Gå til innhold
Hundesonen.no

Økonomi, budsjett og sparetips!


Anki

Recommended Posts

Saken er den:

Jeg har akkurat begynt i praksis på en koselig, liten dyreklinikk, som dyrepleierstudent. Er 20 år. I mange år har jeg drømt om å en dag skulle få min egen hund, og nå føler jeg at jeg er nærmere drømmen enn noen sinne. (Har ikke kunnet hatt hund i familien pga sterk allergi hos min lillesøster.) Takket være jobben min på klinikken vil jeg få noen frynsegoder som demper litt av utgiftene som følger med når en har hund. Jeg vil blant annet få Hill's-fôr til innkjøpspris og de fleste vaksiner ++ til rundt hundrelappen. Men skjer det noe alvorlig så må jeg nok betale tilnærmet full pris for behandling. Klinikken skal jo tjene på pasientene sine. Så her kommer mitt første spørsmål til dere hundeeiere: Hvor mye har dere i bakhånd i tilfelle dere plutselig må ut med store beløp til dyrlegebehandling? Eller sagt på en annen måte; hvor mye bør jeg sette av hver måned for å være sikret?

For å få en liten pekepinn på min økonomi så kan jeg fortelle at jeg vil få 6000 i måneden fra klinikken i lønn - om jeg vil stige i lønn de neste to årene jeg er under utdanning er noe usikkert. Utenom det er studiene mine dekket av lånekassen, og jeg vil komme til å få hvertfall 6000 derfra også, kanskje en tusing mer. Så tenker det er trygt å regne med ca 12000 i måneden. Men så kommer det noe som gjør det litt vanskeligere: 5 ganger i løpet av de neste tre årene skal jeg til Danmark for å ta teoridelen i utdanningen, og jeg vil være borte i litt over to måneder av ganger - OG klinikken gir meg ikke lønn mens jeg er i Danmark. Altså mister jeg 60.000 kr i løpet av de tre årene.

Disse utgiftene har jeg allerede:

Bil: ca 1500 kr i måneden

Privat lån: 1000 kr til mine foreldre for kjøp av bil. (Er ferdig nedbetalt etter tre år)

I tillegg må jeg ha et sted å bo. Jeg er litt usikker på hvor mye jeg kan betale for en hybel/leilighet, men max 4000 inkl strøm sier jeg. Skolen er gratis, heldigvis:)

Og ja, jeg vet at det er ordentlig tøfft å få seg leilighet med hund, derfor skaffer jeg leilighet før hund. Tror nok det skal la seg gjøre nå siden jeg ser etter en hybel på landet hvor jeg jobber, og det er ofte lettere der enn i byen.

Hovedspørsmål: Har jeg i det hele tatt råd til hund? Selve kjøpet har jeg spart opp til - ca 10.-11.000 kr - men jeg vil være 100% sikekr på at jeg kan tilby hunden min alt den måtte trenge i kanskje 15 år fremover også. Kommer jo ikke til å være student for alltid da, men vil i stedet ha to studielån å betale tilbake (har gått på folkehøgskole) Stinn av penger vil jeg aldri bli.

Så jeg er interresert i hvordan dere løser dette? Student eller ei. Hvor mye koster hunden din deg i året? Jeg er hodestups forelsket i corgien, der har valget landet for langst, så jeg spør dere med en mellomstor hund. Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg kan skjemme bort hunden, uansett hvor gjerne jeg vil. Så masse nye leker og ting og tang i hytt og pine, vil den ikke få. Prøv å tenk kun det helt basic'e: mat, en soveplass, et par leker, sele/halsbånd, forsikring og valpekurs (noe annet helt nødvendig?) Hvor mye bør jeg forvente å bruke?

Jeg har nok av spørsmål på lager, men det er vanskelig å få dem sortert i et nogenlunde oversiktelig innlegg. Så jeg tar dem etter hvert som jeg kommer på dem, hvis det viser seg at noen kan avse litt tid til å hjelpe meg:)

Tar imot alle svar dere måtte ha med stor takknemlighet!

