Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjelltur


Kristiin

Recommended Posts

I fjor gikk mamma og jeg opp på Resfjellet i Meldal. Det var en veldig fin tur! Fra Å i Meldal tar du av til Resdalsveien (mot Møre og Romsdal, jeg mener det er skiltet til Vålåskaret, som er startpunktet for turen). Det ligger en liten parkeringsplass etter ca. 15 kilometer, i tilknytning til et gammelt setertun som du ser fra veien. Mamma og jeg fant det ikke på første forsøk, så da vi nådde fylkesgrensa måtte vi snu og lete en gang til - og det var mye lettere å finne det da. Fra parkeringsplassen går du først gjennom en bjørkeskog, deretter over et myrområde (men det er ikke noe problem å gå tørrskodd over der, altså!), og så begynner stigningen. Du ser ikke selve toppen før du er like ved, men stien er godt merket, så det er ikke noe problem å finne fram. Landskapet er spennende og utsikten er vakker, og det er "lite trafikkert", så du får gå i fred. :innocent:

Vi brukte vel ca. tre timer opp og to timer ned, omtrent. Oppe på toppen var det nokså vindfullt, så matpausen tok vi litt lengre nede.

Ja, også bilder! :)

IMGP1203.jpg

IMGP1149.jpg

IMGP1230.jpg

IMGP1219.jpg

3979046771_f6172b718d_z.jpg?zz=1

IMGP1140 by ingvildbs, on Flickr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du kjører fra Trondheim til Oppdal bruker du ca 1t45m. Der har du fantastisk natur, og kan gå mange flotte turer. Jeg anbefaler å kjøre inn til Gjevilvasshytta og gå derifra. Da kan dere gå opp mot Blåhø og enten over Blåhø eller bare til foten av toppen. Det er masse flotte turer i fjellene der, og du kan kjøpe et enkelt kart for å se hvilke turer dere kan gå, og hvor lange de er. Hvis ikke dere vil kjøre så langt kan jeg anbefale Vassfjellet. Det er ganske bratt, men mange fine turer å gå der også. Det er ikke så godt merket i Vassfjellet, så da ville jeg nok hatt med kart om dere skal gå langt og ikke er kjent. Dere kan gå fra Klæbu, opp til toppen og komme ned på andre siden. Det er endel myrer og vått, så det er greit å være forberedt på om dere går der. Finest er det i Oppdalsfjellene, spesielt på høsten :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, skal du til Oppdal må du også prøve å kjøre opp til Orkelsjøen og gå derfra. Der er det fantastisk terreng å gå i! :innocent:

IMGP2214.jpg

Men det er jo mange andre steder, også. Har du en kjøreramme på tre timer ligger jo både Trollheimen og Sylane tilgjengelig, og det finnes også topper litt sånn "her og der" Selbu, Tydal, Meråker, Røros også videre, for eksempel Skarvan og Fongen. Også er det jo fullt mulig å gå i fjellet uten å bestige topper! Det er mye artig og utfordrende terreng for eksempel i Snillfjord, men da blir det jo ikke lenger snakk om å bestige høye fjelltopper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med ferier i Trollheimen (Som jo i og for seg begynner ved oppdal nesten) og har bare gode ting å si altså :innocent:

Fineste fjellområdene i Norge for turer med hund da det er relativt lettgått med mye stein (kontra sagnomsuste jotunheiemen og rondane som knapt består av annet :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...