Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på "vanlig" labbe og jaktlabbe


Ane

Recommended Posts

Ja, hva er forskjellen?

Har nærmest bestemt meg for labrador retriever. Først tenkte jeg at jeg ville ha en mellomting, som kan brukes til nruks, lydighet og litt utstilling. Men nå har jeg funnet ut at jeg ikke vil ha en stor kraftig labrador, og at utstilling ikke er noe viktig. Pappa har jo fem vorstehere som jeg stiller ut.. Så da tenker jeg litt mer på en rein jaktlabbe. Jeg går ut i fra at desse er ganske mye mer energi i, og lurer da på hvor mye mer enn jaktlabbe trenger?

Igjen, sånn vil den få det:

Morgentur; 15-30min

Etter skolen/jobb: 1-3timer. Vil variere

Kveldstur:15-30

+ tisseturer, ute i hagen, og hjernetrim!

Helger: Av og til helgeturer på fjellet(Hytte el. telt)

(Den vil mest sannsynlig bo med meg og kjæresten i en leilighet)

Jeg vil bruke den til:

Turhund, kløvhund (Flerdagsturer i fjellet)

Lydighet (Starte konkurranse, se hvor langt vi kommer)

Litt agility (Kanskje konkurranse)

Kanskje prøve; Jakt, Spor, rundering ++

(Edit: Det er mulig pappa vil bruke den til andejakt eller noe! Eller at jeg tar jegerprøven selv og begynner med det. Absolutt ikke sikkert!)

Kunne jaktlabrador passet meg? Hvis ikke, hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Det første jeg tenker er "hvorfor skal du absolutt ha en jaktlabbe"? Du får alt du trenger i en vanlig labrador, om du følger alle de mange tips både jeg og andre har gitt deg i tidligere tråder ang Labrador (kennelvalg, foring osv).

Hvorfor kjøpe en gamerpc om du skal surfe på nett med den? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første problemet du vil støte på er at de som seriøst avler jaktlabber ikke vil selge til deg med mindre du faktisk har interesse av å drive med retriver jakt.

Den skulle være med på kanskje! *Redigert inn jakt* Men jeg har vært litt inne på Kennel Faks sin hjemmeside, som avler jaktlabbe. Det står det "Så om du vil ha en familiehund, brukshund eller bare en lojal venn i mangen år fremover har vi hunden for deg."

Det er denne kennelen jeg først og fremst vil se på valp etter, hvis jaktlabbe er noe for meg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker er "hvorfor skal du absolutt ha en jaktlabbe"? Du får alt du trenger i en vanlig labrador, om du følger alle de mange tips både jeg og andre har gitt deg i tidligere tråder ang Labrador (kennelvalg, foring osv).

Hvorfor kjøpe en gamerpc om du skal surfe på nett med den? :)

Da ville jeg jo bruke hunden til utstilling^ Og da passa det med en vanlig labrador. Nå når jeg har slått utstilling fra meg ut snuten peker mer mot ulike bruksgrener og tur, så føler jeg at jaktlabben tiltaler meg mer.. Derfor lurer jeg på om noen som kan om rasen kan gå den god for meg! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første problemet du vil støte på er at de som seriøst avler jaktlabber ikke vil selge til deg med mindre du faktisk har interesse av å drive med retriver jakt.

Det er noen som også har "andre" valpekjøpere blant sine kjøpere.

Jeg har kjøpt min jaktlabbe fra Ringlets kennel i Sverige. Verdt en titt! Hyggelige mennesker å prate med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg jo bruke hunden til utstilling^ Og da passa det med en vanlig labrador. Nå når jeg har slått utstilling fra meg ut snuten peker mer mot ulike bruksgrener og tur, så føler jeg at jaktlabben tiltaler meg mer.. Derfor lurer jeg på om noen som kan om rasen kan gå den god for meg! :)

Jeg driter (og det tror jeg mange på forumet kan skrive under på :innocent: ) i utstilling, men for meg og min bruk innen bruks og spesielt tur"grener" - så tiltaler enda "den vanlige" labben meg mest. Fordi det er en så alt for viktig hverdag som man ikke må glemme i rasevalget. Altså, misforstå meg ikke - jaktlabben hadde nok passet deg fint forsåvidt, men den vil kreve sitt. Den vil kreve mer. Og du får "alt" hos den vanlige labben, om enn litt mindre av alt, så får du det allikevel - samtidig som du ikke trenger å bekymre deg for å leve litt av ditt liv på siden. Det er vel egentlig det jeg vil fram til.