Andrea

Og ja, om det har noe som helst å si: jeg får ha med meg hunden på jobb så mye jeg vil, og veterinærene sitter mer enn gjerne barnevakt mens jeg er i Danmark siden familien min ikke kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye har dere i bakhånd i tilfelle dere plutselig må ut med store beløp til dyrlegebehandling? Eller sagt på en annen måte; hvor mye bør jeg sette av hver måned for å være sikret?

Disse utgiftene har jeg allerede:

Bil: ca 1500 kr i måneden

Privat lån: 1000 kr til mine foreldre for kjøp av bil. (Er ferdig nedbetalt etter tre år)

Så jeg er interresert i hvordan dere løser dette? Student eller ei. Hvor mye koster hunden din deg i året? Jeg er hodestups forelsket i corgien, der har valget landet for langst, så jeg spør dere med en mellomstor hund. Jeg er ikke i en situasjon hvor jeg kan skjemme bort hunden, uansett hvor gjerne jeg vil. Så masse nye leker og ting og tang i hytt og pine, vil den ikke få. Prøv å tenk kun det helt basic'e: mat, en soveplass, et par leker, sele/halsbånd, forsikring og valpekurs (noe annet helt nødvendig?) Hvor mye bør jeg forvente å bruke?

Kuttet litt ned og svarer på det jeg kan :lol:

1. JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA endelig fler som vil ha en welsh corgi cardigan :( :( :(

2. Jeg levde på 7400 i hybel med hund for noen måneder.

3. Utgifter i starten kom på 400kr for vaksiner ved 12 uker, 8 uker vaksinen og chipping gjorde min flotte oppdretter når jeg var der og hentet valpen

4.Hvis du får rabatt på for ev handler i sverige koster 15 kg rundt 500kr. Og amiga spiste rundt 3 kg i mnd de første 2 mnd. Når du kommer til 4 mnd så går matforbruket en del opp merket jeg :( Men det lønte seg å kjøpe store sekker og ha i garasjen.

5.Når jeg var og handlet basic stuff (tøybur hadde jeg,og en seng) så kom det på rundt 600 for halsbånd, leker,litt godbiter, 3kg for, flyveske (kan selge deg den billig om du skal fly og hente en corgi,passer perfekt:P ) og tissepapir (forberedt delux).

I mnd bruker jeg egentlig ingenting for tiden, unntatt 15kg for i ny og ne. Hun har fått alt av vaksiner og sånt, unntatt noen knekte tenner som ble operert idag og rabies vaksiner.

Jeg tror du har god sjangs til å ha hund jeg, når jeg ser på hva du har og hva du har av utgifter atm. Om du kanskje går for en liten hybel/liten leilighet etc. Jeg syntes det var lettere å ha en corgi i hus i leiligheten hvor jeg hadde litt mer kontroll enn et hus hvor hun flyr rundt.

Utover det vil jeg skryte litt av oppdretteren min, All Trade, fra Haugesund. Valpene som var der var helt utrolig lykkelige, amiga lever livet hver dag og gir sååååå mye glede. hennes 2 søsken og henne fikk 1,2,3, på valpeshowet mot 2 andre :(

Oppdretteren er veldig flink og følger opp, og det er bare å ringe også får du all info du trenger, samt hun hjelper oss nå å reise til australia med Amiga til neste år :(

I bunn og grunn er det jo din avgjørelse hva du gjør, men jeg satt i leiligheten min såpass lenge og bare savnet en hund og tilslutt ble det å kaste seg på et fly til Haugesund og hente valp :(

Om du har råd til kjøpssummen og det det koster å ha henne i mnd så ville jeg bare kjørt på :(

