Voksne hunder og irettesetting av små valper

[Blondiemamma]

Inspirert av et innlegg av Ida lenger ned her, så lurer jeg på.. Hva er det greit at en voksen hund sier i fra til en valp om, og på hvilken måte? Skal en voksen hund være nødt til å finne seg i alt? Skal den få lov til å knurre, mens den går over streken hvis den små glefser eller hva??

[simira]

Det er absolutt greit om en voksen hund sier ifra til en valp. Det er jo slik valpen lærer grensene for lek og kommunikasjon med andre hunder! Men man må såklart se an den voksne hunden. Odin har ikke altfor godt språk, og kan være aggressiv mot enkelte andre hunder (i gitte situasjoner, og ofte unge hannhunder). Jeg vet også at han kan overreagere i irettesetting av valper, derfor passer vi godt på, og sørger for å unngå situasjoner der Odin blir for presset av valpen.

En voksen hund med godt språk vil si fra til en valp, men ikke mer enn at valpen tåler det. Stort sett er det nå nok om Odin stivner litt, eller rykker i leppa, så er valpen på en god meters avstand. Noen hunder er ikke flinke til å si fra, da må man såklart passe på valpen også, så ikke den lærer at alle godtar alt.

[Blondiemamma]

Blondie har også et veldig godt kroppsskråk er er bare søt og snill mot alle andre. Men i dag fikk jeg se et litt annen side av henne. Vi møtte en Am-bull valp på 10 uker på lekeplassen, og denne hang som en piraja i skinnet på henne hele tiden.. Blondie bjeffet, kjeftet og irettesatte den lille hele tiden. Hun skadet den overhode ikke, bare "kjeftet" Til slutt ble Blondie bare så stresset og drittlei valpen at jeg lot henne få ligge på bordet der vi satt, og da kom valpeeieren å tok hintet og hentet valpen sin.. Jeg syntes ikke denne irettesettingen til Blondie var av noen "skadelig" sort for valpen.. men hvor hadde evnt grensa gått??

[Anette]

Jeg har jo en 7 år gammel border collie, og når jeg kjøpte valp nå var jeg fryktelig usikker på om de ville gå sammen siden min BC har vært litt sær og egen. Hun tok valpen inn i varmen, og den får gjøre det meste, henger i nakke og bein, men når hun får nok irretesetter hun valpen med å knurre og holde litt i henne, og da tar valpen hintet og tusler vekk. De leker og herjer masse sammen, men i ny og ne hører jeg et skarpt bjeff og et knurr som betyr nå er det nok.

Jeg vil heller at valpen min lærer seg når nok er nok, enn å få en hund som bare skal være sjef og bare får herje på alt. Har ei venninne som nekter å la sin valp møte hunder som kommer til å ville prøve å bestemme, og hun nekter å møte deg om du ikke har hunden 100% under kontroll. Jeg noe oppgitt for jeg mener at hunder må løse det selv, jeg har gått inn mellom min egen hund og naboens 1 gang, for de to virkelig hater hverandre og vil sloss, men med mindre jeg ser det utvikler seg den veien lar jeg hundene styre selv.

Jeg lot Amiga møte valpen til venninnen min og da var det 3 uker forskjell på de, de begynte å bykse hverandre rundt og skulle bestemme hvem som skulle styre forholdet og da brøt venninna mi inn i hyl og skrik og rev de fra hverandre, jeg mener det var helt feil, og at de selv skulle få styrt hvordan ting skulle være. Hadde vi latt de finne ut av det selv ville de hatt det helt fint, nå vil ikke Amiga gå til huset dems engang.

Et annet eksempel er en annen vennines cockerspaniel dachs, de to leker som engler og herjer og raser rundt, de virker ut som å være helt på samme nivå, linux forteller amiga når det er nok og visa versa.

Jeg har evig tiltro på at hundene må få finne ut av det selv, og at mennesker ikke skal blande seg inn med mindre det blir nødvendig.

Med BC'en som er litt sær og blitt generelt skeptisk til fremmede så lar jeg henne se på jeg møte de først, hilser hender,hilser på hundene og prater litt, og når hun får komme bort er hun glad og lykkelig og leker med de. Men jeg kjenner henne såpass at jeg vet at hun kunne prøvd seg å skulle sjefe over de andre om jeg ikke hadde vist henne at det får hun ikke.

