Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunde og heste terapaut?


ka9n4ever

Recommended Posts

Hei!

Jeg har nettopp begynt i 2.vgs, og jeg har da begynnt å tenke mer på utdannelse. Det jeg brenner for her i livet mitt er dyr og deres velferd. Jeg hadde lyst til å bli dyrlege en god stund, men karakterene mine gjorde sånn at jeg ikke ville det lengre. Jeg har dermed tenkt på noe annet. Jeg har lyst å studere husdyrvitenskap og så studere videre som dyre terapaut. Jeg vil behandle hunder og hester som en fysioterapaut og akkupunktør. og i tillegg til det så vil jeg bli en atferds problemløser eller hva det heter. Sånn som hjelper familier med hunder, katter, hester osv å hjelpe de med problemdyr. Jeg vil også hjelpe sportsdyr innen hestesport og andre slags hundesporter med muskler og sånt. Håper jeg har klart å forklare meg nok til at dere forstår hva jeg mener.

Er det noen her inne som er noe av det, eller vet om noen som er det som jeg evt. kan kontakte? Eller vet noe som helst om sånn utdanning?

Det hadde hulpet meg mye. Og så vil jeg gjerne høre deres mening om dette :blink:

Mvh Ellen Elise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utdannet veteropat ved Norsk akademi for naturmedisin: http://www.nan.no/

Ellers kan du spesialisere deg innen akupunktur, massasje, kiropraktikk, osteopati, equiterapeut mm. Eller hva med å spesialisere seg på tenner? I samarbeide med en veterinær er det mulig.

Det begynner faktisk å bli en del utdannelser som går på dette nå for tiden. Adferdsterapeut er det vanskeligere å 'bli' tror jeg, men man kan jo studere etologi og se hva man får til.

En ting å tenke på er at du står veldig mye på egne ben med en slik utdannelse, du må som regel starte eget firma og gjøre en stor innsats selv for å skaffe deg et kundegrunnlag. Det er ganske tøft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utdannet veteropat ved Norsk akademi for naturmedisin: http://www.nan.no/

Ellers kan du spesialisere deg innen akupunktur, massasje, kiropraktikk, osteopati, equiterapeut mm. Eller hva med å spesialisere seg på tenner? I samarbeide med en veterinær er det mulig.

Det begynner faktisk å bli en del utdannelser som går på dette nå for tiden. Adferdsterapeut er det vanskeligere å 'bli' tror jeg, men man kan jo studere etologi og se hva man får til.

En ting å tenke på er at du står veldig mye på egne ben med en slik utdannelse, du må som regel starte eget firma og gjøre en stor innsats selv for å skaffe deg et kundegrunnlag. Det er ganske tøft.

Så kult!

Ja jeg er klar over at man må stå på egne ben, men jeg har utrolig lyst til å utdanne meg som dette :blink: Hvordan gikk det for deg?

Hva mener du med at adferdsterapeut er det vanskeligere å "bli" ? Vanskeligere utdannelse eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kult!

Ja jeg er klar over at man må stå på egne ben, men jeg har utrolig lyst til å utdanne meg som dette :lol: Hvordan gikk det for deg?

Hva mener du med at adferdsterapeut er det vanskeligere å "bli" ? Vanskeligere utdannelse eller?

Jeg vet ikke egentlig om adferdsterapeut er vanskeligere å bli, har bare en følelse av at det er en mer diffus tittel, og mer kronglete å bli. Håper du finner ut av det, hvis det er drømmen :blink:

Hvordan et gikk med meg; vel det er bare ett år siden jeg ble ferdig utdannet så jeg syntes det er litt tidlig å si. Jeg har lært utrolig mye bra som jeg er overveldende takknemlig for at jeg fikk lære. Samtidig er jeg nok ikke den flinkeste og tøffeste typen til å stå på 'å skaffe meg et navn'.

Men jeg har noen kunder innimellom og trives veldig med det. Mange fornøyde kunder også :lol:

Forløpig er det nok for meg. Så får vi se om jeg avanserer i fremtiden, eller hva som blir av meg tilslutt :lol:

(p.s skummelt å svare så ærlig på dette spørsmålet offentlig faktisk. Men sånn er det!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke egentlig om adferdsterapeut er vanskeligere å bli, har bare en følelse av at det er en mer diffus tittel, og mer kronglete å bli. Håper du finner ut av det, hvis det er drømmen :hmm:

Hvordan et gikk med meg; vel det er bare ett år siden jeg ble ferdig utdannet så jeg syntes det er litt tidlig å si. Jeg har lært utrolig mye bra som jeg er overveldende takknemlig for at jeg fikk lære. Samtidig er jeg nok ikke den flinkeste og tøffeste typen til å stå på 'å skaffe meg et navn'.

Men jeg har noen kunder innimellom og trives veldig med det. Mange fornøyde kunder også :icon_redface:

Forløpig er det nok for meg. Så får vi se om jeg avanserer i fremtiden, eller hva som blir av meg tilslutt :icon_redface:

(p.s skummelt å svare så ærlig på dette spørsmålet offentlig faktisk. Men sånn er det!)

Det jeg har tenkt til er at jeg skal først studere husdyrvitenskap, så videre på veteropat og adferdsterapeut. Synes dette høres ganske bra ut, og så kan jeg jo samarbeide med dyrleger eller starte min egen praksis eller hva jeg skal kalle det.