Kanskje du har snille foreldre som kan hjelpe ut om en knipe kommer? Iallefall har jeg noe som heter kredittkort :(

lille søte fra Haugesund :(

DSC_0349.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utrolig raskt svar!:( Har ikke satt meg alt for mye inn i oppdretter enda, så jeg skal definitivt ta forslaget ditt med i beslutningen:D Det blir ikke før om et år i så fall, for da har jeg levd litt med den økonomien og ser hva jeg eventuelt kan kutte ned på og hva jeg har til overs. Jeg bor fortsatt hjemme hos mine foreldre så jeg har ikke helt begrep om pengebruken når man skal klare seg helt selv. Er glad i å bruke penger på tøy, men det må ta slutt! :lol: Har nok ikke foreldre som kan hjelpe meg noe om noe skjer. Har allerede et lån på 35.000 hos de fordi jeg måtte kjøpe bil for å komme meg til og fra klinikken. Og helt ærlig syns jeg kredittkort er skumle greier - litt sånn enkel løsning som jeg er redd jeg ikke kommer til å klare å stå imot. Selv om det er en viss trygghet å vite at du kan komme deg ut av en krise med det, så vil det egentlig bare si mer lån for meg, for det er jo lånte penger. Det er derfor jeg er såpass fast bestemt på å finne ut av om dette er noe jeg kan klare med de pengene jeg har. :(

Men for all del, fortsett med tips altså! En kan aldri lære for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En MÅ slettes ikke ha mye utstyr til hunden sin, og de innretter seg etter hva de blir vant til.

Hunden må ha halsbånd og lenke - og det er mange justerbare halsbånd som kan følge valpen til den er voksen, så du ikke må bytte de ut hver andre måned til hunden har voksenstørrelsen på plass. Finner du ei god lenke du liker, er det ingen grunn til at du må ha mange andre. Eventuelt om du vil bruke sele i stedet for halsbånd.

Den MÅ ikke ha egen sengeplass, her i huset flytter hunden på seg i løpet av natta. Sover litt på stueteppet, litt på kalde fliser i gangen, litt på gulvet, også videre. Om du vil kjøpe noe som hunden kan ha som fast plass om du trenger det, er det trolig billigere å kjøpe for eksempel pute og fleecepledd på Jysk, og sy selv. Zoobutikker er sjelden billigste løsning. Nettzoobutikker kan være billigere enn zoobutikker. Og store utstillinger med mange stands har gjerne større utvalg og lavere priser enn zoobutikker.

Leker - her ligger ingen leker framme, jeg tar de fram når vi trener lydighet, altså ikke noe som brukes mye i hverdagen. Når valpen går gjennom tannfelling og biteperiode er det mye annet rart en kan bruke for å la hunden gnage, uten at det må koste 179 kroner i en zoobutikk. For eksempel dorullkjerner, tomflasker, margbein fra slakterbutikk, gammel oppvaskbørste, et skjerf med fem knuter, også videre - bare fantasien setter grenser.

Utstyr til pelsstell slites ikke ut med det første, og en må ikke ha all verdens ting og tang. Ei god klotang (min favoritt koster stort sett en hundrelapp), og en god børste eller kam beregnet for din rases pels - jeg antar en corgi ikke får så mye floker, men død pels bør fjernes regelmessig, og under røyteperioden kan det være hjelp til selvhjelp å få av mest mulig pels fortest mulig.

Hvis du søker her, finner du en lang tråd med mange argument for og imot burbruk - så kan du jo ta en vurdering på om du trenger bur. Kompostbingeelement fra Biltema eller Plantasjen koster under hundrelappen og kan i valpeperioden være en god venn.

Forsikring er veldig lurt. Pris varierer etter rase, samt hvor omfattende forsikring du ønsker.

Du sier valpekurs, og private skoler tar rundt 2.000 kroner for et valpekurs. Å melde seg inn i en hundeklubb med et godt tilbud koster rundt 500 kroner for et helt år.

For å oppsummere - det er ikke så mye en MÅ ha, så det å ha hund trenger ikke å bli så dyrt. Når det er sagt, så har jeg et garderobeskap fullt av hundeutstyr. Men jeg har et rimelig aktivt hundehold, med utstillinger (altså ekstra lenke og halsbånd, en del pelsutstyr, egne håndkler til hunden, hundeføhner, også videre), lydighetstrening (altså leker, et arsenal av ulike godbiter, og apparat en trenger til slik trening) og sportrening (altså sporline, sele, spormerking, også videre), utstyr for et valpekull jeg forbereder, og masse rart til hverdagen en ikke må ha, men som jeg har likevel. Et par forskjellige lenker og halsbånd, turutstyr, bøker, pelsstellsaker, kosttilskudd, osv, osv. Men dette er jo ting en justerer etter hvordan interesser oppstår og økonomien har det.