Forøvrig hadde jeg ville gått til en annen kennel enn Faks om jeg skulle hatt jaktlabbe, men det får være opp til deg å avgjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen som også har "andre" valpekjøpere blant sine kjøpere.

Jeg har kjøpt min jaktlabbe fra Ringlets kennel i Sverige. Verdt en titt! Hyggelige mennesker å prate med.

Sa ikke at alle gjor det, men jeg vet at det er ett "utbredt" problem iblandt mange som er ute etter jaktlabbe, etter premierte foreldre, som ikke er intressert i å premiere de på noen måte innen retriver jakt.

Ellers så kjenner jeg mange gode vanlige Labbiser som har gjort det veldig bra i bruks. Det merkelige er at folk skal ha det til å være jaktlabbiser med en gang de er veltrente og har lyster. Det er faktisk ikke så uvanlig på "normale" labbiser å ha nok av det meste til det normale menneske som ikke sikter mot toppsjikte innen hundesport.

Men siktet du dit og skal ha en SÅ bra hund at du er garantert det, så må du uansett gå mer på individ enn rase. (Og gjerne kjøpe en unghund som viser sine egenskaper)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driter (og det tror jeg mange på forumet kan skrive under på :) ) i utstilling, men for meg og min bruk innen bruks og spesielt tur"grener" - så tiltaler enda "den vanlige" labben meg mest. Fordi det er en så alt for viktig hverdag som man ikke må glemme i rasevalget. Altså, misforstå meg ikke - jaktlabben hadde nok passet deg fint forsåvidt, men den vil kreve sitt. Den vil kreve mer. Og du får "alt" hos den vanlige labben, om enn litt mindre av alt, så får du det allikevel - samtidig som du ikke trenger å bekymre deg for å leve litt av ditt liv på siden. Det er vel egentlig det jeg vil fram til.

Forøvrig hadde jeg ville gått til en annen kennel enn Faks om jeg skulle hatt jaktlabbe, men det får være opp til deg å avgjøre :)

Hvorfor ikke Faks? :)

Sa ikke at alle gjor det, men jeg vet at det er ett "utbredt" problem iblandt mange som er ute etter jaktlabbe, etter premierte foreldre, som ikke er intressert i å premiere de på noen måte innen retriver jakt.

Ellers så kjenner jeg mange gode vanlige Labbiser som har gjort det veldig bra i bruks. Det merkelige er at folk skal ha det til å være jaktlabbiser med en gang de er veltrente og har lyster. Det er faktisk ikke så uvanlig på "normale" labbiser å ha nok av det meste til det normale menneske som ikke sikter mot toppsjikte innen hundesport.

Men siktet du dit og skal ha en SÅ bra hund at du er garantert det, så må du uansett gå mer på individ enn rase. (Og gjerne kjøpe en unghund som viser sine egenskaper)

Hmm. Kanskje jeg bare skal ha en vanlig da? Jeg syns jo at de vanlige kan bli ganske kraftige, og det vil jeg ikke ha! Vil ikke ha en tønne på 40kg. Har hatt kontakt med Kennel Gullstein, som er labber til utstilling, spor og LP. Syns kanskje de var litt grove de også.. Men det har jo ikke alt å si^

Det er mer enn nok arbeidslyst i en "vanlig" - d.v.s. ekte labrador. Den s.k. jaktvarianten er oppskrytt. De egenskapene Fax averterer med, beskriver jo bare en helt grei labrador fra en hvilken som helst kennel. :innocent:

:) Ok. Jeg har aldri hatt noen av delene så jeg hører på folk som kan sin sak! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Kanskje jeg bare skal ha en vanlig da? Jeg syns jo at de vanlige kan bli ganske kraftige, og det vil jeg ikke ha! Vil ikke ha en tønne på 40kg. Har hatt kontakt med Kennel Gullstein, som er labber til utstilling, spor og LP. Syns kanskje de var litt grove de også.. Men det har jo ikke alt å si^

Arbeidsegenskapene sitter i knoppen ikke i kroppen!

Om du holder de slanke og ikke går etter den mest ekstreme utstillingsvarianten (det gjelder alle raser) så er ikke kroppen problematisk.

