Gå til innhold
Hundesonen.no

Tør du å si det DU mener?


Midas

Sier du din mening?  

41 stemmer

  1. 1.

    • Da jatter jeg med den sterkeste personen
      1
    • Jeg svarer difust, så jeg hverken er enig eller uenig
      1
    • Jeg svarer, men gir raskt etter om noen konfronterer meg med min mening
      1
    • Jeg sier det jeg mener, og driter i om folk er enig eller uenig
      38


Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes det er litt interessant å høre hvordan folk forholder seg til konflikter og diskusjoner. Tør du å si hva du mener, til tross for at du kan bli upopulær, eller jatter du med for å slippe en konflikt?

Skrevet

Jeg kan svare selv først da.

Jeg svarte det siste alternativet. Jeg har sterke meninger om mye, og sier imot folk om de sier noe jeg er uenig i. Det spiller ingen rolle hvem det er. For meg er det viktig at personer som er nær meg tåler å ha en diskusjon uten å bli uvenner selv om man har forskjellige meninger. Tåler de ikke at jeg sier min mening, kan de ha det så godt...

Skrevet

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Skrevet

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Enig.

Kommer også litt an på hva saken gjelder, og hvem man eventuelt diskuterer med ,om jeg gidder lage et tema av ting liksom.

Men ting jeg brenner for og vet stemmer, diskuterer jeg gjerne...

Skrevet

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Enig i denne :console: Og jo mer interessert, desto sterkere meninger (somregel :icon_cry: ).

Men er også blitt mer bestemt med tiden. Var ikke den som sa fra når jeg var yngre...

Skrevet

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Skrevet

Tema og tilhører bestemmer hvor mye jeg engasjerer meg i en diskusjon. Ikke alltid jeg gidder å engasjere meg i debatter med alle, særlig om vedkommende jeg snakker med har ekstremt lite kunnskap om temaet, eller er mindre interessant å diskutere med. Da sier jeg som oftest bare ja og ha, og finner fort på noe annet å gjøre.

I tillegg gidder jeg ikke å engasjere meg med folk som har en elendig debatteknikk, og skal forteller andre hvor dumme man er for å ha en annen mening enn de og bare slenger dritt. Eller om den generelle kunnskapen er så lav at man ikke kan føre noen vettug diskusjon. Å diskutere miljø/natur med noen som ikke ser hva som er så farlig med at alt livet i havet dør ut, fordi vi kan spise noe annet enn fisk, sier seg selv at ikke er det mest givende her i verden. Det samme er å diskutere relgion med folk som mener at alle prester er pedofile og ferdig med det.

Det har ikke noe med å tørre å si hva jeg mener, det handler rett og slett om at jeg ikke gidder å bruke kalorier på slike mennesker bare. For meningene mine er jeg ikke redd for å si, selv om de er politisk ukorrekte.

Skrevet

Sålenge jeg kan stå for det jeg sier ansikt til ansikt med den jeg diskuterer med er det ikke noe problem å fronte egne meninger. Derimot er jeg litt mer vag i mine uttalelser over nett, da jeg er litt mistenksom ift ting som kan bli sitert feil og bli brukt imot meg ved en senere anledning. Men til vanlig er jeg veldig brutalt ærlig og sier det jeg tenker, på godt og vondt :icon_cry:

Skrevet

Jeg sier det jeg mener, men jeg sårer ikke folk med vilje, logisk nok :console:

Men dog er den noen personer jeg bare ikke gidder å diskutere med, som jeg vet at bestemmer det h*n vil uansett, og da bare jatter jeg med for å få samtalen overstått, og kommer med noen ord av min mening.

Dette gjelder forsåvidt bare en person egentlig :S Kanskje eneste personen som klarer å ødelegge dagen min med et blikk :icon_cry:

Til vanlig sier jeg det jeg mener da, på jobb og med venner, med ukjente og med familie :console:

Skrevet

Selvfølgelig kommer det litt an på hvem man diskuterer med, og hva som blir diskutert. Om det er bagateller for meg er det ikke alltid jeg gidder å legge inn mye energi på å argumentere imot. Hvis der er noe som betyr mye for meg, og som jeg vet endel om og har sterke meninger om derimot, så driter jeg i hva andre mener.

Jeg tenker mer på generelt grunnlag jeg. Er folk redde for å si sin mening for å miste ansikt, eller sier man det man mener til tross for at noen kan bli fornærma for det?

Skrevet

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Skrevet

Huff, føler meg litt truffet her altså. Sier litt for ofte hva jeg mener, blir veldig sint dersom det gjelder noe jeg er opptatt av, og HATER NEKTER å innrømme feil. Sånn, nå har jeg endelig innrømt det. Har nok ertet på meg en og annen i løpet av mitt liv, men jeg hadde selvsagt rett...så de får være sure til de innser det!