Ikke kjøp alt på forhånd, ha en grunnpakke på plass når valpen kommer - og kjøp etter hvert som du mener å ha behov. Ikke alle behov trenger å konstrueres på forhånd.

Hvis du også vet at det er et år fram til valpen kommer, kan du jo ønske deg for eksempel gavekort eller penger i julegave til å handle inn. Jeg har bursdag denne måneden, og ønsker meg penger til å gjøre en større investering jeg ikke har råd til med egen økonomi nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert! Her var det masse hjelp og du svarte på mange av spørsmålene jeg enda ikke hadde stilt:) Takk:)

Bare hyggelig!

Siden du liker å kjøpe klær, kan du jo se om garderoben passer med en hundehverdag - en god regndress, gode tursko og ei ok turbukse kan være kjekt å ha. Jeg liker i hvert fall ikke å gå lange turer i olabukse, greit å ha ei bukse som tåler litt vær og rusk, og er behagelig. Så det er mye som kan være kjekt å ha, men som en slettes ikke må ha.

En ting jeg derimot glemte, som jeg synes er veldig viktig, er et godt bilbur. Det sikrer både deg og hunden om noe skulle skje. Og der ville jeg investert i kvalitet med en gang - det vil si at canvasbur (stoffbur) ikke er gode nok, og sammenleggbare stålbur anbefales heller ikke. Det aller beste er helsveisede og dedikerte bilbur. Til en corgi finner du trolig et godt utvalg, min rase er såpass stor at jeg endte med å spesialbestille. Bilbur kan du ofte finne brukt på finn.no eller her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående bur til corgi så er dogman størrelsen for hunder opp til 20kg perfekt bur.

Buret til venstre er for min BC, corgien har det til høyre.

IMAG0063.jpg

De firkanta fra europris fungerer også bra om du har bil som har plass til det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristiansand:) Hvorfor?

Jeg kunne nonchelant dukket opp og latt deg møte min herlige valp :(

men trenger litt planlegging om jeg skal til kristialand (typ 3 timerish tur :lol:)

Hun får de mest hardkjernede til å bli valpesyke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ville ikke kalt meg selv særlig hardkjerna akkurat:D Finnes det noen bur som er trygge å sette i baksetet? Da tenker jeg som kan festes i selen på noen måte sånn at det sitter fast. Jeg har nemlig en nissan micra med to dører og et knøttlite bagasjerom som knapt rommer et kattebur:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sett mange som bruker de firkanta fra europris (rimelig og helt greie), mange setter de mot pasasjersetet så det står i klem, er dør på langside og kortside. Ev kan du vel fest buret med sikkerhetsbelter, virker mest sikkert og sette det så det står "fast" mellom forsete og bak. og passe på at døra er mot der du åpner døra ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i værste fall kan jeg sikkert feste med noe tau:P Men jeg vil helst at det sitter ordentlig fast i tilfelle det skjer en ulykke. Et jernbur + hund kan bli ganske mange tonn å få i ryggen med høy nok fart. Men en kan ikke få alt en ønsker seg, hehe. Er jo hovedsaklig snakk om 20 minutters turer til og fra klinikken og rundt om i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i værste fall kan jeg sikkert feste med noe tau:P Men jeg vil helst at det sitter ordentlig fast i tilfelle det skjer en ulykke. Et jernbur + hund kan bli ganske mange tonn å få i ryggen med høy nok fart. Men en kan ikke få alt en ønsker seg, hehe. Er jo hovedsaklig snakk om 20 minutters turer til og fra klinikken og rundt om i byen.

