Gå til innhold
Hundesonen.no

Tør du å si det DU mener?


Midas

Sier du din mening?  

41 stemmer

  1. 1.

    • Da jatter jeg med den sterkeste personen
      1
    • Jeg svarer difust, så jeg hverken er enig eller uenig
      1
    • Jeg svarer, men gir raskt etter om noen konfronterer meg med min mening
      1
    • Jeg sier det jeg mener, og driter i om folk er enig eller uenig
      38


Recommended Posts

Jeg kan svare selv først da.

Jeg svarte det siste alternativet. Jeg har sterke meninger om mye, og sier imot folk om de sier noe jeg er uenig i. Det spiller ingen rolle hvem det er. For meg er det viktig at personer som er nær meg tåler å ha en diskusjon uten å bli uvenner selv om man har forskjellige meninger. Tåler de ikke at jeg sier min mening, kan de ha det så godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Enig.

Kommer også litt an på hva saken gjelder, og hvem man eventuelt diskuterer med ,om jeg gidder lage et tema av ting liksom.

Men ting jeg brenner for og vet stemmer, diskuterer jeg gjerne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt bidrag i diskusjoner kommer ann på hvor mye jeg kan om det som blir tatt opp. Utenom det så har jeg ikke store problem med å være eneste på den siden av saken, så lenge mine argument er valide.

Enig i denne :console: Og jo mer interessert, desto sterkere meninger (somregel :icon_cry: ).

Men er også blitt mer bestemt med tiden. Var ikke den som sa fra når jeg var yngre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tema og tilhører bestemmer hvor mye jeg engasjerer meg i en diskusjon. Ikke alltid jeg gidder å engasjere meg i debatter med alle, særlig om vedkommende jeg snakker med har ekstremt lite kunnskap om temaet, eller er mindre interessant å diskutere med. Da sier jeg som oftest bare ja og ha, og finner fort på noe annet å gjøre.

I tillegg gidder jeg ikke å engasjere meg med folk som har en elendig debatteknikk, og skal forteller andre hvor dumme man er for å ha en annen mening enn de og bare slenger dritt. Eller om den generelle kunnskapen er så lav at man ikke kan føre noen vettug diskusjon. Å diskutere miljø/natur med noen som ikke ser hva som er så farlig med at alt livet i havet dør ut, fordi vi kan spise noe annet enn fisk, sier seg selv at ikke er det mest givende her i verden. Det samme er å diskutere relgion med folk som mener at alle prester er pedofile og ferdig med det.

Det har ikke noe med å tørre å si hva jeg mener, det handler rett og slett om at jeg ikke gidder å bruke kalorier på slike mennesker bare. For meningene mine er jeg ikke redd for å si, selv om de er politisk ukorrekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sålenge jeg kan stå for det jeg sier ansikt til ansikt med den jeg diskuterer med er det ikke noe problem å fronte egne meninger. Derimot er jeg litt mer vag i mine uttalelser over nett, da jeg er litt mistenksom ift ting som kan bli sitert feil og bli brukt imot meg ved en senere anledning. Men til vanlig er jeg veldig brutalt ærlig og sier det jeg tenker, på godt og vondt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det jeg mener, men jeg sårer ikke folk med vilje, logisk nok :console:

Men dog er den noen personer jeg bare ikke gidder å diskutere med, som jeg vet at bestemmer det h*n vil uansett, og da bare jatter jeg med for å få samtalen overstått, og kommer med noen ord av min mening.

Dette gjelder forsåvidt bare en person egentlig :S Kanskje eneste personen som klarer å ødelegge dagen min med et blikk :icon_cry:

Til vanlig sier jeg det jeg mener da, på jobb og med venner, med ukjente og med familie :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kommer det litt an på hvem man diskuterer med, og hva som blir diskutert. Om det er bagateller for meg er det ikke alltid jeg gidder å legge inn mye energi på å argumentere imot. Hvis der er noe som betyr mye for meg, og som jeg vet endel om og har sterke meninger om derimot, så driter jeg i hva andre mener.

