Gå til innhold
Hundesonen.no

Canis, klikkertrening og jakthund!


Ane

Recommended Posts

På hvilken måte kan klikkertrening bli dulling? Jeg bare lurer..

Klikkertrening er ikke det, men mange som trener vha godbiter er mer rause med dem enn man bør. Jeg ser det på min egen trening at jeg kunne brukt godbitene en del mer effektivt i lengden, med variabel og begrenset belønning. I tillegg er det jo de som stikker til hundene godbiter i tide og utide, enten de (klikker)trener eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte kan klikkertrening bli dulling? Jeg bare lurer..

Klikkertrening blir dulling fordi klikkertrening som hverdagslydighet-prinsipp sier at du ikke skal "TA" i hunden. Alle former for "jeg skal aldri ta i hunden min" anser jeg som dilling. Såkalt "100% positiv dulling" :lol:

(Merk at jeg skiller på hverdagslydighet og konkurransetrening. Innen konkurransetrening eller annen menneskehobby (også jakt) ser jeg ikke noen grunn til å ta i hunden, ei heller ingen grunn til å ikke være dullete. Noe jeg har andre tanker om når det kommer til hverdagslydighet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte kan klikkertrening bli dulling? Jeg bare lurer..

Jeg har møtt folk som er alt for redde for å gjøre noe feil og å sette for høye krav til hunde, slik at de blir gående i måneder og år med feks kun kontakttrening og helt grunnleggende lydighet. Hunden får aldri noe krav så den gjør som den vil, og innimellom får den en godbit for å cirka gjør det fører ber om. Det kaller iallfall jeg dulling :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tradisjonelle trenere ser på oss klikkertrenere som "pølsetanter". Vi har jo selvfølgelig helt utsyrlige hunder fordi vi ignorerer uønsket adferd og øser rundt pølsebiter i hytt å dynevær. Det vi driver med er "fri oppdragelse" uten grenser eller faste rammer. :rolleyes2:

Slik har klikkertrening blitt fremstilt av mange trad. trenere. Jeg vil tro at denne missforståelsen er det samme som at noen positivister tror at alle trad. trenere denger bikkjene sine i bakken og bruker sterke aversiver.

Jeg kan til en viss grad skjønne begge parter. Det er utrolig mye ufin hundetrening rundt forbi. Det er også mye dårlig trening med klikker. Jeg kaller det trening med klikker fordi det faktisk ikke er klikkertrening. Men man bør sette seg litt mer INN i selve treningsmetoden før man begynner å synse og mene for mye.

Det er mange ustyrlige hunder rundt om i Norge rett og slett fordi metoder er missforstått. Men man kan ikke skylle på metoden for det! Det er ikke metodene sin feil at folk ikke kan bruke dem.

Men som TS egentlig snakket om:

Jeg er ikke særlig inne i fuglehund-miljøene men det er utrolig trist å høre hvordan det er der.

Mitt ønske er ikke at alle skal klikkertrene, men at folk skal gå mer og mer over til positive metoder er så visst et ønske.

Det er viktig å være litt åpen og sette seg litt inn i andre metoder, ikke bare basere sin "kunnskap" på fordommer. Jeg har nå satt meg ganske inn i hvordan mange moderne trad. trenere trener, og mange bruker PF i innlæring, men når adferd er lært, blir hunden straffet/ korrigert for å unnlate å gjøre adferden.

Jeg kan ikke si jeg trener utelukket positivt, selv om det er et mål. Jeg korrigerer som regel verbalt om jeg føler det nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...