Skrevet

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Høres litt ut som meg. Noen ganger sier jeg gjerne rett ut hva jeg mener, og driter i hva folk tenker om meg. Andre ganger kan jeg nok være mer unnvikende eller også uengasjert, det kommer helt an på. Men det er ikke sånn at jeg til enhver tid må utbasunere min mening om alt som diskuteres, det tror jeg hadde vært slitsomt. :console:

Skrevet

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Dette føler jeg passer på meg også :icon_cry:

Skrevet

Får være kjærringa mot strømmen jeg da. Nei jeg tør sjeldent å si mine meninger, og jeg er så vill og gal å gjør det, så trekker jeg meg ofte etter litt og vender jakka med vinden. Selv om jeg kanskje mener noe annet. Jepp så jatter en hel del med folk jeg kjenner :icon_cry: Da vet dere det, mine venner *ler* Jeg HATER konflikter og jeg vet sjeldent nok om ett tema til å kaste meg ut i en diskusjon. Jeg er lett å prate rundt å, og noen her inne er noen "jævler" til å prate meg rundt og jeg ender opp med å være enig i noe jeg var dypt uenig i utgangspunktet, veldig forvirrende!

Dog kan jeg ta en diskusjon med noen jeg vet mindre enn meg, feig som jeg er.

Jeg har blitt litt tøffere i det siste, men det er henger også sammen med at jeg har begynt å si "nei" til folk og det er skummelt det!

Skrevet

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Denne stemmer for meg også.

Fant ikke noe alternativ i pollen som egentlig passet.

Hvis jeg vet hva jeg snakker om så sier jeg min mening. Hvis jeg ikke har så mye kunnskap om det det diskuteres pleier jeg å si min mening, men også si i fra at jeg har liten kunnskap og dermed kan arresteres hvis jeg tar feil.

Skrevet

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Denne stemmer for meg og! Men i tillegg så er det ikke alt jeg gidder å diskutere med mennesker som diskuterer veldig usaklig og som du vet aldri kommer til å forandre mening uansett. For eksempel i spørsmål om innvandring. Jeg har blitt flinkere til å si "der er jeg helt uenig med deg" "vi får bare være enige om å være uenige" eller (med gode venner) "dette tror jeg ikke vi skal diskutere mer, for her er vi helt uenige".

Skrevet

Får være kjærringa mot strømmen jeg da. Nei jeg tør sjeldent å si mine meninger, og jeg er så vill og gal å gjør det, så trekker jeg meg ofte etter litt og vender jakka med vinden. Selv om jeg kanskje mener noe annet. Jepp så jatter en hel del med folk jeg kjenner :console: Da vet dere det, mine venner *ler* Jeg HATER konflikter og jeg vet sjeldent nok om ett tema til å kaste meg ut i en diskusjon. Jeg er lett å prate rundt å, og noen her inne er noen "jævler" til å prate meg rundt og jeg ender opp med å være enig i noe jeg var dypt uenig i utgangspunktet, veldig forvirrende!

Dog kan jeg ta en diskusjon med noen jeg vet mindre enn meg, feig som jeg er.

Og jeg skriver under på denne jeg.. Det blir som regel til at jeg hører etter hva den andre har å si, og senere går å grubler litt og prøver å trekke ut det jeg er enig i. Sjeldent jeg begynner å argumentere kraftig i mot, om det ikke er personer jeg kjenner veldig godt. Eller personer jeg er sikker på vet mindre enn meg :icon_cry: Jeg er vel generelt der at jeg har stor respekt for at folk har forskjellige meninger, og blander meg ikke oppi dem så langt det går..

Skrevet

Jeg svarte det siste alternativet, men det spørs litt egentlig. Noen ganger orker jeg bare ikke engasjere meg, men da holder jeg også kjeft. Ellers kommer mine meninger frem..

Skrevet

Nei, eller ja eller jo eller nei. *fnis* Konfliktunviker til de grader. Men, folk jeg er trygge på eller ting jeg kan, kan jeg godt diskutere heftig.

Men ofte er det nok enklest å bare jatte med. :icon_cry:

Skrevet

Kommer egentlig helt ann på situasjonen og debatten.

Som regel står jeg ikke tilbake for å si det jeg mener, men det hender seg jo at jeg holder munn eller i det minste modererer meg. Jeg kan også finne på å kverulere, komme med utsagn eller spørsmål bare for å provosere og fyre debatten enda ett par hakk opp :wub:

Skrevet

..DET er det vel absolutt ingen tvil om her inne.... :hmm:

hva er det du egentlig prøver å insinuere her nå? :aww:

eller, den var jo sikkert ikke rettet til meg.... ? :wub:

Skrevet

Nei jeg så ikke det du hadde skrevet engang :) Sorry, absolutt ikke siktet til deg. Spilte på overskriften med "...."-starten (litt som i akkurat nå-tråden), ikke på forrige innlegg. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...