Jeg tenker mer på generelt grunnlag jeg. Er folk redde for å si sin mening for å miste ansikt, eller sier man det man mener til tross for at noen kan bli fornærma for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, føler meg litt truffet her altså. Sier litt for ofte hva jeg mener, blir veldig sint dersom det gjelder noe jeg er opptatt av, og HATER NEKTER å innrømme feil. Sånn, nå har jeg endelig innrømt det. Har nok ertet på meg en og annen i løpet av mitt liv, men jeg hadde selvsagt rett...så de får være sure til de innser det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Høres litt ut som meg. Noen ganger sier jeg gjerne rett ut hva jeg mener, og driter i hva folk tenker om meg. Andre ganger kan jeg nok være mer unnvikende eller også uengasjert, det kommer helt an på. Men det er ikke sånn at jeg til enhver tid må utbasunere min mening om alt som diskuteres, det tror jeg hadde vært slitsomt. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Dette føler jeg passer på meg også :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får være kjærringa mot strømmen jeg da. Nei jeg tør sjeldent å si mine meninger, og jeg er så vill og gal å gjør det, så trekker jeg meg ofte etter litt og vender jakka med vinden. Selv om jeg kanskje mener noe annet. Jepp så jatter en hel del med folk jeg kjenner :icon_cry: Da vet dere det, mine venner *ler* Jeg HATER konflikter og jeg vet sjeldent nok om ett tema til å kaste meg ut i en diskusjon. Jeg er lett å prate rundt å, og noen her inne er noen "jævler" til å prate meg rundt og jeg ender opp med å være enig i noe jeg var dypt uenig i utgangspunktet, veldig forvirrende!

Dog kan jeg ta en diskusjon med noen jeg vet mindre enn meg, feig som jeg er.

Jeg har blitt litt tøffere i det siste, men det er henger også sammen med at jeg har begynt å si "nei" til folk og det er skummelt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det jeg mener, eller holder kjeft.

I noen tilfeller velger jeg å holde munn om jeg tror det blir for sterk kost for vedkommene.

Men det er også mange forsjellige måter å si hva man mener på. Det hender jeg pakker det pent inn, også for at personen skal få finne ut av det litt selv. (klikkertrening :icon_cry: )

Denne stemmer for meg også.

Fant ikke noe alternativ i pollen som egentlig passet.

Hvis jeg vet hva jeg snakker om så sier jeg min mening. Hvis jeg ikke har så mye kunnskap om det det diskuteres pleier jeg å si min mening, men også si i fra at jeg har liten kunnskap og dermed kan arresteres hvis jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg føler at jeg kan og brenner for står jeg veldig for, og er ikke redd for konflikt. Men jeg er ikke veldig bastant heller og prøver å se andres poeng. Jeg "gir" meg ikke, men kan gjerne få et annet syn på ting gjennom en debatt, og er glad for at jeg har evne til å være ydmyk...

Denne stemmer for meg og! Men i tillegg så er det ikke alt jeg gidder å diskutere med mennesker som diskuterer veldig usaklig og som du vet aldri kommer til å forandre mening uansett. For eksempel i spørsmål om innvandring. Jeg har blitt flinkere til å si "der er jeg helt uenig med deg" "vi får bare være enige om å være uenige" eller (med gode venner) "dette tror jeg ikke vi skal diskutere mer, for her er vi helt uenige".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får være kjærringa mot strømmen jeg da. Nei jeg tør sjeldent å si mine meninger, og jeg er så vill og gal å gjør det, så trekker jeg meg ofte etter litt og vender jakka med vinden. Selv om jeg kanskje mener noe annet. Jepp så jatter en hel del med folk jeg kjenner :console: Da vet dere det, mine venner *ler* Jeg HATER konflikter og jeg vet sjeldent nok om ett tema til å kaste meg ut i en diskusjon. Jeg er lett å prate rundt å, og noen her inne er noen "jævler" til å prate meg rundt og jeg ender opp med å være enig i noe jeg var dypt uenig i utgangspunktet, veldig forvirrende!

Dog kan jeg ta en diskusjon med noen jeg vet mindre enn meg, feig som jeg er.

Og jeg skriver under på denne jeg.. Det blir som regel til at jeg hører etter hva den andre har å si, og senere går å grubler litt og prøver å trekke ut det jeg er enig i. Sjeldent jeg begynner å argumentere kraftig i mot, om det ikke er personer jeg kjenner veldig godt. Eller personer jeg er sikker på vet mindre enn meg :icon_cry: Jeg er vel generelt der at jeg har stor respekt for at folk har forskjellige meninger, og blander meg ikke oppi dem så langt det går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer egentlig helt ann på situasjonen og debatten.

Som regel står jeg ikke tilbake for å si det jeg mener, men det hender seg jo at jeg holder munn eller i det minste modererer meg. Jeg kan også finne på å kverulere, komme med utsagn eller spørsmål bare for å provosere og fyre debatten enda ett par hakk opp :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...