og gal å gjør det, så trekker jeg meg ofte etter litt og vender jakka med vinden. Selv om jeg kanskje mener noe annet. Jepp så jatter en hel del med folk jeg kjenner :console: Da vet dere det, mine venner *ler* Jeg HATER konflikter og jeg vet sjeldent nok om ett tema til å kaste meg ut i en diskusjon. Jeg er lett å prate rundt å, og noen her inne er noen "jævler" til å prate meg rundt og jeg ender opp med å være enig i noe jeg var dypt uenig i utgangspunktet, veldig forvirrende!

Dog kan jeg ta en diskusjon med noen jeg vet mindre enn meg, feig som jeg er.

Og jeg skriver under på denne jeg.. Det blir som regel til at jeg hører etter hva den andre har å si, og senere går å grubler litt og prøver å trekke ut det jeg er enig i. Sjeldent jeg begynner å argumentere kraftig i mot, om det ikke er personer jeg kjenner veldig godt. Eller personer jeg er sikker på vet mindre enn meg :icon_cry: Jeg er vel generelt der at jeg har stor respekt for at folk har forskjellige meninger, og blander meg ikke oppi dem så langt det går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer egentlig helt ann på situasjonen og debatten.

Som regel står jeg ikke tilbake for å si det jeg mener, men det hender seg jo at jeg holder munn eller i det minste modererer meg. Jeg kan også finne på å kverulere, komme med utsagn eller spørsmål bare for å provosere og fyre debatten enda ett par hakk opp :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...