Synes du er utrolig snill som forteller meg dette :hmm: Er mange spørsmål jeg har, kan jeg da evt sende deg PM'er? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan studere mot atferdselsterapeut i England på Animal Science behaviour and welfare. Det er også en master hvor du kan gå enda mer mot behaviour etc (ja jeg vil veldig gjerne jeg også :icon_redface:)

Problemet er om du vil tilbake til Norge så er det veldig vanskelig å få jobb, det er vanskelig å bli etablert etc etc. Norge har ikke noe stort behov for det enda :icon_redface:

Men blir du i england kan du få jobb i SPCA med å rehablitere dyr som kommer inn etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har tenkt til er at jeg skal først studere husdyrvitenskap, så videre på veteropat og adferdsterapeut. Synes dette høres ganske bra ut, og så kan jeg jo samarbeide med dyrleger eller starte min egen praksis eller hva jeg skal kalle det.

Synes du er utrolig snill som forteller meg dette :icon_redface: Er mange spørsmål jeg har, kan jeg da evt sende deg PM'er? :hmm:

Så spennende, masse lykke til :icon_redface:

Bare spør i vei på pm :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akupuntur kan du vel ikke jobbe med på dyr uten å være veterinær? Vet det finnes lover som sier at det bare er veterinærer som har lov til å penetrere hud. Da jeg jobbet på dyreklinikk, klargjorde jeg og trakk opp vaksiner osv, men jeg fikk aldri sette de fordi det bare er utdannede veterinærer som får lov å penetrere huden..

Men hvis du vil jobbe med muskler og diagnoser, så hva med holistisk helhetsterrapi hos Are Thoresen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan studere mot atferdselsterapeut i England på Animal Science behaviour and welfare. Det er også en master hvor du kan gå enda mer mot behaviour etc (ja jeg vil veldig gjerne jeg også :icon_redface:)

Problemet er om du vil tilbake til Norge så er det veldig vanskelig å få jobb, det er vanskelig å bli etablert etc etc. Norge har ikke noe stort behov for det enda :icon_redface:

Men blir du i england kan du få jobb i SPCA med å rehablitere dyr som kommer inn etc.

Har du en nettside til dette?

Og er det et studie man kan ta etter videregående ? :hmm:

Hva trenger man for å komme inn??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en nettside til dette?

Og er det et studie man kan ta etter videregående ? :icon_redface:

Hva trenger man for å komme inn??

Du kommer inn etter vgs, du trenger såvidt ejg husker biologi. legger ved litt linker

Når du søker på studier i england så skal du se på Undergraduate, det betyr studier for etter vgs.

De to universitene jeg vil anbefale for deg er:

Harper Adams (veldig idyllisk på landet campus)

Harper Adams

link til harper adams animal behaviour and welfare course

University of Plymouth

Skolen jeg søkte på ligger i Plymouth hvor du har mulighet for utveksling til dyrehager og vild dyr sentre etc.

University of Plymouth - Animal behaviour and welfare

Det er 3 år, ev kan du ta 1 år utplassert og utdannelsen tar 4 år

Ev kan du søke på en samleside http://www.whatuni.com/degrees/home.html

Der kan du browse alle utdannelser etc,og se hvilke universitet som har det. Men av mine venner i england, samt folk her hjemme ble jeg anbefalt plymouth og harper adams.

Plymouth kan du få hjelp til å søke og alt rundt det å reise etc av sonor.no

Harper adams har ingen organisasjon i norge som hjelper til med det såvidt jeg vet.

Bare spør i vei om du lurer på noe mer :hmm:

Kanskje vi bare skal slå oss sammen og ta norge med adfertsstorm! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer inn etter vgs, du trenger såvidt ejg husker biologi. legger ved litt linker

Når du søker på studier i england så skal du se på Undergraduate, det betyr studier for etter vgs.

De to universitene jeg vil anbefale for deg er:

Harper Adams (veldig idyllisk på landet campus)

Harper Adams

link til harper adams animal behaviour and welfare course

University of Plymouth

Skolen jeg søkte på ligger i Plymouth hvor du har mulighet for utveksling til dyrehager og vild dyr sentre etc.

University of Plymouth - Animal behaviour and welfare

Det er 3 år, ev kan du ta 1 år utplassert og utdannelsen tar 4 år

Ev kan du søke på en samleside http://www.whatuni.com/degrees/home.html

Der kan du browse alle utdannelser etc,og se hvilke universitet som har det. Men av mine venner i england, samt folk her hjemme ble jeg anbefalt plymouth og harper adams.

Plymouth kan du få hjelp til å søke og alt rundt det å reise etc av sonor.no

Harper adams har ingen organisasjon i norge som hjelper til med det såvidt jeg vet.

Bare spør i vei om du lurer på noe mer :)

Kanskje vi bare skal slå oss sammen og ta norge med adfertsstorm! :innocent:

Den i Plymouth høres jo helt kjempe kul ut! Med vilt dyr og sånt :)

Men det som er min plan er å ta å studere husdyrvitenskap for 3 år, for da har jeg en såkalt "godkjent" utdanning, og har noe jeg kan falle tilbake på om atferdsterapaut og veteropat ikke går så greit, og så kan jeg bruke begge deler sammen.

jeg kommer med flere spørsmål senere, nå må jeg ta bussen hjem!

takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akupuntur kan du vel ikke jobbe med på dyr uten å være veterinær? Vet det finnes lover som sier at det bare er veterinærer som har lov til å penetrere hud. Da jeg jobbet på dyreklinikk, klargjorde jeg og trakk opp vaksiner osv, men jeg fikk aldri sette de fordi det bare er utdannede veterinærer som får lov å penetrere huden..

Men hvis du vil jobbe med muskler og diagnoser, så hva med holistisk helhetsterrapi hos Are Thoresen?

Dette stemmer, men man kan utføre laserakupunktur som også har veldig god effekt. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...