Derfor jeg ville festet mot pasasjersetet istedenfor ditt, stålburene er ikke så tunge som disse "hercules bura".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortsetter bare med spørsmålene jeg. Hva bør jeg se etter når jeg velger oppdretter? Hvordan gjør jeg hjemreisen minst mulig traumatisk for valpen? Er det vanlig å velge valp selv, eller velger oppdretter den som passer best til deg og din livsstil? Hva bør jeg være forberedt på/passe på når jeg tar en valp inn i huset? Er det noe jeg bør gjøre/ikke gjøre før jeg henter den elelr etter jeg har henta den. Jeg stilelr ikke disse spørsmålene fordi jeg ikke har peiling, men fordi jeg er nysgjerrig på folks forskjellige meninger, og fordi det meste jeg vet har jeg lest selv på nettet eller i bøker. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortsetter bare med spørsmålene jeg. Hva bør jeg se etter når jeg velger oppdretter? Hvordan gjør jeg hjemreisen minst mulig traumatisk for valpen? Er det vanlig å velge valp selv, eller velger oppdretter den som passer best til deg og din livsstil? Hva bør jeg være forberedt på/passe på når jeg tar en valp inn i huset? Er det noe jeg bør gjøre/ikke gjøre før jeg henter den elelr etter jeg har henta den. Jeg stilelr ikke disse spørsmålene fordi jeg ikke har peiling, men fordi jeg er nysgjerrig på folks forskjellige meninger, og fordi det meste jeg vet har jeg lest selv på nettet eller i bøker. :(

http://www.corgi.no/ kan hjelpe med masse om rasen, formidling av valper etc + alle oppdretter i Norge er listet. Som nevnt før anbefaler jeg på det varmeste All Trade, maken til service og hyggelige mennesker skal du lete lenge etter, jeg ble hentet på flyplassen og fikk mat og alt ble ordnet,alle spørsmål svart, hadde mye kontakt på epost og jeg sender stadig mail med hvordan det går, og er det noe som haster er det bare å ringe så ordner hun alt så langt det går.

Jeg har bare pratet med noen andre cardigan oppdrettere og de var ikke så imøtekommende, jeg dro jo forsåvidt usett og kjøpte valp (så bare bilder og 4 timer på telefon) men jeg følte det ikke var noe problem fordi vi fikk pratet såpass mye på tlf på forhånd etc. Hun var veldig seriøs i forhold til å vite at hun kom til en familie som hadde tid, og alt sånt.

Oppdretter, se etter en som ikke avler på looks? Selvom mesteparten av All trade's hunder er flott premiert og blir sendt i hytt og pine til kjøpere i utlandet så forklarte hun hvordan hun avlet på gode og "stabile" hjerner, etter det var en del gener gående i corgi i norge som gjorde at du fikk litt utrygge hunder. Iallefall er det siste kullet som jeg nå har valp for verdensvante så det holder :(

Jeg valgte All trade rett og slett fordi hun var så hyggelig og imøtekommende, svarte på alt av spørsmål, hun stilte meg, og vi kom virkelig godt overens og jeg følte disse hundene passet meg. Når jeg var på gården dems fikk jeg møte mange av slekta og de var også herlige, litt gøy å se far og tante og alt, og se samspillet de hadde seg imellom.

Hjemreise så fløy jeg Haugesund -> Bergen -> Trondheim, hvorav jeg var en time i bergen.

Jeg hadde en bag ala denne som var godkjent av flyselskapet for å ha inni flyet. Jeg måtte også søke SAS om å ha henne med i forkant, kostet 150kr totalt. Før jeg dro fra oppdretter lot vi valpen med vilje få leke og herje med de voksne istedenfor å slumre i kassa for at hun ikke skulle få totalt overskuddsenergi idet jeg satte meg på flyet :(

Idet flyet tok av sovnet hun begge gangene, og samme på bussen i trondheim.

Sånn praktisk sett så løste jeg foring på veien hjem i bergen med en kopp fra kafeteriaen og mat og vann på handicaptoalettet :( . Lot henne også tisse på sluket (hun likte å tisse på avis men fant ut sluk var kulere). Alt i alt gikk turen greit, jeg hadde vel tenkt igjennom det meste før jeg dro så jeg var forberedt, dog hun klarte å velve buret på sofaen jeg satte henne idet jeg strakk meg for å ta imot maten min og bomset i bakken.... men ingen skade ble tatt,hun ville jo ikke at jeg skulle gå ifra henne:P

I sikkerhetskontrollen tok de hunden og bar igjennom metalldetektoren mens jeg sendte alt annet imellom og gikk imellom selv.