Dog, etter vi fikk valpen har hun begynt å være englebarn mot alle vi møter, er helt utrolig hvor godt hun hadde av den valpen

Kan jo nevnes at når foxi var valp var hun så usikker og redd at vi lot henne møte masse snille hunder hun fikk herje med og aldri ble irrettesatt, dette startet problemet med at hun tror/trodde hun kan sjefe over alt og alle. Jeg ser i etterkant at hun hadde hatt godt av å måtte skjønne at hun var under noen hunder. Metoden hvor jeg hilser på folk først og viser at disse har du ingenting med å sjefe over har iallefall fungert og hun er blitt mye bedre enn fra hvor hun hoppet nærmest på folk og hunder vi møtte på veien.

Så ja,jeg går litt imot meg selv, men det går litt på case by case, jeg vet at foxi vil ha kontroll og bestemme, og jeg lar henne se at det er hun ikke nødt til, og da er hun kjempeavslappet. Valpen lar jeg finne ut av det selv, jeg går ikke imellom 2 hunder med mindre jeg ser det utvikler seg til slåsskamp.

Mennesker kan ikke kontrollere hvem hunden skal være venner med, det er noe de styrer selv, vi kan vise de at det ikke er noe å være sint over, men til slutt er det hunden som bestemmer. Dette så vi jo selv på skiptvet treffet, hundene måtte få si ifra når dems grense ble nådd (ref Kitas awesome bilde )

[armagnac]

Kita sier i fra til Nanti hvis hun vil sove i fred eller ikke orker bråk akkurat nåe Nanti vil leke Ser på det som helt normalt. Kita stivner, løfter på leppene og knurrer. Reagerer hun ikke da med å trekke seg unna kommer det et lite glefs mot valpen. Da gir hun seg med en gang

Kita får ikke lov til å glefse uten noen som helst grunn, men Nanti får heller ikke lov til å egle seg oppå Kita hele tiden heller.

Voksende hunder skal ikke hoppe på valpe og legge de i bakken ved hilsing osv

[ida]

Hehe, ja jeg syns jo det er litt merkelig at man ønsker at valpen skal møte voksne hunder for å bli satt på plass. Jeg mener slett ikke at en voksen hund ikke skal få si fra at den har fått nok, men når fremmede hunder møtes, bør menneskene gå imellom før det kommer til fysiske konfrontasjoner mellom hundene. Mine egne hunder kan få tulle og "ordne opp" seg imellom langt utover det jeg ville tillatt at de gjorde med hunder vi møter mer eller mindre tilfeldig. De kjenner hverandre, jeg kjenner dem og selvom det en skjelden gang kan høres voldsomt ut, ville de aldri skade hverandre. Nå er det skjelden noe tull i det hele tatt dem i mellom, men jeg ville bare illustrere forskjellen mellom egne, voksne hunder som tilhører samme flokk og tilfeldige umake lekekamerater. I "vår" flokk innlemmes Solo og Snorre (BC), i tillegg til Fibi og Scilos. Disse fire hundene har en samhørighet som stort sett er helt uproblematisk, selvom Snorre ikke er vår og Solo bare bor her innimellom.

Scilos lar gjerne valper herje, jukke, bite, mase, langt utover det han syns er greit, men han vil aldri finne på å "ta" en baby. Derfor er det min plikt å stoppe maset (eller ta han vekk fra situasjonen), når jeg ser at det er plagsomt for ham og valpen er døv og blind for alle signalene han sender ut. På samme måte er det da en valpeeiers plikt å stoppe drittbikkjefaktene til babyen sin. Jeg snakker her om en hånd som vipper valpen ned av ryggen til hunden den plager, en liten timeout i bånd når herjingen går over alle støvleskaft, etc. Det er vi som står for oppdragelsen. Tispa (mora) og kullsøsken har gitt valpen grunnleggende hundeferdigheter. Fremmede hunder skal møtes under vår kontroll.

Dette var den lange forklaringen på det lille innlegget i den andre tråden. Jeg mener at vi med diskresjon og uten å nøle skal ordne opp i samværet hunder i mellom og for de aller fleste er stillestående samvær på disse hundeslettene her i Oslo eller tilsvarende frisleppsplasser helt bortkastet og lite velegnet som dugelig hundeaktivitet.