Se heller på om de har noen resultater, om det er mental testet, har lek osv. Det er viktigere egenskaper enn at de har "jakt" forann i navnet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidsegenskapene sitter i knoppen ikke i kroppen!

Om du holder de slanke og ikke går etter den mest ekstreme utstillingsvarianten (det gjelder alle raser) så er ikke kroppen problematisk.

Se heller på om de har noen resultater, om det er mental testet, har lek osv. Det er viktigere egenskaper enn at de har "jakt" forann i navnet sitt.

Ja, jeg har tenkt å holde den slank, osv. Men noen er jo bare kraftig bygd? Desse to her er jo litt grove? Eller er de bare ikke slank? haha :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har tenkt å holde den slank, osv. Men noen er jo bare kraftig bygd? Desse to her er jo litt grove? Eller er de bare ikke slank? haha :)

Jeg ville nok satt kortene mine på det siste :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har tenkt å holde den slank, osv. Men noen er jo bare kraftig bygd? Desse to her er jo litt grove? Eller er de bare ikke slank? haha :innocent:

Nå skal jeg med en gang få understreke at jeg kan nada om labrador - men det å bedømme hunder, synes jeg selv at jeg kan en del om.

Og det å basere seg på bilder er ALLTID vanskelig. Det letteste er å få ta på de, kjenne hva som er fett, bein, muskler. Er det en valke eller skygge, er det tykk pels eller tyngde? Oppsøk oppdrettere og miljøer, ta på hundene og se de i aktivitet selv - så får du lettere vurdert både rase og individ.

Som eksempel kan jeg få ta fram min egen hund, som flere har sagt til meg at de trodde var tjukk, men når de tar på henne kjenner de at det er mye pels på henne - ikke fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk også at foreldre er en ting, hvordan du forer valpen din er en annen ting. Mange labradoroppdrettere forer valpene sine GODT for å få det kraftige preget. Man skal selvsagt ikke sulte valpen sin, man må sørge for at de får nok av livsviktige stoffer - men man trenger ikke overfore de heller. Ved å holde valpen på den slankere siden av skalen får man en naturlig mer lettbygd hund. Når ivrige utstillere bruker dette knepet for å få et kraftig preg, kan man jo benytte seg av knepet i revers for å få et mer slankt preg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok satt kortene mine på det siste :innocent:

Okei! Jeg tenkte de bare var litt ala den grove typen^ :)

Nå skal jeg med en gang få understreke at jeg kan nada om labrador - men det å bedømme hunder, synes jeg selv at jeg kan en del om.

Og det å basere seg på bilder er ALLTID vanskelig. Det letteste er å få ta på de, kjenne hva som er fett, bein, muskler. Er det en valke eller skygge, er det tykk pels eller tyngde? Oppsøk oppdrettere og miljøer, ta på hundene og se de i aktivitet selv - så får du lettere vurdert både rase og individ.

Som eksempel kan jeg få ta fram min egen hund, som flere har sagt til meg at de trodde var tjukk, men når de tar på henne kjenner de at det er mye pels på henne - ikke fett.

Ja, det er nok det beste! Jeg er bare litt treig der :) haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale deg å ta en prat med noen som har jaktlabradorer og høre hva de sier, både av oppdrettere og eiere, kanskje spesielt de som satser på lp, ag eller bruks. Så får du høre deres erfaringer også. Nevner Ringlets igjen :innocent: Om de passer til ditt bruk, vet jeg ikke, men da får du snakket med noen som har mangeårig erfaring med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :icon_redface:

Jeg driver ikke med lab selv, men har trent med endel, og trener med to eksemplarer av rasen nå. Disse er vanlige labradorer, men de ser IKKE ut som de på bildet.... Vanlige labbfolk hadde fått sjokk hadde de sett de andre, som er så tynne at du ser ribbena dems, og de er fulle av muskler pga mye fysisk trening.

En tynn og trent vanlig lab er ekstremt sjeldent, men noe av det flotteste man får i hundeverden, i mine øyne :lol: En tynn labb får kraftig hode og ben, men smal kropp, og minner mer om tynne "kamphunder" (med trykk på " :lol: , altså de smale bullerasene)

Det er i tillegg mer enn nok motor i de, god kondis får man tross alt av mye trening, ikke gener :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale deg å ta en prat med noen som har jaktlabradorer og høre hva de sier, både av oppdrettere og eiere, kanskje spesielt de som satser på lp, ag eller bruks. Så får du høre deres erfaringer også. Nevner Ringlets igjen :icon_redface: Om de passer til ditt bruk, vet jeg ikke, men da får du snakket med noen som har mangeårig erfaring med rasen.