Det du burde ha før du henter en valp er jo det som er essensielt, matskåler, litt mat (du får som regel med mat fra oppdretter som holder en stund, også kan du ev blande over til ditt eget som det passer deg), noen leker, halsbånd og lenke (corgi'er vokser FORT i nakke omkrets og de korte søte valpebånda er helt umulig når lenka er typ 50 cm og valpen knapt kommer vekk fra benet ditt fordi man er jo 170 selv.. :lol: er greit å kjøpe en lenke som var litt lengre fant jeg ut :(

En ting som kan være praktisk om du vil sperre av område hjemme er gjerdene fra biltema og en pakke strips:

Flyttelass og liten valp som vil pakke ut alt igjen resulterte i gjerder :(

DSC00436.jpg

Herregud, ble en liten vegg av tekst dette :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konge med masse lesestoff:D Og bilder er hvertfall gøy! kjempemorsomt å lese om andres erfaringer. Sånn gjerde skal jeg garantert ha i begynnelsen ja. Om jeg forto deg rett så var valpene allerede født før du valgte oppdretter? Jeg bare spør og graver fordi jeg ikke aner hvordan man går fram. Man kan vel også melde interresse før kullet kommer? De hørtes hvertfall som ordentlige folk:) Befinner de seg i Haugesund?

Mushi: Ja, det er noe jeg har tenkt mye over, men mest sannsynlig kommer jeg til å bo på skolens internat for å bruke minst mulig penger, og der er det ikke lov med dyr. Ironisk nok. Det er dog fullt mulig å ta med egen hest om man har det, for stallplass har de. Rare greier.. Hun du kjenner har nok gått sammen med flere og leid hus/leilighet for å kunne ha med dyrene til dk. Det vet jeg er ganske vanlig å gjøre:) Tenker jeg skal rabiesvaksinere uansett, i tilfelle jeg vil ha hunden med meg en gang, og siden det må gjøres i såpass god tid før utreise. Er vel 120 dager før en kan ta blodprøven, og så må en gjerne vente et par uker på svar også fordi den skal sendes til Tyskland for analyse. Like greit å bare få det unnagjort tenker jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om noen har nevnt det tidliger (har ikke lest så nøye gjennom alt) men husk god forsikring! Den kom veldig godt med for oss når hunden 6 mndr gammel måtte gjennom 3 operasjoner.. Ble dyrt nok med egenandel og det som forsikringen ikke dekket, men tør ikke tenke på hva det hadde kostet oss om vi ikke hadde hatt forsikring! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om noen har nevnt det tidliger (har ikke lest så nøye gjennom alt) men husk god forsikring! Den kom veldig godt med for oss når hunden 6 mndr gammel måtte gjennom 3 operasjoner.. Ble dyrt nok med egenandel og det som forsikringen ikke dekket, men tør ikke tenke på hva det hadde kostet oss om vi ikke hadde hatt forsikring! :(

Nevnte det selv i den aller første posten. Men hvilken forsikring bruker du? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På forsikring kan du regne med omkring kr 2000,- i året, litt avhengig av hvilken dekning du ønsker. I vårt budsjett har vi satt opp kr 500,- i mnd på hund (ikke inkl forsikring og vet.regninger). Det varierer selvsagt hvor mye utgifter vi har på hunden, noen mnd kjøper jeg mer utstyr enn andre måneder. Om vi hadde hatt trang økonomi hadde jeg nok avsett nye bånd, utstillinger og andre unødvendige ting. Ved siden av faste utgifter har vi sparepenger til uforutsette utgifter. Da jeg ble student hadde jeg ikke spart opp noe og avtalte med foreldre at jeg kunne låne til dyrlege dersom det var nødvendig. I løpet av studietiden sparte jeg opp penger slik at jeg ikke behøvde å låne dersom noe skulle skje.

Lykke til med hundekjøp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konge med masse lesestoff:D Og bilder er hvertfall gøy! kjempemorsomt å lese om andres erfaringer. Sånn gjerde skal jeg garantert ha i begynnelsen ja. Om jeg forto deg rett så var valpene allerede født før du valgte oppdretter? Jeg bare spør og graver fordi jeg ikke aner hvordan man går fram. Man kan vel også melde interresse før kullet kommer? De hørtes hvertfall som ordentlige folk:) Befinner de seg i Haugesund?