[pippin]

Synes det er greit jeg sålenge ingen blir skadet av det. Knurrung og kanskje et bjeff og et lite grep er greit, men ikke fra villt fremmede hunder. Men hunder som omgås hverandre/ eller har møtt hverandre før synes jeg det er greit, men bare sålenge det ikke er voldsomme greier. Da er det best at man som eier forteller hundene at nå er det tross alt nok.

[mokken]

  På 8/15/2010 at 6:04 PM, Blondiemamma skrev:

Inspirert av et innlegg av Ida lenger ned her, så lurer jeg på.. Hva er det greit at en voksen hund sier i fra til en valp om, og på hvilken måte? Skal en voksen hund være nødt til å finne seg i alt? Skal den få lov til å knurre, mens den går over streken hvis den små glefser eller hva??

Jeg synes at det er helt greit at en voksen hund korrigerer valpen på en grei måte så lenge det er berettiget. Labbisen i huset er en snerpete frøken, men hun er veldig rettferdig i korrigeringene sine og gir alltid tydelige beskjeder. Sånn skal det være mener nå jeg.

Jeg har 2 bekjente som har jevngamle valper, en freidig liten sak og en ganske reservert tass.

Det har vært utrolig morsomt å se gamle damen i samspill med disse to, for hun virker til å være nesten 2 forskjellige hunder! Mild og forsiktig med den ene, hun tar ikke kontakt engang hun bare er der sammen med valpen og lar pysa styre hele situasjonen. Lille freidige derimot, der er hun fast og bestem, rikker ikke en tomme og finner seg ikke i noe som helst tull. Tydelig i språket og alltid korte, presise korrigeringer.

Flinke labbisen, hun har virkelig imponert

[Guest Jonna]

  På 8/15/2010 at 9:04 PM, *mokken* skrev:

Jeg synes at det er helt greit at en voksen hund korrigerer valpen på en grei måte så lenge det er berettiget. Labbisen i huset er en snerpete frøken, men hun er veldig rettferdig i korrigeringene sine og gir alltid tydelige beskjeder. Sånn skal det være mener nå jeg.

Helt enig! Det viktigste er faktisk hvor rettferdig de er.

Min eldste tispe er en hund som ikke finner seg i hva som helst, men hun gjør aldri noen ubegrunnet.

Hun har en million små signaler som får den barskeste gutt til å holde god avstand, uten at vi oppfatter en dritt.

Hun er så kjapp i sin korreks at jeg har opplevd valper som egentlig ikke har forstått at de faktisk nå har fått juling av en voksen tispe og hun har gått sin vei og reaksjonen til valpen kommer nesten på etterskudd når de har klart å samle seg igjen.

Hun begynner mildt med sine signaler også bygger hun opp, om de da "våger" hoppe opp og bite henne i nakken så "smeller" det fortere enn lynet og valpene kan virke ordentlig skremt der og da. Men til gjenngjeld så virker aldri de valpene redd henne i ettertid, eller bøller med henne videre i voksen alder. De virker ha den dypeste respekt og tar hennes pittesmå signaler etter dette.

Jeg vil kalle dette en ærlig og real tispe (unntagen i nærheten av sin elskede bil) og jeg ser ingen problemer med å ta henne sammen med valper. Men jeg går ikke å "utsetter" henne eller valper for dette bare for å drive med oppdragelse av gud og hverman. Da tror jeg man faktisk kan få en hund som blir direkte utrivlig. Det får holde med de som hun skal ha i sin omgangskrets.

Men tilbake til det egentlige spørsmålet: Nei jeg ser ikke problemet i at voksene tisper skal drive å oppdra valper. Men jeg ville ikk holdt på med "oppsøkene" virkesomhet til alle og enhver som mener det har en voksen hund som kan oppdra. For det er faktisk svært få tisper jeg har sett som faktisk klarer regulere hvor mye trykk de skal legge på det enkelte individ/valp.

[SiriEveline]

Mamma's voksne hund, Chico, har problemer med å si ifra til 7mnd gamle ES valpen, dette har vært sånn hele tiden. Han tør liksom ikke si at nok er nok med engang. Men han drøyer den lenge, før han da til slutt kommer med et skarpt bjeff, og går sin vei.