Har sendt en mail til Faks om jaktlabbe kunne vært noe for meg, så får se hva de sier.. :lol:

Hei :cry:

Jeg driver ikke med lab selv, men har trent med endel, og trener med to eksemplarer av rasen nå. Disse er vanlige labradorer, men de ser IKKE ut som de på bildet.... Vanlige labbfolk hadde fått sjokk hadde de sett de andre, som er så tynne at du ser ribbena dems, og de er fulle av muskler pga mye fysisk trening.

En tynn og trent vanlig lab er ekstremt sjeldent, men noe av det flotteste man får i hundeverden, i mine øyne :lol: En tynn labb får kraftig hode og ben, men smal kropp, og minner mer om tynne "kamphunder" (med trykk på " :lol: , altså de smale bullerasene)

Det er i tillegg mer enn nok motor i de, god kondis får man tross alt av mye trening, ikke gener :lol:

Jeg er kanskje dum, men tror du de hundene på bildet kunne vært en fin slank labbe? (Da det er her jeg forløbig skal ha valp etter, neste kull!) Er ikke de labbene du trener med kortbeint, og kraftig bygd? Takk! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er jaktlabbe du vil ha så synes jeg du skal velge jaktlabbe :icon_redface: Om du liker de best så går du for de, istedenfor å kjøpe noe du eeegentlig ikke vil ha :cry:

Hehe! Enig i det, men nå kan jeg lite om labrador uansett hvilke linjer det er. Hvis jeg kan få en vanlig labbe som vil jobbe godt og kan brukes til det jeg vil, og IKKE er en tønne på 40kg, så er det jo det jeg vil ha! Jeg trodde bare jeg måtte ha jaktlabbe for å få det.. Noe jeg ikke trenger tydligvis? :lol:

Har aldri sett en slank labrador, så er liksom litt der "vanlige labber er kraftig, kanskje jeg kan ha jaktlabbe, de er slankere, og generelt ikke så kraftig bygd"... Selvfølgelig har dette med mosjon og foringsmengde å gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe! Enig i det, men nå kan jeg lite om labrador uansett hvilke linjer det er. Hvis jeg kan få en vanlig labbe som vil jobbe godt og kan brukes til det jeg vil, og IKKE er en tønne på 40kg, så er det jo det jeg vil ha! Jeg trodde bare jeg måtte ha jaktlabbe for å få det.. Noe jeg ikke trenger tydligvis? :icon_redface:

Har aldri sett en slank labrador, så er liksom litt der "vanlige labber er kraftig, kanskje jeg kan ha jaktlabbe, de er slankere, og generelt ikke så kraftig bygd"... Selvfølgelig har dette med mosjon og forings mengde å gjøre!

Ja :lol: Jeg er ikke god nok inne i labradorverdenen til å svare deg på det :lol: Men synes du skal velge det DU har mest lyst på :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe! Enig i det, men nå kan jeg lite om labrador uansett hvilke linjer det er. Hvis jeg kan få en vanlig labbe som vil jobbe godt og kan brukes til det jeg vil, og IKKE er en tønne på 40kg, så er det jo det jeg vil ha! Jeg trodde bare jeg måtte ha jaktlabbe for å få det.. Noe jeg ikke trenger tydligvis? :icon_redface:

Har aldri sett en slank labrador, så er liksom litt der "vanlige labber er kraftig, kanskje jeg kan ha jaktlabbe, de er slankere, og generelt ikke så kraftig bygd"... Selvfølgelig har dette med mosjon og foringsmengde å gjøre!

Min kjennskap til "vanlige" Labradorer (15-20 tilbake i tid) er at de er slanke, spretne, full av søkslyst og ganske så selvstendige. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri sett en slank labrador, så er liksom litt der "vanlige labber er kraftig, kanskje jeg kan ha jaktlabbe, de er slankere, og generelt ikke så kraftig bygd"... Selvfølgelig har dette med mosjon og foringsmengde å gjøre!

Kanskje fordi labradorer IKKE skal være sylslanke som en mynde eller setter eller vorsteher ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...