De befinner seg rett på utsiden av haugesund, halvtime med bil ca, husker ikke helt, jeg hadde jo en gullklump på fanget jeg lekte med :( .

Du burde melde interesse ja, var egentlig flaks jeg fikk siste valpen fordi de andre 2 dro ut i den store verden, også beholdt de 1.

link til kennelen

Jeg så en del på kull som skulle komme, på corgi sia står parringer, men det var sånn at det passet å få valp der og da grunnet ferier og slutt på eksamener :( Jeg var også innom en oppdretter av pembroke i trondheim for å møte rasen mer personlig og se på valpene de hadde, og få grave og spørre om rasen.

You talking to me?!

IMG_0015.JPG

Ja, og på forsikringssiden betaler jeg 2300 i året hos agria for livsforsikring,veterinærforsikring og resept forsikring (lært etter å ha en bc som går på konstant medisiner), hos agria får du avtalegiro og betaler et vist beløp i måneden (HURRA FOR DET :( ). Og et tips, skaff deg forsikring med en gang, selvom registreringsnummer og alt sånt tar tid så bare få inn chip nummer og alt slikt. Jeg endte nemlig opp hos veterinæren dagen før jeg bestilte forsikring fordi en grusom dame plukket opp valpen min og slapp den i bakken, deretter ble hun løpt over av en annen hund... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående valg av valp og valg av oppdretter, er det ingenting i veien for ikke å kunne ta kontakt med oppdrettere allerede nå. Rasen "din" er ikke av den mest utbredte, så det kryr ikke av kull. Altså kan det være greit å bruke tiden godt til å sondere terrenget, luke ut oppdrettere, bli kjent og få en fot innenfor. Mange oppdrettere har lange ventelister, og selv om det ikke nødvendigvis er førstemann til mølla (den som ringer først må ikke nødvendigvis være den beste valpekjøperen til den valpen oppdretter har å selge) kan det likevel være greit å være i kontakt i god tid før valpene er født. Du risikerer bare at du blir bedre kjent med oppdretter og familien til den kommende valpen - og at du kan oppdage ting du ikke liker og dermed sortere ut oppdrettere. Mange valpekjøpere er i kontakt med flere oppdrettere på en gang, og tar valp der de får - mens andre ønsker fra en bestemt oppdretter eller hund, og venter den tiden det tar før noe er til salgs.

Noen oppdrettere lar aldri valpekjøper bestemme hvilken valp de får, noen oppdrettere lar alltid valpekjøperne bestemme selv blant det som er igjen, og noen oppdrettere gir føringer og veiledning til valpekjøperne.

Gode, seriøse oppdrettere som følger opp kullet kjenner valpene best, og kan dermed si mer om hvilken hund som passer til hvilken valpekjøper. En småbarnsfamilie med fem barn som skal ha sin første hund trenger ikke å få den mest aktive, lekne, viltre og kreative valpen i kullet, de bør nok ha en som er roligere, sindigere og enklere å ta seg av i en hektisk hverdag. En som vil trene og konkurrere trenger derimot en valp som har litt mer futt og fart, lek og iver. En som vil stille ut hunden bør få den valpen som er mest lovende. Også videre. Oppdretter ser valpene i så mange ulike settinger, og kjenner valpene godt. Du kanskje besøker valpen to timer når den er fem uker gammel, og ser en søt valp som sover, drømmer søtt og koser med deg. Mens den egentlig er utslitt etter å ha lekt viltert med sine søsken i flere timer, og nå bare lader opp batteriene for mer ugagn. Eller at den valpen som virker så rolig i valpekassa egentlig er leken og nysgjerrig når den er alene, men den blir litt overdøvet av sine mer viltre søsken når de er samlet. Skjønner du hva jeg mener? Jeg vil i hvert fall ikke la mine valpekjøpere ta valget helt alene - men en vil også se an valpekjøperne. Noen er veldig erfarne og ute etter noe bestemt, mens andre er nybeynnere som vil ha en turkompis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...