Men han murrer fra han begynner å bli irritert, men det hintet tar jo ikke Iver, forståelig nok.

Også har man Tinka, som bare ignorer ham. Om er for plagsom så hopper hun bare opp et sted hvor han ikke når henne. Så det er jo to forskjellige måter å gjøre det på. Og begge fungerer forsåvidt, og Iver blir absolutt ikke skadet, men han blir også satt på plass.

Selvom jeg faktisk i noen tilfeller med Chico har måttet gå inn å avbryte Iver, fordi Chico ikke gidder si ifra. Så jeg hadde satt mer pris på en som sa litt bedre ifra.

[Aya]

Mine valper har hatt mye nytte av å være sammen med fremmede voksne hunder med mye tålmodighet og en rettferdig måte å korrigere på. Alle har som voksne hatt et godt språk, de er trivelige overfor alt av andre hunder og fungerer veldig greit med de aller fleste. Jeg tror mye av det har med det at de har lært "god hundeatferd" av eldre, kloke hunder som har både har lekt med de og korrigert de. Så ja, jeg synes det er veldig greit at andre hunder kan korrigere og irettesette mine valper, men det skal være voksne hunder som fungerer rundt valper, som er tålmodige, rolige og som gir rettferdige irettesettelser.

[Meg]

men voksne hunder skal da ikke irettesette ved å ta valper?? ikke mens de er små?? Juling vitner om valper og tisper uten godt språk eller? Eller snakker vi om valper som ikke lenger går på valpekvoten?

[Guest Jonna]

  På 8/16/2010 at 3:34 PM, Meg skrev:

men voksne hunder skal da ikke irettesette ved å ta valper?? ikke mens de er små?? Juling vitner om valper og tisper uten godt språk eller? Eller snakker vi om valper som ikke lenger går på valpekvoten?

Mulig vi legger litt forskjellig i orden. Når jeg sier "juling" i min tekst så tenker jeg korrigering.

Valper har jo en valpekvote, men de blir jo alikavel fortalt av tispen e.l. ærlige hunder hvor grensen går.

[Meg]

  På 8/16/2010 at 3:37 PM, JeanetteH skrev:

Mulig vi legger litt forskjellig i orden. Når jeg sier "juling" i min tekst så tenker jeg korrigering.

Valper har jo en valpekvote, men de blir jo alikavel fortalt av tispen e.l. ærlige hunder hvor grensen går.

aha- da er jeg med! ja de får vite hvor grensa går, men har aldri sett dem "ta" valpene. Løfting av leppa og knurring er det eneste. Kanskje valpene her i huset er ekstra høflige, for det er liksom det eneste som trengs (de er fortsatt på valpekvota)

[Gjest]

Hvordan er folks holdninger til "moderbikkja" da? Hva om hun tar valpene? Noen som mener at man skal gå inn og overkorrigere mor? Døgnet rundt...?

(Spør fordi jeg veit av et kull hvor det til tider hørtes ut som mora tok livet av valpene på natta, de var en skikkelig livlig gjeng som beit og oppførte seg som små villmenn. Ble til tross for det skikk på dem som voksne hunder og ikke én hund i kullet av 4 har utviklet dårlig atferd eller hundespråk. Sikre gode hunder, som oppfører seg fint også ovenfor valper.)

[Meg]

hundemor vet som regel best. men jeg hadde nok ikke stått først i køen for å kjøpe valp om valpemor tl stadighet måtte korrigere valpene så det høres ut som hun tar livet av dem. Det er jo ikke akkurat det vanlige?

[Gjest]

Nå var det ikke det jeg skrev heller, hehe

[mokken]

  På 8/16/2010 at 3:37 PM, JeanetteH skrev:

Mulig vi legger litt forskjellig i orden. Når jeg sier "juling" i min tekst så tenker jeg korrigering.

Valper har jo en valpekvote, men de blir jo alikavel fortalt av tispen e.l. ærlige hunder hvor grensen går.

Ja det var min tanke og i grunn. Selv om valpene er små, og faller inn under valpekvoten korrigerer tispen min uhøflig oppførsel. Ser ikke noe galt i det jeg

Ingen hunder skal "ta" andre, hverken valper eller voksne, bare for morro skyld..